SAFE Magasinet Nr. 7/8 – 2002

På konferansen fulgte Skårderud denne tankegangen videre. Han snakket om tid, og skillet mellom god og dårlig tid.- Det er ”in” å ha dårlig tid. Arbeidet åpner seg i mange ender. Arbeidstida flyter ut, takket være PC og mobiltelefon. Någjelder det mer å være on line enn on time. Individualiseringen åpner opp kollektivet. Ettersom arbeidsprosessen er dreiettil mer å produsere tjenester enn ting/varer, kan det bli vanskeligere å vite om en gjør en god jobb. Dette åpner for”skamtematikk”. Er jeg bra nok?Hardt arbeid – hard moro- Det er et faktum at mye arbeid stadig blir morsommere. Framtiden vilorganisere seg rundt den emosjonelle arbeidsplassen. Det blir stilt krav til langt mer enn lønn, man skal også få etfølelsesmessig utbytte og oppleve selvrealisering i arbeidet. Det gjelder selve arbeidet og det gjelder organiseringen i teamog prosjekter. Selvfølgelig får man mest ut av slike ansatte. Merarbeidet knyttet til hjemme-PC er et interessant eksempelpå flytende grenser mellom selvutvikling og selvutbytting. Hardt arbeid blir til hard moro. Det kan være så moro at det erfamilielivet som oppleves som trivielt.Skårderud mener at vi har fått en heroisering av utmattelse. Vi kjenner igjen retorikken fra ekstremsporten og det er herden moderne arbeidsetikken henter sine idealer fra. Det dreier seg om å oppsøke risiko og rusen en får ved å gjennomføredet risikable. Tidligere var arbeid en konkret ting, sa Skårderud. Vi pløyet et jorde, bygde fire volvoer. Hva med våre dagershjemmearbeid? Når er nok?De flinke barna klarer alt – og det er alt de klarer- Hvem passer i det nye arbeidslivet, spør Skårderud? I artikkelen om ”Den fleksible arbeider” beskriver han tre gruppermennesker: De som er så mentalt solide at de mestrer og nyter det fleksible livet. Indre sammenheng gir ytre spillerom. Deer vinnere.Gruppe to er dem som ikke mestrer og som faller fra – og sier fra! De finner seg andre steder. Slike steder kan være roligeredeler av arbeidslivet eller det kan være trygdebudsjettet.I den tredje gruppen finner du dem som tilsynelatende mestrer. Skårderud kaller dem ”de flinke”. Selvfølelsen bekreftesgjennom ytre prestasjon. De er ikke trygge nok, men tar det igjen ved å smile, yte og tilpasse seg. De flinke klarer alt, mendet er også alt de klarer. De mestrer så det svir, men savner ofte tilfredsstillelsen av det de har mestret. De er også dårligetil å si i fra.Utmattelsens kulturhistorieDette er også tittelen på en bok av Karin Johanisson. Skårderud anbefalte blant annet boka fordi den viser at utbrenthet