Uttalevansker

M 23 m
A 1 a
Kari Hole
I 3 i
Uttalevansker
Uttalevansker og sammenhengen mellom
uttalevansker og lese-/skrivevansker

Forord
Hørende barn som vokser opp i et talespråklig miljø, lærer korrekt uttale/artikulasjon
uten spesiell hjelp eller tilrettelegging. Grovt sett kan man si at utviklingen av denne
ferdigheten, artikulasjons-/språklydsferdighet, foregår på samme måte hos alle barn.
Det vil likevel alltid være individuelle forskjeller og noen barn tilegner seg
språklydskompetanse noe langsommere uten at det er grunn til bekymring.
Feil uttale registreres både av voksne og barn. Det er enkelt å konstatere at et barn
ikke snakker riktig. Når et barn strever med korrekt uttale, er det oftest som følge av
vansker med å rette oppmerksomheten mot talespråkets lydside, fonologiske vansker.
Barnet kan ofte uttale alle de norske språklyder isolert, men strever med å få lydene
på plass i ordene de bruker. De hører gjerne andres uttalefeil, men ikke egne. Slike
fonologiske vansker skaper i tillegg vansker knyttet til lese-/skriveopplæringen.
For å oppnå tilfredsstillende uttale kreves presise artikulatoriske, talemotoriske
ferdigheter. Den talemotoriske leken starter tidlig i spebarnstiden og den starter uten
at voksne setter den i gang. Dette er ferdigheter knyttet til utføring av tunge-/leppeog
kjevebevegelser. Det tar relativ lang tid å utvikle slike ferdigheter, derfor er det
viktig med mange gjentakelser før talespråket er ferdig utviklet.
Selv om barn oppnår god nok motorisk kontroll til å produsere språklyder som
gjør talen forståelig, er ferdigheter i å koartikulere, uttale lydene i ordene på en
sammenhengende måte, vesentlig for en god uttale i tilpasset tempo og god taleflyt.
En anser at denne ferdigheten er endelig utviklet i 11-12 årsalderen. 1
Målet med boken er å rette oppmerksomheten mot slike vansker, hva vanskene
innebærer og hvordan vi kan hjelpe barn med å uttale ord riktig, slik at de kan
meddele det de ønsker i en kommunikasjonssituasjon uten vansker.
Det sies at vi har fått en munn og to ører for å ha fokus på det å lytte til andre og ikke
nødvendigvis snakke så mye selv. Dette er viktig å ha i tankene når vi skal hjelpe
barn med fonologiske vansker. Vi må oppmuntre barnet til å lytte til talespråket.
1) Lancaster, G. & Pope, L.: «Working with Children’s Phonology.» Speechmark Pratical Therapy Manual. Speechmark, side 111. 2003
6

Ved talemotoriske vansker må vi hjelpe dem å produsere den eller de lydene de
ikke lykkes i å uttale korrekt, og/eller uttale lydene i ord i riktig rekkefølge, for så å
overføre den nye ferdigheten til spontantalen.
Talte ord, hvor det refereres til uttale av ord og enkeltlyder i tale, er satt i kursiv.
Når det refereres til barnehagelærer og lærer, har jeg av praktiske grunner valgt å
benytte personlig pronomen, hunkjønn.
Kari Hole
7

Innhold
Forord ..................................................................................................................... 6
1 Uttale/artikulasjon er en del av språket ....................................................... 10
2 Fonemer/språklyder, fonologi og fonetikk/språklydslære ......................... 12
3 Språklydutviklingen og hyppighet av språklydsvansker ............................ 18
4 4 Språklydsvansker ......................................................................................... 20
4.1 Fonologiske vansker ................................................................................... 21
4.2 Artikulasjonsvansker .................................................................................. 32
4.3 Andre uttalevansker .................................................................................... 34
5 Lese- og skrivevansker knyttet til språklydvansker ................................... 35
6 Illustrasjoner av artikulasjonsstillinger ....................................................... 37
6.1 Mål og målgruppe ...................................................................................... 37
6.2 Hvorfor bruke illustrasjoner av artikulasjonsstillinger ............................... 38
6.3 Kortstokkens innhold .................................................................................. 39
6.4 Beskrivelse av de fleste norske språklyder og fire engelske språklyder
knyttet til illustrasjoner av artikulasjonsstillinger .................................... 39
7 Arbeid med språklydvansker. Kortene i bruk ............................................. 50
7.1 Første møte med illustrasjonene ................................................................. 55
7.2 Lyttetrening ................................................................................................ 57
7.2.1 Utlytting av første lyd i ord, analyse ....................................................... 58
7.2.2 Utlytting av lyder i rekkefølge. Analyse av talt ord
knyttet til uttale og skriving ...................................................................... 62
7.3 Bokstavlæring ............................................................................................ 65
7.4 Lage nye ord ............................................................................................... 68
7.5 Syntesedannelse av lyder knyttet til uttale og lesing ................................. 69
7.6 Kort/lang vokal, enkelt-/dobbeltkonsonantproblematikken ....................... 72
7.7 Diskriminere stemt/ustemt språklyd ........................................................... 74
8

