Pollen og planter til besvær - Helsedirektoratet

52Attraktivt, grønt og tilgjengeliglangs veieneAstrid Brekke Skrindo (biolog) og Ingrid Øvsteng (rådgiver universell utforming),Miljø- og Transportplanleggingsseksjonene,Vegdirektoratet,Statens vegvesenTenk dere bygater uten trær. Tenk dere tettbebygde strøk utenparker og hager. Tenk dere landeveg uten grønne sideområder.Grønne områder, trær og parker er alle viktige elementer for attransportsystemet skal oppleves attraktivt. Statens vegvesen jobberblant annet med å sikre grønne sideområder langs vegene, bevaregamle alléer og etablere grønne lunger i tilknytning til anleggenevi bygger.Statens vegvesen bygger og drifter veger og gater samt infrastrukturfor kollektivtransport. Vi legger trafikksikkerhet,miljøhensyn og universell utforming til grunn for alt vi gjør, entendet er å bygge nye anlegg eller å oppgradere det som alleredeligger der.Transportsystemet skal være universelt utformet, det vil si at detskal kunne brukes av så mange som mulig, uten at vi trenger å lagespesialløsninger. Flest mulig skal kunne ta seg fra a til å, uten åoppleve barrierer underveis. Universell utforming er et virkemiddelfor å heve kvaliteten og sikre et funksjonelt transportsystem. Omgivelsenevi bygger skal oppleves attraktive og trygge. Vi anbefalerikke bruk av allergifremmende planter for eksempel ved holdeplasseri kollektivsystemet.Trær, blomster og gress har pollen. Norges Astma- og Allergiforbundoppgir på sin hjemmeside at mellom 20 og 30 prosent av befolkningenhar alvorlige allergiplager. Pollen er en av hovedårsakenetil plagene. Pollen finnes i alle karplanter med hann-blomster. Mendet er heldigvis ikke alle typer pollen som gir allergiske reaksjoner.Det er særlig tre typer pollen som skaper utfordring for Statensvegvesen:• Pollen fra gress• Pollen fra burot• Pollen fra rakletrær (først og fremst bjørk)Statens vegvesen har ulik tilnærming til disse pollenformene.Pollen fra gressLangs landevegene vokser det gress. De ulike gressartene blomstrertil ulik tid slik at gresspollensesongen varer hele sommeren. Gressetblir slått en eller to ganger i året. Det vil si at vi begrenser gresspollenved denne slåtten, men gresset er tilpasset slått og vokserraskt tilbake for å blomstre på nytt. Vi klarer derfor ikke å hindrespredning av gresspollen og vi har heller ingen planer som vil løsedette problemet.Pollen fra burotBurot er en plante vi ikke ønsker langs vegene. Men som mangeandre uønskede arter er de spesialister på å spre seg langs nyetablertevegkanter og spres lett fra områder med dyrket mark. I dennye drift- og vedlikeholdsstandarden til Statens vegvesen endrer vikantslåtten langs dyrket mark. Vi håper dette på sikt vil reduserepollen fra burot.Pollen fra bjørk (og andre rakletrær)Når vi bygger veg i naturområder, legger vi til rette for at naturenselv skal gro tilbake til sin naturlige vegetasjonstype ved at vil larfrø i den naturlige toppjorda spire. I samtlige skogstyper vil denførste fasen av denne naturlige utviklingen inkludere oppspiring avløvtrær, bl.a. bjørk. Denne revegeteringsmetoden gir de beste resultatenefor naturmangfoldet og det vil Statens vegvesen fortsettemed.I jordbrukets kulturlandskap, i tettbebygde strøk og i byer ersituasjonen en annen: Her velger Statens vegvesen bevisst hva somskal plantes og såes. Statens vegvesen tar hensyn til allergi i dennefasen, og det søkes bevisst å unngå «pollenverstingene», som bjørk,or og hassel for eksempel på kollektivholdeplasser. Valg av planterskjer ofte i samråd med kommunene. I Bjørkelangen i Akershusønsket kommunen at det skulle plantes bjørk i miljøgaten. Da bleplanteslaget «Betula pendula ‘Dalecarlika’» valgt fordi den ikke harpollen!Vegene svinger seg gjennom naturen og plantene har pollen for åsette frø. Pollenfri vegetasjon langs de norske veiene er enumulighet. Statens vegvesen skal likevel fortsette arbeidet med ålage så allergivennlige omgivelser som mulig. Blant annet utvidessideområdene mange steder, slik at avstanden til skogen blir størreenn den er i dag, og gjennom bevisst valg av planter i sentrumsnæreområder og på kollektivholdeplasser.KilderNorges Astma- og Allergiforbund. http://www.naaf.no/Statens vegvesen 2011. Universell utforming av veger og gater.Håndbok 278.http://www.vegvesen.no/_attachment/118984/binary/386085?fast_title=H%C3%A5ndbok+278+Universell+utforming+av+veger+og+gater+%2812MB%29.pdfStatens vegvesen 2012. Standard for drift og vedlikehold av riksveger.Håndbok 111. http://www.vegvesen.no/s/pdf//hb/111//Referansekode i ‘Helserådet’: MHV 2013 – 38Stikkord: Veitrafikk. Luftforurensning.••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••Pollen og planter ikommunal planlegging –noen eksemplerHelserådet Nr. 8/13. 19. april 2013. 21. årgang