veileder T-1450 Planlegging av fritidsbebyggelse - Regjeringen.no

More documents

Recommendations

Info

St. meld. nr. 21 (2004-2005) fastslår at ny hyttebyggingbør unngås i områder med viktige kulturminnerog kulturmiljøer.Forholdet til kulturminner og kulturmiljøer kanivaretas gjennom å følge disse retningslinjene forplanlegging og lokalisering av hytteområder:1. KULTURMINNER BØR LIGGE I ROMSLIGESPESIALOMRÅDERKulturminnene trenger plass rundt seg slik at de kanoppfattes mest mulig i sitt opprinnelige miljø. Dettegjelder både automatisk fredete og nyere tids kulturminner.Dette kan sikres gjennom regulering tilspesialområde med formål bevaring eller sombåndlagte områder i kommuneplanens arealdel.Hytter i og i nærheten av kulturminner kan fort føretil konflikter gjennom økt bruk av selve byggeområdetog nærområdene til dette. Utbygging fører tiløkt ferdsel som igjen kan medføre slitasje på kulturminnene.Dette kan f.eks. gjelde gamle vegfar,kullgroper og jernvinneanlegg. Utbygging avhytteområder kan dessuten påvirke den visuelleopplevelsen av kulturminnene.2. VERNEVERDIGE BYGNINGSMILJØER BØRSIKRES GJENNOM AREALPLANERSeterområder, eldre hytter eller fiske-/jaktbuer ereksempler på slike bygningsmiljøer. Det er viktig atdisse miljøene ikke forsvinner visuelt gjennomutbygging nær kulturminnene. Det er også viktig åsikre at enkeltbygningene ikke endrer karaktergjennom utskifting av materialer, farger, vinduer etc.og gjennom tilbygg som ikke er tilpasset bygningen.Riktig utført, kan ny bruk som fritidsbolig bidratil å sikre bevaring av verdifullt bygningsmiljø.3. TA HENSYN TIL GAMLE STIER OG VEGFARHytteområder lokaliseres ofte i områder som harvært i bruk tidligere. I landskapet er det spor ettergamle ferdselsveger og stier som kan få sin viktigstefunksjon som turveger for hyttefolket. Disse vegfarenehar sin historie som det er viktig å bringevidere. Mange steder tas det ikke hensyn til dissekulturminnene når nye felt planlegges ved at nyeveger krysser de gamle og hytter plasseres midt iveger og stier. En kartfesting av gamle veger og stierbør være en del av grunnlagsmateriale for utarbeidingav hytteplaner.4. VERDIFULLE KULTURMILJØER BØR IKKELEGGES UT TIL HYTTETOMTERDette er en konsekvens av punktene ovenfor. Etkulturmiljø kan være et verdifullt nærmiljø til ethytteområde fordi det har kvaliteter både av visuellog kulturhistorisk art og derfor vil være et attraktivtturområde.5. HYTTER BØR IKKE LEGGES INNENFORELLER INNTIL VERDIFULLE SETEROMRÅDERNye hytter bør legges utenfor setervangen ogtrekkes så langt unna at de ikke forstyrrer bildet avden opprinnelige seterbebyggelsen. Setervangenmå kunne oppfattes som et enhetlig miljø og ikkeforstyrres av nye enkelthytter eller hyttefelt. Dissemedfører ofte også store terrenginngrep p.g.a.tekniske anlegg som fremføring av veg, vann, kloakkog strøm.6. TA VARE PÅ BYGNINGEN I SITTOPPRINNELIGE MILJØBygningene trives best i sitt opprinnelige miljø.Mange bygninger flyttes, og ofte er dette enestemuligheten for å ta vare på bygningen. Ut fra antikvariskståsted er det viktig at bygninger flyttes til ettilsvarende miljø som den kommer fra. Når gamletømmerhus flyttes til hyttefelt, mister de vesentligedeler av sin historie og sammenheng. De får nyefunksjoner i helt nye miljøer som ofte er sværtsammensatte. Det vil være bedre om bygningenekan tas i bruk som fritidsbolig uten flytting.SENTRALE FAGTEMA13
SENTRALE FAGTEMAHytter i et seterområde tegnet for B. Narvesen av arkitektene Erik Glosimodt i 1913 (t.v.) og HeinrichJürgensen i 1920. Venabygdsfjellet, Ringebu kommune. Foto: Jarle Wæhler, Opplandsbilder.To naboområder med ulikt utbyggingsmønster.14
Page 1 and 2: VeilederPlanlegging avfritidsbebygg
Page 4 and 5: ForordDen norske hytta er en del av
Page 6: HYTTER I KOMMUNEPLANENS LANGSIKTIGE
Page 9 and 10: der ulike former for ski- og friluf
Page 11 and 12: 3Fra tradisjonell fritidsbebyggelse
Page 13: SENTRALE FAGTEMA4Viktige hensyn og
Page 17 and 18: SENTRALE FAGTEMAUtmarksbeite for st
Page 19 and 20: 4.6 TerrengSENTRALE FAGTEMAMed terr
Page 21 and 22: SENTRALE FAGTEMAbeskriv hvilke begr
Page 23 and 24: SENTRALE FAGTEMALokalisering og kli
Page 25 and 26: 5.3 Detaljavklaringer i regulerings
Page 27 and 28: SENTRALE FAGTEMALovendringen krever
Page 29 and 30: drikkevann m.m. må vannforsyningss
Page 31 and 32: SENTRALE FAGTEMAUnngå lange rettst
Page 33 and 34: SENTRALE FAGTEMA7.6 Terrengtilpasni
Page 35 and 36: SENTRALE FAGTEMAEksempel på helhet
Page 37 and 38: SENTRALE FAGTEMADe tre førstnevnte
Page 39 and 40: HYTTER I KOMMUNEPLANENS LANGSIKTIGE
Page 45 and 46: HYTTER I REGULERINGSPLAN OG BEBYGGE
Page 57 and 58: PLANEKSEMPLERPLANEKSEMPLERPå de p
Page 59 and 60: PLANEKSEMPLER58
Page 61 and 62: PLANEKSEMPLER
Page 63 and 64: PLANEKSEMPLER62
Page 65 and 66:
PLANEKSEMPLER64
Page 67 and 68:
PLANEKSEMPLER66
Page 69 and 70:
17Litteratur17.1 VeiledereMiljøver
Page 71 and 72:
Rregulerings- og bebyggelsesplaner
show all

veileder T-1450 Planlegging av fritidsbebyggelse - Regjeringen.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?