God sommer! - Offisersbladet

Avleserbrev Vårt eget lands sikkerhet er Norges luftforsvars viktigste operasjonelle oppgave, ogfor det jagerfl yet som skal erstatte F16. Vil JSF være godt nok i møte med dets mestsannsynlige motstander, den nye generasjon av russiske jagerfl y, Sukhoi Flanker?Av Johan BoederEtter at den Kalde Krigen tok slutt.I den kalde krigens tid (fra 1950-1990)hadde NATO-landene en klart definertmotstander, nemlig Warszawapakten.Begge sidene var oppmerksomme påden umåtelige store betydningen avsuverenitet i luften. Begge sider hadde(store) anta l av moderne jager- ogbombefly.Noen intense, regionale konflikter fantsted i løpet av den kalde krigens æra.Tenk bare på krigene me lom Israel ogden arabiske verden, der suvereniteten iluften var en viktig faktor for seier. Vi vilogså nevne Falklandskrigen. De sammebritiske styrkene som vant Krigen omStorbritania fikk noen kostbare leksjoner iFalklandskrigen. De hadde nok av ”bombtrucks” (“bombekjerrer”)(Harriers), menArgentina, med et begrenset arsenal avmoderne våpen (Dassault Mirage og Exocetluft-til-skip missiler) klarte å ødelegge flerebritiske skip.Historien kan gjenta seg selv, .E ter at den kalde krigen tok slu t bleNATO-doktrinen endre til å utkjempe enny type krig; krigen med en koalisjonsstyrkemot et enkelt land, med begrensede styrker(Irak/Kuwait 1990; Serbia 2000, Irak2003). I disse krigene hadde store land(USA, UK) kommandoen og kontro len, ogde hadde hangarskip, AWACS radarfly,tankbåter og strategiske bombefly, ogutførte spesialiserte oppdrag (elektroniskkrigføring, rekognos sering). Det førsteangrepet ble utført av stealth bombeflyog krysserrake ter. Dere ter kan (bakke-)angrep gjennomføres av småkoalisjonspartnere. Som et resultat avdenne nye realiteten utviklet USAkonseptet F22 Raptor/JSF F35 Lightning Ifly. F22 Raptor er et utmerket ogluftover legent jagerfly (ikke for eksport,eksklusivt for US Air Force) og JSF/F35som bakke-angrepssupplemen til de te.De te konseptet antyder en langsiktig,ikke-endrende doktrine for koalisjonskrigføringmed USA (og noen størreNATO-land), som sørger for spesialiserteoppgaver og luftforsvar.En ny, geopolitisk realitet.Men den nåværende, hurtig foranderligegeopolitiske realitet viser, at de te vil væreen farlig doktrine, idet raskt voksendeasiatiske land, Kina og India, vil søke åetablere strategiske avtaler med små landover hele verden (Afrika, Latin-Amerika), ideres forsøk på å få kontro l ove ressurser(olje, metaler, mat) for sine storebefolkninger. Det er også en spredning avhøyteknologiske våpen til små land i Asia,Afrika og Latin-Amerika, betalt med pengerfra Asiatiske land. India har en samling avde mes talentfu le og dyktigstevitenskapsmenn i verden, med voksendebudsje ter. Økende selvti lit og våpeneksportfra Russland er en annen viktig faktor. Nårkonflikter oppstår i denne æra må NATOlandene,med deres foreslå te JSF, møtemoderne våpen, mest sannsynlig SukhoiFlanker, fra land som i bakgrunnen, stø tesav Russland og Kina.Sukhoi Flanker-familien.Historien til den russiske jageren Sukhoi Su-27 Flanker er, at det var flyet som sku lekunne beseire F-15 Eagle. Men denåværende derivater har strukture leoppdateringer og er meget kapable jagerfly.Vi nevner den indiske og malayiske SukhoiSu-30-MK, (med israelsk og franskteknologi i ti legg). India hadde stor suksessi flere øvelser, mot US F-15C-fly. Kina harflere varianter, i store anta l. Venezuelaskarismatiske leder Chavez viser tegn påstyrke, med nye Sukhoi-fly, mens hankrangler med Nederland om Dutch Anti les’arkipel. Indonesia lærte av Øst-Timor-saken(med Australia involvert) og kjøpte moderneFlankers. Den