Kriminalitet - leseprøve
Denne boken inneholder en artikkelsamling med politihistorisk stoff som har vært publisert over flere år. Men historien blir aldri gammel og må gjentas for nye lesere for ikke å bli glemt. Politihistorie er også kulturhistorie. Ofte leser vi om den kriminelle i bøker som dette. Det gjør vi også her, men vi møter aktører fra begge sider – for eksempel Al Capone på den ene siden, som mafialeder i Chicago, og mannen som felte ham, norsk-amerikaneren Elliot Ness, på den andre siden. Ironisk nok ble mafialederen Capone tatt for skattesnusk, og ikke for alt det andre han stod bak av ågerspill, spritsmugling, prostitusjonsorganisering, vold og drap. Vi møter også politipersonligheter fra tidligere tider, vi hører om de første politilederne og om den greske guden Themis, som var den greske mytologiens opphav til lov og rett. Krigen er viktig i norsk politihistorie. Derfor forteller vi historien om de 271 politifangene som satt fengslet i Stutthof i det tyskokkuperte Polen og om de norske polititroppene i Sverige; politikolleger som hver på sin måte gjorde en innsats for at Norge skulle bli et fritt land.
Denne boken inneholder en artikkelsamling med politihistorisk stoff som har vært publisert over flere år. Men historien blir aldri gammel og må gjentas for nye lesere for ikke å bli glemt. Politihistorie er også kulturhistorie. Ofte leser vi om den kriminelle i bøker som dette. Det gjør vi også her, men vi møter aktører fra begge sider – for eksempel Al Capone på den ene siden, som mafialeder i Chicago, og mannen som felte ham, norsk-amerikaneren Elliot Ness, på den andre siden. Ironisk nok ble mafialederen Capone tatt for skattesnusk, og ikke for alt det andre han stod bak av ågerspill, spritsmugling, prostitusjonsorganisering, vold og drap. Vi møter også politipersonligheter fra tidligere tider, vi hører om de første politilederne og om den greske guden Themis, som var den greske mytologiens opphav til lov og rett. Krigen er viktig i norsk politihistorie. Derfor forteller vi historien om de 271 politifangene som satt fengslet i Stutthof i det tyskokkuperte Polen og om de norske polititroppene i Sverige; politikolleger som hver på sin måte gjorde en innsats for at Norge skulle bli et fritt land.
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
«Bergens nye Raadstue». Som det første eksempel i Bergen, ble bygget oppført i<br />
nyromansk stil av arkitekt Franz Wilhelm Schiertz. Bygningen er forbundet med<br />
Bergen kretsfengsel med en gangbro.<br />
FENGSELSHAGEN<br />
ER LAGERHAGE<br />
Foran gamle Bergen kretsfengsel,<br />
hvor det var 57 celler, ligger<br />
fengselshagen, et lite område som<br />
Bergen kommune nå har som «lagerhave»<br />
for blomster og planter<br />
som settes ut i byen. Fengselshagen<br />
er avstengt med en gammel,<br />
historisk gitterport.<br />
Bygningen fungerte som kombinert<br />
rettslokale og politiadministrasjon.<br />
Rettssalene lå i andre<br />
etasje. Politiet disponerte første<br />
etasje og hadde politiarrest i kjelleren.<br />
Bergen politikorps besto<br />
den gang av politimester, politiadjutant,<br />
to politifullmektiger og<br />
ti politibetjenter. Bygningen er i<br />
dag under fredning.<br />
Fengselshagen er «lagerhage» for blomster og planter for Bergen kommune.<br />
POLITI I BERGEN<br />
Her er en oversikt over politistasjonene i Bergen fra 1856 til 1994:<br />
1856 Politikammer, Allehelgens gate 1<br />
1865 Politiets administrasjon, Rådstuplassen 8 (Det gamle tinghuset)<br />
1872 Politikontor i Solheimsviken (Årstad)<br />
1874 Vaktrom, Rådhuset<br />
Politistasjon, Strandgaten 108 (flyttet i 1909)<br />
Politistasjon, Nye Sandviksveien 3<br />
1880 Politikontor på deltid på Laksevåg<br />
1882 Politistasjon, Ladegårdsgaten 19 (nedlagt 1953)<br />
1890 Politivakt, Vestre Murallmenningen 17 (flyttet 1904)<br />
/ 14
Change language