Bruken av unntaksbestemmelsene i lov om fri rettshjelp

More documents

Recommendations

Info

3 Bakgrunnen for reglene 3.1 Behovet for rettshjelp Hypoteser fremsatt på 1960 og -70-tallet hevdet at det udekkede rettshjelpsbehovet i Norge var stort og skjevt sosialt fordelt, og på denne bakgrunn ble rettshjelpsbehovet gjenstand for vitenskapelige undersøkelser. Den første norske undersøkelsen som forelå var Eskeland og Finnes rettshjelpsundersøkelse fra 1971/1972 (Rettshjelp 71), 26 og denne ble fulgt opp av Tromsundersøkelsen fra 1974, 27 Ullersmoundersøkelsen fra 1979, 28 Rettshjelp 1991, 29 Rettshjelpsundersøkelsen 1999, 30 og Rettshjelp 2001. 31 Alle undersøkelsene finner at det er et stort udekket rettshjelpsbehov. 32 I undersøkelsene som rettet seg mot normalbefolkningen har man funnet et udekket rettshjelpsbehov på noe under et problem per husstand, 33 og man avdekket at cirka halvparten av husstandene hadde et udekket rettshjelpsbehov. 34 I undersøkelser rettet mot svakere grupper i samfunnet finner man høyere problemfrekvenser. 35 Funnene bekrefter i stor grad hypotesen om at det udekkete rettshjelpsbehovet er større blant svakerestilte grupper enn i normalbefolkningen. I den grad undersøkelsene av rettshjelpsbehovet for normalbefolkningen er representative for saksfrekvensen i hele Norge, utgjør det udekkede rettshjelpsbehovet totalt ca 1,9 millioner problemer. 36 26 Publisert i Eskeland og Finne 1973 27 Redegjort for i blant annet Johnsen 1987 28 Publisert i Lid 1981 29 Publisert i Haugen og Vigerust 1992 30 Publisert i Johannessen 2002 31 Publisert i Graver m.fl. 2002 32 Om begrepene ”rettshjelpsbehov” og ”udekket rettshjelpsbehov”, se punkt 1.4 33 Antall problemer som utgjør det udekkede rettshjelpsbehovet er i Rettshjelp 2001 avdekket for enkeltpersoner, og siden omregnet til husstander, se Graver m.fl. 2002 s 49 fotnote 79. 34 I Rettshjelp 91 58 % og i Rettshjelp 2001 48 %. I St.meld. nr 25 (1999-2000) s 16 er behovet angitt å være 42 %. 35 Johannessen 2002 s 21 figur nr 7 36 Beregnet ut ifra tall fra SSB på antall norske husholdninger, ganget med gjennomsnittelig problemfrekvens per husholdning fra Rettshjelp 2001, se SSBs husholdningsstatistikk (http://www.ssb.no/familie/tab-2008-04-03- 02.html, lest 6. mai 2008) og Graver m.fl. 2002 s 48. (2 104 531 * 0,9 = 1894077,9) Johnsen finner et noe høyere tall, angitt til over to millioner, se Johnsen 1991 s 347 12
Bakgrunnen for rettshjelpsforskningen har i stor grad vært en hypotese om at det udekkede rettshjelpsbehovet ikke bare er stort, men også er skjevt sosial fordelt og øker ettersom klienten er mindre ressurssterk 37 Denne hypotesen blir i hovedsak bekreftet i alle rettshjelpsundersøkelsene. I Rettshjelp 2001 ble det er funnet en klar sammenheng mellom inntektsnivå og udekket rettshjelpsbehov: 80 % av personene med bruttoinntekt mellom 100 000 og 150 000 kr hadde et udekket rettshjelpsbehov, mens i høyinntektsgruppene var det kun 40 % av gruppen som hadde udekket rettshjelpsbehov. 38 Videre er det funnet sammenheng mellom utdanning og udekket rettshjelpsbehov: omfanget av rettshjelpsbehovet er størst for dem med lavest utdannelse. 39 Det var også en sammenheng mellom kjønn og rettshjelpsbehov. I Rettshjelp 2001 har kvinnene i utvalget et udekket rettshjelpsbehov som er 22 % høyere enn mennenes. 40 Det har også vært antatt at omfanget av det udekkede rettshjelpsbehov er større i landlige strøk enn i byene, og Tromsøundersøkelsen og Rettshjelpsundersøkelsen 1999 holdt opp mot tilsvarende undersøkelser i bystrøk, bekrefter i stor grad dette. 41 Det er ikke avdekket et større omfang av udekket rettshjelpsbehov hos innvandrere. 42 Det udekkede rettshjelpsbehovet har også ulik karakter i de ulike sosiale gruppene. Rettshjelp 2001 avdekket for eksempel at personer med lav inntekt hadde større udekket rettshjelpsbehov i sosial- og trygdesaker, mens personer med middels og høy inntekt var overrepresentert med familie- og arverettssaker. 