Prosjekt - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU
Prosjekt - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU
Prosjekt - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Norsk</strong> <strong>senter</strong> <strong>for</strong> <strong>prosjektledelse</strong> er eierrollen<br />
mye mer kompleks enn det som fremgår<br />
av prosjektlitteraturen. Internasjonal<br />
litteratur om <strong>prosjektledelse</strong> beskriver<br />
også aspekter av dette temaet under roller<br />
som <strong>for</strong> eksempel ”project sponsor” og<br />
”project champion”. Litteraturen etterlater<br />
et ganske <strong>for</strong>virrende inntrykk. Vi går ikke<br />
videre inn på dette her, men ser heller på<br />
hvordan norske statlige prosjekt er organisert<br />
på eiersiden.<br />
Tabell 1 viser et utdrag av grunnlaget <strong>for</strong><br />
modellen (fire eksempel på statlige prosjekt).<br />
Eksemplene er hentet fra ulike sektorer,<br />
med ulike ansvarlige departementer og<br />
etater. De repre<strong>senter</strong>er ulike prosjekttyper<br />
og ulike gjennomføringsmodeller. Likevel<br />
avslører de et ganske tydelig mønster.<br />
Spørsmålet som henger igjen i Tabell 1 er;<br />
hvem er nå egentlig eieren? Et åpenbart<br />
svar er ”Staten” – men hvem er det? Det er<br />
dette spørsmålet som utløser behovet <strong>for</strong><br />
en modell som systematisk identifiserer<br />
de funksjonene og organisatoriske enhetene<br />
som inngår i statlig eierskap <strong>for</strong> de<br />
store investeringsprosjektene. Figur 1 viser<br />
modellen. Svaret som trer fram er at statens<br />
eierskap er <strong>for</strong>delt på en rekke organisatoriske<br />
enheter med <strong>for</strong>skjellig del av det<br />
ansvaret det er å være eier av et stort investeringsprosjekt.<br />
Vi har valgt å strukturere<br />
det i noen strategiske eierskapsfunksjoner<br />
og noen taktiske funksjoner (innen<strong>for</strong><br />
stiplet boks i Figur 1). Ikke alle funksjonene<br />
er like sentrale i <strong>for</strong>hold til enkeltprosjekt og<br />
det kan diskuteres hvorvidt de er en del av<br />
rollen som prosjekteier.<br />
I det følgende gis en kort <strong>for</strong>klaring til hver<br />
av de funksjonene som utgjør den nye eierskapsmodellen:<br />
Strategiske eierskapsfunksjoner:<br />
• Den finansierende part bestemmer om<br />
penger skal investeres eller ikke, og gjør<br />
penger tilgjengelig <strong>for</strong> tiltaket. Avveininger<br />
mellom ulike <strong>for</strong>mål og prioriteringer<br />
mellom en uendelig mengde gode <strong>for</strong>mål<br />
inngår her. Dette er en strategisk beslutningstaker.<br />
I Norge er dette alltid Stortinget.<br />
Den finansierende part har to viktige<br />
taktiske underordnede enheter: Den kontrollerende<br />
part og den tilretteleggende<br />
part (se neden<strong>for</strong> <strong>for</strong> <strong>for</strong>klaring).<br />
• Den bestillende part definerer og utsteder<br />
mandatet til å planlegge og utføre<br />
prosjekt samt ta leveransen i bruk. I Norge<br />
er dette Regjeringen, normalt delegert til<br />
det Fagdepartementet som er ansvarlig<br />
<strong>for</strong> den sektoren som prosjektets resultat<br />
skal virke innen<strong>for</strong>. I praksis ansees dette å<br />
være eieren av et statlig prosjekt i Norge.<br />
Mandatet er en tillatelse til å starte planlegging<br />
(anerkjennelse av at prosjektet er<br />
legitimt), ordre om å iverksette utførelse<br />
av prosjektet, eller en tillatelse til å ta leveransen<br />
i bruk. Denne funksjonen <strong>for</strong>valter<br />
statens <strong>for</strong>tjenesteansvar , ved at her ligger<br />
rollen i å veie den <strong>for</strong>ventede nytten<br />
mot investeringskostnaden.<br />
• Den juridisk administrerende part<br />
bestemmer hvordan statens eiendeler<br />
skal disponeres. Denne funksjonen tar<br />
seg av statens kontrollrett . Et offentlig<br />
investerings prosjekt øker statens<br />
Aktuelt<br />
eiendeler. I Norge er den juridisk administrerende<br />
part alltid Stortinget når det<br />
gjelder fast eiendom. For andre eiendeler<br />
er funksjonen delegert til det Fagdepartement<br />
som er ansvarlig <strong>for</strong> den aktuelle<br />
sektoren der investeringen er effektiv. I<br />
noen tilfeller delegert videre nedover i<br />
hierarkiet <strong>for</strong>di bruken er spesifikk <strong>for</strong> en<br />
lavere organisatorisk enhet. I praksis er<br />
det denne funksjonen som bestemmer<br />
hvem som skal tillates å benytte en eiendel<br />
og om den skal beholdes eller avhendes/selges.<br />
Av disse tre strategiske eierfunksjonene er<br />
den finansierende part og den bestillende<br />
part åpenbart viktige i <strong>for</strong>ståelsen av hva<br />
en prosjekteier er. Den juridisk administrerende<br />
part er en viktig eierskapsfunksjon i<br />
<strong>for</strong>hold til eksisterende eiendeler, men ikke<br />
direkte involvert i prosjektet – overtar først<br />
når prosjektet er avsluttet og resultatet<br />
levert.<br />
Taktiske eierfunksjoner:<br />
• Den kontrollerende part er den enhet<br />
som kontrollerer av lover og beslutninger<br />
i Stortinget blir fulgt opp. Den viktigste<br />
kontrollerende part er Riksrevisjonen<br />
. Den kontrollerende part er ikke direkte<br />
involvert i prosjekt, men er en viktig indre<br />
funksjon <strong>for</strong> eieren.<br />
• Tilrettelegger gjør investeringen mulig<br />
ved å supplere service som finansiell<br />
administrasjon, budsjett<strong>for</strong>beredelser,<br />
regnskap etc. Denne funksjonen har ikke<br />
direkte ansvar i prosjektet som sådan.<br />
Finans departementet er det viktigste<br />
<strong>Prosjekt</strong>ledelse nr. 4-2008 - 17
Change language