ELF Locksmith Convention 2000 - Foreningen Norske Låsesmeder

More documents

Recommendations

Info

COPIAX UTVIKLER U UF I INNBRUDDSIKRING C-PROFILEN Dette er en nyutviklet spesialprofil for dører og vinduer. Profilen finnes i tre utførelser; U, UF og I Den er tilpasset skandinaviske mål på dører og vinduer, og passer derfor til skandinaviske standard dører. Til C-Profilen er det utviklet en overmalingslakk, som skjuler kappmerker og andre skader. Benytt også denne til å lakke over skruehodene. C-Profilen gir deg argumenter for hjelp til kunder med sikring av bolig, uten at de trenger å investere i nye kostbare sikkerhetsdører og vinduer. Og som sagt, den heter C-Profilen. C -PROFILEN Utviklet av Copiax og <strong>Låsesmeder</strong>/Sikkerhetssinstallatører YELLOW Stockholm
Dette lurer vi på Spørsmål fra arbeidslivet besvart av juridisk rådgiver Odd Bjørnås, HBL Feriepenger når virksomheten skifter eier En bedrift ble 1. mars i år solgt til en annen bedrift. Samtlige 12 arbeidstakere fikk fortsette hos den nye eieren etter overdragelsen. I forbindelse med salget ble det i avtalen om overdragelse bl. a. bestemt at selgeren innen 20. juni i år skulle utbetale arbeidstakerne de feriepenger som var opptjent i opptjeningsåret 1999. Den 5. juli var disse pengene ennå ikke utbetalt, og den tillitsvalgte krevde derfor at den nye eieren snarest måtte foreta utbetaling av feriepenger som disse arbeidstakerne hadde opptjent hos tidligere innehaver, da fellesferien skulle starte den 10. juli. Daglig leder viste til nevnte avtale, og hevdet at bedriften ikke hadde noen forpliktelser vedrørende denne feriegodtgjøringen. Hvem hadde rett av daglig leder eller den tillitsvalgte? I ferielovens § 12 er følgende bestemmelse inntatt: " Skifter virksomheten innehaver (eier eller leier), trer den nye innehaver inn i den tidligere innehavers plikt til å gi feriefritid og betale feriepenger etter loven her. Krav på feriepenger som er opptjent hos den tidligere innehaver, kan fortsatt gjøres gjeldende overfor denne." Når det gjelder arbeidsgiverens plikt til å betale feriepenger i henhold til disse bestemmelser, fremgår det direkte av § 12 annen setning at arbeidstakerne kan holde seg til både tidligere og ny eier. Dette gjelder uansett hvilken avtale som er inngått om forholdet i forbindelse med overdragelsen. Den tillitsvalgte hadde følgelig rett. Godtgjørelse for merarbeid En av våre deltidsansatte arbeider fra kl. 1000 til kl. 1400 mandag til fredag. I forrige uke oppsto det et uventet arbeidspress, og som daglig leder spurte jeg henne derfor i begynnelsen av uken om hun kunne arbeide tre timer ekstra torsdag og fredag i samme uke innenfor bedriftens ordinære arbeidstid. Hun hadde ingen innvendinger mot dette. Før arbeidet ble pålagt, drøftet jeg nødvendigheten av det med arbeidstakerens tillitsvalgte, i henhold til bestemmelsen om dette i arbeidsmiljølovens § 49 nr. 1. Den ansatte hevder nå at hun har krav på overtidsgodtgjørelse for de seks timene hun arbeidet ekstra, og viser i den forbindelse til arbeidsmiljølovens bestemmelser. Det ble ikke inngått noen spesiell avtale som regulerte dette forholdet. Har hun rett? I arbeidsmiljølovens § 49 nr.1 er uttrykket "merarbeid" tatt inn. Det fremgår her at for arbeidstaker som har redusert arbeidstid eller er deltidsansatt, regnes den arbeidstid som går ut over den avtalte, men innenfor den alminnelige arbeidstid, som merarbeid. Bestemmelser om godtgjørelse for overtidsarbeid finnes i arbeidsmiljølovens § 49 nr. 3. Det finnes ikke tilsvarende bestemmelser om merarbeid, og det er heller ikke avtalt noe om dette. Det ekstra arbeidet som arbeidstakeren utførte, var merarbeid og ikke overtidsarbeid i arbeidsmiljølovens forstand. Konklusjonen blir derfor at hun ikke har rett til overtidsgodtgjørelse for de seks timene som hun arbeidet ekstra. Oppsigelse på grunn av mangelfulle arbeidsprestasjoner En daglig leder i en bedrift har