Kommune - KLP

2
INNHOLD
Forsidefoto: Werner Anderson
4
Sykefravær handler om mestring av plager
8
Alle alltid på i Agder
9
Gjerstad optimaliserer driften
10
Reduserer statens pensjonsutgifter
14
Tonsåsen går til KLP
Kommunikasjonsdirektør
OLE JACOB FRICH
Høster mest
og spiser minst
I høst har 12 kommuner hatt
pensjonsordningene sine på
anbud. Dette er en anbudskonkurranse
vi med glede har deltatt
i. Noen slag har vi vunnet.
Noen har vi tapt. Men vi er tilfreds
med at vi alle steder har
kunnet vise fram et solid selskap
med gode økonomiske
resultater og lave kostnader.
Offentlig tjenestepensjon er en
verdifull pensjonsordning for
de ansatte. Undersøkelser viser
at arbeidstakere blir stadig mer
opptatt av kvaliteten på pensjonsordningene.
Vi mener
gode pensjonsordninger er god
personalpolitikk i kommunene.
KLP forvalter nær 170 milliarder
kroner for kundene. Det
er ikke likegyldig hvordan
denne pensjonssparingen forvaltes.
Derfor innførte KLP i
2002 etiske retningslinjer for
hvordan vi skal plassere disse
pengene.
I løpet av de siste 10 årene kan
KLP vise til den høyeste verdijusterte
avkastning blant livselskapene.
Avkastningstall er
viktig fordi kommunene skal
spare til framtidig pensjon for
KLP-Avisen nr 7/8 2006
sine ansatte. Som privatpersoner
bryr vi oss om hvilken rente
vi får på sparekontoen. Sånn er
det også med pensjonssparing.
God avkastning og rimelig forvaltning
gjør at den årlige premien
blir lavere.
Bransjetall for 2005 viser at
KLP har markedets laveste
administrasjonskostnader.
KLPs kostnader utgjorde 0,36
prosent av kundefondene. Tall
for Storebrand og Vital ligger
på det dobbelte av dette. For
KLPs kunder utgjør dette en
samlet kostnadsbesparelse på
570 millioner kroner. KLP er et
gjensidig selskap hvor kundene
også er eiere. Dette gjør at
overskuddet i sin helhet pløyes
tilbake til kundene.
Det er til syvende og sist politikerne
som velger pensjonsleverandør
for kommunen.
Slike valg bør gjøres ut fra
hvilket kostnadsnivå leverandøren
har, hvilken avkastning
som oppnås og den service vi
kan yte. Derfor legger KLP
stor vekt på å være god og
konkurransedyktig på alle disse
områdene.
UNGDOMSPANELET
KLP Avisen har bedt lederen av de politiske
ungdomsorganisasjonene skrive et innlegg om
aktuelle temaer, utfordringer og problemstillinger
foran neste års kommunevalg.
Denne gangen har stafettpinnen kommet til
Lars-Henrik Michelsen, leder i Unge Venstre.
Statlig detaljstyring
en utfordring
Unge Venstre vil slippe
kommunene fri. Dette
inkluderer mindre statlig
detaljstyring, fritt skatteøre,
færre særrettigheter
som kommunene blir
pålagt å sikre innbyggerne
sine og stemmerett for
16-åringer.
Et annet ord for ulikhet er mangfold.
Mennesker har ulike behov,
og det er ikke nødvendigvis slik
at tilbudet blir dårligere fordi om
det er forskjellig fra kommune til
kommune. Den største utfordringen
kommune-Norge står
overfor er statlig detaljstyring.
Dette hindrer lokale tilpasninger
og svekker lokaldemokratiet. Når
ulike kommuner står overfor
ulike utfordringer, er det bare rett
og rimelig at kommunene får
bruke pengene sine på det de selv
synes er viktigst. Detaljstyring
fører til stillstand. Mangfold
fremmer utvikling.
Unge Venstre vil ha makt nærmest
mulig borgeren. Vi har tillit
til lokalpolitikere og deres evne
til å styre kommunen på en best
mulig måte. Hvorfor skal dyktige
og engasjerte borgere velge å
bruke tid på kommunepolitikk
hvis ikke de får en reell påvirkningskraft
til å utvikle kommunen?
Og hvorfor skal man stemme
i kommunevalg hvis ikke
lokaldemokratiet har reell makt?
Mer lokaldemokrati forutsetter at
kommunene får full frihet til å
fastsette skattenivået selv. Lokalt
fastsatt skatt vil synliggjøre forholdet
mellom velferd og skattenivå
for innbyggerne, og tydeliggjøre
politiske forskjeller, noe
som igjen kan øke engasjementet
for lokalpolitikk.
Stortingspolitikerne på venstresiden
sier i dag nei til fritt skatteøre
i frykt for at kommunepolitikerne
skal bruke pengene på
noe de selv ikke er enige i.
Stortingspolitikerne på høyre
siden sier i dag nei til fritt skatteøre
fordi de frykter skatteøkning.
Felles for de begge er at de ikke
har tiltro til lokaldemokratiet.
Derfor trengs det flere liberale
politikere som tror på det frie
lokaldemokratiet, og som tar
utgangspunkt i at vettet er noenlunde
likt fordelt rundt om i
landet.
Unge Venstre mener at alle norske
borgere skal ha grunnleggende
rettigheter, som for eksempel
rett til utdanning. Derimot er
det lite hensiktsmessig å lovfeste
all verdens særrettigheter, fra
musikkskole og ungdomshus til
hvor stort enerommet på aldershjemmet
skal være. Vi nærmer
oss en grense hvor summen av
alle særrettigheter truer det representative
demokratiet. Hvorfor
stemme ved valg når man i stedet
kan hyre en advokat som kan
saksøke kommunen din for å ikke
sikre dine lovfestede velferdsrettigheter?
Vi må ha tillit til at
lokalpolitikerne selv kjenner sin
kommune og dens behov best.
Og dersom en ordfører ikke prioriterer
de eldre, ja da er det også
lite sannsynlig at han eller henne
får gjenvalg. Det kalles demokrati.
En rekke kommuner har denne
høsten søkt regjeringen om å få
dispensasjon til å senke stemmerettsalderen
ved neste års valg til
16 år. Uforståelig nok har regjeringen
sagt nei til samtlige søknader.
Er man redd for at stemmerett
til 16-åringer vil øke det
politiske engasjementet blant
ungdom, og kanskje revitalisere
lokaldemokratiet?
16-åringer har i dag flere krav
enn rettigheter. De må betale
skatt, men får ikke stemme på
politikere som bestemmer hva
skattepengene skal brukes til. De
kan settes i fengsel for sine handlinger,
men de får ikke stemme
på politikere som fastsetter straf-