ELF Locksmith Convention 2000 - Foreningen Norske Låsesmeder

MEDLEMSBEDRIFTEN
Når ansatte tar med seg bedriftsintern
kunnskap ut av bedriften
En ansatt har nettopp levert
inn sin oppsigelse. Situasjonen
er velkjent. Dersom det er
en erfaren og dyktig medarbeider,
kaller situasjonen på
den aller største oppmerksomhet.
Hvilke kunder er
han ute hos? Hvilke kunnskaper
er han alene om i
bedriften? Hvem kan trenes
opp til å overta hans funksjoner
og hvor raskt?
Bedriften mottar i retur alle de verktøy
og det utstyr den ansatte har
hatt råderett over, med et viktig
unntak: De håndverksfaglige og andre
kunnskaper den ansatte har i sitt hode.
Kunnskap om bedriften, om bedriftens
kunder, bransjefaglig kunnskap og annen
faglig kunnskap tar den ansatte med seg
når han nå forlater bedriften. Etter hvert er
de ansattes faglige kunnskaper blitt langt
viktigere enn verktøy og praktiske hjelpemidler,
så viktige at vi nå ser eksempler på
at bedrifter tømmes helt for produktiv
kraft og evne når nøkkelpersoner sier opp.
Karl Marx hadde rett. Arbeiderne har
råderett over produksjonsmidlene. Vi ser
flere og flere eksempler på at bedriftens
aller viktigste kapital er de ansattes kunnskap
og ferdigheter.
Dette er et velkjent problem i mange
håndverksfag, og problemene er helt ulike
situasjonen i bedrifter som har kunnet
investere i tungt maskinelt utstyr som de
ansatte ikke kan ta med seg.
Hva kan gjøres fra bedriftenes side når
ansatte med nøkkelkunnskap forsvinner
fra bedriften?
Et opplagt tiltak er å benytte karenstid;
pålegge den ansatte å unnlate å gå inn i konkurrerende
virksomhet før det er gått en viss
tid etter oppsigelsen. I praksis har dette vist
seg å være vanskelig å få til. Det kreves at
slik karenstid skal være tatt inn i den opprinnelige
ansettelsesavtalen. Eventuelt vil
bedriften måtte forplikte seg til å betale lønn
for den tid låsesmeden er ute av arbeid.
Bedriften kan gripe til reaksjoner etter at
det er påvist misbruk av bedriftshemmeligheter
eller kunnskap som utelukkende
tilhører bedriften. Eksempler på dette kan
være at kundelister kopieres og tas med ut
av bedriften når ansatte slutter. Dette skal
ikke skje og er et grovt brudd mot den
bedriften som har kundelistene. Det forekommer
fra tid til annen rettssaker hvor
denne type mislighold kommer opp og
hvor tidligere ansatte blir dømt til å gi
bedriften erstatning for misbruk. Det er
selvsagt bedriften som må bevise urettmessig
bruk.
” ”
De ansattes
faglige kunnskaper
er etter hvert blitt
langt viktigere enn
verktøy og praktiske
hjelpemidler
Hensyn til de ansatte
Ut fra dette er det helt klart at den ansatte
har mye å vinne. Han har fått en fagkunnskap
dels gjennom arbeid til bedriftens og
eget beste, dels deltatt på ulike etterutdanningstiltak
betalt av bedriften. Den ansatte
har – slik det fremgikk av forrige avsnitt
om bedriftens rettigheter – rett til å anvende
all kunnskap fra første dag hos sin nye
arbeidsgiver.
Vi kjenner til eksempler på at ansatte har
gått med på å binde seg for en periode i en
bedrift mot betalt etterutdanning. En slik
avtale kan være at den ansatte binder seg
til å være to år i bedriften etter å ha fått
økonomisk dekning for en omfattende
etterutdanning. I avtalen kan det være tilføyelser
om at den ansatte skal betale
halvparten av kostnadene dersom han
slutter etter ett år. HBL kjenner dessverre
til eksempler på situasjoner hvor det har
vært vanskelig å inndrive slike utestående
fordringer med rettens hjelp, fordi den
ansatte har sluttet på grunn av konflikter i
bedriften.
En god kjøreregel er at den ansatte låsesmeden
ikke uberettiget må benytte seg av
kunnskap han har om bedriften eller
bedriftens kunder på sin nye arbeidsplass.
Det samme gjelder selvsagt for økonomisk
kunnskap, tekniske spesifikasjoner,
modeller, kontrakter osv. Bedriften kan
forlange at den ansatte undertegner en
erklæring om at han ikke har tatt med seg,
eller overlevert til uvedkommende, noen
dokumenter eller spesifikasjoner som kan
inneholde forretnings- eller bedriftshemmeligheter.
Dersom den ansatte har deltatt i utviklingskontrakter,
utviklet nye produkter
eller tjenester, er også dette bedriftens
eiendom og rettighet. Vi vil imidlertid
råde bedriften og den ansatte til å inngå
avtale om hvordan rettighetene til nyutviklede
produkter eller tjenester skal fordeles.
HBL har eksempler på kontrakter
om hvordan rettighetene skal fordeles
mellom bedrift og ansatt låsesmed.
Strengere krav i låsbransjen
Det er en kjensgjerning at noen bedrifter
tar større opplæringsansvar enn andre. Det
er mitt inntrykk at hele bransjen, både de
som ansetter ferdig faglærte låsesmeder
og de som foretar opplæringen, er opptatte
av at alle bedriftene skal ivareta sine kunder
på best mulig måte. Med alle bedrifter
menes her både de som tar opplæringsansvar
og de som ikke deltar i opplæringsaktivitetene.
Foreningen Norske Låsesmeder stiller
høye krav til bedriftens og de ansattes faglige
og praktiske ferdigheter. Hele bransjen
er opptatt av at bedriftene er i et marked
som handler om å ta vare på enorme
verdier. Ute i markedet handler det derfor
om å ha kunder som ikke bare er trygge på
låsesmedenes sikkerhetsfaglige produkter
og tjenester, men også på vandel og etiske
normer.
Harry Bjerkeng
Direktør i
Håndverksbedriftenes
Landsforening
10 LÅSESMEDEN NR. 2-2000