Sikkerhet-2015-4

More documents

Recommendations

Info

førsteinnsats GODT FORNØYDE: Innsatsleder André Dale og industri vern leder Thomas Budeng i NOAH var fornøyde etter kurset. SPILLBORDET: Bjørn Egil Jacobsen (t.h.) forklar er spillereglene. – Jeg vil bli tryggere i rollen min, så jeg ikke klapper sammen når noe skjer. – Vi vil vel sitte igjen med mer kunnskap om helheten og samspillet, tror en deltaker. – Vi skal vite hva man skal gjøre i ulike situasjoner, supplerer en annen. «SIMKAT-klaffen» Etter to dagers intens trening er dommen klar: Alle forventninger ble innfridd. – Deltakerne virker veldig fornøyde, men de kom også med forslag til forbedringer. Pleier dere å gjøre mange endringer fra kurs til kurs? – SIMKAT er et levende, dynamisk kurs, men det er stort sett bare små endringer. Vi tar innover oss de kommentarene som kommer. Hvis deltakerne ber meg være mer direkte og tydelig, og ikke for «pusete», kan det gjøre at jeg klarer å være mer konkret neste gang, forklarer Jacobsen. – Hva tror du er den største nytteverdien av å delta på SIMKAT? – Å få en opplevelse av mestring, og ta det med seg hjem slik at man tør å gå inn i oppgaver der. En fabrikksjef fortalte at et år etter at han var på kurs et opplevde virksomheten en alvorlig hendelse. Han sa «Da jeg gikk inn i rommet for redningsstaben var det som om «SIMKAT-klaffen» datt ned – jeg visste hva jeg skulle gjøre.» Dette er et opplevelseskurs, og hvis SIMKAT-klaffen kan dette ned hos deltakerne når de trenger den, er vi fornøyde, sier Jacobsen. To på kurs Innsatsleder André Dale og industrivernleder Thomas Budeng i NOAH AS var to av deltakerne på kurset. Sikkerhet tok en prat med dem før og etter kurset. – Hvilke forventinger har dere til SIMKAT? – Jeg gleder meg, dette blir ikke et vanlig koseseminar. Jeg håper jeg skal få trening slik at jeg ikke stresser når noe virkelig skjer, sier André Dale. Thomas Budeng har vært på innsats lederkurs tidligere. – Jeg forventer at jeg skal sitte igjen med mer lærdom, og bli enda bedre til å håndtere jobben. I etterkant var de begge godt fornøyde: – Jeg synes kurset var veldig bra. Forventningene ble definitivt innfridd, sier Budeng. – Dette er noe jeg vil anbefale videre til de andre i industri vernet hjemme. Dette er noe alle kunne hatt nytte av, sier Dale. – Hva vil dere ta med dere av læring fra SIMKAT? – Jeg kommer til å be om at vi får propper på radioene våre. Nå har vi sånn vi trykker på og snakker inn i, men det skaper mye unødig støy. Derfor var de radioene vi brukte under SIMKAT smarte fordi de var med propp, og da slipper man å bli så forstyrret når man skal kommunisere, sier Dale. – Jeg kan varmt anbefale SIMKAT til andre industri vernere, sier Budeng. TEGN DET DU HØRER: Kai Kvalsøre tar imot beskrivels Tenk – tr Når uhellet er ute gjeld er det å tenke klart og formidle det du ser. At dét kan være vanskelig fikk kursdeltak erne erfare. Kjernen i SIMKAT er trening. Allerede etter et par foredrag fikk deltakerne sin første praktiske utfordring: Å beskrive en tegning så godt at andre klarer å tegne det du ser. Kursdeltakerne ble delt i to lag. Med halve laget i kurssalen foran en tom tegneblokk og den andre halvdelen i et annet rom med en tegning foran seg, skulle de siste via radiosamband formidle det de så så presist som mulig. Feil størrelse At tegningen de hadde fått var mind re enn arket den skulle tegnes på, gjorde øvelsen ekstra vanskelig – Vi ganget opp størrelsen på 36 Sikkerhet nr. 4 • 2015