seneste Sukhoi 35, vist påflyutstilingen Moscow MAKS-07, som enimponerende fugl!JSF-konseptet.JSF hadde sin opprinnelse tidlig på 1990-ta let, som et resultat av den detaljertegjennomgangen av den amerikanskeforsvars-policy og -programmer. Som etresultat ble oppdragene for JSF, for USNavy, en krigens første dags (stealth)angrepsjager, for å supplere Hornets; for USAirforce ble den en multi-ro les (primærtluft-til-bakke) jagerfly, og sku le ersta te A-10 og F-16; og for US Marines et bakke-ffi sersbladet ffi sersbladet 14Å være integrert eller ikke være integrert – DetInnledningStortinget ønsket å styrke ledelsen av Forsvaretpå strategisk nivå, få en mer effek tiv ledelse,hindre dobbeltarbeid og få bedre arbeidsprosesser.Etter flere runder landet Stortingettpå det som ble kalt ”integrert strategiskled else” ISL, med samlokalisering av Forsvarsstaben(FST) og Det kongelige forsvarsdepartement(FD) på Akershus festning. (Inst. S. nr.232 (2001­2002), jf. St.prp. nr 55 (2001­2002). Stortingets vedtak 19. juni 2002 III:”Forsvarssjefen og de strateg iske funksjonene iForsvarets over kommando integreres iForsvarsdeparte mentet. Samtidig opprettes deten Forsvars stab av begrenset størrelse til støttefor forsvars sjefen i hans rolle som sjef forForsvarets militære organisasjon.”1. august 2003 ble denne ledelsesre formeniverksatt, med Forsvarssjefen (FSJ) og hansstrategiske funksjoner med ca 100 offisererintegrert i FD.Spørsmål 1): Er Stortingets vedtakimplementert?I foredraget til Kronprinsregentens resolu sjon29. november 2003 Fastsettelse av revidert”Instruks for forsvarssjefen” fremgår: ”Den 1.august 2003 ble integrert strategisk ledelse iForsvarsdepartementet etablert. Denneorganisa sjonsendringen nødvendiggjør enkelteendringer av forsvarssjefens instruks.””Det springende punkt” er om det kan væreriktig at instruks for forsvarssjefen fastsettes avKongen når forsvarssjefen i følge Stortingetsvedtak er integrert i FD? Burde i stedet”Instruks for Forsvarssjefen” fastsatt ved kgl.res. 5. august 1994 vært opphevet og nyinstruks vært fastsatt av sjefen for Detkongelige forsvarsdepartement?Spørsmål 2): Hva har Forsvarssjefenalminnelig kommando over?I den reviderte instruks for forsvarssjefenpunkt IV fremgår blant annet: ”ForsvarssjefenKommentar til «Når JSF møter Sukhoi i 2020»Tilsvar til “Når JSF møter Sukhoi i 2020”Jeg vil gjerne få lov til å komme med enkommentar til artikkelen “Når JSF møterSukhoi i 2020”, som var å finne iOffisersbladet nr. 2, 2008. Innholdet synes ier den øverste fagmilitære rådgiver i Forsvarsdepartementet.Han skal fremme uavhengigefagmilitære råd og militærfaglige utredninger.Forsvarssjefen utøver alminnelig kommandoover forsvarets militære organisasjon”. I punktII fremgår blant annet:” Forsvarssjefen er delegertalminnelig kommando over forsvaret.””Det springende punkt” er hva som menesmed de to begrepene. Er ”Forsvaret” og”Forsvarets militære organisasjon” synonymebegreper og hvis ja hvorfor ikke fortsette åbruke det korteste, hvis nei hva er i tilfelleforskjellen?Spørsmål 3): Hvordan kan kravet om”uavhengighet” i den reviderte instruksen punktIV: ”Han skal fremme uavhengige fagmilitæreråd og militærfaglige utredninger” ivaretas?”Det springende punkt” er kravet i Forskriftervedr. egentlige militære kommandosakerfastsatt ved kgl.res. 8. mars 1963 (jf Grunnlovens§§ 28 og 31) punkt III: ”Forsvars ministerenkan pålegge Forsvars sjefen å være tilstedenår han foredrar saken for kongen. HvisForsvarsministerens foredrag avviker fra for slagsom er lagt frem fra den øverste fagmili tæreledelse, plikter han å referere den fagmilitæreledelses standpunkt.”Spørsmål 