Kriminalitet - leseprøve
Denne boken inneholder en artikkelsamling med politihistorisk stoff som har vært publisert over flere år. Men historien blir aldri gammel og må gjentas for nye lesere for ikke å bli glemt. Politihistorie er også kulturhistorie. Ofte leser vi om den kriminelle i bøker som dette. Det gjør vi også her, men vi møter aktører fra begge sider – for eksempel Al Capone på den ene siden, som mafialeder i Chicago, og mannen som felte ham, norsk-amerikaneren Elliot Ness, på den andre siden. Ironisk nok ble mafialederen Capone tatt for skattesnusk, og ikke for alt det andre han stod bak av ågerspill, spritsmugling, prostitusjonsorganisering, vold og drap. Vi møter også politipersonligheter fra tidligere tider, vi hører om de første politilederne og om den greske guden Themis, som var den greske mytologiens opphav til lov og rett. Krigen er viktig i norsk politihistorie. Derfor forteller vi historien om de 271 politifangene som satt fengslet i Stutthof i det tyskokkuperte Polen og om de norske polititroppene i Sverige; politikolleger som hver på sin måte gjorde en innsats for at Norge skulle bli et fritt land.
Denne boken inneholder en artikkelsamling med politihistorisk stoff som har vært publisert over flere år. Men historien blir aldri gammel og må gjentas for nye lesere for ikke å bli glemt. Politihistorie er også kulturhistorie. Ofte leser vi om den kriminelle i bøker som dette. Det gjør vi også her, men vi møter aktører fra begge sider – for eksempel Al Capone på den ene siden, som mafialeder i Chicago, og mannen som felte ham, norsk-amerikaneren Elliot Ness, på den andre siden. Ironisk nok ble mafialederen Capone tatt for skattesnusk, og ikke for alt det andre han stod bak av ågerspill, spritsmugling, prostitusjonsorganisering, vold og drap. Vi møter også politipersonligheter fra tidligere tider, vi hører om de første politilederne og om den greske guden Themis, som var den greske mytologiens opphav til lov og rett. Krigen er viktig i norsk politihistorie. Derfor forteller vi historien om de 271 politifangene som satt fengslet i Stutthof i det tyskokkuperte Polen og om de norske polititroppene i Sverige; politikolleger som hver på sin måte gjorde en innsats for at Norge skulle bli et fritt land.
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Styresmaktene i København synes dette var i drøyeste laget, og ifølge historien<br />
ble ikke dette noe av.<br />
Den første utnevnte politimesteren i Kristiansand het Maurits Antoni Schweder.<br />
Han ble byfogd i byen i 1763 og politimester fra 8. mai 1767. Samtidig<br />
ble det bestemt at det skulle opprettes en politirett i byen som skulle behandle<br />
politisakene.<br />
LENSMENN MED<br />
MANGE OPPGAVER<br />
Lensmannen stammer trolig fra<br />
kong Sverres tid (1177–1201).<br />
Lensmannens oppgaver omfattet<br />
i grove trekk innkreving av skatter<br />
og avgifter til kongen, å bistå<br />
rettsvesenet og å være politi på<br />
landsbygda.<br />
Sysselmannen var den administrative<br />
lederen for en syssel.<br />
I landet var det rundt 50 sysler<br />
på 1100–1200-tallet. Syslene ble<br />
erstattet av len i 1308. Lensmannen<br />
hjalp sysselmannen og fungerte<br />
også for denne. Utover på<br />
Kristiansand – her representert ved sitt byvåpen – fikk sin første politimester<br />
i 1767. Han het Maurits Antoni.<br />
1300-tallet var det en kraftig økning i antall lensmannsdistrikter. Dette førte til<br />
at lensmennene ofte ble knyttet til små distrikter. Etter hvert ble sysselmannen erstattet<br />
av fogden. Fogden (futen) var opprinnelig lensherrens tjener, men da lensherrene<br />
senere forsvant, ble fogden en viktig brikke i kongens embetsverk, bl.a.<br />
som skatte- og bøteoppkrever. Fogden hadde ansvaret for lov og rett på kongens<br />
vegne. Lensmannen var hans viktigste hjelper i utførelsen av disse oppgavene.<br />
Antallet lensmenn ser ut til å ha økt ytterligere på 1500-tallet, men oppgavene<br />
synes fremdeles å ha vært stort sett de samme som ved opprettelsen av lensmannsinstitusjonen;<br />
innkrevingsoppgaver og utøvelse av politimyndighet.<br />
I 1661 ble eneveldet innført i Danmark/Norge, og forvaltningen ble endret.<br />
Landet ble inndelt i amt, og amtmannen ble nå lensmannens overordnede. Det<br />
var omtrent 300–350 lensmenn i landet rundt 1660. Eneveldet førte til et sterkere<br />
embetsmannsstyre, og lensmennenes stilling som det ytterste forvaltningsledd<br />
ble styrket. Lensmennenes stilling som statsfunksjonær ble også sterkere understreket,<br />
og deres oppgaver ble etter hvert utvidet.<br />
27 /
Change language