ene og forklarer hva laget skal tegne. SI DET DU SER: Terje Holt forsøker å forklare figurene på tegningen. ykk – tal hovedfiguren, men glemte det på de andre tingene på tegningen, forteller Terje Holt i Mantena. Med seg på laget hadde han blant annet kollegene Are Holen og Kathrine Gonella. De tre syntes det var vanskelig å beskrive det de så. – Du står og ser en tegning og skjønner ikke hvorfor de i den andre enden ikke skjønner. I etterpåklokskapens lys så de at de kunne løst oppgaven bedre: – Vi burde tegnet figurene opp i rett størrelse inne hos oss. Kommunikasjon med en fremmed I det andre rommet sto Kai Kvalsøre fra Avery Dennison NTP AS og tok imot Holts beskrivelser. – Læringskurven var bratt siden jeg ikke kjente ham fra før og ikke vet hvordan han kommuniserer, og dermed stilte jeg spørsmål som ikke var relevante. Da de begynte å bekrefte hverandres meldinger gikk det bedre. – Først var jeg redd han trodde jeg var dum da jeg begynte å gjenta alt han sa. Men Holt var glad for dette. – Å gjenta beskjedene gjorde kommunikasjonen lettere, og dessuten gir det en sikkerhet ved eventuelle radiobrudd. Du vet om meldingen er kommet fram eller ikke. Riktige ord Kollegene fra Mantena mente øvelsen var en vekker på hvor vanskelig kommunikasjon kan være. – Man må være tydelig, kortfattet og ikke bruke vanskelige ord. Holen mener at kommunikasjon kan være utfordrende selv med medarbeidere man kjenner godt. – Du forventer at de andre i industri vernet kan språket ditt, men det er ingen selvfølge. Holde hodet kaldt På det andre laget var det Jarle Elvekrok fra Avery Dennison NTP AS som fikk prøve seg som sambandsmann. – De rundt meg pratet samtidig som jeg skulle snakke med de i det andre rommet på radioen. I en reell situasjon kan det bli voldsomt. Med alle sanseinntrykkene på et skadested er han redd han vil bli stresset. – Det kan være vanskelig å holde hodet kaldt, tror Elvekrok Nettopp det å få en smakebit på stresset i en reell hendelse er noe av hensikten med øvelser. – I en reell situasjon må man tenke klart og kommunisere klart. Derfor sier vi tenk, trykk, tal. Tenk gjennom hva du skal si før du trykker på sambandsknappen. Si det du skal si og vent på tilbakemelding, forklarer kursleder Ole Bjørn Kaasa. NSOs Per Martin Ødegård understreker hvor viktig det er å unngå misforståelser. – Når man forklarer hvilken ventil som skal stenges må man være sikker på at de i den andre enden stenger akkurat den ventilen du mener, og ikke en av de tjue andre. Sikkerhet nr. 4 • 2015 37
Page 1 and 2: Sikkerhet Fagblad om industrivern,
Page 3 and 4: kursbildet BLÅLYS: Skal man simule
Page 5 and 6: tema: førsteinnsats Fikk reell ala
Page 7 and 8: KURS? NISIK - din totalleverandør
Page 9 and 10: Arbeidsulykke i Årdal En mann ble
Page 11 and 12: Sikkerhet nr. 4 2015 11
Page 13 and 14: ØVERST TIL VENSTRE: - Er dette 10
Page 15 and 16: TIL VENSTRE: Konsentrasjonen må v
Page 17 and 18: våre beste tips MÅ VURDERE SIKKER
Page 19 and 20: pertise kommer til stedet, og summe
Page 21 and 22: spørrespalten ÅPNE PORTER: Når n
Page 23 and 24: Øvelse med reell hendelse Industri
Page 25 and 26: FIKK SKRYT: Innsatsleder Tor Gunnar
Page 27 and 28: NSO mener KRITISKE MINUTTER: De fø
Page 29 and 30: Den viktige førsteinnsatsen Hva le
Page 31 and 32: Kursene er åpne for alle - meld de
Page 33 and 34: Læring gjennom «lek» Hvordan kan
Page 35: SIMKAT_1609_0030.jpg STABEN I ARBEI
Page 39 and 40: førstehjelpen GJØR NOE: Hvis en k
Page 41 and 42: dimensjonerende uønskede hendelser
Page 43 and 44: huskeliste Hva er god førsteinnsat
Page 45 and 46: MANUS OG DREIEBOK: Kursholder Erik
Page 47 and 48: RASK RESPONS: Da industri vern lede
Page 49 and 50: MANGE ØVDE: Flere titalls personer
Page 51 and 52: «Hvis man skal sikre seg helhetlig
Page 53 and 54: VURDER DET GENERELLE: DSBs nye dire
Page 55 and 56: Kan ressursene utnyttes bedre? Adga
Page 57 and 58: BESTE NYE SIKKERHETSPRODUKT: Frode
Page 59 and 60: neste nummer asjonsforståelse i sa

Sikkerhet-2015-4

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?