Kommune - KLP

AKTUALITETSMAGASIN FRA KLP FORSIKRING NR 7/8 DESEMBER 2006 

Rykker stadig 

fremover i 

barnehagekøen...side 6-7

2 

INNHOLD 

Forsidefoto: Werner Anderson 

4 

Sykefravær handler om mestring av plager 

8 

Alle alltid på i Agder 

9 

Gjerstad optimaliserer driften 

10 

Reduserer statens pensjonsutgifter 

14 

Tonsåsen går til KLP 

Kommunikasjonsdirektør 

OLE JACOB FRICH 

Høster mest 

og spiser minst 

I høst har 12 kommuner hatt 

pensjonsordningene sine på 

anbud. Dette er en anbudskonkurranse 

vi med glede har deltatt 

i. Noen slag har vi vunnet. 

Noen har vi tapt. Men vi er tilfreds 

med at vi alle steder har 

kunnet vise fram et solid selskap 

med gode økonomiske 

resultater og lave kostnader. 

Offentlig tjenestepensjon er en 

verdifull pensjonsordning for 

de ansatte. Undersøkelser viser 

at arbeidstakere blir stadig mer 

opptatt av kvaliteten på pensjonsordningene. 

Vi mener 

gode pensjonsordninger er god 

personalpolitikk i kommunene. 

KLP forvalter nær 170 milliarder 

kroner for kundene. Det 

er ikke likegyldig hvordan 

denne pensjonssparingen forvaltes. 

Derfor innførte KLP i 

2002 etiske retningslinjer for 

hvordan vi skal plassere disse 

pengene. 

I løpet av de siste 10 årene kan 

KLP vise til den høyeste verdijusterte 

avkastning blant livselskapene. 

Avkastningstall er 

viktig fordi kommunene skal 

spare til framtidig pensjon for 

KLP-Avisen nr 7/8 2006 

sine ansatte. Som privatpersoner 

bryr vi oss om hvilken rente 

vi får på sparekontoen. Sånn er 

det også med pensjonssparing. 

God avkastning og rimelig forvaltning 

gjør at den årlige premien 

blir lavere. 

Bransjetall for 2005 viser at 

KLP har markedets laveste 

administrasjonskostnader. 

KLPs kostnader utgjorde 0,36 

prosent av kundefondene. Tall 

for Storebrand og Vital ligger 

på det dobbelte av dette. For 

KLPs kunder utgjør dette en 

samlet kostnadsbesparelse på 

570 millioner kroner. KLP er et 

gjensidig selskap hvor kundene 

også er eiere. Dette gjør at 

overskuddet i sin helhet pløyes 

tilbake til kundene. 

Det er til syvende og sist politikerne 

som velger pensjonsleverandør 

for kommunen. 

Slike valg bør gjøres ut fra 

hvilket kostnadsnivå leverandøren 

har, hvilken avkastning 

som oppnås og den service vi 

kan yte. Derfor legger KLP 

stor vekt på å være god og 

konkurransedyktig på alle disse 

områdene. 

UNGDOMSPANELET 

KLP Avisen har bedt lederen av de politiske 

ungdomsorganisasjonene skrive et innlegg om 

aktuelle temaer, utfordringer og problemstillinger 

foran neste års kommunevalg. 

Denne gangen har stafettpinnen kommet til 

Lars-Henrik Michelsen, leder i Unge Venstre. 

Statlig detaljstyring 

en utfordring 

Unge Venstre vil slippe 

kommunene fri. Dette 

inkluderer mindre statlig 

detaljstyring, fritt skatteøre, 

færre særrettigheter 

som kommunene blir 

pålagt å sikre innbyggerne 

sine og stemmerett for 

16-åringer. 

Et annet ord for ulikhet er mangfold. 

Mennesker har ulike behov, 

og det er ikke nødvendigvis slik 

at tilbudet blir dårligere fordi om 

det er forskjellig fra kommune til 

kommune. Den største utfordringen 

kommune-Norge står 

overfor er statlig detaljstyring. 

Dette hindrer lokale tilpasninger 

og svekker lokaldemokratiet. Når 

ulike kommuner står overfor 

ulike utfordringer, er det bare rett 

og rimelig at kommunene får 

bruke pengene sine på det de selv 

synes er viktigst. Detaljstyring 

fører til stillstand. Mangfold 

fremmer utvikling. 

Unge Venstre vil ha makt nærmest 

mulig borgeren. Vi har tillit 

til lokalpolitikere og deres evne 

til å styre kommunen på en best 

mulig måte. Hvorfor skal dyktige 

og engasjerte borgere velge å 

bruke tid på kommunepolitikk 

hvis ikke de får en reell påvirkningskraft 

til å utvikle kommunen? 

Og hvorfor skal man stemme 

i kommunevalg hvis ikke 

lokaldemokratiet har reell makt? 

Mer lokaldemokrati forutsetter at 

kommunene får full frihet til å 

fastsette skattenivået selv. Lokalt 

fastsatt skatt vil synliggjøre forholdet 

mellom velferd og skattenivå 

for innbyggerne, og tydeliggjøre 

politiske forskjeller, noe 

som igjen kan øke engasjementet 

for lokalpolitikk. 

Stortingspolitikerne på venstresiden 

sier i dag nei til fritt skatteøre 

i frykt for at kommunepolitikerne 

skal bruke pengene på 

noe de selv ikke er enige i. 

Stortingspolitikerne på høyre 

siden sier i dag nei til fritt skatteøre 

fordi de frykter skatteøkning. 

Felles for de begge er at de ikke 

har tiltro til lokaldemokratiet. 

Derfor trengs det flere liberale 

politikere som tror på det frie 

lokaldemokratiet, og som tar 

utgangspunkt i at vettet er noenlunde 

likt fordelt rundt om i 

landet. 

Unge Venstre mener at alle norske 

borgere skal ha grunnleggende 

rettigheter, som for eksempel 

rett til utdanning. Derimot er 

det lite hensiktsmessig å lovfeste 

all verdens særrettigheter, fra 

musikkskole og ungdomshus til 

hvor stort enerommet på aldershjemmet 

skal være. Vi nærmer 

oss en grense hvor summen av 

alle særrettigheter truer det representative 

demokratiet. Hvorfor 

stemme ved valg når man i stedet 

kan hyre en advokat som kan 

saksøke kommunen din for å ikke 

sikre dine lovfestede velferdsrettigheter? 

Vi må ha tillit til at 

lokalpolitikerne selv kjenner sin 

kommune og dens behov best. 

Og dersom en ordfører ikke prioriterer 

de eldre, ja da er det også 

lite sannsynlig at han eller henne 

får gjenvalg. Det kalles demokrati. 

En rekke kommuner har denne 

høsten søkt regjeringen om å få 

dispensasjon til å senke stemmerettsalderen 

ved neste års valg til 

16 år. Uforståelig nok har regjeringen 

sagt nei til samtlige søknader. 

Er man redd for at stemmerett 

til 16-åringer vil øke det 

politiske engasjementet blant 

ungdom, og kanskje revitalisere 

lokaldemokratiet? 

16-åringer har i dag flere krav 

enn rettigheter. De må betale 

skatt, men får ikke stemme på 

politikere som bestemmer hva 

skattepengene skal brukes til. De 

kan settes i fengsel for sine handlinger, 

men de får ikke stemme 

på politikere som fastsetter straf-

“ Er man redd for at stemmerett til 

16-åringer vil øke det politiske 

engasjementet blant ungdom, og 

kanskje revitalisere lokaldemokratiet?” 

fenivået. Unge Venstre synes det 

er urettferdig at 16-åringer skal 

regnes som ansvarlige nok til å 

betale skatt og settes i fengsel, 

men ikke ansvarlige nok til å 

delta i demokratiske valg. 

KLP Forsikring har nylig 

lansert tjenesten Min Side 

Pensjon. Dette er en 

internettside som gir en 

enkel og grei oversikt over 

din personlige pensjonsopptjening 

i KLP. 

TEKST Peder Ullevold 

Mange nordmenn har liten 

kunnskap om sine pensjonsrettigheter. 

Arbeidsgiverne ønsker 

at de ansatte skal vite mer om 

hva det innebærer økonomisk å 

bli pensjonist. Derfor har KLP 

lansert tjenesten Min Side 

Pensjon til over 400.000 yrkesaktive 

medlemmer. Her kan de 

når som helst sjekke sin pensjonsopptjening 

i KLP. 

KLPs intensjon er også at Min 

Side Pensjon skal hjelpe 

Liberale krefter har ved enhver 

anledning kjempet for utvidet 

stemmerett, men hver gang har vi 

møtt argumenter som at ”de er 

ikke modne nok til å stemme”. 

Det skjedde både da vi slåss for 

arbeidsgiverne å synliggjøre 

pensjons-godet for sine ansatte. 

Det er også tanken at tjenesten 

skal lette arbeids-giverne for 

informasjonsarbeid om pensjon. 

Sikkert 

KLPs forsikrede medlemmer 

kan logge seg inn på Min Side 

Pensjon fra startsiden 

www.klp.no eller fra en lenke på 

arbeidsgivers intranettside. 

Brukerne kan så velge mellom 

tre innloggingsmuligheter. 

Min Side Pensjon benytter sikkerhetsportalen 

id.kantega, som 

er eneste sikkerhetsportal i det 

norske markedet med full dekning 

av alle digitale sertifikat. 

Id.kantega.no støtter både 

BankID, de norske bankenes 

løsning for digital id, og 

Buypass. Inntil videre tilbys 

også en egen BrukerID fra 

KLP som påloggingsmulighet. 

kvinners stemmerett og stemmerett 

for jordløse menn. Heldigvis 

har historien gitt oss rett. Ingen 

vil i dag frata kvinner stemmerett 

eller heve stemmerettsalderen til 

25 år. Snarere tvert om. Stadig 

God respons fra testkommune 

Bamble kommune har vært en 

av testpilotene for Min Side 

Pensjon. Pensjonskontakt ved 

personalavdelingen i Bamble, 

Aud Nordheim, sier de har fått 

gode tilbakemeldinger på lanseringen 

av tjenesten. 

- Vi har lagt ut et nyhetsoppslag 

og en lenke til Min Side Pensjon 

på vårt intranett slik at de ansatte 

enkelt har hatt mulighet til å 

teste ut tjenesten. Jeg synes Min 

Side Pensjon er veldig enkel og 

grei å bruke, sier Nordheim. 