4): Er Kongens delegasjon avmyndighet internt i Det kongelige forsvarsdepartementrett i forhold til Stortingets vedtakom Forsvarssjefens integrering i FD?Ved kgl.res. 9. desember 2005 ble FD gittfullmakt til å fastsette styrkeoppbyggingssystemeti tråd med retningslinjer gitt i dennekongelige resolusjonen. Denne fullmaktenkunne delegeres til forsvarssjefen. ”Detspringende punkt” er om denne fullmakten ernødvendig når Forsvarssjefen er integrert iFD?”Spørsmål 5): Hvem i FD kan gi fullmakt tilForsvarssjefen?27. januar 2006 skriver FD i brev tilForsvarssjefen: ”Etter fullmakt gitt ved Kongeligresolusjon 9. desember 2005 delegeresherved Forsvarssjefen fullmakt til å fastsettenytt styrkeoppbyggingssystem for Forsvaret itråd med retningslinjer fastsatt ved sammekongelige resolusjon.” ”Det springende punkt”er at brevet til Forsvars sjefen er skrevet underav Harald Sunde (e.f) generalmajor (SjefOperasjons­ og beredskaps planavdelingen iFD).Spørsmål 6): Hvem i FD kan etter fullmaktfra Forsvarssjefen skrive under på direktivet?1. februar 2006 skjer følgende:Forsvarssjefen fastsetter ”Styrkeoppbyggingsdirektivetfor Forsvaret” til bruk i FMO.””Det springende punkt” er at direktivet erskrevet under etter fullmakt av Harald SundeGeneralmajor Sjef Operasjons­ og beredskapsplanavdelingeni Forsvarsdepartementet.Spørsmål 7): Kan samme person i sammeembete i FD både etter fullmakt delegere enmyndighet til Forsvarssjefen og deretter utøvedenne myndigheten etter fullmakt fra den hanetter fullmakt har delegert den til?”Det springende punkt” er om integrer ingengår begge veier og om ekspedisjons sjefer i FDderfor etter fullmakt kan utøve en myndighet iForsvarssjefens navn som sammeekspedisjonssjef etter fullmakt fra statsrådenhar gitt til Forsvarssjefen samt hvordanbestemmelsene om ugildhet er ivaretatt.Spørsmål 8): Gjelder Styrkeoppbyggingsdirektivetfor Forsvaret (SOS-direktivet) iForsvaret eller i Forsvarets militæreorganisasjon?”Det springende punkt” er hva den begrensningensom ligger i formuleringen ”Forsvarssjefenfastsetter ”Styrkeoppbyggingsdirektivetfor Forsvaret” til bruk i FMO og ikke til bruk iForsvaret egentlig innebærer?Spørsmål 9): Hvorfor er ikke andre etatssjeferintegrert i departementet?stor grad å være en oppsummering av deJSF­kritiske analysene til idèbanken, AirPower Australia (APA) og mangler en relevantsammenligning i forhold til det norskekampflykjøpet og Norges operativeutfordringer.Artikkelen mangler for eksempel enmeningsfull vurdering av JAS Gripen ogEurofighter. Dette synes å gjenspeilekonteksten i APA sine analyser, som erAustralias primærbehov for en luftdominans­jager mot regionens økende nærvær avavanserte SU 27 Flanker­derivater, samt enlangtrekkende, tung strike­plattform, somarvtager for F­111.APA presenterer F­22 Raptor som et logiskvalg ­ i motsetning til F­35 (JSF) ­ på grunnav større rekkevidde og bedre overlevelsesevne,både i kontraluft og mot bakkemål. Itillegg vektlegges det at produksjonskostnadenetil F­22 etter hvert er redusert tilet nivå som kan rettferdigjøre anskaffelse,politiske hindringer tilsidesatt.Analysen er, med andre ord, en sammenligningav F­22 og F­35 hvor sistnevntefremstilles som den tapende kandidat. Det eraltså ikke nødvendigvis slik at F­35 er uegnettil avskjæring eller kamp mot Flanker, men atF­22 synes bedre egnet. Hverken Gripen ellerEurofighter er kandidater i Australias kampflykjøpfordi disse ikke når opp i konkurransen,hverken teknisk eller politisk. Videre hevderartikkelen blant annet at F­35 ikke ersupersonisk og ikke er utstyrt med IRSThjelpemiddel. Dette er ikke korrekt. F­35utrustes med en intern, forbedret utgave av