43 Videre fant man også at personer med kun grunnskoleutdannelse var klart overrepresentert med sosial- og trygdesaker og boligsaker, 37 Se Eskeland og Finne 1973 s 212 og Mathiesen 2001 s 65 38 Graver m.fl. 2002 s 77 flg. Et interessant trekk ved funnene i både Rettshjelp 91 og Rettshjelp 2001 er at rettshjelpsbehovet hos de aller fattigste er mindre enn for gruppen med noe høyere inntekt Dette strider imot den tese som er fremlagt i Eskeland/Finne 1973, om at rettshjelpsbehovet stiger ettersom inntekten synker. Disse seneste undersøkelsene har imidlertid svært få personer i den laveste inntektsgruppen, noe som svekker konklusjonen, jf Mathiesen 2005 s 69. 39 Tendensen var svært tydelig i Tromsundersøkelsen, hvor gruppen med lavest utdannelse hadde 50 % høyere udekket rettshjelpsbehov, enn gruppen med høyere utdannelse, se Johnsen 1987 s 295-296, men noe mindre i Rettshjelp 91 og Rettshjelp 2001, se Haugen og Vigerust 1992 s 73 og Graver m.fl 2002 s 73. Det er pekt på at dette kan skyldes feilkilder på grunn av en svært liten del av utvalget i disse to undersøkelsene var i lavutdannelsesgruppen, se Graver m.fl. 2002 s 73. 40 Graver m.fl. 2002 Vedlegg tabell nr 21, utregnet: ((0,82-0,67)/0,67)*100=22,39 %. Denne tendensen er mindre fremtredende i noen av de andre rettshjelpsundersøkelsene. 41 Johannessen 2002 s 21 42 Graver m.fl. 2002 s 76. Innvandrerbegrepet som brukes her er noe mindre omfattende enn SSBs, se Graver m.fl. s 34-35, og omfatter kun personer som er født i utlandet. Andelen innvandrere var imidlertid noe lav, se Graver m.fl. 2002 s 35. 43 Graver m.fl. 2002 s 78 13
Page 1 and 2: Bruken av unntaksbestemmelsene i lo
Page 3 and 4: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGN
Page 5 and 6: 5 HVEM SØKER RETTSHJELP ETTER UNNT
Page 7 and 8: 6.8.2 Forskjeller mellom fylkene...
Page 9 and 10: 10.2.8 Forskjeller mellom fylkene..
Page 11 and 12: DEL I Innledning og bakgrunnsinform
Page 13 and 14: lovens formål, mot det udekkede re
Page 15 and 16: 1.5 Videre fremstilling I den vider
Page 17 and 18: 2.2 Valg av fylker Saksmengden med
Page 19 and 20: forventet å finne innenfor de ulik
Page 21: gjennomgått for få fylker. Vi ant
Page 25 and 26: asere seg på privatpraktiserende a
Page 27 and 28: I 2005 gjennomgikk rettshjelpsloven
Page 29 and 30: organisasjonene kan man som eksempl
Page 31 and 32: avslutte saken. Dette henger nært
Page 33 and 34: muligheten er for å vinne saken, o
Page 35 and 36: 3.4.3 Rettshjelp i saker for den eu
Page 37 and 38: Rettshjelpsyter får dekket godtgj
Page 39 and 40: I tillegg kan det gis bevilgning ti
Page 41 and 42: Dette innebærer at det gis rettshj
Page 43 and 44: sivilstand, bruttoinntekt og nettof
Page 45 and 46: angir kriterier for tildeling og ut
Page 47 and 48: Lovens ordlyd fremstår her som vag
Page 49 and 50: 4.5.1.4 Rettspraksis Det foreligger
Page 51 and 52: Ordlyden gir anvisning på en forho
Page 53 and 54: DEL II Resultater 43
Page 55 and 56: likt, og fordi antall innvilgede og
Page 57 and 58: for eksempel søkere i tredve- og f
Page 59 and 60: avhengig av blant annet forsørger-
Page 61 and 62: kun i Oslo og Akershus at søkere f
Page 63 and 64: høyt tall. Søkingen etter § 11 B
Page 65 and 66: fjerde ledd) i større grad er priv
Page 67 and 68: 5.9.3 Erstatningssaker Erstatningss
Page 69 and 70: asylmottak, og andelen innvandrere
Page 71 and 72: 5.9.9 Arvesaker Arvesaker utgjør 3
Page 73 and 74:
Dette kan indikere at ordningen på
Page 75 and 76:
I Rettshjelp 2001 var 40,6 % av sak
Page 77 and 78:
essurssvakt utvalg, og dette kan de
Page 79 and 80:
6 Hvem får innvilget rettshjelp et
Page 81 and 82:
i rettsrådssaker, på 53,3 %. Til
Page 83 and 84:
6.2.2 Forskjeller mellom fylkene Se
Page 85 and 86:
fattigste og det er snakk stønad t
Page 87 and 88:
80 % av innvilgelsene i disse saken
Page 89 and 90:
Når vi samtidig ser at søknader o
Page 91 and 92:
og voldsoffererstatning er priorite
Page 93 and 94:
Særlig i Oslo og Akershus ble det
Page 95 and 96:
§ 11 tredje ledd ( 30,8 %, 4 av 13
Page 97 and 98:
sakførselssaker med privat motpart
Page 99 and 100:
system i stor grad er advokatbasert
Page 101 and 102:
arnevern og utlendingsrett blant de
Page 103 and 104:
dem som fikk innvilget økonomisk d
Page 105 and 106:
7 Hvem klager? Praksis hos Justisse
Page 107 and 108:
7.3.2 Alderssammensetning Vi har se
Page 109 and 110:
7.3.6 Bestemmelse Bestemmelse Vi ha
Page 111 and 112:
8 Skjønnsmomenter I denne delen av
Page 113 and 114:
8.1.1.1 Berører søker i særlig s
Page 115 and 116:
vurdering av sakens realitet, hvor
Page 117 and 118:
Et annet eksempel på bruken av obj
Page 119 and 120:
ettsgrunnlag. 391 Etter vår mening
Page 121 and 122:
motsatt retning. I mange tilfeller
Page 123 and 124:
fordel å få dokumentert anførsle
Page 125 and 126:
søker ikke har vært bistått av a
Page 127 and 128:
Det er altså klart at det at en sa
Page 129 and 130:
avslag på fritt rettsråd i forbin
Page 131 and 132:
I sak nr 9, som også er gjengitt n
Page 133 and 134:
til at tingretten og lagmannsretten
Page 135 and 136:
Det er ved vurderingen sett hen til
Page 137 and 138:
Momentet brukes også der motparten
Page 139 and 140:
fylkene. Momentet var ikke oppe i a
Page 141 and 142:
8.1.14 Andre momenter Vi har også
Page 143 and 144:
saken er også veldig illustrerende
Page 145 and 146:
juridiske bistanden sett i forhold
Page 147 and 148:
En slik skjønnsutøvelse fremstår
Page 149 and 150:
8.2.2 Vurdering av formuesoverskrid
Page 151 and 152:
overskredet. Etter rettshjelpsloven
Page 153 and 154:
DEL III Nærmere analyse og diskusj
Page 155 and 156:
høyere andel søkere med nullinnte
Page 157 and 158:
ort fra ved dispensasjonsvurderinge
Page 159 and 160:
10.2 Rettskildebruken i rettshjelps
Page 161 and 162:
10.2.3 Formål Som nevnt i punkt 4.
Page 163 and 164:
uproblematisk, såfremt disse ikke
Page 165 and 166:
11 Bruken av loven 11.1 Hvem skal l
Page 167 and 168:
11.2.2 Praksis ved bruken av materi
Page 169 and 170:
sak i rettssystemet. Slik ordningen
Page 171 and 172:
11.4.2 Ikke-oppsøkende ordning For
Page 173 and 174:
ordningen er tradisjonelt organiser
Page 175 and 176:
får innvilget fri rettshjelp nærm
Page 177 and 178:
er grunnlag for å fastslå mer kon
Page 179 and 180:
13 Rettspolitisk drøftelse I vår
Page 181 and 182:
områder uforenelig med Norges inte
Page 183 and 184:
14 Litteraturliste Bøker/ artikler
Page 185 and 186:
Internett%20(BSH)/Dokumenter/aarspl
Page 187 and 188:
Nettsider Informasjon om Haagsystem
Page 189 and 190:
15 Lister over tabeller og figurer
Page 191 and 192:
Tabell 24 Innvilgelser og avslag i
Page 193 and 194:
Kategorier: 1 Ja 2 Nei v4 - Fritt r
Page 195 and 196:
2 Familiesaker 3 Barnevernsaker 4 H
Page 197 and 198:
3 Skifte 4 Annet v23 - Spesifiserin
Page 199 and 200:
Kategorier: 1 Ja 2 Nei 3 Vet ikke v
Page 201 and 202:
Kategorier: 1 Ja, trekker i retning
Page 203 and 204:
3 Ja, men trekker i begge retninger
Page 205 and 206:
Vedlegg 3 - Justissekretariatenes r
Page 207 and 208:
197
Page 209 and 210:
Vedlegg 4 - Tabeller Tabell 1 Kjøn
Page 211 and 212:
Tabell 3 Inntektsfordeling i søker
Page 213 and 214:
Tabell 5 Inntektsfordelingen i søk
Page 215 and 216:
Tabell 8 Fordeling av rettsråd og
Page 217 and 218:
Tabell 10 Fordelingen av sakstyper
Page 219 and 220:
Tabell 13 Motpart (samlet og for de
Page 221 and 222:
Tabell 15 Utfall for ulike bestemme
Page 223 and 224:
Tabell 19 Innvilgelser og avslag fo
Page 225 and 226:
Tabell 23 Innvilgelsesprosent for o
Page 227 and 228:
Tabell 27 Innvilgelser i ulike innt
Page 229 and 230:
Tabell 28 Fordeling av relevant bes
show all

Bruken av unntaksbestemmelsene i lov om fri rettshjelp

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?