Hun sier hovedtyngden av de 

som tar tatt i bruk tjenesten er 

Foto: Werner Anderson 

flere innser nå at stemmeretten er 

moden for en ny utvidelse. La 

derfor 16-åringene får stemme 

ved neste års valg, i det minste i 

de kommunene hvor lokalpolitikerne 

selv ønsker dette. 

400.000 kan sjekke sin pensjonsopptjening i KLP 

yngre arbeidstakere, men hun 

har også hatt noen seniorer som 

har kommet til henne for å få 

hjelp til å logge inn og sjekke 

pensjonsopptjeningen sin. 

På Min Side Pensjon 

kan du: 

Kontrollere din pensjonsopptjening 

Beregne din fremtidige 

pensjon 

Finne annen relevant 

informasjon om pensjon 


3

4 

Mestring kan redusere 

sykefraværet 

Om de som opplever 

smerter får hjelp til å 

mestre plagene sine, kan 

dette i mange tilfeller 

være vel så effektivt for å 

redusere sykefravær som 

tilrettelegging på arbeidsplassen. 

TEKST Signy Svendsen 

FOTO Jan Lillehamre 

Det mener daglig leder Torben 

Jenssen i Coperio. Det er Jenssen 

som har gjennomført og tolket 

arbeidsmiljøundersøkelsen som 

ble i sykehusene i Helse Midt- 

Norge i mai. Denne undersøkelsen 

viser at to av tre ansatte ved 

sykehusene opplever at de har 

stressrelaterte helseplager. Over 

10.000 ansatte deltok i undersøkelsen. 

Stressende hverdag 

Jenssen vet ikke om dette antallet 

er spesielt høyt sammenliknet 

med andre helseforetak eller 

andre bransjer, men understreker 

at det er liten tvil om at helsepersonell 

opplever hverdagen som 

slitsom. Det som ifølge Jenssen 

overrasker, er at alle grupper 

ansatte opplever dette, uavhengig 

av hva de jobber med og hvilken 

type utdannelse de har, hvor 

gamle de er eller om de er menn 

eller kvinner. Det er heller ikke 

noen sammenheng mellom graden 

av stressrelaterte helseplager 

og avdelingenes resultater innen 

økonomi og effektivitet. 

Mestring avgjørende 

Jenssen understreker imidlertid at 

både denne undersøkelsen og den 

forrige undersøkelsen som Helse 

Midt-Norge gjorde i 2004, viser 

at det er hvordan du forholder 

deg til helseplagene dine som 

avgjør om du går på jobb eller 

blir hjemme. 

– Satt på spissen handler det mer 

om ”hvordan du tar det, enn 

hvordan du har det”, sier Jenssen, 

og forklarer: 

– To personer med samme type 

plage kan ha en vidt forskjellig 

oppfatning av alvorlighetsgrad og 

hvordan plagen bør håndteres. 

En av dem kan mestre plagen 


godt fordi han ikke bekymrer seg 

unødig og forsøker å gjøre sine 

daglige gjøremål så normalt som 

mulig. En annen kan bli mer engstelig 

og overvurderer derfor 

betydningen av en relativt ufarig 

plage. En skal være klar over at 

95 prosent av oss faktisk har en 

eller annen form for ubehagelige 

symptomer i løpet av en måned. 

Det kan dreie seg om dårlig nattesøvn, 

smerter i skuldre og rygg 

eller at man føler seg trett og sliten. 

Det er imidlertid i unntakstilfeller 

dette er tegn på alvorlig 

sykdom. 

Holdninger og ledelse 

Skal man påvirke sykefraværet, 

må man ikke bare redusere helse- 

plagene, men påvirke kulturen på 

arbeidsplassen. Her har lederne 

en viktig rolle, mener Jenssen. 

– På noen arbeidsplasser er det 

legitimt å sende medarbeidere 

hjem med beskjed om ”å ta deg 

god tid og bli frisk”. Imidlertid er 

det slik at muskel- og skjelettplager 

ikke bedrer seg bare ved 

passiv hvile og kroniske plager 

av denne typen blir i mange tilfeller 

aldri helt ”bra”. Det nytter 

dermed ikke å bli ”frisk”, og 

dette er plager man må lære å 

håndtere og leve med. 

Jenssens råd er følgende: 

– Man må skape en kultur som 

forteller hver og en av medarbeiderne 

at de er viktige, og ikke 

erstattelige. Om man forteller 

medarbeideren at vedkommende 

må ta seg tid og bli hjemme så 

lenge han eller hun føler behov, 

sier man samtidig at medarbeideren 

ikke er så viktig. Det å føle 

seg til nytte på arbeidsplassen, er 

veldig viktig skal man skape en 

kultur der folk strekker seg litt 

lenger. Dette handler mye om 

holdninger hos den enkelte og i 

de ulike bedriftene. 

Ikke bare tilrettelegging 

Inkluderende Arbeidsliv har 

fokusert mye på tilrettelegging på 

arbeidsplassen for å holde medarbeidere 

i jobb og redusere fraværet. 

Jenssen mener slik tilrettelegging 

er bra i mange tilfeller, 

men ikke det eneste svaret. 

– Om man tilrettelegger, kan 

medarbeideren få en følelse av å 

være annerledes og ikke kan 

utføre en jobb på like premisser 

som andre. Jeg tror flere enn man 

aner kan ha godt av å jobbe mer 

med hvordan man skal meste og 

leve med plagene, sier Jenssen. 

CoperioSenteret har mange inne 

til behandling nettopp for å bli 

flinkere til å meste. Ifølge 

Jenssen skal det i mange tilfeller 

ikke mange behandlingstimer til 

før vedkommende er tilbake i 

jobb. 

– 60 prosent er tilbake i arbeid 

etter kort tid, opplyser han. 

– Mange IA-bedrifter har sett 

verdien av mestring fremfor tilrettelegging. 

Og sytadig flere 

ledere ser verdien av å få sine 

medarbeidere til å føle seg verdsatt 

og viktig fremfor å sende syke 

hjem og erstatte dem med en 

vikar, understreker Torben 

Jenssen. 

CoperioSenteret 

Tilbyr behandling og 

mestringsprogrammer for 

mennesker med psykiske 

plager. Har også knyttet til 

seg fysioterapeut og leger for 

å skreddersy opplegg for å få 

mennesker tilbake i arbeid. 

Senteret er ellers store på 

arbeidsmiljøkartlegginger i 

større og mindre organisjoner.

Sterkt kvartalsresultat for KLP 

KLP leverer et meget tilfredstillende 

resultat etter 

tredje kvartal. Verdijustert 

avkastning på 2,6 prosent i 

tredje kvartal og 4,4 prosent 

hittil i år indikerer en 

styrking av selskapets soliditet. 


FOTO Jan Lillehamre 

KLP viderefører den langsiktige 

veksttrenden med en kapitaldekning 

på 15,9 prosent. 

Bufferkapitalen er styrket med 

hele 5,1 milliarder kroner hittil i 

år. Ved utgangen av tredje kvartal 

var forvaltningskapitalen 165,8 

milliarder kroner, en vekst på 

12,3 prosent siden tredje kvartal i 

fjor. En positiv utvikling i internasjonale 

aksjemarkeder, en nedadgående 

trend på lange renter 

og et fortsatt sterkt eiendomsmarked 

har vært viktige bidragsytere 

til den gode utviklingen i 

tredje kvartal. 

– Den sterke utviklingen for KLP 

fortsetter. Selskapet har en positiv 

avkastning på forsikringsfondene 

samtidig som vi har styrket 

selskapets soliditet. Hittil i år er 

bufferkapital styrket med 5,1 milliarder 

kroner. Vi opplever at 

kundene legger stor vekt på 

KLPs lave kostnader, på en stabilt 

god avkastning og på vår 

service, sier Mari Thjømøe, kon- 

serndirektør økonomi og finans. 

Ved inngangen til fjerde kvartal 

opplever KLP god vekst og en 

stabil kundesituasjon. Det er 

generelt langt færre kommuner 

som har besluttet å konkurranseutsette 

sin pensjonsordning og 

gjennomføre anbud i år sammenlignet 

med tidligere år. 

KLP fikk i tredje kvartal et verdijustert 

resultat på 2 799 millioner 

kroner, mens det verdijusterte 

resultatet hittil i år er 3 348 millioner 

kroner. Resultat før fordeling 

ble 962 millioner kroner i tredje 

kvartal og beløper seg til 2 349 

millioner kroner hittil i år. Netto 

finansinntekter utgjorde nær fire 

milliarder kroner i tredje kvartal og 

6 721 millioner kroner hittil i år. 

Ny YS-leder 

Tore Eugen Kvalheim (47) er 

nyopprykket leder i Yrkesorganisasjonenes 

Sentralforbund 

etter at veteranen Randi Bjørgen 

takket for seg i oktober. Kvalheim 

ble kjent som sentral tillitsvalgt i 

Befalets Fellesorganisasjon (BFO) 

og senere YS Stat på 1990- tallet. 

I de siste årene har han vært 

Bjørgens nestkommanderende. 

Kvalheim er født og vokste opp i 

Bergen. 

Som ny leder i YS vil Kvalheim 

øke innsatsen for å få unge 

arbeidstagere til å organisere seg. 

- YS må bli flinkere til å gå inn i 

områder der det er lav organisasjonsgrad. 

Vi må rette oss mot 

serviceyrker, restaurantbransjen, 

dagligvarehandel, IT- og reklamebransje, 

sier han. 


5

6 


Ordfører Åge Torvan i Lørenskog kommune kan 

dessverre ikke love å leie Anna helt inn i barnehagen, 

men foreløpig er han en god støtte i kampen 

om full barnehagedekning.

Sliter med barnehageløftene 

i kommune-Norge 

Hele 86,5 prosent av norske 

kommuner vil nå målet 

om full barnehagedekning i 

2007. Høyre-styrte kommuner 

har størst problemer 

med å nå målet, viser en 

undersøkelse. 

TEKST Øyunn Syrstad Høydal 

FOTO Werner Anderson 

282 av 431 norske kommuner har 

deltatt i undersøkelsen utført av 

NorgesBarometeret. Mens 92 

prosent av de Senterparti-styrte 

kommunene mener de vil klare 

regjeringens målsetting, så vil 

bare 76,2 prosent av Høyre-kommunene 

oppnå full dekning. 

Uenig i strategi 

– Våre kommuner har klare 

ambisjoner om å nå målet om 

full barnehagedekning så raskt 

som mulig, sier kommunalrådgiver 

i Høyres hovedorganisasjon 

Hans Kristian Hogsnes. 