tatt kontakt fordi en av arbeidstakerne ikke oppfyller de krav som stilles til kvaliteten på arbeidet som utføres. Spørsmålet blir om vedkommende kan sies opp på grunn av dette? En arbeidsgiver kan stille krav til kvaliteten på det arbeid som arbeidstakeren utfører. Dersom disse kravene ikke er oppfylt, kan det være saklig grunn for oppsigelse. Det er ikke tilstrekkelig i forhold til saklig oppsigelse, at arbeidsgiver ikke er helt fornøyd når det gjelder kvaliteten på arbeidsprestasjonene og derfor erstatter vedkommende med en som er dyktigere. Hva som skal til for at en oppsigelse er saklig i denne forbindelse, er ikke lett å angi, da det må foretas en konkret, skjønnsmessig vurdering. I arbeidsrettslig teori har dette blant annet vært uttrykt slik at arbeidstaker må ha vist en tydelig svikt i sin dyktighet av noenlunde permanent karakter, som gjør at det ikke er rimelig av arbeidsgiver å godta arbeidsprestasjonene. Vi snakker her om arbeidsprestasjoner som ligger klart under gjennomsnittet. Enkelte momenter ved vurderingen, er for eksempel at stillingens karakter kan skifte, skik- kethet til stillingen kan endre seg, og dessuten kan arbeidstakerens egen utvikling, hva slags stilling vedkommende har og ansettelsestidens lengde ha betydning. Hvis vedkommende har lang ansettelsestid, kan det tyde på at arbeidsgiver har akseptert nivået, og da kan vedkommende ikke sies opp før det er varslet om at dette ikke godtas for fremtiden, slik at arbeidstaker får sjansen til å forbedre seg. Når det gjelder bevis for at arbeidsprestasjonene er meget dårlig, fremgår det av rettspraksis at det stilles strenge krav til dokumentasjon. Det samme gjelder i forhold til om arbeidstaker har fått tilfredsstillende arbeidsforhold vedrørende innføring i arbeidet, veiledning, støtte osv. Avslutningsvis nevnes at det blir lagt vekt på om arbeidstakeren har fått advarsel. Trekk i lønn ved feilaktige lønnsutbetalinger Jeg er eier og daglig leder av en mindre bedrift, og har følgende spørsmål: Hvilken rett har en arbeidsgiver til å foreta lønnstrekk når det er utbetalt for mye lønn? Det er i følge arbeidsmiljølovens § 55 nr. 3 et generelt forbud mot trekk i lønn og feriepenger unntatt i de tilfeller som er nevnt i denne bestemmelsen. I § 55 nr. 3 c fremgår det at trekk i lønn og feriepenger kan gjøres når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale. Når det gjelder feilaktige utbetalinger av lønn, har for eksempel NHO tatt inn følgende formulering i den standard arbeidsavtale som er utarbeidet: "Er det en lønningsdag foretatt feil utlønning, kan bedriften foreta den nødvendige justering neste lønningsdag." Dersom det ikke er mulig å få til en avtale om trekk i lønn når arbeidstakeren er forpliktet til å tilbakebetale, må arbeidsgiver eventuelt sørge for at tilbakebetalingen skjer på annen måte. Han kan gå til søksmål og kreve dom for kravet. Kravet kan deretter inndrives på vanlig måte. En arbeidstaker plikter i utgangspunktet å tilbakebetale beløpet hvis han forstår eller burde forstått at det ble utbetalt for mye lønn. Av de momenter som vil kunne tillegges vekt i denne forbindelse, er bl.a. beløpets størrelse, om arbeidstakeren fortsatt disponerer beløpet eller har brukt det opp. LÅSESMEDEN NR. 2-<strong>2000</strong> 13
Page 1: Organ for Foreningen Norske Låsesm
Page 4 and 5: Reisebrev fra MLA LOCKSMITH CONVENT
Page 6 and 7: Tre generasjoner Møller i låsbran
Page 8 and 9: Stian Møller (27) har ikke montert
Page 10: MEDLEMSBEDRIFTEN Når ansatte tar m
Page 15 and 16: Låsbua AS Låsbua AS driver sin vi
Page 17 and 18: eldre. Med dette i kombinasjon med
Page 19 and 20: Copiax AS lanserer nytt sikringsjer
Page 21 and 22: Alarm & Låskompaniet AS og Vakt Se
Page 25 and 26: Forum for beslag på branndører Av
Page 27 and 28: LÅSESMEDENS KOPP! Låsesmedens kop

ELF Locksmith Convention 2000 - Foreningen Norske Låsesmeder

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?