Fra røykerom til maraton - leseprøve

lystbetont, bringer deg glede og at du ønsker å bruke tid
på den. Igjen, tar man noe bort, må man legge til noe for
å få balanse i regnskapet.
Nikotinsuget er en av de følelsene eller opplevelsene
man ikke kan kjøpe seg fri fra. Det spiller ingen rolle
hvor mange penger du har på bok, om du er konge eller
fant, bor i et skur i Bangladesh eller på en vingård i
Nice. Nikotinmonsteret er kanskje uhyrlig og vanskelig
å ha med å gjøre, men det er rettferdig og gjør ikke forskjell
på folk. Nettopp derfor ligner mine røykeerfaringer
på dine røykeerfaringer og motsatt. Jeg skriver ikke en
bok om min røykeslutthistorie fordi den er spesiell. Jeg
skriver om den nettopp fordi den ikke er det. Når jeg velger
å by såpass raust av meg selv, er det for å bruke mine
erfaringer underveis som et verktøy du kan kjenne deg
igjen i. Selv om detaljene oss imellom er ulike, vet jeg at
røykere i stor grad sliter med de samme utfordringene.
De som har sluttet å røyke har ord på seg for å være
gretne, moraliserende bedrevitere med fingeren hevet
mot nesen til alle som fremdeles røyker. Veldig irriterende
folk. Slik ønsker jeg ikke å være, og slik ønsker jeg ikke å
fremstå. Så derfor er ikke dette ment å være en irettesettende
bok, ei heller en moraliserende finger rettet mot
røykere og nikotinavhengige. Det vil forekomme skildringer
av de negative konsekvensene ved det å røyke,
men kun som fakta – ikke som skremselspropaganda. La
det være hevet over enhver tvil: Jeg elsket å røyke! Jeg
mener, virkelig elsket å røyke. Røyken har fulgt meg tettere
enn noen eller noe annet. Gjennom triste tider, gjennom
virkelig tunge stunder, under grubling, for å holde
fokus. Uansett tilstand – røyken har vært der. Og jeg har
elsket det. Fullt og helt – med hele mitt hjerte.
Gjennom tretti år har jeg røykt mer enn jeg har gjort
det meste annet. Jeg har røykt oftere enn jeg har spist,
jeg har røykt oftere enn jeg har gått på do og jeg har
13 —