Han mener Høyre-kommunene 

havner dårlig ut på statistikken 

fordi dette i stor grad er snakk 

om bykommuner av en viss størrelse 

– og med stor etterspørsel 

etter barnehageplasser. 

– Regjeringen valgte å senke barnehageprisene 

før målet om full 

dekning var oppnådd, og denne 

fremgangsmåten har Høyre vært 

uenig i. Dette har ført til sterk 

vekst i etterspørselen, og gjør 

målet om full dekning vanskeligere 

å nå innen tidsfristen. Jeg vil 

imidlertid understreke at det ikke 

er mangel på vilje for å få full 

barnehagedekning i løpet av året 

som kommer, sier Hogsnes. 

Klare løfter 

Barnehageløftene var sterke og 

klare i Soria Moria-erklæringen. 

Regjeringen lovte både makspris 

på 1750 kroner og full barnehagedekning 

senest ved utgangen 

av 2007. Og SV-leder Kristin 

Halvorsen satte sitt politiske liv 

på spill. Senere har statsminister 

Jens Stoltenberg dempet uttalelsene 

og lovet ”full eller tilnærmet 

full dekning”. Regjeringen 

har kommet med en ekstrabevilgning 

på 3,2 milliarder for å nå 

barnehagemålet. 

12 000 i kø 

I følge regjeringens egne tall vil 

rundt 12.000 barn mangle barnehageplass 

ved inngangen til 

2007. Barnehageundersøkelsen 

viser imidlertid store regionale 

forskjeller. Samtlige kommuner i 

Finnmark som har deltatt på 

undersøkelsen vil klare målet om 

full dekning, men i Akershus er 

det bare 66,7 prosent av kommunene 

som tror de vil klare å innfri 

regjeringens store løfte. Oslo, 

som stiller i egen klasse har i dag 

2646 barn på venteliste. 

De lengste ventelistene 

i 2006: 

Oslo (2646) 

Bærum (752) 

Tønsberg (400) 

Ringerike (324) 

Ålesund (299) 

Skedsmo (218) 

Porsgrunn (211) 

Haugesund (172) 

Lier (172) 

Nedre Eiker (168) 

(kilde: NTB) 

Mari-Ann Greiner Green er fortvilet over manglende barnehageplass til Anna og August. Ordfører Åge Torvan i Lørenskog jobber hardt for å 

hente de siste 10 prosentene før kommunen oppnår 100 prosent barnehagedekning. 

Vanskelig å tro på gjentatte løfter 

– Målet er full barnehagedekning 

i løpet av 2007, og 

det tror jeg vi skal klare, 

sier ordfører Åge Tovan 

(Ap) i Lørenskog kommune. 

Løftet er likevel dårlig 

trøst for de 150 barna som 

har tilbrakt høsten i barnehagekø. 

– Det er vanskelig å tro på forandring 

etter alle løftene som er 

blitt gitt i om barnehageubygging 

de siste årene, mener Mari-Ann 

Greiner Green. Hun og samboeren 

har brukt høsten på å finne 

barnepass for Anna (5) og 

August (1 1/2). 

Desperate foreldre 

– Vi har venner som har sluttet i 

jobben fordi de ikke har fått barnehageplass. 

Andre tar til takke 

med løsninger som er helt uaktuelle 

for vår del. Vi fikk tilbud om 

plass hos en dagmamma som 

hadde dobbelt så mange barn 

som hun har lov til, og det viser 

jo hvor desperate foreldre er, sier 

hun. 

Dagmamma er dessuten en kostbar 

affære. En familie med to 

barn betaler gjerne rundt 10.000 

kroner i måneden for barnepass i 

Oslo-området. 

Lover bedre tider 

Ordføreren skjønner at mange 

småbarnsforeldre har mistet tilliten 

til politikerne i takt med tapte 

løfter, men selv har han planer 

om å holde regjeringens løfte. 

– Vi vil bygge to nye barnehager 

og utvide to eksisterende tilbud. 

Dersom vi ikke rekker det i løpet 

av året som kommer, så får vi ta i 

bruk midlertidige løsninger til de 

nye lokalene er på plass. 

Om Anna får barnehageplass før 

skolestart til neste høst er usikkert, 

men August vil få plass i 

barnehage i Lørenskog i løpet av 

året som kommer, lover ordføreren. 

Dårlig tid 

I dag har kommunen 90 prosent 

barnehagedekning, og bare det 

siste året har 140 nye plasser blitt 

opprettet. Målet er ytterligere 180 

plasser i løpet av året som kommer. 

– Økonomien er ingen unnskyldning, 

men tida er knapp. Det er 

en utfordring både å skaffe kvalifisert 

personale og å bygge fort 

nok. Men vi skal klare det. Vi 

gjør vårt for å berge Kristin, 

lover ordføreren i Lørenskog. 

Siste: 

Siden denne saken ble skrevet, 

har lille August fått barnehageplass, 

mens Anna foreløpig må 

passes av sin unge onkel som 

har dimmet fra militæret… 


7

8 

Bredbånd til alle i Agder 

Agder har tatt mål av seg å fremskaffe bredbåndstilbud til alle husstander i Aust-Agder 

og Vest-Agder. Det skal skje gjennom prosjektet Digitale DistriktsAgder (DDA). Visjonen 

er: Alle alltid på i Agder! Gjennom Høykom(Forskningsråde)t har DDA fått 

innvilget 7 millioner i 2006 og 13 millioner neste år til sitt arbeid. 


FOTO Arild Danielsen/DDA 

Agderregionen startet sitt bredbåndsprosjekt 

Digitale 

DistriktsAgder i 2001, og har 

gjennom dette arbeidet vist vei i 

utviklingen og bruken av bredbånd. 

– Vi har de beste forutsetninger 

for å lykkes i vårt neste mål med 

å sørge for bredbånd til alle i 

Agder. Det har vi vel også fått 

bevist gjennom at Forskningsrådet 

ved Høykom nå har bevilget 

oss såpass mye penger til 

videre arbeid, sier prosjektleder 

for DDA, Kjell Pedersen Rise. 

Utvidet mobildekning 

DDA arbeider nå videre med å 

oppnå avtaler med en eller flere 

leverandører som kan fremby 

bredbåndtilbud til alle i Agder i 

form av å kunne være oppkoblet 

mot internett på bredbåndskapasitet 

til enhver tid, uten løpende 

tellerskritt. Prosjektet har også 

som målsetning å få utvidet 

mobildekningen på de bosteder 

og veistrekninger i Agder som i 

dag ikke har dekning. 

– Agder blir dermed først ute 

med å oppfylle ”den digitale allemannsretten”, 

understreker leder 

for styringsgruppa, Knut 

Dannevig. 

Bredt regionalt samarbeid 

En av grunnene til at den første 


delen av prosjektet Digitale 

DistriktsAgder ble så vellykket, 

mener Pedersen Rise og 

Dannevig skyldes måten prosjektet 

ble organisert på. 

– Det brede og tette samarbeidet 

mellom rundt 20 kommuner og 

med de to fylkeskommunene som 

prosjekteiere og pådrivere, viste 

seg å gi svært gode resultater, 

understreker prosjektlederen. 

– Den gode samarbeidserfaringen 

ønsker vi nå å ta med inn i neste 

fase av prosjektet. Aust-Agder og 

Vest-Agder fylkeskommuner har 

tatt ansvar som regionale utviklingsaktører 

og ønsker i enda 

Trondheim en trådløs by 

Trondheim har blitt en av 

Europas første trådløse byer 

etter at trønderhovedstaden 

åpnet det trådløse nettet i slutten 

av september. 

I første omgang vil Trådløse 

Knut Dannevig og Kjell Pedersen Rise i Digitale DistriktsAgder, har 

fått bevilget millioner til det unike samarbeidet 18 distriktskommuner 

og 2 fylkeskommuner har fått til for å oppfylle den digitale 

allemannsretten. 

Trondheim være åpen for studenter 

og ansatte ved NTNU, 

elever i den videregående skolen 

samt ansatte i Sør-Trøndelag fylkeskommune 

og Trondheim 

kommune. Til sammen utgjør 

sterkere grad å være aktive prosjekteiere 

for det videre arbeidet, 

legger Dannevig til. 

For å lykkes med visjonen ”Alle 

Alltid på i Agder”, vil det bli et 

tett samarbeid mellom de 21 

”DDA-kommunene” og de øvrige 

9 Agderkommunene som ikke er 

formelt med i Digitale 

DistriktsAgder. 

– Det er samlingen av en så betydelig 

kjøpekraft som gjør prosjektet 

interessant for leverandørene 

og som vil kunne gjøre oss i 

stand til å oppnå de mål vi har 

satt, forklarer Pedersen Rise. 

dette cirka 50.000 brukere. Etter 

hvert vil det også være mulig for 

alle som bor eller oppholder seg 

i sentrum av byen å logge seg på 

det trådløse nettet. 

Ny markedsdirektør i KLP 

Mette-Jorunn Meisland (43) er ansatt som ny markedsdirektør i KLP 

fra 9. oktober. Hun kommer fra SpareBank1 hvor hun har hatt 

ansvaret for å bygge og forvalte merkevaren SpareBank1 i 10 år som 

marketingsjef. Meisland er utdannet Diplomøkonom og har videre 

en rekke kurs og etterutdanning innen administrasjon og marked. 

Hun har også arbeidserfaring fra SAS, Saga Solreiser og David 

Livsforsikring. 

Digitale DistriktsAgder 

Den første delen av prosjektet 

Digitale DistriktsAgder 

(da under navnet Det 

Digitale Distriktsagder, forkortet 

DDD) ble gjennomført 

i perioden 2001-2003. 

Gjennom et omfattende samarbeid 

mellom 18 distriktskommuner 

og de to fylkeskommunene 

i Agder, greide 

ble det etablert et bredbåndstilbud 

ut til alle de 18 kommune. 

Flere statsråder og departement 

har vist til DDD som et 

godt eksempel på hvordan 

man kan få bredbånd til distriktene, 

og Høykom har 

utarbeidet en egen rapport 

om prosjektet, bl.a. til hjelp 

for andre regioner som 

ønsker å følge DDDs 

eksempel. 

De samarbeidende kommunene 

er koplet opp i tre regionale 

fiberbaserte nett med 

en bredbåndskapasitet på 24 

Mb, og det ble avtalefestet 

tilknytningsmuligheter for 

næringslivet og privatmarkedet 

i de enkelte kommunene 

basert på svært lave 

utløsningsterskler m.h.t. 

antall abonnenter. Prosjektet 

Det Digitale Distriktsagder 

og det etablerte bredbåndnettet 

har dannet grunnlag for 

en rekke interkommunale 

samarbeidsprosjekt og medført 

betydelige rasjonaliseringsgevinster 

og kostnadsbesparelser. 

