en Halden-spesialitet Bonderoman fra Børke Hva er det ... - Byline

Haldenmagasinet • Oktober 2009 23Tekst: Øyvind Ottersen. Foto: Siri M. DalnokiFå kjenner den lokale idretten bedre enn Ragnar Sande. Han har i en årrekkejobbet for at idretten skal få bedre anlegg og bedre kår. Kunstgressbanen påRisum hadde neppe blitt laget uten Sandes iherdige innsats. Han har stor tropå idretten og dens betydning i samfunnet. Men ser også mange store utfordringerog innrømmer at idrettens troverdighet står på spill.– Løsningen ligger i en massiv kompetanseheving i alle ledd, sier han.Er idretten påEn sunn sjel i et sunt legeme.Selve slagordetfor idrettslig aktivitet.Alle har et forhold tilidrett. Alle mener atfysisk aktivitet er avdet gode. At mosjon og idrett ernoe positivt. Derfor er det fortsattmange barn og unge som søker segtil idretten. Eller blir geleidet dit avmer eller mindre ambisiøse foreldre.Men ikke fullt så mange er lengerlike begeistret for konkurranseidretten.Det er ikke lenger opplestog vedtatt at konkurranseidrettener like sunn og uskyldig som før.Det har skjedd noe med idrettende siste tiårene. Også her i vårt lillelokalsamfunn.Mangler kompetanse– Det er mye som har gått galt, menidrett er fortsatt viktig, sier RagnarSande.– Kanskje viktigere enn noengang. Skolen klarer ikke å gi barnaden fysiske aktiviteten de trenger. Vilever i en stillesittende tid med myedata og tv. Idretten har en stor samfunnsoppgavei å få unge i aktivitet.Men jeg ser mange utfordringer.Jeg tror mangelen på kompetanseer idrettens største problem og størsteutfordring. Ikke et vondt ordom ivrige mammaer og pappaer. Vitrenger dem, men de må kurses. Demå lære mer. Du kan ikke lære bortnoe du ikke kan. Det gjelder bådeinnenfor den aktive siden av idrettenog innen driften av klubbene.Jeg tror vi må gjøre noen fremstøti retning av å gjøre valgkomiteenemer kompetente. Der ligger nøkkelentil å skaffe gode og motiverteidrettsledere, sier Ragnar Sande.Få kjenner idretten, og spesieltden lokale idretten, bedre enn ham.I flere tiår har Ragnar Sande jobbetiherdig for idretten i Halden. Hanhar sittet i komiteer og utvalg. Vært iklubbledelse og idrettsråd. Han harfrontet saker og jobbet knallhardtfor å få på plass gode anlegg.– Jeg er svært resultatorientert.Liker å ha mange baller i lufta, mener også nøye på å få tatt noen avdem skikkelig ned. Selvfølgelig erdet hyggelig når folk mener at jeghar fått til noe. Slik er vi mennesker.Vi liker gode tilbakemeldinger, sierhan.KunstgressDet krever mye plass å ramse oppalt hva Ragnar Sande har gjort foridretten i Halden. Det skal vi ikkegjøre her. Bare nevne et par eksempler;kunstgressbane på Risum ogny tribune og fast dekke på Haldenstadion.– Du kjenner Halden-idretten bedreenn de fleste. Hva har gått galt?Fotballklubben Kvik slet voldsomtøkonomisk for noen år siden. Cometer i akutte problemer nå. Bådesmå og store breddeklubber slitermed rekruttering. Det er knapt enklubb som klarer å fylle opp listenmed tillitsvalgte på årsmøtet. Mangeklubber har nesten ikke råd til ådrive. Samtidig går publikumstalletned, og lagidrettene har stadig færrelokale spillere. De få talentenevi har forsvinner til andre klubber.Idretten er prisgitt næringslivets interesse.– Det er mye å sette fingeren på,men jeg er ikke enig i at det er noealvorlig galt. Tidene forandrer seg.Virkeligheten er en annen i dag.Idretten har store utfordringer.Disse må løses med kompetanseheving.Kvik fikk orden på sine problemer.Jeg er imponert over hvordanklubben har klart å rette opp skuta.Nå ligger klubben godt an til å kunnerykke opp i 2. divisjon.– Og da må det forsterkninger til.De må kjøpes inn, og så er runddanseni gang igjen. Er det ikke bedre åvære lykkelig som liten? Med egnelokale utøvere på laget?– Det ligger i idrettens vesen atman skal forsøke å vinne de konkurranseneman stiller opp i. Lykkesman med det, blir det seier ogopprykk. Men Kvik må ha to-treforsterkninger for å klare seg. Damå de få ambisiøse spillere mederfaring fra et høyere nivå. Ikke avdankedegamlinger som skal trappened. Kvik har jo en stamme av lokalespillere i dag. Det er positivt.Klubbpatriotisme– Mange foreldre følger opp barnai mange år. Stått på sent og tidlig.Klubber har lagt ned ressurser i talentutvikling.Så blir barna voksne,men får ikke plass på laget fordi enmiddelmådighet utenfra er kjøptinn. Blir det patriotisme av slikt? TaComet, for eksempel. Er Comet etHalden-lag når de fleste spillerneer halvgode svensker som ikke fårplass på sine lag hjemme i Sverige?Kan man forvente at haldenserneskal gå mann av huse for å heie pået annenrangs svensk lag som spillerkampene sine i Halden?