Bruken av unntaksbestemmelsene i lov om fri rettshjelp

More documents

Recommendations

Info

over bedre begrunnet. Imidlertid er de også her ofte preget av standardformuleringer og gir lite innsikt i hva som faktisk har blitt vektlagt. I enkelte tilfeller så vi at begrunnelsen som ble gitt var klart feilaktig. 124 4.3.4 Samordning av skjønnsutøvelsen Justissekretariatene har det overordnete ansvaret for å samordne skjønnutøvelsen mellom fylkene. Rundskrivet til rettshjelpsloven, JD G-12/05, gir relativt inngående føringer for praktiseringen av loven. Den øvrige samordning av praksis foregår gjennom jevnlige møter mellom alle fylkesmannsembetene og Justissekretariatene. I tillegg sender Justissekretariatene ut vedtak de mener er av prinsipiell art, og som dermed skal være retningsgivende for underinstansenes praksis. I det enkelte embete gjennomgås alle vedtak av avdelingsleder. Hos fylkesmannen i Oslo og Akershus avholdes det i tillegg jevnlige møter med alle saksbehandlere som jobber med rettshjelp, for å samordne praksis. 4.4 Juridiske utgangspunkter Vi vil i det følgende redegjøre kort for de juridiske utgangspunktene for bruken av unntaksbestemmelsene i rettshjelpsloven. 4.4.1 Rettslig plassering Lov om fri rettshjelp klassifiseres som en velferdslov. 125 Den er i tillegg en lov om finansieringen av det statlige rettshjelpstilbudet, og må delvis ses i en slik sammenheng. Det er forvaltningen som i hovedsak fatter vedtak etter rettshjelpsloven, og forvaltningen er ved bruken av loven underlagt alminnelige forvaltningsrettslige regler og prinsipper. Et forvaltningsrettslig perspektiv vil derfor være viktig for forståelsen av loven. 126 4.4.2 Rettighetsbestemmelser? I velferdslovgivningen går det en generelt skille mellom rettighetsbestemmelser, og bestemmelser som gir rett til å konkurrere om begrensede ytelser. 127 Kjønstad/Syse trekker opp to hovedmomenter som er avgjørende; det foreligger en rettighet når lov eller forskrift 124 Se eksempelvis sak nr 1, gjengitt i punkt 8.2.2 125 Kjønstad og Syse 2004 s 38 126 Eckhoff og Smith 2003 s 8 127 Kjønstad og Syse 2004 s 91 flg. 34
angir kriterier for tildeling og utmåling og når krav på en ytelse ikke kan avslås på bakgrunn av manglende midler til å dekke kravet. 128 Skillet mellom de to er ikke klart. 129 Bestemmelsene om rettshjelp i prioriterte saker der oppfyller de økonomiske grensene vil antagelig måtte anses som rettighetsbestemmelser, mens unntaksbestemmelsene, som er gitt en svært skjønnsmessig form, i liten grad kan sies å gi rett til rettshjelp. 130 Den vide skjønnsmessige adgangen til å avslå rettshjelpssøknader etter lovens regler om subsidiaritet eller nødvendighet gjør at alle bestemmelsene i rettshjelpsloven, sett fra et brukerperspektiv, i liten grad fremstår som reelle rettigheter. 4.4.3 Forvaltningens skjønnsutøvelse I forvaltningsrettslig sammenheng skilles det gjerne mellom lovbundet skjønn og diskresjonært (fritt) forvaltningsskjønn. 131 Spørsmål som hører inn under det lovbundne skjønnet, har domstolene kompetanse til å prøve fullt ut, mens i spørsmål som hører inn under forvaltningens diskresjonære skjønn kan domstolene ikke prøve forvaltningens skjønnsutøvelse fullt ut. 132 Skillet har først og fremst betydning ved bedømmelsen av om et vedtak er ugyldig, men kan også få betydning for forvaltningens skjønnsutøvelse i enkelte tilfeller, da forvaltningen i større grad vil legge vekt på domstolenes praksis i tilfeller hvor skjønnsutøvelsen kan overprøves. 