I tillegg til å fremskaffe 

bredbånd til alle og bedre 

mobildekningen, er det en 

målsetning for DDA å få en 

betydelig økning av bredbåndskapasiteten 

i de 3 regionale 

nettene. 

Mer informasjon om DDA 

og organiseringen av prosjektet, 

finnes i tilknytning 

til Aust-Agder fylkeskommunes 

hjemmeside: 

http://www.aaf.kommune.no/default.aspx?i 

temid=10929

Utviklingsprosjekt 

ga resultater 

I Gjerstad kommune i Aust- 

Agder har de ansatte i 

pleie- og omsorgsenheten 

vært engasjert i et prosjekt 

der målet var å optimalisere 

driften. De ansatte 

var positive til prosessen, 

det samme var administrasjonen 

og politikerne 

som var vitne til økonomisk 

gevinst 

TEKST/FOTO Signy Svendsen 

Gjerstad kommune med sine 

cirka 2500 innbyggere, har 130 

ansatte i pleie- og omsorgsenheten. 

Med støtte fra blant andre 

KLP Skadeforsikring, har kommunen 

gjennomført et utviklingsprosjekt 

som viser seg å være 

veldig effektivt. Rundt en halv 

million i innsparing per år, er 

ikke noe å kimse av. 

Fokus på tjenestekvalitet 

Rådmann Marius Trana og 

prosjektleder Birger Løvdal 

mener ett av suksesskriteriene 

for prosjektet har vært å fokusere 

på tjenestekvalitet fremfor 

økonomi. 

– Vi valgte å involvere de 

ansatte i enheten helt fra starten. 

Det ble hold workshop der 

alle medarbeiderne fikk 

komme opp med det de hadde 

på hjertet. Denne måten å 

starte opp prosjektet på, ga fin 

involvering og eierskap til 

prosessen videre og ikke 

minst til de tiltakene vi har 

valgt å fokusere på, forteller 

Trana. 

Han blir supplert av Løvdal. 

– Vi valgte å fokusere på et 

ønske om å bedre kvaliteten på 

tjenestene, fremfor det å kutte 

kostnader. Det at vi tiltakene faktisk 

gir oss besparelser i kroner 

og øre, er bare en ekstra gevinst. 

Gode forslag 

Blant de tiltakene medarbeiderne 

skisserte og som nå foreslås inn 

mot politikerne i kommunen, er 

blant annet å se hjemmehjelp og 

hjemmesykepleie i sammenheng. 

– De ansatte opplevde veldig 

trykk om morgenen med å få de 

eldre opp av sengene og stelt. Vi 

måtte ofte benytte ekstrahjelp for 

å få dette til. Nå foreslås det å 

koordinere flere hender fra hjemmehjelpen 

og hjemmesykepleien 

på morgenen. På den måten sparer 

vi penger ved at vi ikke tar inn 

ekstrahjelp, samtidig som vi klarer 

å holde tidsskjema og dermed 

får fornøyde brukere, forteller 

Løvdal engasjert. 

– Medarbeidere som er i kontakt 

med brukerne, har også spilt inn 

behov for dagtilbud for demente. 

Det er ett av de tiltakene vi nå 

spiller inn, legger Trana til. 

Noen av tiltakene vil ifølge Trana 

og Løvdal koste penger, mens 

andre gir innsparing. 

Sluttregnskapet viser imidlertid 

innsparinger. 

Alle krefter 

På Gjerstad Omsorgssenter kan 

man se hvordan kommunen bruker 

de kreative kreftene den råder 

Derfor gikk KLP inn i prosjektet 

Direktør Einar Eldøy i KLP 

Skadeforsikring sier i en kommentar 

at KLP ønsker å prøve ut 

nye tjenestekonsepter innenfor 

rammen av sin kjernevirksomhet. 

– Vi så på Gjerstads utviklingprosjekt 

som en god mulighet 

til å komme i gang med nytt innhold 

i vårt FøreVar-konsept. I 

denne sammenheng er målgruppen 

for tjenestekonseptet små og 

mellomstore kommuner, sier 

Eldøy. 

KLP bidro med prosjektmetodikk 

og prosesskompetanse i 

prosjektet. 

– Metodikken er universell og vi 

ser på dette som et pilotprosjekt 

for å få testet ut denne. 

Metoden har sin styrke i at kommunen 

benytter eget personell og 

fagkompetanse. Kommunen driver 

da selv prosjektet, mens KLP 

bistår som medspiller og coach 

for prosjektledelsen i planlegging 

og gjennomføring 

av prosjektet, forklarer han. 

– Erfaringen fra Gjerstad kommunes 

utviklingsprosjekt er at 

dette blir en effektiv prosess. 

Vi ønsker henvendelser fra kommuner 

om mulige samarbeidsprosjekter 

basert på denne metodikken, 

legger Eldøy til. 

Interesserte kan henvende seg til 

Einar Eldøy, 

e-post einar.eldoy@klp.no, 

tlf. 92 82 61 48. 

Elisabeth Aspesæter er leder 

av Frivillighetssentralen og 

utøvende kunstner. Hun har 

benyttet egne bilder til å 

smykke ut omsorgsenteret. 

over, og at dette gir positive 

resultater. Elisabeth Aspesæter er 

leder av Frivillighetssentralen, 

som er lokalisert på omsorgssenteret. 

Hun er lærer på Kulturskolen 

i kommunen, og utøvende 

kunstner. Dette er kontakter og 

krefter hun har benyttet i jobben 

med å smykke ut omsorgsenteret 

slik at det blir triveligere for 

brukere, ansatte og pårørende. 

Kafeen er ellers åpen for lokalbefolkningen, 

noe som gjør 

omsorgssenteret til et samlingspunkt. 

– Dette er bakgrunnen for at vi 

har valgt å bruke ressurser på å 

ruste opp omsorgsenteret og å 

legger krefter i å gjøre fellesområdene 

mer trivelige. Både ansatte, 

brukere og andre har lagt 

merke til at det er triveligere å 

komme til omsorgssenteret nå, 

understreker Birger Løvdal. 

Rådmann Marius Trana og prosjektleder 

Birger Løvdal mener 

ett av suksesskriteriene for prosjektet 

har vært å fokusere på 

tjenestekvalitet fremfor økonomi. 

Tips til andre 

kommuner 

Ikke fokuser på økonomiske 

innsparinger – det kan forhindre 

konstruktivt samarbeid med de 

ansatte. 

Start bredt – involver mange 

og vær åpne for alle innspill. 

Kjør prosjektet på egen hånd, 

men bruk gjerne eksterne konsulenter 

kun som medspillere og 

coach underveis. Det gjorde vi. 

Det vil hindre at dere mister 

kompetansen og skaper troverdighet 

i tiltakene som foreslås. 

Sørg for at forslagene følges 

opp med konkrete tiltak (mer om 

dette i egen ramme). 


9

10 

Vil redusere 

pensjonsutgiftene 

med 20 

prosent 

Folketrygdens utgifter skal 

reduseres med 20%. Det betyr at 

det er morgendagens pensjonister 

som merker innstrammingen. 

Hovedpunktene i regjeringens forslag til ny modell 

for alderspensjon i folketrygden: 

Inntekt mellom 0 og 7G er pensjonsgivende, 

det er et lavere opptjeningstak 

enn i dag. 

Minstepensjon erstattes med en såkalt 

Garantipensjon 

Arbeidstakere med lav opptjening får 

også inntektspensjon 

Valgfritt uttak av pensjon fra folketrygden 

og AFP fra 62 år. Gjennomføres 

fra 2010 

AFP videreføres 

Adgang til å jobbe så mye man vil ved 

siden av pensjon uten å miste pen- 


Regjeringen la 20. oktober 

frem en ny modell for opptjening 

og uttak av alderspensjon 

i folketrygden. 

Regjeringen ønsker å redusere 

statens pensjonsutgifter 

med om lag 20 prosent 

i fremtiden i forhold til 

dagens folketrygdsystem. 


FOTO KLP 

– Vi foreslår et rettferdig pensjonssystem, 

som ivaretar sliterne 

i arbeidslivet og gir tilleggspensjon 

til alle som har hatt arbeidsinntekt. 

Samtidig stimulerer systemet 

til arbeid, slik at vi gjør 

framtidens pensjoner trygge, sier 

statsminister Jens Stoltenberg. 

– Med det nye pensjonssystemet 

vil det bli full valgfrihet til å 

kombinere arbeid, pensjon fra 

folketrygden og AFP. Dette er en 

stor velferdsreform som gjør det 

mulig for den enkelte å velge i 

hvilket tempo innsatsen i arbeidslivet 

skal trappes ned, sier statsministeren. 

God fordelingsprofil 

Forslaget er en oppfølging av 

Stortingets pensjonsforlik i 2005, 

og innebærer et viktig skritt 

videre i arbeidet med å skape et 

bærekraftig pensjonssystem med 

en god fordelingsprofil. 

Regjeringen mener den nye pensjonsmodellen 

har en god fordelingsprofil, 

er enkel og motiverer 

til arbeid. 

– De som kan og vil fortsette å 

jobbe, skal kunne gjøre det. Det 

åpnes derfor for uttak av alderspensjon 

i folketrygden fra 62 år, 

og der årlig pensjon blir høyere 

jo lenger man jobber. 

Regjeringens forslag til ny 

alderspensjon er et stort steg 

sjonen din (verken fra folketrygden 

eller AFP) 

All inntekt skal gi opptjening av 

pensjon 

Alle år teller med (besteårsregelen 

fjernes) 

Alle får mer igjen for å arbeide 

Fjerning av den såkalte minstepensjonsfella 

ved at alle med opptjening får 

inntektspensjon 

Færre blir i framtiden minstepensjonister 

videre i arbeidet med å skape et 

sosialt og økonomisk bærekraftig 

pensjonssystem, sier Jens 

Stoltenberg. 

Selv om det i pensjonsmeldingen 

tegnes et relativt positivt bilde av 

det nye pensjonssystemet, så står 

det fast at regjeringen ønsker å 

redusere statens pensjonsutgifter 

med om lag 20 prosent i fremtiden 

i forhold til dagens folketrygdsystem. 

Meldingen inneholder 

en rekke forslag som vil 

kunne berøre offentlig tjenestepensjon. 

