Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Apropos flåteparade fikk jeg anledning til<br />
å se lrvad jeg antar måtte være hovedtyngden<br />
av Hollands marinehangarskib,<br />
kryssere, destroyere og ja,gere. Ved førstc<br />
øyekast så de litt ribbet ut, de lange slanke<br />
kanonene manglet for det meste, men<br />
slagkraften var sikkert i orden med de<br />
for oss uvantc rakettbatterienc. Man måtte<br />
uvilkårlig tenke på den norske marine<br />
til sammenligning. Vi har jo nå snarf<br />
ro mill. tonn handelstonnasje, mens vår<br />
marine som slcal beskytte oss er en bitte<br />
liten flotilje av jagere og fregatter av nær<br />
sagt .<br />
Offisielt hadde vi altså farlig last ombord,<br />
og det skuile vise seg at særlig hollenderne<br />
var nærmest hysteriske på dette<br />
punkt. Å lytte på skipsradioen utenfor<br />
Hook van Holland var som å bli del i en<br />
babelsk forvirring. Styrmanncn korn cla endelig<br />
gjennom med sitt anrop ,<br />
og vi fikk våre instruksjoner, og mcd rødt<br />
fiagg i masten og losen ombord, kunne<br />
vi da gå kanalen opp til Rotterdam.<br />
Det bie bare en kort stopp i Rotterdam<br />
i påvente av broåpning, men det ble da<br />
anledning til å strekke bena litt på fasi<br />
grunn. Sjøgangen satt i kroppen og jeg<br />
kan forsikre at gatcsteinen bølget under<br />
meg, en følelsc som jeg barc en sjelden<br />
gang har fått oppleve etter (spirituelle<br />
gleder>>.<br />
Jeg hadde ikke noen gylden, men tant<br />
da en bank for veksling. IVIeget forsiktig<br />
og med et beskjedent smil som man gjerne<br />
l.rar når man skai frernby sine inflasjonsutvannede<br />
norske kroner i valutasterke<br />
land. Man vet jo aldri om man får ct<br />
t6<br />
hånlig avslag. Her var det imidlertid velvilje<br />
å finne, men at kronene mine ikke<br />
akkurat var ettertraktet gikk tydelig frem<br />
av den kursen som ble oppnådd. Dette<br />
lille sidesprang i beretningcn har jeg tatt<br />
for å, få, anledning til å lufte min indigna'<br />
sjon over de hyppige omdreininger på in-<br />
'flasjonsskruen og våre ansvariige myndigheter<br />
som lar dette skje i stadig raskere<br />
tempo. I gamle dager hengte man fyrster<br />
som blandet uedelt metall i mvnten. dette<br />
til ettertanke.<br />
Et annet fenomen som jeg ikke f ikk<br />
fyldestgjørende forklaring på var det øyeblikkelige<br />
oppmøte av seigere ornbord.<br />
Trossen var ikke iestet oå kaien enda før<br />
det nrr sagt myldrcl av dcm, og dc måtte<br />
ha en slags evne tii å lukte når norskc<br />
båter kom. De hadde klokker, persiske<br />
tepper, porselen, alle slags varer sannsynligvis<br />
smuglet inn fra alle verdensl.rjørner.<br />
Et armbåndsur, nydelig å se på, holdt jeg<br />
opp mot øret slik man gjør når klokker<br />
skal handles. Det sa noen tikk tikk og så<br />
var det dørgende stille, og ingen kjøpskål<br />
ble drukket den gang i alle fall.<br />
Turen hittil hadde vært en som titusener<br />
av norske sjøfolk har gjort før<br />
meg, men jeg tror ikke det er så mange<br />
som på samme kjøl liar gått Nordsjøen og<br />
opp Rhinen. Kanutta er bygget spesielt<br />
for denne farten, stor nok, forresten pi<br />
grensen etter min smak, til å ta seg over<br />
Nordsjøen vinters dag, og liten nok til å<br />
gå opp Rhinen selv med moderat vannstand<br />
i elven. Vi manglet ikke selskap her. Elven<br />
var som en sterkt trafikert innkjørsvei,<br />
med lektere som førte fem forskjellige<br />
nasjoners flagg av alle typer og størrelse.<br />
Det var hundrevis av dem, og eltkelte<br />
var store også, 4--iooo tonn, og<br />
felles for allc var at de var meget vel<br />
holdte og nymalte. Mannskapet bodde ombord<br />
med kone og barn i lcilighcter, en
Change language