12.07.2015 Views

Emisjoner fra kompostering - Avfall Sverige

Emisjoner fra kompostering - Avfall Sverige

Emisjoner fra kompostering - Avfall Sverige

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

39Tabell 9. Utviklingen av temperatur pH, O 2 , CO and VOC i laboratorieforsøk hvormatavfall blandet med struktur er undersøkt med og uten tilsetting av 5 % kalk.Waste with 5 % lime Waste withhout limeTime pH O2 CO VOC Temp pH O2 CO VOC Temphours % ppm ppm °C % ppm ppm °C1 12,0 13,3 225 32 20 5,2 14,6 16 30 2020 8,0 2,0 2700 104 40 5,2 5,7 236 250 4030 7,8 1,8 370 125 50 4,9 6,9 145 172 4640 7,1 2,6 73 145 58 4,6 6,0 219 150 4570 7,9 2,7 27 67 64 4,9 7,7 67 31 444.3 KlimagasserI dag er det stor fokus på utslipp av drivhusgasser. Arbeid som Hellebrand et. al har utført viser atemisjon av CO er influert av temperatur og oksygentilgjengelighet (se side 29). Ved lavtemperatur mener de at det er fysiske og kjemisk reaksjoner som gir CO, men når temperaturenstiger til 35-45 °C øker emisjonen av CO <strong>fra</strong> <strong>kompostering</strong>prosesser. Ved ytterligere økning itemperatur til termofilfase reduseres CO-emisjonen. Vi har også erfart det samme ilaboratorieforsøk med og uten kalktilsetting. (Tabell 9). Forhold som kan gi raskvarm<strong>kompostering</strong> vil på sikt gi lavere CO-emisjon <strong>fra</strong> prosessen. Når <strong>kompostering</strong>sranker erkonstruert på avfall med lav pH, og der selvoppvarmingen går sent, vil emisjonen av CO over tidkunne øke. Skiftene regimer mellom aerobe og anaerobe faser i <strong>kompostering</strong> vil også medføreutslipp av CH 4 . Jo større ranker og jo dårligere lufteegenskapene er desto større vil emisjonenvære [50, 14]. Store ranker kan slippe ut CH 4 -konsentrasjoner på nivå med deponier [51] (se side30).Utslipp av lystgass (N 2 O) har vist seg å utgjøre ca 2 % av nitrogentapet <strong>fra</strong> <strong>kompostering</strong> [52].Likevel er det vanskelig å si hvor og når under prosessen utslippet er størst, og hvordan man kanforebygge slike utslipp. Lystgass produseres både når ammonium oksideres av nitrifiserendebakterer (Nitrosomonas og Nitrobacter) som trives under psykrofile og mesofile forhold [53],men de trives ikke ved for lave oksygennivåer [54]. Lystgass produseres også ved ufullstendigdenitrifikasjon av NO 3 . Sistnevnte lever både ved lav og høy temperatur [55], men vanninnholdeti porevoumet er avgjørende. Ved lavere vanninnhold dominerer lystgass-produksjonen <strong>fra</strong>nitrifikasjon, mens vanninnhold opp til 60 % domineres av denitrifikasjon. For mye vann vil gidenitrifikasjon som er fullstendig til N 2 gass [56]. Dette viser at det ikke er lett å styre selve<strong>kompostering</strong>en etterfulgt av god ettermodning uten at det emiterer klimagasser.Et viktig mål vil være å få rask varmegang til termofil fase med lufttilgang i moderate mengder.Disse forhold vi senke produksjonen av CO, CH 4 og N 2 O. Lavere lufttilgang når grisegjødselkomposteres har vist lavere utslipp av N 2 O [57].Re-injisering av prosessvann eller sigevann vil også gi øket N 2 O emisjon da det tilfører nitrat oglett omsettelig organisk karbon til kompostmassen [56]. Re-injisering av prosessvann bør kun skjenår det er fare for uttørking og når man har høy <strong>kompostering</strong>stemperatur. Imidlertid harresirkulering av prosessvann vist at det er mulig å oppkonsentrere viktige plantenæringsstoffer i

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!