133 Vi antar at forvaltningens skjønnsutøvelse etter rettshjelpslovens unntaksregler er underlagt diskresjonært skjønn. Bestemmelsens vilkår er, både på vilkårs- og følgesiden, svært skjønnsmessige (hvis saken objektivt sett berører søker i særlig sterk grad, kan det unntaksvis gis rettshjelp), og gir lite føringer for når vilkårene er oppfylt og når det i så fall skal gis rettshjelp. At skjønnsutøvelsen er underlagt forvaltningens diskresjonære skjønn betyr imidlertid ikke at forvaltningen kan utøve skjønnet helt fritt. Domstolene har mulighet til å prøve om forvaltningsorganet har gått utenfor sin kompetanse og selve saksbehandlingen. Videre kan de 128 Kjønstad og Syse 2004 s 92 129 Kjønstad og Syse 2004 s 92 130130 Norges internasjonale forpliktelser kan imidlertid medføre at søker vil ha rett til rettshjelp, uavhengig av rettshjelpslovens bestemmelser, se punkt 3.4. 131 Eckhoff og Smith 2003 s 337 flg 132 Eckhoff og Smith 2003 s 337 flg. 133 Eckhoff og Smith 2003 s 339 og 340 35
Page 1 and 2: Bruken av unntaksbestemmelsene i lo
Page 3 and 4: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGN
Page 5 and 6: 5 HVEM SØKER RETTSHJELP ETTER UNNT
Page 7 and 8: 6.8.2 Forskjeller mellom fylkene...
Page 9 and 10: 10.2.8 Forskjeller mellom fylkene..
Page 11 and 12: DEL I Innledning og bakgrunnsinform
Page 13 and 14: lovens formål, mot det udekkede re
Page 15 and 16: 1.5 Videre fremstilling I den vider
Page 17 and 18: 2.2 Valg av fylker Saksmengden med
Page 19 and 20: forventet å finne innenfor de ulik
Page 21 and 22: gjennomgått for få fylker. Vi ant
Page 23 and 24: Bakgrunnen for rettshjelpsforskning
Page 25 and 26: asere seg på privatpraktiserende a
Page 27 and 28: I 2005 gjennomgikk rettshjelpsloven
Page 29 and 30: organisasjonene kan man som eksempl
Page 31 and 32: avslutte saken. Dette henger nært
Page 33 and 34: muligheten er for å vinne saken, o
Page 35 and 36: 3.4.3 Rettshjelp i saker for den eu
Page 37 and 38: Rettshjelpsyter får dekket godtgj
Page 39 and 40: I tillegg kan det gis bevilgning ti
Page 41 and 42: Dette innebærer at det gis rettshj
Page 43: sivilstand, bruttoinntekt og nettof
Page 47 and 48: Lovens ordlyd fremstår her som vag
Page 49 and 50: 4.5.1.4 Rettspraksis Det foreligger
Page 51 and 52: Ordlyden gir anvisning på en forho
Page 53 and 54: DEL II Resultater 43
Page 55 and 56: likt, og fordi antall innvilgede og
Page 57 and 58: for eksempel søkere i tredve- og f
Page 59 and 60: avhengig av blant annet forsørger-
Page 61 and 62: kun i Oslo og Akershus at søkere f
Page 63 and 64: høyt tall. Søkingen etter § 11 B
Page 65 and 66: fjerde ledd) i større grad er priv
Page 67 and 68: 5.9.3 Erstatningssaker Erstatningss
Page 69 and 70: asylmottak, og andelen innvandrere
Page 71 and 72: 5.9.9 Arvesaker Arvesaker utgjør 3
Page 73 and 74: Dette kan indikere at ordningen på
Page 75 and 76: I Rettshjelp 2001 var 40,6 % av sak
Page 77 and 78: essurssvakt utvalg, og dette kan de
Page 79 and 80: 6 Hvem får innvilget rettshjelp et
Page 81 and 82: i rettsrådssaker, på 53,3 %. Til
Page 83 and 84: 6.2.2 Forskjeller mellom fylkene Se
Page 85 and 86: fattigste og det er snakk stønad t
Page 87 and 88: 80 % av innvilgelsene i disse saken
Page 89 and 90: Når vi samtidig ser at søknader o
Page 91 and 92: og voldsoffererstatning er priorite
Page 93 and 94: Særlig i Oslo og Akershus ble det
Page 95 and 96:
§ 11 tredje ledd ( 30,8 %, 4 av 13
Page 97 and 98:
sakførselssaker med privat motpart
Page 99 and 100:
system i stor grad er advokatbasert
Page 101 and 102:
arnevern og utlendingsrett blant de
Page 103 and 104:
dem som fikk innvilget økonomisk d
Page 105 and 106:
7 Hvem klager? Praksis hos Justisse
Page 107 and 108:
7.3.2 Alderssammensetning Vi har se
Page 109 and 110:
7.3.6 Bestemmelse Bestemmelse Vi ha
Page 111 and 112:
8 Skjønnsmomenter I denne delen av
Page 113 and 114:
8.1.1.1 Berører søker i særlig s
Page 115 and 116:
vurdering av sakens realitet, hvor
Page 117 and 118:
Et annet eksempel på bruken av obj
Page 119 and 120:
ettsgrunnlag. 391 Etter vår mening
Page 121 and 122:
motsatt retning. I mange tilfeller
Page 123 and 124:
fordel å få dokumentert anførsle
Page 125 and 126:
søker ikke har vært bistått av a
Page 127 and 128:
Det er altså klart at det at en sa
Page 129 and 130:
avslag på fritt rettsråd i forbin
Page 131 and 132:
I sak nr 9, som også er gjengitt n
Page 133 and 134:
til at tingretten og lagmannsretten
Page 135 and 136:
Det er ved vurderingen sett hen til
Page 137 and 138:
Momentet brukes også der motparten
Page 139 and 140:
fylkene. Momentet var ikke oppe i a
Page 141 and 142:
8.1.14 Andre momenter Vi har også
Page 143 and 144:
saken er også veldig illustrerende
Page 145 and 146:
juridiske bistanden sett i forhold
Page 147 and 148:
En slik skjønnsutøvelse fremstår
Page 149 and 150:
8.2.2 Vurdering av formuesoverskrid
Page 151 and 152:
overskredet. Etter rettshjelpsloven
Page 153 and 154:
DEL III Nærmere analyse og diskusj
Page 155 and 156:
høyere andel søkere med nullinnte
Page 157 and 158:
ort fra ved dispensasjonsvurderinge
Page 159 and 160:
10.2 Rettskildebruken i rettshjelps
Page 161 and 162:
10.2.3 Formål Som nevnt i punkt 4.
Page 163 and 164:
uproblematisk, såfremt disse ikke
Page 165 and 166:
11 Bruken av loven 11.1 Hvem skal l
Page 167 and 168:
11.2.2 Praksis ved bruken av materi
Page 169 and 170:
sak i rettssystemet. Slik ordningen
Page 171 and 172:
11.4.2 Ikke-oppsøkende ordning For
Page 173 and 174:
ordningen er tradisjonelt organiser
Page 175 and 176:
får innvilget fri rettshjelp nærm
Page 177 and 178:
er grunnlag for å fastslå mer kon
Page 179 and 180:
13 Rettspolitisk drøftelse I vår
Page 181 and 182:
områder uforenelig med Norges inte
Page 183 and 184:
14 Litteraturliste Bøker/ artikler
Page 185 and 186:
Internett%20(BSH)/Dokumenter/aarspl
Page 187 and 188:
Nettsider Informasjon om Haagsystem
Page 189 and 190:
15 Lister over tabeller og figurer
Page 191 and 192:
Tabell 24 Innvilgelser og avslag i
Page 193 and 194:
Kategorier: 1 Ja 2 Nei v4 - Fritt r
Page 195 and 196:
2 Familiesaker 3 Barnevernsaker 4 H
Page 197 and 198:
3 Skifte 4 Annet v23 - Spesifiserin
Page 199 and 200:
Kategorier: 1 Ja 2 Nei 3 Vet ikke v
Page 201 and 202:
Kategorier: 1 Ja, trekker i retning
Page 203 and 204:
3 Ja, men trekker i begge retninger
Page 205 and 206:
Vedlegg 3 - Justissekretariatenes r
Page 207 and 208:
197
Page 209 and 210:
Vedlegg 4 - Tabeller Tabell 1 Kjøn
Page 211 and 212:
Tabell 3 Inntektsfordeling i søker
Page 213 and 214:
Tabell 5 Inntektsfordelingen i søk
Page 215 and 216:
Tabell 8 Fordeling av rettsråd og
Page 217 and 218:
Tabell 10 Fordelingen av sakstyper
Page 219 and 220:
Tabell 13 Motpart (samlet og for de
Page 221 and 222:
Tabell 15 Utfall for ulike bestemme
Page 223 and 224:
Tabell 19 Innvilgelser og avslag fo
Page 225 and 226:
Tabell 23 Innvilgelsesprosent for o
Page 227 and 228:
Tabell 27 Innvilgelser i ulike innt
Page 229 and 230:
Tabell 28 Fordeling av relevant bes
show all

Bruken av unntaksbestemmelsene i lov om fri rettshjelp

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?