Offentlig tjenestepensjon 

I pensjonsmeldingen sies det at 

siktemål skal være at utformingen 

av offentlige tjenestepensjonsordninger 

skal bidra til å underbygge 

de overordnede målene for 

pensjonsreformen. 

Stortingsmeldingen peker videre 

på at det pågår et prosjekt for å 

kartlegge grunnlaget for særaldersgrenser 

for ulike yrkesgrupper 

både i privat og offentlig sektor. 

Resultatet av dette arbeidet 

vil danne grunnlag for det videre 

arbeidet med særaldersgrenser. 

Herunder vil en vurdere nærmere 

hvordan beregning av tjenestepensjon 

kan løsrives fra aldersgrensen 

og hvordan reglene for 

alderspensjon før fylte 67 år kan 

endres. 

– Stortingets pensjonsforlik fra 

mai 2005 innebar at offentlig tjenestepensjon 

tilsvarende to tredjedeler 

av sluttlønn i offentlig 

sektor, skal videreføres. I stortingsmeldingen 

sies det nå blant 

annet at vedtaket om levealdersjustering 

under gitte forutsetninger 

kan innebære en begrensning 

i retten til 66 prosent pensjon. 

KLP stiller gjerne ressurser 

til disposisjon for deltagelse i en 

slik prosess, sier Bjørn Hamre, 

direktør i Næringspolitikk og 

analyse i KLP.

Vil ha omkamp om ny pensjonsreform 

Hver femte nordmann må 

betale pensjonsinnskudd 

de ikke får noe igjen for i 

regjeringens pensjonsreform. 

”Taket” i ny folketrygd 

må løftes, krever YS 

og Akademikerne. 

Allerede fra dag én sluttet YS og 

Akademikerne seg til kravet om 

omkamp om regjeringens nye 

pensjonsmodell. 

– Våre beregninger viser at 

470.000 yrkesutøvere ikke får 

noe igjen for deler av sin pen- 

Fornøyd med statsbudsjettet? 

Lederne for fire av landets helseforetak 

har svart på hva de synes om statsbudsjettet. 

Her kan du lese om deres meninger. 


Paul Hellandsvik, administrerende 

direktør Helse 

Midt-Norge 

1. Det er lagt opp til at aktivitetsnivået 

kan videreføres på samme 

høye nivå som i 2006. 

Utjevningen mellom regionene 

skjer raskere enn planlagt. Helse 

Midt-Norge får 48 millioner kroner 

i 2007 som følge av utjevningen 

(40 millioner kroner ble i 

tillegg gitt i revidert statsbudsjett 

for 2006). Lønns- og prisveksten 

kompenseres med 3,8 prosent, og 

dette kan bidra til å styrke økonomien 

i sykehusene. Vi har likevel 

en betydelig utfordring i å innfri 

kravet om økonomisk balanse i 

2007. Omstillingsarbeidet som 

pågår i regionen må fortsette og 

det arbeides med tiltak for å 

redusere kostnader i helseforetakene. 

Dette står øverst på vår 

dagsorden. 

2. Det er gledelig at utgiftene til 

økte pensjonskostnader dekkes. I 

den situasjonen Helse Midt- 

Norge befinner seg, ville det vært 

vanskelig å finne inndekning og 

kanskje enda vanskeligere å få 

forståelse for ytterligere kutt i 

behandlingstilbudet som følge av 

økte pensjonskostnader i 2007. 

Bente Mikkelsen, administrerende 

direktør Helse Øst 

1. Forslaget til statsbudsjett betyr 

fortsatt meget stramme rammer 

til driften. Det betyr behov for 

omstilling og effektivisering også 

i 2007. Det er imidlertid positivt 

at vi nå får ett resultatbegrep i 

sjonsinnbetaling, sier sjeføkonom 

i YS, Bjørn Tore Stølen til 

Dagens Næringsliv. 

I den nye meldingen om fremtidig 

pensjonssystem legger 

regjeringen opp til et ”tak” i ny 

folketrygd på sju ganger folketrygdens 

grunnbeløp, det vil si 

rundt 440.000 kroner. Innbetaling 

over dette beløpet gir ingen ekstra 

pensjon som pensjonist. YS 

mener ordningen er urettferdig 

og mener taket er satt for lavt. 

Akademikerne er enig. 

– Dette er nok et slag mot langtidsutdannede. 

Et tak på 7 ganger 

folketrygdens grunnbeløp (440 

helseforetakene, og forslaget til 

budsjett er et skritt i riktig retning 

i forhold til å avklare hvordan 

kapital og investeringer skal 

håndteres i framtida. 

2. Bevilgningen for å dekke opp 

økte pensjonskostnader var som 

forventet i vår region. 

Lars H. Vorland, administrerende 

direktør i Helse Nord 

1. Det framlagte forslaget til 

statsbudsjett er ryddig. Det er 

positivt at pris- og lønnsveksten, 

er kompensert fullt ut. Det er bra 

at det bevilges en milliard til å 

håndtere pensjonskostnadene. 

Det er også positivt at vi får fem 

millioner til rekrutteringsprosjektet 

i Helse Finnmark. Selv om det 

nå brukes mer penger på sykehus 

enn noen gang så er ikke driftsutfordringene 

våre løst. Det omstillingsbehovet 

vi allerede har varslet 

er fortsatt til stede. Vi må ta 

ned de samlede driftskostnadene 

i Helse Nord med om lag 300 

millioner. 

2. Helse Nord har varslet at det 

er behov for statlige investeringstilskudd 

dersom regionens investeringer, 

med den planlagte 

modernisering av 

Nordlandssykehuset, skal kunne 

gjennomføres. Vi er skuffet over 

at det ikke er noen formuleringer 

om statlig medvirkning til 

modernisering og utbygging av 

Nordlandssykehuset. Selv om det 

er varslet økte investeringsrammer 

framover betyr dette at vi må 

vurdere gjennomføring av dette 

000 kroner) er en urettferdig ordning 

og skaper press på tjenestepensjonsordningene. 

Symmetrien 

mellom inn- og utbetaling svekkes. 

Svært mange vil betale inn 

til en ordning de ikke får igjen 

for. På sikt vil dette svekke legitimiteten 

til hele ordningen. Når 

besteårsreglen fjernes, og alle 

inntektsår skal telle, er det uverdig 

og kunnskapsfiendtlig for 

kunnskapsnasjonen Norge at ikke 

dette kompenseres med opptjening 

av pensjonspoeng under studier. 

Regjeringens påstand om at 

dette er en fleksibel pensjonsordning 

er heller ikke reell, sier 

1. Hvordan vil årets statsbudsjett påvirke 

økonomien i ditt helseforetak? 

2. Hvor fornøyd er dere med bevilgningene 

til helseforetakene i forhold til økte 

pensjonskostnader? 

prosjektet, som del av våre investeringsplaner. 

Det varsles i statsbudsjettet 

at den framtidige inntektsfordelingen 

mellom regionene 

skal gjennomgås etter at 

skjevfordelingen mellom regionene 

nå er rettet opp. Dette er positivt. 

Herlof Nilssen, administrerende 

direktør Helse Vest 

1. Det positive er at skevfordeling 

mellom regionene som 

Stortinget har vedtatt nå er rettet 

opp. Det betyr at det er foreslått 

at Helse Vest skal få 150 millioner 

kroner i dette statsbudsjettet. 

Totalt har regionen fått 256 millioner 

kroner i skevfordeling i 

perioden 2004 - 2007. Det er 

videre forslag om, i tråd med 

vedtaket i Stortinget, å sette ned 

et utvalg som skal se på inntektsfordelingen 

mellom regionene. 

Dette for å få en vurdering av 

hvordan regionene nå er finansiert. 

I dette arbeidet skal man også 

se på midlene til rehabilitering. 

2. Det er svært positivt at det blir 

bevilget 1 milliard kroner til dekning 

av pensjonsutgifter i de fem 

regionene. For Helse Vest betyr 

dette at vi får ca 200 millioner 

kroner. Dersom ikke regjeringen 

hadde foreslått denne bevilgningen, 

måtte helseforetakene effektivisert 

ei tilsvarende beløp. Å 

effektivisere ytterligere 1 mrd 

ville vært svært krevende for de 

fem regionale foretakene. Slik 

sett er dette et forslag som er 

svært godt mottatt. 

leder i Akademikerne Christl 

Kvam. 

Akademikerne mener de med 

lang utdanning ikke vil ha 

samme mulighet som andre 

arbeidstakere til å kunne gå av 

med pensjon ved fylte 62 år. 

Langtidsutdannede vil med denne 

ordningen måtte stå i arbeid til 

rett opp under fylte 70 år for å få 

full opptjening av pensjon. 

Samtidig har regjeringen strammet 

inn på muligheten til å etablere 

individuell pensjonssparing 

gjennom fjerning av IPA/og livrente. 

Bente Mikkelsen, administrerende 

direktør Helse Øst 

Herlof Nilssen, administrerende 

direktør Helse Vest 

Paul Hellandsvik, administrerende 

direktør Helse Midt-Norge 

Lars H. Vorland, administrerende 

direktør i Helse Nord 


11

12 

Fauske kommune hadde 

ønske om å tilby småbarnsforeldre 

å jobbe seks 

timers dag med full lønn. 

Kommunen følger dermed 

i fotsporene til private 

bedrifter og svenske kommuner. 

Men gir ordningen 

ønsket effekt? Meningene 

er delte. 



– Tanken bak forslaget var å 

rekruttere og beholde ansatte. Vi 

har som andre kommuner en 

utfordring med å rekruttere nyansatte. 

I tillegg velger mange 

kvinner å jobbe deltid i en tid da 

vi kunne trenge dem på fulltid. 

Vår tanke var at 6-timersdagen 

kunne redusere tidsklemma. En 

annen gevinst ville selvsagt være 

at flere opplever Fauske som en 

attraktiv arbeidsplass, sier varaordfører 

Siv Anita Johnsen 

Brekke (Ap). 

Ordningen som Fauske hadde sett 

for seg, skulle finansieres ved å 

bruke 1 millioner kroner fra årets 

lokale lønnspott. Dette var imidlertid 

ikke i tråd med de ulike 

fagforbundenes ønske, og forsøket 

ble derfor stanset før det ble 

etablert. 

Støtte fra økonom 

Forskningsdirektør Ådne 


Cappelen i Statistisk Sentralbyrå, 

SSB, ser muligheter for at 6timersdag 

fører til blant annet 

redusert sykefravær og færre 

uførepensjonister, og mener at 

dette kan kompensere for et 

mulig effektivitetstap. 

Han benekter at 6-timersdagen er 

spesielt egnet for offentlig sektor. 