– I idrett er det klubbpatriotisme.Publikum identifiserer seg med ogheier på sin klubb. Ikke på enkeltspillere.Det er blitt slik nå for tiden.Før var det trøndere på Rosenborg.Nå er det nesten ingen igjen. Da Liverpoolmøtte Real Madrid, var detflere spanjoler på Liverpool enn pådet spanske laget, sier Sande.– Jo da, greit nok det. Men kanman forvente at foreldre i Haldenskal legge ned masse tid på sinebarn når de opplever at barna havnerpå B-laget i konkurranse med enhalvgod lykkejeger utenfra? Er detikke fryktelig korttenkt av klubbeneå velge innkjøpte utøvere fremforegne talenter? Skal det være så vanskeligå bli profet i eget land?Viktige spørsmålRagnar Sande er en mann med meningerog temperament. Men medårene har han lært seg til å telle tilti. Problemstillingene han blir segforelagt er provoserende, men Sandemå innrømme at han har forståelsefor i det minste noen av dem.– Jeg skjønner at mange stillerdisse spørsmålene. Jeg sier ikke atalt idretten gjør er bra. For det erdet slett ikke. Men idretten gjørveldig mye bra. Vi trenger idrett.Vi trenger positive miljøer, og vitrenger barn og unge som brukerkroppen. Samfunnet vårt trengerdette. Her har idretten fortsatt enviktig oppgave. Derfor bruker jegmye tid på å få bygget ballbinger.Flotte nærmiljøtiltak. Snart blir deten ballbinge ved hver av Haldenskolene.Det er viktig å stimulereklubbene til økt innsats for å hevekompetansenivået i alle ledd. Deter viktig å heve idrettskompetanseni kommunen. I dag er det noen ytterstfå som jobber seg nesten i hjelinnenfor kultur og idrett. La noenbli idrettens kontaktperson. La folkfå bedre mulighet til å gjøre en godog viktig jobb.– De fleste har et positivt syn påbreddeidrett og aktivitet. Mangeargumenterer for å satse på breddeog kutte ut eliteidretten. Er det engod idé?– Absolutt ikke. Det vil rett ogslett ikke gå. Uten topp blir det ingenbredde. Vi må ha flaggskip. Vimå ha noe som barn og unge kanstrekke seg etter. Uten et godt A-lagvil ingen klubb kunne skape breddeidrettsom holder over tid. Slik erdet bare. Derfor er satsing på toppavgjørende for å oppnå god bredde.Og god bredde er viktig for å skapeen topp. Dette henger sammen. Sehva som skjedde med tennis i Sverigeda Bjørn Borg dukket opp. Aldrifør hadde så mange barn og ungespilt tennis. Slik er det i alle idretter.Gode forbilder skaper interesse ogaktivitet.– Også lokalt?– Ja, også lokalt. Derfor er detviktig at Kvik, håndballklubbene,Comet og de andre lykkes med sinebeste utøvere.Foregangsklubb– Det beste eksempelet av alle erkanskje Halden Skiklubb?– Ja, Halden Skiklubb har gjorten fantastisk jobb i mange år. Verdensbeste orienteringsklubb liggeri Halden. Klubben har jobbet godtmed å skaffe seg moderne kart. Forholdeneer blitt så gode at de besteutøverne fra hele verden vil løpe forHSK.– Men, Ragnar, det har kostet. Idag kommer de beste fra Sverige,Finland og andre utland. Dessutenhar det gjennom årene vært hardediskusjoner internt i HSK om veivalgene.– Ja, men vi har også mange godeutøvere fra Halden. Og vi har engod bredde i klubben. HSK er enforegangsklubb, men det er klart atdet har vært konflikter. Kjell Puckhar mye av æren for elitesatsingeni HSK. Han måtte tåle mye pepperunder marsjen. Men Kjell Puck eren kapasitet som i dag dessverreer tapt for Halden-idretten. Detgjør meg litt trist. Kjell jobber i daghøyt oppe i systemet i IFK Göteborg.Tenk det. En av våre flinkesteidrettsledere bor i Halden og jobberfor Göteborg!– Kompetanse er et nøkkelord.Vi må heve kompetansen i alleledd. Dessuten må vi være flinkeretil å både bruke og sette pris på næringslivet.Ikke bare syte over at næringslivetbidrar til økt pengebruki idretten. Uten næringslivet ville vivært langt fattigere på både anleggog aktivitet. Et godt samfunn byggerpå et solid samspill.– Vil du friskmelde idretten?– Nei, nei. Det er mye som ikkeer bra. Men det er enda mer som erbra. Vi må ta utfordringene. Jobbeknallhardt og få skuta på rett kjøl.Men vi må også innse at vi lever ien annen tid enn tidligere. Det erikke lenger Hjallis, Grønningen ogKupper’n som gir oss en idyllisk ogrosenrød idrettsopplevelse. Nå erdet helt andre forhold, men idretter viktig likevel. Kanskje viktigereenn noen gang. Både fysisk og i forholdetmellom mennesker og nasjoner.Men skal idretten overleveog utvikle seg i positiv retning, måvi bli flinkere. Derfor blir det vårthovedfokus. Vi må bli flinkere i alleledd. Og vi må ta kritikk og utfordringerpå alvor.