Regional plan for kirurgi i Helse Vest 2013 – 2017

Regional plan for kirurgi i Helse Vest 2013-2017Figur 1: Forholdet mellom tal overlegar 50 år + og tal LIS-kandidatar i Helse Vest (data mai 2012)Det er stor variasjon i utdanningstilboda både innan og mellom institusjonar. Mange må gjera teneste vedfleire sjukehus, og teneste ved mange einingar gir avgrensa teljande teneste. Eit tettare samarbeid mellomhelseføretaka vil vere nødvendig om regionen skal kunne tilby fullverdig spesialistutdanning innan deikirurgiske fagfelta.Det er eit mål å redusere bruken av legevikarar i «Nordsjøturnus», og det er sannsynleg at andre kirurgiskefag får tilsvarande føringar vedrørande vikarbruk som obstetrikk/gynekologi har fått.Utviklinga mot større spesialiseringsgrad for legane vil også verke drivande mot større og meir samansettefagmiljø. Dette ser vi allereie når det gjeld LIS og krav til prosedyrar og operasjonar. Lite volum påprosedyrar/operasjonar gjer det også vanskeleg å oppretthalde kompetansen utan å delta i omfattandehospiteringsordningar ved større institusjonar. Ordninga med overlegepermisjon kan til dømes nyttaststrategisk til å hospitere ved sjukehus/avdelingar der ein får trena på spesielle operasjonar og prosedyrar.Samfunnsutviklinga går i retning av at yngre generasjonar prioriterer balanse mellom jobb og familielivhøgare enn før. Vaktordningane i kirurgiske fag har vorte svært krevjande. For å sikre god rekruttering tilkirurgiske fag framover vil ein måtte legge til rette for medarbeidarar i ulike livssituasjonar i løpet avkarrièra, til dømes i småbarnsperioden. Dette vil få konsekvensar for vaktbelastning og talet på tilsette perfagområde.Av alle legar i Noreg er 45 % kvinner og 52 % er godkjende spesialistar. Det er 50 % kvinner i vitskaplegestillingar. Blant underordna legar og studentar er 60 % kvinner, noko som krev endra rekrutteringspolicytil seinare spesialutdanning. Det blir godkjent i alt omlag 1000 nye legar i Noreg kvart år, og det som aukarmest er innflytting av legar frå andre land.Det er generelt for få kvinner i kirurgiutdanning; dei kirurgiske spesialitetane ser ut til å komme særlegdårleg ut ved val av karriere og spesialitet. Berre ca. 14 % av dei som vèl kirurgi som spesialitet er kvinner,men det er stor variasjon innan dei ulike fagområda. Til dømes er om lag halvparten av bryst- ogendokrinkirurgane kvinner, men berre knapt 3 % av thoraxkirurgane. Få kvinner i kirurgien kan føre tilsvakare rekruttering av kirurgar i framtida. Kvinner som har valt kirurgien er nøgde med valet, men det erfor få kvinnelege rollemodellar.28