- Det private næringslivet bør 

gripe 6-timersdagen. I produksjonsbedrifter, 

for eksempel, kan 

det åpne muligheter for to skift. 

Det vil både effektivisere og styrke 

konkurranseevnen, sier han til 

Stavanger Aftenblad. 

Trosser NHO 

NHO har i motsetning til 

Cappelen advart mot 6-timertsdagen 

og mener det vil øke 

lønnskostnadene med 191 milliarder 

kroner og true velferden. 

Ledelsen i flere bedrifter har 

imidlertid trosset NHOs advarsler, 

og har lyttet til Cappelens 

tanker om at denne ordningen 

passer for produksjonsbedrifter. 

Tine er blant disse, og forsøker ut 

6-timersdag blant de ansatte ved 

sine 52 meiereier. Konsernet har 

5500 ansatte. 

– Vi vil undersøke om 6-timersdag 

kan bidra til å redusere 

belastningsskader og sykefraværet, 

sier konserndirektør Stein 

Aasgaard til Dagens Næringsliv. 

Seniorpolitikk 

Under Soria-Moria forhandlingene 

tapte SV kampen om å inn- 

Kommune- 

Norge vurderer 

6-timersdag 

føre 6-timersdagen. Regjeringen 

har likevel satt av 20 millioner 

kroner til et forsøk med 6-timersdag 

for seniorer i neste års budsjett. 

Over nyttår kan et forsøk på 

omstridte ordningen være i gang 

i en statlig etat. 

Ifølge undersøkelsen ”Seniorpolitisk 

barometer 2006” ønsker 

flertallet av eldre arbeidstakere å 

fortsette å jobbe etter at de har 

nådd pensjonsalder. De opplever 

at de får nye arbeidsoppgaver på 

jobben og de er de mest fornøyde 

arbeidstakerne. 

– Dette er gledelige resultater 

som tyder på at våre planer om å 

starte forsøk med 6-timersdag for 

seniorer i 2007 er et klokt valg, 

sier statssekretær Wenche 

Lyngholm (SV) i Fornyings- og 

administrasjonsdepartementet. 

Ikke bare positivt 

Men signalene er ikke entydige. 

Den første store rapporten regjeringen 

bestilte om 6-timersdagen 

var nedslående for forkjempere 

av kortere arbeidsdager. Verken 

produktiviteten eller trivselen 

hadde økt, og stressnivået hadde 

heller ikke gått ned der forsøksprosjekt 

var iverksatt. 

Erfaringer fra svenske kommuner 

underbygger rapportens konklusjoner. 

Bydelene Skärholmen og 

Hägersten i Stockholm har forsøkt 

ut ordningen, uten synlige 

resultat. 

Prøveordningen ga ikke bedre 

helse, og førte heller ikke til 

Seniorpolitisk barometer 6-timersdagen 

Undersøkelsen er utført av MMI 

for Senter for seniorpolitikk 

(SSP). 1005 personer over 15 år 

har deltatt. Konklusjonene i rapporten 

er at: 

– Hele 91 prosent av befolkningen 

tror en ordning med 6-timersdag 

ville ført til at seniorer ble i 

arbeid lenger. 

– Mer enn halvparten av dem 

som er 60 år eller eldre kan tenke 

seg å fortsette i arbeid etter at de 

har fått rett til pensjon. 

– Andelen som alltid gleder seg 

til å gå på jobben er klart høyest 

blant seniorene. Hele 76 prosent 

av gruppa 60 år eller eldre svarer 

dette. 

– Flere seniorer svarer at de får 

nye arbeidsoppgaver på jobben 

og er tilfreds med det. 

– Kampen for 6-timersdagen har 

stått på den politiske dagsorden 

siden 1970-tallet. 

– Regjeringen har varslet at det 

vil bli satt i gang forsøk med 6timersdag, 

antagelig innenfor 

helse- og omsorgssektoren, i 

2007. 

– NHO mener det vil øke lønnskostnadene 

med 191 milliarder 

lavere sykefravær. De ansatte ga 

imidlertid uttrykk for at de likte 

ordningen. 

Da LO og NHO forhandlet om å 

innføre den femte ferieuka, kartla 

man hvilken type arbeidstidsreduksjon 

norske arbeidstakere 

ønsket seg. Da viste det seg at 

det tidsgodet flest ønsket seg er 

«blokkfritid», altså sammenhengende 

friperioder. 

Nylig droppet også Nardo Bil, en 

av de første private bedriftene 

som innførte 6-timersdag i Norge 

ordningen. Grunnen var at effektene 

var for små eller hadde uteblitt. 

Ådne Cappelen i SSB er blant 

forsvarerne av 6-timersdagen. 

kroner og true velferden. 

– LO har endret fokus fra krav 

om 6-timersdag til krav om 

arbeidstidsreduksjoner og 30timers 

arbeidsuke. Det gir rom 

for ulike løsninger som kortere 

arbeidsdag, 4-dagers uke, lengre 

sommerferie etc.

Aust-Agder 

kritiske til NAV 

Kommunene i Aust-Agder er langt mindre 

fornøyd med innføringen av NAV-reformen 

enn kommunene i resten av landet, viser 

NorgesBarometeret 3/2006. Respondenter fra 

SV-styrte kommuner er mest fornøyd, mens 

V-styrte kommuner er minst fornøyd. 

Ordførere er noe mer positive til innføring av 

NAV i sin kommune enn rådmennene. 

Straffer 

privat pensjonssparing 

Høyre, Kristelig 

Folkeparti og Venstre er 

alle opptatt av at skattefordelene 

for privat 

pensjonssparing tas 

bort, mens Fremskrittspartiet 

på sin side er 

mest opptatt av at 

dette er et spareforslag. 

- På flere punkter bryter 

Regjeringen med det brede 

pensjonsforliket i Stortinget. 

Høyre reagerer meget sterkt 

på at regjeringen fjerner all 

premiering av sparing i private 

pensjonsordninger (IPA og 

livrente), sier Jan Tore 

Sanner, nestleder i Høyre. 

Disse ordningene må 

Regjeringen få på plass igjen 

i sitt statsbudsjett for 2007 

dersom det skal skapes et 

grunnlag for et bredt pensjonsforlik. 

Hans Olav Syversen i KrF 

sier at regjeringens forslag 

om å avvikle individuell pensjonssparing 

med skattefradrag 

svekker mange alminnelige 

lønnstakeres mulighet til 

å supplere folketrygdens pensjon 

og en begrenset tjenestepensjon 

med egen pensjonssparing. 

Stortingsrepresentant Robert 

Eriksson (FrP) mener regjeringens 

forslag til ny pensjonsreform 

er dårlig lesning 

for pensjonistene. Han mener 

regjeringen har fremmet en 

sparereform. 

Regjeringens modell legger 

opp til 20% lavere pensjonsutgifter 

for staten i 2050, sett 

opp mot å videreføre dagens 

modell. 

God omtale i 

Farmandprisen 

KLPs årsrapport for 2005 fikk god omtale 

av juryen i Farmandprisen. Juryen fremhever 

styrets beretning for 2005 "som er av meget 

god kvalitet og hever standarden i bransjen”. 

Juryen trekker videre frem redegjørelsen av 

finansiell soliditet, kapitalforhold og risikoforhold 

som eksemplariske. Ifølge juryen er 

informasjonen på plass, men fremstillingen 

har forbedringspotensial. 

Økte bevilgninger til 

kommunesektoren 

Regjeringen styrker kommuneøkonomien 

slik at forholdene 

skal ligge til rette 

for flere barnehageplasser, 

bedre skoler og flere 

ansatte innen eldreomsorg. 

Kommunesektoren får i 

2006 og 2007 økte inntekter 

på 14 milliarder kroner, 

hvorav tre milliarder er 

ekstra skatteinngang i år. 


FOTO Renato Langfeldt 

– Jeg er stolt over å kunne bidra 

til et slikt kjempeløft til kommunesektoren. 

Vi lovte i Soria 

Moria-erklæringen å satse på 

kommunene. Det viser at vi holder 

løftene våre, sier kommunalog 

regionalminister Åslaug Haga. 

Regjeringen legger opp til en 

realvekst i de samlede inntektene 

i kommunesektoren på 5,4 milliarder 

kroner i 2007. Dette er litt i 

overkant av hva regjeringen lovet 

i kommuneproposisjonen våren 

I Dagens Næringslivs bilag 

Privatøkonomi får fondet 

KLP AksjeGlobal Indeks IV 

innpass i DN-ligaen, som er 

en oversikt over de ti 

beste aksjefondene. 


DN-ligaen ble etablert i oktober i 

fjor. I samarbeid med frittstående 

eksperter velger DN Privatøkonomi 

fond det er verdt å 

2006. Av veksten er rundt 2,4 

milliarder frie inntekter. 

Kommunal- og Regionaldepartementet 

mener inntektsveksten 

til kommunene bidrar til 

at målet om 10.000 nye årsverk i 

den kommunale omsorgstjenesten 

er innen rekkevidde de neste tre 

årene. Regjeringen legger også 

opp til 13.500 nye barnehageplasser 

i 2007. I tillegg lover 

regjeringen midler til etablering 

av faste plasser i midlertidige 

lokaler. 

Mer til skole og helse 

Fra høsten 2007 blir det innført 

gratis skolebøker til elever ved 

videregående skoler. I første 

omgang blir dette innført for 

trinn 2. Rammetilskuddet til fylkeskommunene 

er økt med 287 

millioner kroner. Midler til psykisk 

helsearbeid blir også trappet 

opp. Det øremerkede tilskuddet 

til kommunene er styrket med 

350 millioner kroner og utgjør i 

2007 rundt 2,9 milliarder kroner. 

I regjeringens handlingsplan mot 

fattigdom blir det foreslått en 

bruke tid og penger på. I jungelen 

av aksjefond som tilbys norske 

småsparere er mer enn 1200 

fond vraket. KLP AksjeGlobal 

Indeks IV er nykommer i DNligaen. 

Morten Hvistendahl har 

vært teamansvarlig for fondet 

siden desember 2004. DN 

Privatøkonomi skriver: 

”Fondet er et indeksfond som 

plasserer penger i et bredt utvalg 

av aksjer rundt om i verden. Har 

hatt 12,2 prosent avkastning det 

siste året, samt lavere gebyrer 

Frykter at 

”Etaten” skremmer 

Varaordfører Arnhild I. Syversen (KrF) i 

Ullensaker frykter at TV-serien «Etaten» vil 

skremme fagfolk fra å søke jobb i kommunene. 

