Regional plan for kirurgi i Helse Vest 2013 – 2017

Regional plan for kirurgi i Helse Vest 2013-2017kombinert med dårleg allmentilstand som ikkje tillet stor og omfattande kirurgi. Tabell 16 viser kor stordel av pasientane med kreft i mage-tarm systemet som gjennomgår potensielt kurativ behandling, og er hertatt med som eit døme. Det er viktig å sjå framskrivingstala for kreft i lys av dette. For nokre diagnosar –også lågvolum - er reseksjonsraten ned mot 15-20 %.Tabell 16: Gastroenterologisk kirurgi med «kurativ intensjon» i Helse VestGastroenterologisk kirurgi med "kurativ intensjon" i Helse VestICF-10LokalisasjonTalet på nye i NoregK+M=totalTalet på nye iHelse VestReskesjonsratetal"resektable"iHelse VestC15 Øsofagus kreft 54+145 = 199 37 30 % 12C16 Ventrikkel kreft 218+300 = 518 113 50 % 56C18 Tykktarm kreft 1265+1098 = 2363 519 70 % 365C19-21 Endetarm kreft 549+676 = 1225 273 75 % 205C22 Lever- og intrahep. galleveier 55+91 = 146 28 20%* 6C23-24 Galleblære og uspes. galleveier 78+67 = 145 28 20%** 6C25 Pankreas kreft 347+330 = 677 128 15 % 20*Reseksjonsraten i vanlig forstand er usikker, kanskje høyere –for eksempel vurderes pas. med HCC for prim Tx(som foregår ved OUS-RH)** Denne gruppen er også heterogen ( inneholder bl.a. ”tilfeldig oppdaget galleblære ca.” i rel. til lap. kolecystectomi) , -vanskelig å si noe sikkert om reseksjonsraten, som kan være høyere.Det er gruppa som kan gjennomgå potensiell kurativ kirurgi (kolonna «tal resektable i Helse Vest» i tabell16) som er grunnlaget for vurderingane om oppgåvefordeling og operasjonsvolum. Det er også ulikeferdigheitskrav til dei ulike kreftoperasjonane avhengig av kreftlokalisasjon.10.5. Den palliative kirurgienPalliativ kirurgi blir definert som alle former for intervensjon der siktemålet først og fremst erå lindre symptom, eventuelt førebygge symptom/problem, og dermed bidra til ein best mogleg livskvalitetfor pasientar med uhelbredeleg kreftsjukdom. I nokre tilfelle vil også overlevinga betrast 32 .Det er auka overlevingsrate for fleire krefttypar, mellom anna basert på betra diagnostikk og nyebehandlingsmetodar, inkludert nye eller meir raffinerte operative teknikkar. Som eit resultat av dette blirkreftsjukdomen for mange pasientar i større grad enn før ein kronisk sjukdom som ein lever med i mangeår. Eit aukande tal pasientar vil leva med symptom frå sin kreftsjukdom eller komplikasjonar ogkonsekvensar etter gjennomgått behandling, og nokre av desse vil ha behov for ulike former for palliativkirurgi. Seinfølgene av til dømes å leve med kreft, slik som stomi, kateter, lymfødem etterkreftoperasjonar og ikkje minst utmattingssyndromet som følger av å gjennomgå langvarigcellegiftbehandling, vil få større fokus i den nye nasjonale kreftstrategien som regjeringa legg fram i 2012.Det vart utarbeidd ein regional fagrapport om palliativ kirurgi i Helse Vest i 2007 jf. pkt. 3.3. Etter atdenne vart utgitt har det kome nasjonale retningslinjer for palliasjon (sist revidert i 2010). Det finst ikkjeoversikt over volumet av palliativ kreftkirurgi fordi den medisinske kodinga (Z 51- koden) er mangelfullog usikker. Det må setjast i verk tiltak i føretaka slik at den koden blir nytta. Det vitskaplege grunnlaget forpalliativ kirurgi, det vil sei kva effekt kirurgien har, er svakt. Innafor Helse Vest-sjukehusa er palliativintervensjon, kirurgi og behandling litt ulikt organisert.Det er to konkrete utfordringar i helseregionen:32 SMM-rapport. Bruk av palliativ kirurgi i behandling av kreftpasientar. Oslo 2003.60