Regional plan for kirurgi i Helse Vest 2013 â 2017

More documents

Recommendations

Info

Regional plan for kirurgi i Helse Vest 2013-20176.5. Om storvolumkirurgien – generell kirurgi som utfordringNår oppgåvene innan kreftkirurgien og den akutte traumatologien er strukturert og fordelt, står detframleis att eit stort tal inngrep som kvar for seg høyrer inn under definerte greinspesialitetar urologisk-,gastroenterologisk- og karkirurgi samt plastikkirurgi.Dette gjeld store pasientgrupper, og det er operasjonar som ofte kan gjerast på mindre avdelingar. Deiopererande avdelingane må ha fagleg godt grunnlag, det er ikkje lenger slik at ”alle kirurgar kan opererebrokk, hemorroider og åreknutar”.I høve til forskrift om prioritering kjem desse pasientane berre unntaksvis i gruppa med prioriterthelsehjelp.Dei største gruppene innan hudkirugi er solare keratoser (solskader i huda), først og fremstbasalcellekarcinom (hudkreft), og her er det ein auke som etter alt å døma vil fortsetje. Desse vil medførebehov for fjerningar, gjentatte biopsiar og nokre større plastiske korreksjonar. Talet på denne gruppa er idag estimert til rundt 500 i vår region, truleg er det endå større.Innan karkirugien er det først og fremst venøs insuffisiens (åreknutar) som utgjer det store volumet, ogdette er ei svært stor gruppe. Det blir operert rundt 6000 årleg i Noreg. Overflatisk og altså operabel,venøs insuffisiens er åleine ansvarleg for 50 % av alle leggsår. 30 % av alle operasjonane her erresidivoperasjonar. Innføring av Dopplerteknologi har revolusjonert diagnostikken av venøsesjukdommar. Dei store karkirurgiske avdelingane kan ikkje prioritere desse operasjonane. Dette har oftastpraktiske og kapasitetsmessige årsaker.Når det gjeld gastroenterologisk kirurgi er det dei store gruppene brokk og endetarmssjukdommar somofte havnar utanfor det som vert prioritert på dei store spesialiserte avdelingane. Den talmessig størstegruppa brokk, er lyskebrokk som det skal opererast rundt 6000 av (vaksne) i Noreg årleg. Det betyr meirenn 1100 i vår region. Navlebrokk (2000) og arrbrokk (>2000) er dei andre store gruppene. Nyebehandlingar, til dømes nettbaserte plastikkar, er dyre for sjukehusa på grunn av kostbart utstyr. Desse erlikevel ein stor fordel for pasientar og samfunn, med vesentleg redusert behov forrekonvalesens/sjukmelding og for overnatting i sjukehus.Prosjektgruppa tilrår:- Det må sikrast at LIS- legane i dei tilhøyrande greinspesialitetane får sirkulert innom avdelinganeder desse operasjonane vert gjort, og får mengdetrening under god supervisjon.- Det må gjerast ein grenseoppgang innan dei ulike gruppene for kva som skal prioriterast og kvafor kriterier som skal ligge til grunn for dette.- Greinspesialitetane som dei aktuelle inngrepa høyrer inn under, må ta det faglege ansvaret ogsåfor dei litt mindre inngrepa innan sitt fagområde. Operasjonane kan delegerast til mindre klinikkareller sjukehus, men ein del av desse «enklare» inngrepa må moderavdelingen alltid gjera i eigenklinikk av undervisningsomsyn.- Den viktigaste måten å effektivisere denne «generelle» kirurgisk verksemda på kan best skje vedutbygging av dagkirurgien. Det betyr at dei store sjukehusa må bygge ut dagkirurgiske sentra derbåde forsking og undervisning får plass parallelt med effektive og gode pasientforløp.6.6. Traume/multitraumebehandling i Helse VestEin alvorleg skadd pasient er ein person som har pådratt seg openbart alvorlege skader og/eller ersirkulatorisk/respiratorisk ustabil og/eller har vore utsett for høgenergetisk traume. Med openbartalvorleg skade meiner ein store blødingar eller knusingar, dislokerte bekkenbrot eller brot i langerøyrknoklar, ustabil brystkasse, stikk- og skotskader ovanfor olboge og kne samt store brannskadar.34