Samtidig bekrefter hovedrolleinnehaver 

Atle Antonsen at det nettopp var i plan- og 

bygningsavdelingen i Ullensaker at inspirasjonen 

til TV-serien ble hentet. Syversen 

mener spøken også har en alvorlig undertone. 

– Jeg er stolt over å kunne bidra 

til et slikt kjempeløft til kommunesektoren, 

sier kommunalog 

regionalminister Åslaug Haga. 

økning på fem prosent i de rettledende 

satsene for sosialhjelp ut 

over ordinær prisjustering. Det er 

lagt til grunn at de økte utgiftene 

til kommunene blir dekket innen 

veksten i frie inntekter. 

Røverkjøp fra KLP Fondsforvaltning 

ved kjøp, salg og forvaltning.” 

– Indeksfond gir aldri super 

avkastning, men god langsiktig 

sparing. Dette er vel noe av det 

tryggeste du kan gjøre i aksjemarkedet, 

sier adm.dir Ståle 

Øksnes i KLP Fondsforvaltning. 

– Lave kostnader gjør at vårt 

fond vil være blant én av fire globale 

fond som gjør det best, sier 

han og viser til at tre av fire fond 

er slått av referanseindeksen fra 

1996 til 2006. 


13

14 

Nærøy 

blir i KLP 

Nærøy kommune går inn for å 

beholde KLP som kommunens 

pensjonsleverandør. Det ble klart 

etter kommunestyremøte 6.11. 

Dette var første av i alt 12 kommuner 

som gikk ut på anbud i 

høst. Nærøy er en av i alt 7 KLPkommuner 

som gjennomfører en 

slik anbudsprosess. 21 representater 

gikk inn for KLP. Kun et 

mindretall på 5 representanter 

gikk inn for å bytte leverandør til 

Vital. 

Tonsåsen Rehabilitering AS 

har 25 års erfaring med 

behandling av livsstilsrelaterte 

sykdommer. Her 

lærer brukerne å ta ansvar 

for egen helse. Nå blir de 

kunder i KLP. 

TEKST Marianne Holt Holgersen 

Fra nyttår blir Tonsåsen Rehabilitering 

AS kunde i KLP. Tor 

Steen, som er ansvarlig for økonomi 

og drift ved Tonsåsen, forteller 

at valget var enstemmig 

både i styret og administrasjonen. 

Han begrunner skifte av pensjonsleverandør 

med KLPs 

mulighet for utjevning av AFPpremien, 

samt en generelt bedre 

premieprofil for Tonsåsen. I tillegg 

er sykepleierne på Tonsåsen 

allerede innmeldt i KLP. De la 

også vekt på gode tilbakemeldinger 

fra andre kunder i KLP. 

- Vi regner med at det fremtidige 

samarbeidet med KLP blir en 

videreføring av det positive inntrykket 

vi har fra en hyggelig og 

profesjonell presentasjon i Oslo, 

sier Steen. 

Variert tilbud 

På Tonsåsen Rehabilitering legges 

det vekt på fysisk trening, 

riktig kosthold og hjelp til 

atferdsforandring. 

– Vi jobber med sykelig overvekt, 

diabetes samt muskel- og 

skjelettsykdommer. Vi har fokus 

på at brukerne skal klare å endre 

livsstil også når de kommer 

hjem. Det er lett å endre dette når 

man er på Tonsåsen, men vanskelig 

når man kommer hjem til seg 

selv, forteller Dagny Hovi, som 

er en av eierne av Tonsåsen. 

Et basisopphold er på ca 4 uker. 

Etter dette gis det oppfølging via 


Ovedia (67) 

årets sykepleier 

Fra hun var lita jente hjemme 

i Langfjorden der hun myndig 

stakk og skar i dukkene sine, visste 

hun hva hun skulle bli. Og 

nylig ble Ovedia Mølmann (67) 

fra Hammerfest kåret til årets 

sykepleier i Finnmark. 17 år 

gammel ringte Ovedia, med pikenavn 

Frisk, oldfrua ved sykehuset 

i Hammerfest, og ba om hun 

vær så snill kunne få jobb. Som 

hva som helst. 

telefon. Etter ca et halvt år er 

brukerne tilbake på Tonsåsen for 

en oppfølgingsuke. 

– Storparten klarer å beholde den 

reduserte vekten, samt en forbedret 

fysisk form etter endt behandling, 

forteller Hovi og leder for 

helseavdelingen, Johan Bonten. 

Det legges også vekt på likemannsundervisning. 

– Vi ser at det har en bedre overbevisningseffekt 

når noen som 

allerede har vært igjennom dette 

kan fortelle om sine erfaringer til 

nye brukere, forteller Bonten. 

Den fysiske treningen foregår 

under veiledning av fysioterapeut. 

Med musikk, apparater, 

basseng, turer, yoga og avspenning 

har vi et tilbud som er så 

variert at alle kan finne noe de 

liker, sier Bonten. 

Mat som medisin 

– Vi er blant de få i landet som 

har et opplegg for diabetikere, 

Haga lokker 

med barnevakt 

For å få flere kvinner inn i 

lokalpolitikken, lokker kommunalminister 

Åslaug Haga (Sp) 

med gratis vaskehjelp og barnevakt. 

Kvinneandelen i norske 

kommunestyrer er på 35 prosent. 

Kommunalministeren er sjokkert 

over den lave rekrutteringen av 

kvinner til politikken. 

Hennes departement setter derfor 

av 20 millioner kroner til kommuner 

som legger best mulig til 

rette for kvinners deltakelse i 

lokalpolitikken. 

Går fra Storebrand til KLP 

med egen diabetessykepleier. 

Behandlingen går ut på å få ned 

medisinbruk gjennom regulering 

av kostholdet. I tillegg har vi 

også veldig gode resultater med 

et smertefritt kosthold for 

pasienter med muskel- og skjelettplager, 

forklarer Hovi. 

På Tonsåsen står det ”norsk 

middelshavsmat” på menyen. 

Hovi forteller at dette har veldig 

fin effekt på hjerte-/karsykdommer, 

i tillegg til at det reduserer 

blodsukkeret. Dette gjør at det 

blir lettere å gå ned i vekt. I tillegg 

bidrar det til å redusere 

smerter. 

– Vi tør kalle oss en fyrtårnbedrift 

når det gjelder å utvikle nye 

konsepter, sier Hovi. 

Hun forteller entusiastisk om et 

av Tonsåsens nye satsningsområder, 

nemlig kognitiv terapi som 

går på det mentale, og skal hjelpe 

brukerne til å jobbe seg ut av 

plagene. 

Fra Vesta til KLP 

Vestfold fylkeskommune har 

blitt totalkunde i KLP 

Skadeforsikring etter tøff konkurranse. 

Kundeforholdet med Vestfold 

fylkeskommune vil gjelde fra 1. 

januar 2007. Tidligere forsikringsgiver 

var Vesta. Det var fire 

selskaper som deltok i konkurransen: 

Gjensidige, If, Protector 

og KLP. Vestfold fylkeskommune 

blir dermed totalkunde i KLP 

Skadeforsikring (alle skadeforsikringer 

- personskade og tingskade 

pluss gruppeliv). 

På Tonsåsen Rehabilitering serveres 

mat som medisin. Dagny 

Hovi, Tor Steen og Nils Hovi, 

som eier 50 prosent av 

Tonsåsen, tester ut dagens rett. 

Tøffe vilkår 

Hovi og Bonten forteller at det er 

langt fra noen enkel oppgave å 

drive et behandlingssenter som 

Tonsåsen. Etter en forskriftsendring 

som gjør Tonsåsen til en del 

av spesialisthelsetjenesten, har de 

i de siste to-tre årene eksistert 

etter avtaler på kun ett år av 

gangen. Dette er alt for lite, 

mener de to. 

– Hvis vi skal sette i gang nye 

prosjekter, gjøre investeringer og 

drive et høyverdig tilbud, kreves 

det avtaler som gir lengre perspektiver, 

slår Bonten fast. 

Han forteller at de skal i dialog 

med Helse Øst, og håper å få til 

avtaler som gir større forutsigbarhet.

Skade 

EINAR ELDØY 

Ta ansvaret 

for stress 

KLP Skadeforsikring går nå inn i 

et samarbeid med Sigdal 

Kommune og Pepp Norge om 

muligheter og utfordringer knyttet 

til stressmestring. Vi er kjent 

med denne teknikken fra samarbeid 

med Pepp på flere områder, 

og tror at den kan ha stor nytte. 

Hvilken interesse har forsikringsbransjen 

for mestring av stress? 

Pensjon 

KARI BAKKEN 

Mer om medlemskap 

under 

sykmelding 

Spørsmål: 

Viser til KLP-avisen nr. 2/06 

hvor du svarer på spørsmål fra en 

arbeidsgiver om utmelding av 

pensjonskassen på ekstra timene. 

Er det riktig det du svarer? Lønn 

for ekstratimene opphører når du 

er syk, slik vi ser det så må det 

HMS 

BENTE NJØTEN 

Karmøy tenker 

muligheter, ikke 

begrensninger 

Risikostyring er stikkordet. 

Mentalt fravær forårsaket av 

stress gir skader. Skadene oppstår 

både på helse og ting. 

Bilskader i kommunens hjemmetjenester 

koster dyrt. Stress er 

også en vesentlig bidragsyter til 

helseskader. 

En økende antall mennesker opplever 

stress som en belastning 

– 70% av offentlig ansatte i de 

siste undersøkelsene. Stresset 

oppfattes av mange i starten av 

arbeidslivet som en inspirasjon. 

Vi blir effektive og overvåkne i 

en kortere periode. Etter noen år 

kan stress oppleves som slitasje 

hvor det er vanskelig å relatere 

uhelse til en årsak. Slik har vår 

omgang med stress blitt årsaken 

til plager som fører til lav motivasjon 

og negativt velvære. Nå 

må vi ta stress på alvor og gi 

medarbeidere en mulighet til å 

motvirke utviklingen. Det aller 

bli vanskelig og praktisere. 

Eksempel: Fast ansatt på 50% 

arbeider ekstra på timer tilsvarende 

60% totalt. Vi melder vedkommende 

selvfølgelig inn i 

60%. Men den dagen vedkommende 

blir syk, stopper lønn i 

10% og da blir medlemskapet i 

KLP på50%. Er det feil å gjøre 

det? 

Svar: 

Ja, det blir feil å gjøre det. 

