12.07.2015 Views

veileder T-1450 Planlegging av fritidsbebyggelse - Regjeringen.no

veileder T-1450 Planlegging av fritidsbebyggelse - Regjeringen.no

veileder T-1450 Planlegging av fritidsbebyggelse - Regjeringen.no

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

For å kunne sikre areal til vannforsyningsanlegg,renseanlegg for <strong>av</strong>løpsvann og eventuelt pumpestasjoner,er det viktig at det blir utarbeidet envann- og <strong>av</strong>løpsplan for området parallelt medutarbeidelse <strong>av</strong> reguleringsplan/bebyggelsesplan.Vann- og <strong>av</strong>løpsplanen må gi svar på hvordanvannforsyning og <strong>av</strong>løpsbehandling skal gjen<strong>no</strong>mføresinnenfor området, og reguleringsplanen børikke tas opp til behandling før en ser at det ermulig å få til ledningstraséer i området.Det er særlig viktig å unngå nedbygging <strong>av</strong> infiltrasjonsarealog sikringssoner rundt drikkevannskilder.Det er videre viktig å påse at drikkevannsuttakfår en fornuftig plassering i forhold tilutslipp fra <strong>av</strong>løpsanlegg. Hyttene bør plasseresslik at framføring <strong>av</strong> ledningsnett gir minst muligterrenginngrep. For å unngå mange forurensningskilderog sikre god drift, bør nye hytteområderplanlegges med felles vann- og <strong>av</strong>løpsnett.7.3 VegDet bør derfor vurderes svært nøye dersom nyeområder skal reguleres uten vegatkomst.I enkelte tilfeller kan det være veganlegget, ogikke hyttene som medfører de største terrenginngrepenei et hyttefelt. I ei relativt bratt skråli vilskjæring/fylling langs vegen kunne bli sværtnegativt både for nær- og fjernvirkningen <strong>av</strong>området. Dette skyldes ikke bare hvordan vegener planlagt og bygd, men også hvor den er bygd -dvs. at lokalisering <strong>av</strong> selve utbyggingsområdetogså har konsekvenser for hvordan veganleggetvil framtre.Vegstandarden som velges bør <strong>av</strong>speile hva slagsbruk vegen skal ha. Sommerveg i lett terrengmed gode grunnforhold og små overvannsproblemerkan bygges med enkel standard, mens helårsvegi f.eks. bratt, nedbørsrikt område og medmange brukere er langt mer krevende, både iplanlegging og utførelse. Snøforholdene vil hastor betydning for vegutformingen.SENTRALE FAGTEMAPlan- og bygningslovens § 66 nr. 1 krever at tomtskal ha lovlig atkomst før fradeling eller bygging.Det er ikke kr<strong>av</strong> om bilveg fram til tomta, mentomteeier må ha tinglyst rett til å bruke eventuellveg eller gå over andre eieres grunn. Mangel påslik atkomstrett er ofte en kilde til konflikter.Også framføring <strong>av</strong> veg til områder som har værtplanlagt uten vegatkomst kan være konfliktfylt.Kommunene bør derfor legge opp en "veg<strong>no</strong>rmal"som er tilpasset de mange ulike forutsetningene.Landbruks- og matdepartementets <strong>no</strong>rmaler forlandbruksveger (M-0677), f.eks. med klasse IIIfor helårsveger og klasse IV eller V for sommervegerkan være et godt utgangspunkt. I brattterreng der skjæring/fylling går ut over regulertbredde, må det gjøres linjeberegning på vegenslik at skråningsutslagene kan vises i regulerings-Kombinasjonstrasé for løype og ledninger.Nyanlagt og ikke helt ferdig veg.Vegetasjonen godt skånet i innersvingen29

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!