Regional plan for kirurgi i Helse Vest 2013-2017Talmessig dominerer menn mellom 15 og 60 år. Skader i hovud og bryst utgjer dei fleste alvorlegeskadane, medan skader i hovud og skjelett er det som medfører tap av livskvalitet og funksjon. Trendane iHelse Vest viser ein auke i talet på traume for kvart år. Men talgrunnlaget er usikkert, mellom anna pågrunn av ulik registerringspraksis.Ei nasjonal arbeidsgruppe nedsett av dei regionale helseføretaka leverte i desember 2006 ei innstilling medforslag til organisering av behandlinga av alvorleg skadde pasientar; traumesystem 16 . Med traumesystemmeiner ein organisert plan for behandling av akutt skadde pasientar i ein definert region eller populasjon.Innstillinga vart følgt opp av Helse Vest i styresak 109/08 17 :1. Styret sluttar seg til dei konklusjonane som er trekte i saksutgreiinga og legg til grunn ei vidareføring av arbeidet i regiav det regionale helseføretaket som inneber at det blir etablert gode og samanhengande tiltakskjeder for alvorleg skaddepasientar, bygd på prinsippa i rapporten Organisering av behandlinga av alvorleg skadde pasientar – Traumesystem.2. Haukeland universitetssjukehus blir definert som traumesenteret i Helse Vest med systemansvar ogsekretariatsfunksjon for nettverket, nemnt i vedtakspunkt 3. Det blir etablert stilling som traumekoordinator i HelseBergen.3. Det blir etablert eit nettverk som supplement til traumesenteret. Nettverket skal systematisere eit forpliktandesamarbeidet på traumefeltet og ivareta ”følgje med” funksjonen. Stavanger universitetssjukehus skal leie nettverket.4. Tverrfaglegheit og dei tilsette sin medverknad må sikrast i det vidare arbeidet.Status for traumesystemet i Helse Vest per august 2012: Det er etablert traumesystem i Helse Vest med traumesjukehus i Stavanger, Haugesund, Odda,Stord, Haukeland, Voss, Førde. HUS er hovudtraumesjukehus. Det er etablert traumenettverk. Leiinga er delt på HUS og SUS: HUS er traumesenter; leiinga avtraumenettverket ligg ved SUS. Samarbeidsfora er under innfasing. Det er traumekoordinatorfunksjon på plass i alle føretaka Fleire sjukehus har lite volum, kanskje for lite til å oppretthalde status Det er ikkje alle sjukehus i Helse Vest som fyller krava som er sett i den nasjonale rapportenProsjektgruppa si tilråding: Prehospitale tenester må sjåast i lys av Nasjonal helseplan sine føringar om akuttfunksjonar. Det bør vere eitt traumesjukehus (multitraume) i kvart føretak. Sjukehuset må ha kompetent kirurg tilgjengeleg i døgnkontinuerleg vakt (jfr nasjonaltraumerapport vedr bukpakking, suturar i lunge og hjarte etc.). Ortopedisk kirurgi er ein eigen hovudspesialitet som ikkje har krav om generell kirurgi.Ortopedisk kirurgi må ha eitt vaktteam og generell kirurgi må ha eitt.16 http://www.helse-vest.no/omoss/styret/Documents/2008/2008-11-05/Sak%2010908%20B%20Vedlegg%201%20-%20Traumesystem_rapport.pdf17 http://www.helse-vest.no/omoss/styret/Documents/2008/2008-11-05/Sak%2010908%20B%20Organisering%20av%20behandlinga%20av%20alvorleg%20skadde%20pasientar%20-%20Traumesystem%20i%20Helse%20Vest.pdf35
Page 1: Regional plan forkirurgi i Helse Ve
Page 4: Regional plan for kirurgi i Helse V
Page 12 and 13: Regional plan for kirurgi i Helse V
Page 87 and 88:
Regional plan for kirurgi i Helse V
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Gastroent. kirurgiRegional plan for
Page 105 and 106:
Kar-thor. kir.UrologiRegional plan
Page 107 and 108:
TraumeOrtopediRegional plan for kir
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
UrologiRegional plan for kirurgi i
Page 113 and 114:
ORTOPEDIRegional plan for kirurgi i
Page 115 and 116:
TRAUMERRegional plan for kirurgi i
Page 117 and 118:
Gastroent. kirurgiRegional plan for
Page 119 and 120:
UrologiMamma-&endokrin kirurgiRegio
Page 121 and 122:
TraumeOrtopediPalliasjonRegional pl
Page 123 and 124:
Mamma-&endokrin kirurgiRegional pla
Page 125 and 126:
TraumeOrtopediPalliasjonRegional pl
Page 127 and 128:
Page 129:
show all

Regional plan for kirurgi i Helse Vest 2013 â 2017

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?

Regional plan for kirurgi i Helse Vest 2013 â 2017