veileder T-1450 Planlegging av fritidsbebyggelse - Regjeringen.no

7.5 EnergibrukI St. meld. nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøpolitikkog rikets miljøtilstand er energiforbruketi fritidsbebyggelsen omhandlet. Stortinget harsluttet seg til at det bør framskaffes bedre kunnskapom de energimessige konsekvensene avbygging og bruk av fritidsbygg, og at det vurderesulike virkemidler for styring av energiform ogforbruk. Bakgrunnen er den sterke økningen ielforbruk til fritidsboliger vi har sett de siste år.I perioden 1994 – 2001 økte elforbruket i fritidsbyggmed 58 %. Dersom utviklingen fortsetter,vil elforbruket til hytter gå opp fra 3 % av forbruketi husholdningssektoren i 2001 til merenn 10 % i 2020.Byggeforskriftenes regler om energibruk (tekniskeforskrifter § 8-2) gjelder ikke for fritidsboliger(tekniske forskrifter § 1-2). Både når det gjeldervarmeisolering og tetthet ligger derfor mangehytter langt tilbake i forhold til bolighus, noe somfører til stort varmetap. Dette forsterkes selvfølgeligav at hyttene i innlandet ligger til fjells imer værharde områder enn det helårsbebyggelsengjør.Det har de siste årene blitt fokusert på strømforbruketi høystandard hytteområder. Utbygging avslike områder har ført til en vesentlig økning avenergiforbruk og effektuttak i enkelte nettselskaperskonsesjonsområder. Det er særlig toppbelastningeni helger og enkelte ferieperioder som harøkt. En overgang til vannbåren varme, enten påhver enkelt hytte eller som fjernvarmenett i hyttegrender,gir større fleksibilitet når det gjelderenergikilde, f.eks. biobrensel, jordvarme, gassosv., og reduserer både forbruk og effektuttak avelektrisk strøm.SENTRALE FAGTEMAFølgende faktorer er med på å bestemme energiforbruketi fritidsboligen:Klimatiske forhold: Utetemperatur, vind, solReguleringsmessige forhold: Bevaring og etableringav lebelter, og lokalisering i landskapet iforhold til vegetasjon, sol og fremherskendevindretningerBygningsmessige forhold: Oppvarmet areal, isolasjons-og tetthetsstandard, bygningens utforming.Bruksmessige forhold: Brukstid, brukshyppighet,innetemperatur.Alle disse forholdene har vi påvirkningsmuligheterpå - også de klimatiske. Hytteområdene oghver enkelt bygning kan lokaliseres til mer ellermindre gunstige områder klimatisk sett, men nårbygningene først er plassert, blir påvirkningsmulighetenemindre. Ved optimal utnytting av lebelterog terreng, kan energiforbruket i utsatteområder reduseres med opptil en tredjedel.Det er flere aktuelle energibærere når det gjelderoppvarming av hytta: Ved, pellets, gass, parafin,olje, elektrisk strøm evt. med varmepumpe frajordvarme. For å bedre oppvarmingssikkerhetenog dempe effektuttaket på strømnettet bør hytterha kombinasjonsløsninger.Etter gjeldende plan- og bygningslov kan det ikkegjennom reguleringsbestemmelser fastsettesbegrensninger på inntaket eller forbruket av energiforbrukfor fritidsboliger. Slike begrensningermå derfor skje gjennom avtaler med nettleverandøreller andre former for privatrettslige avtaler.Kommuner kan etter dagens regler bare innføreeffektbegrensning etter godkjenning av hytteeier/utbygger.Spørsmålet om mulige endringer i plan- og bygningsloveni forhold til energi er tatt opp av planlovutvalget.Energiloven gir visse muligheter til åbegrense effekt- og energiforbruket, ved at energiverkenekan pålegge utbyggerne å lage energiplaner.Energiplaner lages i dag primært for åsikre en riktig dimensjonering av tilførselsnettet,ikke for bevisst å legge tak på energiforbruket.Rapporten Energi- og miljøriktig fritids- og turistutbygging(Kjell Gurigard m.fl. 2004) går nærmereinn på hvordan kommunene kan bidra til åredusere energiforbruket i fritidsboligene, oghvilke styringsmuligheter som bør vurderes.Aktuelle tiltak kan være bedre isolasjonskrav,effektbegrensning og toprissystem på energi.Selv om det i dag er begrensede muligheter forenergistyring gjennom plan- og bygningsloven,kan mye oppnås gjennom frivillige avtaler.31