Vedkommende skal bli stående 

med den stillingsprosenten som 

gjaldt siste kvartal før hun ble 

sykmeldt. Hvis dere melder 

endring til 50% stilling og hun 

blir ufør vil all fremtidig medlemstid 

bli beregnet ut fra 50% 

stilling. Enda verre blir det hvis 

hun ikke har noen fast stilling i 

bunnen og blir utmeldt. Hun vil 

da i tilfelle bare ha krav på en 

oppsatt uførepensjon ut fra den 

Når vi snakker om livsfasepolitikk 

er det ofte seniormedarbeiderne 

som blir trukket frem når 

det gjelder å stimulere til fortsatt 

yrkesaktivitet utover 62 år. En 

gruppe vi ikke har hatt like mye 

fokus på er gravide arbeidstakere 

og hva som kan bidra til at 

kvinner kan stå lengst mulig i 

arbeid frem mot fødselen. KLP 

har derfor inngått et spennende 

samarbeid med Karmøy kommune. 

Karmøy kommune tenker forebyggende 

og systematisk for å 

lette hverdagen for både gravide 

og seniorer. I pilotprosjektet 

med gravide er hjemmetjenesten 

og boliger for utviklingshemme- 

beste ville vært å forberede oss 

gjennom skolegangen da 50% av 

vårt tankegods kommer på plass 

fra vi er 0 -11 år. 

Hvis vi ønsker oss et godt liv og 

en tilpasningsdyktig bedrift er 

mestring av stress en kjernekompetanse. 

Vi mener at stress er en 

stor og nesten uutnyttet ressurs. 

For mange er det mulig å bli mye 

mer effektiv. Deltagelse i programmene 

gir kunnskap om 

hvordan alle kan arbeide smartere 

og mer effektivt ved å heve 

egen stresstoleranse, parallelt 

med at det arbeides for å trygge 

helse, miljø og sikkerhet fra 

bedriftens side. Programmene 

virker forebyggende, men hjelper 

også de som har møtt veggen å 

bygge seg opp igjen. 

Personlig stress og endringsmestring 

som kompetanse griper inn i 

helse, ledelse, samhandling og 

personlig utvikling. 

medlemstiden hun allerede har 

opptjent. Ved å betale premie i 

sykepengeåret vil hun derimot 

være sikret å få med medlemstid 

frem til aldersgrensen. Det kunne 

vært løst sånn at KLP innvilget 

premiefritak ved sykmeldinger, 

men da måtte vi fått melding om 

alle sykmeldinger. Som jeg 

beskrev i KLPavisen nr 2 ble en 

slik løsning derfor valgt bort av 

samtlige arbeidsgivere allerede 

i 1978. 

Vi er klar over at det er praktiske 

vanskeligheter med å innkreve 

2% av hele pensjonsgrunnlaget 

når sykepenger utbetales direkte 

fra trygdekontoret. Vi har ingen 

egne regler som løser dette, så 

det må avtales nærmere mellom 

dere og den sykmeldte. I TPOvedtektene 

står det at pensjonskontoret 

kan innvilge premiefritak, 

men vi har ikke fått avklart 

hvordan det i tilfellet skal løses. 

de er valgt ut fordi disse har hatt 

størst fravær, pga tunge løft og 

utagerende brukere. 

Gjennom god dialog med den 

enkelte gravide og tett samarbeid 

med jordmor og fysioterapeut 

jobbes det for å skape 

trygghet og endre holdninger. 

Kommunen har hentet inspirasjon 

og erfaringer fra et tilsvarende 

prosjekt ved Harstad sykehus. 

Eksempel på praktiske tiltak er å 

få anledning til å gå en tur i 

løpet av arbeidsdagen, flere veiledningsoppgaver 

fremfor gulvvask 

og aktiv bruk av fysioterapeut 

og jordmor. Ved å bruke 

lokal jordmor får de inn en fag- 

Menn topper 

kommunene 

Fem av seks ordførere 

er menn. Syv av ti gruppeleder 

er menn. Ni av 

ti styreledere i kommunale 

selskaper er menn. 

Det viser en kartlegging 

Østlandsforskning har gjort 

på oppdrag fra Kommunenes 

Sentralforbund. 

Forskerne har sett på kjønnsfordelingen 

blant ordførere, 

varaordførere, gruppeledere, 

utvalgsledere, formannskapsmedlemmer 

og ledere i kommunale 

selskaper. 

Resultatene, som er omtalt i 

Dagbladet, viser at det i 

hovedsak er menn som styrer 

kommune-Norge. 

Forskningsleder ved 

Østlandsforskning, Ingrid 

Guldvik, sier til Dagbladet at 

hun synes dette er trist. Hun 

mener tallene viser at jobben 

med å sikre likestilling i kommunene 

ikke er gjort. 

I noen få, små kommuner, er 

imidlertid kvinneandelen høyere. 

I Aurskog-Høland har 

eksempelvis syv av åtte kommunale 

selskaper kvinnelig 

styreleder. Kommunen har 

kvinnelig ordfører og varaordfører, 

og kvinnene sitter 

også i flertall i formannskapet. 

Tallene fra undersøkelsen 

viser at på landsbasis er kun 

en tredjedel av varaordførerne 

kvinner. I kommunestyrene er 

kvinneandelen 35,8 prosent, i 

formannskapene er kvinneandelen 

noe høyere. 

Kommunenes Sentralforbund 

har som mål at det skal være 

40 prosent kvinner i maktposisjoner 

i kommunene 

innen 2012, men vil nå målet 

uten kvotering. 

person som kan gi råd og skape 

trygghet for alle parter. 

Vi tror de gode løsningene ligger 

i egen organisasjon, og at 

ansatte og ledere ofte vet hva 

som skal til for å skape trygghet 

og arbeidsglede i hverdagen. 

Gode løsninger overfor en gruppe 

kan ha overføringsverdi til 

andre i virksomheten. Det blir 

som med kanarifuglen i gruven, 

når den synger har alle en trygg 

arbeidsplass! 

KLP samarbeider med Karmøy 

kommune i det videre arbeidet 

under mottoet: 

Vi tenker muligheter, før den 

ansatte tenker begrensninger! 


15

MITT YRKE 

avisen 

nr 7/8 desember 2006 

Headhuntet 

til fuktige kvelder 

I fire år har denne mannen 

blitt lønnet av kommunen 

for sene bykvelder i 

Drammen kommune. 

TEKST Øyunn Syrstad 


– Jeg jobbet i en annen avdeling i 

kommunen da jeg ble spurt om å 

bli skjenkekontrollør. Jobben som 

kontrollør skiller seg vesentlig fra 

mine vanlige arbeidsoppgaver, 

men jeg takket ja fordi jeg syntes 

det hørtes interessant ut. 

Var det alt som skulle til? 

Nei, før jeg kunne starte måtte 

jeg gå på kurs og opp til en prøve 

i alkoholloven og tilhørende forskrifter. 

Dette er den samme testen 

som alle som skal skjenke 

alkohol også må ta. 

Hvordan er en kveld 

på jobben? 

Til vanlig jobber vi sammen to 

og to. Kommunen gir oss en liste 

over skjenkesteder vi skal innom 

i løpet av kvelden, og så jobber 

vi oss nedover på den. Når vi er 

på vanlige utesteder, så rekker vi 

kanskje ti på en kveld. Andre 

ganger samarbeider vi med politiet, 

brannvesenet, mattilsynet 

eller arbeidstilsynet om større 

aksjoner. 

Hva ser dere etter ute på 

jobb? 

Loven er veldig klar på skjenking 

av mindreårige og skjenking til 

overstadig berusede, men når det 

gjelder alkoholreklame, så er det 

vanskeligere å vite hva som er 

tillatt og ikke. Det er for eksempel 

lov med alkoholreklame på 

tappekraner og ølbrikker, men 

ikke med neonskilt i baren. Er vi 

i tvil, så sender vi en rapport tilbake 

til kommunen. Etter at røykeloven 

ble innført, så har den 

også blitt en del av jobben. 

ANSVARLIG UTGIVER: KLP Forsikring 

POSTADRESSE: Postboks 1733, Vika, 0121 Oslo 

BESØKSADRESSE OSLO: Karl Johansgt 41B 

BESØKSADRESSE BERGEN: Vågsalmenningen 16 

B -postabonnement 

Er det mange som bryter 

røykeloven? 

De aller fleste tar loven på alvor. 

Det er imidlertid en del utesteder 

som har mangelfull skilting om 

røykeforbudet, og i sommer var 

det mange som hadde åpne vinduer 

rett ut til utserveringen hvor 

gjestene røkte. 

Hva slags lovbrudd ser 

du mest av? 

Overskjenking rett før stengetid 

er ganske vanlig. Samtidig ser vi 

en del tilfeller der betjeningen 

ikke reagerer på overstadig berusede 

personer i lokalet. 

Mindreårige som bruker falsk 

legitimasjon er også en gjenganger. 

Hvordan oppdager dere falsk 

legitimasjon? 

Stort sett er det veldig vanskelig 

å oppdage hvis du ikke blir tipset 

om det. Noen ganger er det 

skjenkekontrollører som jobber 

med ungdom på dagtid som kan 

Returadresse: 

KLP Forsikring 

Postboks 1733, Vika, 

0121 Oslo 

Navn: Hemmelig 

Alder: 32 

Stilling: 

Skjenkekontrollør 

Arbeidsgiver: 

Drammen kommune 

si i fra, men jeg har også opplevd 

at foreldre har ringt og fortalt at 

barna deres er ute på byen med 

falsk legitimasjon. Det er trist. 

Har du mistet noen illusjoner 

om bylivet? 

Jeg har oppdaget at veldig mange 

mindreårige ruser seg på piller i 

stedet for alkohol. Mange blir 

aggressive av pillebruken, og jeg 

har sett småjenter i pillerus sloss 

med store politimenn. Det er rått 

parti, men politiet må selvfølgelig 

gripe inn. 

Gjør du en viktig jobb? 

I perioder med dårlig økonomi 

har kommunen skåret ned på 

antall kontroller, og da opplever 

vi at det skjer flere lovbrudd enn 

tidligere når vi er ute på jobb 

igjen. Så det er tydelig at bransjen 

skjerper seg når det er jevnlig 

kontrollvirksomhet. Vi har 

lykkes best i jobben når det ikke 

er noe å rapportere om. 

ANSVARLIG REDAKTØR: Ole Jacob Frich 

PROSJEKTLEDELSE: Dale+Bang 

LAYOUT: Elin Heim 

TRYKK: Kampen Grafisk AS 

OPPLAG: 23.000 Ettertrykk tillatt når kilde oppgis.

Kommune - KLP

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?