Bruken av unntaksbestemmelsene i lov om fri rettshjelp

Uvalgets arbeid munnet etter hvert ut i lov om fri rettshjelp av 1980. Hensikten med
lovforslaget var å samle og forenkle de eksisterende reglene for fri rettshjelp, samt en
utvidelse av ordningen generelt. Ordningen var basert på privat advokatvirksomhet. Staten
skulle finansiere ordningen, mens fylkesmennene i stor grad skulle administrere den. 53 Det
ble lagt opp til like inntektsgrenser både for fritt rettsråd og fri sakførsel, noe som innebar en
betydelig hevning av grensene for fritt rettsråd. Det ble lagt opp til nettogrenser etter samme
mønster som en tidligere rettsrådsordningen, og det var fortsatt differensierte grenser
avhenging av forsørgerbyrde. Etter lovens § 10 kunne det gjøres unntak fra inntekts- og
formuesgrensen, dersom ”særlige forhold gjør det rimelig”. 54 Fritt rettsråd kunne etter lovens
§ 13 innvilges dersom rettshjelp var nødvendig og det ikke var urimelig at det offentlige ytte
bistand. For sakførsel var det, som tidligere, ikke formelle materielle regler, men det skulle
gis rettshjelp hvis fylkesmannen etter ”en samlet vurdering finner det rimelig”. I tillegg
inneholdt loven en spesifisering av enkelte viktige områder der det på forhånd var bestemt at
fri sakførsel skulle innvilges, prioriterte områder.
Rettshjelpssystemet viste seg imidlertid å bli svært ressurskrevende, og allerede i 1984 ble
loven endret. 55 Det ble innført strenge materielle grenser for rettsråd. Det skulle i
utgangspunktet bare gis rettshjelp i saker om familierett, husleie, oppsigelse og avskjed i
arbeids forhold, trygde- og pensjonssaker, og erstatning for personskade/ tap av forsørger. I
andre saker skulle det kun gis rettshjelp der sterke, personlige, velferdshensyn tilsa det. Også i
sakførselssaker skulle den personlige, velferdsmessige betydningen tillegges vekt. I tillegg ble
det satt en øvre bruttogrense for inntekten, som skulle fungere i kombinasjon med
nettogrensen. 56
I 1995 foretok lovgiver igjen en heving av inntektsgrensene, og en omdanning til dagens
system med bruttogrenser. Det ble i tillegg foretatt endel andre endringer, der formålet var en
mer effektiv utnyttelse av ressursene. Blant annet ble det tatt inn en bestemmelse om
rettshjelpslovens subsidiaritet, flere av de prioriterte områdene ble snevret inn, og rettsråd i de
ulike saken ble knyttet opp til stykkpris. 57
53 Ot. prp. nr 35 (1979 -80), s 6 flg.
54 Ot.prp.nr 35 (1979-80), kap 6.4
55 Jf Ot.prp. nr 57 (1983-1984)
56 St.meld. nr 16 (1989-90) kap 2, og lovbestemmelsene på s. 99 flg.
57 Jf Ot.prp. nr 2 (1994-1995) kap 1.
16