Bjølvo_1958_Nr3

endelig få sitt riktige turtall igjen. Snart
v^r vi ved Emmerich, den tyske grense,
med pass og tollkontroll, alt utført ved
raske, små motorbåter. Det må i grunncn
være et uhyggelig enteli mcnncskcr
i denne verden som har sitt levebrød av
å kontrollcre uss and re om 2oo sigaretter
og den flaske vi har lov til å reise rundt
med. Her møtte vr da også tyskeren som
under krigen hadde vært i Drammen.
Heldigvis kjente jeg ingen i Drammen og
var glad over å slippe å diskutere hans
bekjentskaper.
På denne elveturen smykket Kanutta
scg altså med ct r'ødt f lagg som bctl r
eksplosjonsfarlig last. Det hadde tydeligvis
samme virkning på elvepolitiet som på
oksen, for de strømmet ombord med korte
meliomrom for h høre hvordan det gikk
med oss. Å forklare at dette var ferrosilisium
og ikke krutt nyttet litc. for for
dem var FeSi like ukjent som radar vai
for vårc bestefedre. Rekorden hadde den
havnepolitimannen som kom ombord i
Duisburg som hilste og sa at vi hører De
har en last med 40o tonn nitroglyserin
ombord. Det er i slike øyeblikk man har
lyst til å nikl