Kriminalitet - leseprøve
Denne boken inneholder en artikkelsamling med politihistorisk stoff som har vært publisert over flere år. Men historien blir aldri gammel og må gjentas for nye lesere for ikke å bli glemt. Politihistorie er også kulturhistorie. Ofte leser vi om den kriminelle i bøker som dette. Det gjør vi også her, men vi møter aktører fra begge sider – for eksempel Al Capone på den ene siden, som mafialeder i Chicago, og mannen som felte ham, norsk-amerikaneren Elliot Ness, på den andre siden. Ironisk nok ble mafialederen Capone tatt for skattesnusk, og ikke for alt det andre han stod bak av ågerspill, spritsmugling, prostitusjonsorganisering, vold og drap. Vi møter også politipersonligheter fra tidligere tider, vi hører om de første politilederne og om den greske guden Themis, som var den greske mytologiens opphav til lov og rett. Krigen er viktig i norsk politihistorie. Derfor forteller vi historien om de 271 politifangene som satt fengslet i Stutthof i det tyskokkuperte Polen og om de norske polititroppene i Sverige; politikolleger som hver på sin måte gjorde en innsats for at Norge skulle bli et fritt land.
Denne boken inneholder en artikkelsamling med politihistorisk stoff som har vært publisert over flere år. Men historien blir aldri gammel og må gjentas for nye lesere for ikke å bli glemt. Politihistorie er også kulturhistorie. Ofte leser vi om den kriminelle i bøker som dette. Det gjør vi også her, men vi møter aktører fra begge sider – for eksempel Al Capone på den ene siden, som mafialeder i Chicago, og mannen som felte ham, norsk-amerikaneren Elliot Ness, på den andre siden. Ironisk nok ble mafialederen Capone tatt for skattesnusk, og ikke for alt det andre han stod bak av ågerspill, spritsmugling, prostitusjonsorganisering, vold og drap. Vi møter også politipersonligheter fra tidligere tider, vi hører om de første politilederne og om den greske guden Themis, som var den greske mytologiens opphav til lov og rett. Krigen er viktig i norsk politihistorie. Derfor forteller vi historien om de 271 politifangene som satt fengslet i Stutthof i det tyskokkuperte Polen og om de norske polititroppene i Sverige; politikolleger som hver på sin måte gjorde en innsats for at Norge skulle bli et fritt land.
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
28<br />
I løpet av 1800-tallet begynte lensmennene å ansette medhjelpere. Disse ble<br />
lønnet av lensmannen selv. Medhjelperne fikk autorisasjon av amtmannen om<br />
hvorvidt den enkelte betjent kunne opptre på lensmannens vegne som politi.<br />
Oppløsningen av unionen med Danmark i 1814 førte ikke til vesentlige endringer<br />
i lensmannsetaten. Lensmennene utgjorde fortsatt det underordnede politi<br />
på landet, samtidig som de var tillagt en rekke sivile gjøremål, i første rekke oppebørsel<br />
(innkassering) og skatteinnfordring.<br />
Lensmennenes politigjøremål knyttet seg både til ordens- og kriminaltjeneste.<br />
Heller ikke innføringen av kommunalt selvstyre i 1837 påvirket systemet med<br />
fogder og lensmenn på landet.<br />
På slutten av 1800-tallet ble fogdembetene spesialisert, slik som byfogd-embetene<br />
var blitt 200 år tidligere. Spesialiseringen av byfogd-embetene hadde ført<br />
til opprettelse av politimesterembeter og til en egen politietat. På landet førte<br />
denne spesialiseringen av fogdembetene utviklingen enda et skritt videre. Politiet<br />
i byene og på landet ble nå stilt under felles ledelse ved at landet ble inndelt i<br />
politidistrikter med en politimester som øverste sjef både for bypolitiet og for<br />
lensmennene i deres egenskap av politi.<br />
I 1894 ble det bestemt ved lov å avskaffe fogdeembetene. Dermed fikk lensmennene<br />
overført flere oppgaver som tidligere hadde ligget under fogdeembetet.<br />
De nye politimesterembetene ble tillagt de områdene som tidligere i stor utstrekning<br />
hadde tilsvart de tidligere fogderier.<br />
Med den nye reformen opphørte det skarpe skillet mellom by- og landpoliti.<br />
De fikk nå en felles ledelse, med en politimester som øverste sjef. Men dette<br />
gjaldt bare politioppgavene, ikke lensmennenes sivile gjøremål eller administrasjonen<br />
av lensmannsetaten. Lensmannen skulle fortsatt være lokal representant<br />
for ulike statlige etater hvis grenser sjelden falt sammen med politidistriktets. I<br />
1995 ble det administrative ansvaret for lensmennene, som til da hadde ligget til<br />
fylkesmennene, overført til politimestrene, slik at lensmannen fikk én overordnet<br />
instans å forholde seg til.
Change language