8 Uttalevansker hos barn med lærevansker ................................................... 76
9 Uttalevansker hos flerspråklige ..................................................................... 77
10 Tiltak ................................................................................................................ 79
10.1 Tiltak knyttet til fonologiske vansker ....................................................... 79
10.2 Tiltak knyttet til artikulatoriske vansker ................................................... 88
11 Generelle råd til barnehagelærere, lærere,
spesialpedagoger, lærerstudenter ................................................................. 94
12 Logopedens rolle. Retten til logopedhjelp .................................................... 97
9

1 Uttale/artikulasjon er en del av språket
Bloom og Lahey sier at språk er en vellykket integrasjon mellom innhold, form
og bruk. Disse tre delene virker inn på hverandre og utvikler hverandre gjensidig.
Bloom og Lahey. 2
Innhold
Semantikk
Ordbetydninger
bruk
Samtale
Sosiale regler
Situasjonstilpasset
språk
form
Fonologi
Syntaks
Lyder
Grammatikk
Språkets innhold
Språkets innhold refererer til at et ord har en mening eller et innhold. Det handler om
språk-/begrepsforståelse. Førskolebarn er først og fremst opptatt av meningen eller
innholdet i det som sies. Ordet -stol f.eks. er knyttet til noe vi kan sitte på, et møbel
Språkets form
Etter hvert begynner barn å reflektere over språkets form, måten ordet uttales
på. Modning og stimulering utvikler evnen til å kunne skifte fokus fra språkets
innholdsside til språkets formside, den talespråklige delen av språket. I denne
sammenheng handler det om lydene i talespråket, talte ord. Språkets form refererer
således til det redskapet vi bruker for å formidle meninger og tanker til andre, et
redskap for å kommunisere.
2) Bloom, L. & Lahey, M.: -Language development and language disorders. New York, Wiley, 1978.
10

Til sammenligning er tegnspråk en annen form å formidle mening. Både talespråket
og tegnspråket er verbalt språk i motsetning til kommunikasjon ved hjelp av f. eks.
gester.
Språket i bruk, pragmatikk
Pragmatisk språk eller språket i bruk, handler om hvordan vi bruker språket i sosialt
samspill med andre mennesker. Det er evnen til å formidle et budskap eller tolke
et budskap på en hensiktsmessig måte i en aktuell kommunikasjonssammenheng. 3
(Bishop 1997.)
Modellen er enkel og svært hensiktsmessig når vi trenger å definere hva språk er.
3) Bishop, D.V.M.: -UNCOMMON UNDERSTANDING. Development and Disorders of Language Comprehension in Children. Psychologi Press. 1999.
11

4 Språklydsvansker
Barn med språklydvansker er en svært heterogen gruppe og det er mange måter å
kategorisere vanskene. Av slike vansker er de fleste av funksjonell art, det foreligger
ikke noen kjent årsak til vanskene.
Språklydvansker kan inkludere alt fra en enkel språklydfeil som en lespe-s til en stor
kommunikasjonsvanske der uttalen er uforståelig.
Ett og samme barn kan ha ulike språklydvansker og vanskene kan forekomme sammen
med andre kommunikasjonsforstyrrelser f.eks. språkforståelses-/begrepsvansker,
leppe-/kjeve- og ganespalte osv. Språklydvansker kan også forekomme sammen med
andre diagnoser/syndromer, f.eks. Løpsk tale, Down Syndrom, ADHD osv.
Uansett er det enkelt å registrere språklydfeil hos barn, unge og voksne i motsetning
til å identifisere språkforståelses-/begrepsvansker.
Som omtalt tidligere har det opp igjennom tidene vært et skifte av terminologi når det
gjelder definisjon av språklydvansker. 11 I dag brukes betegnelsen språklydvansker
11) Lier, A.B. & Johnsgaard, Y. M.: -En undersøkelse av Dodds klassifisering av språklydvansker hos norske barn. Masteroppgave i spesialpedagogikk.
Institutt for Spesialpedagogikk. Det utdanningsvitenskapelige fakultet. UNIVERSITETET I OSLO VÅR 2017
20

som et paraplybegrep. Det omfatter enhver kombinasjon av persepsjonsvansker,
talemotoriske vansker og inkluderer barn med fonologiske og artikulatoriske
vansker. 12
Her beskrives først -Fonologiske vansker, vansker med å rette oppmerksomheten
mot talespråkets lydside, å oppfatte kontraster mellom språklyder og plassering av
lyder i ord, samt -Artikulasjonsvansker. I tillegg nevnes andre uttalevansker som
-Dysartri og -Dyspraksi.
4.1 Fonologiske vansker
Fonologiske vansker handler om en talevanske knyttet til redusert evne å få fram en
tilstrekkelig forskjell mellom likelydende ord. Når dette skjer er det ikke mulig for
lytter å skille mellom ordene. 13 Vanskene er ikke å produsere lydene korrekt, men å
bruke dem riktig i ord. De fleste barn med språklydvansker vansker har fonologiske
vansker.
12) Bernthal, J. E., Bankson, N. W., & Flipsen Jr, P. -Articulation and Phonological Disorders; Speech Sound Disorders in Children. Boston:
Pearson. 2017.
13) Lancaster, G. & Pope, L.: -WORKING WITH CHILDREN’S PHONOLOGY. Speechmark Publishing Ltd.
21

Fredrik
Fredrik hadde ikke bare vansker med språk-/begrepsforståelse. Han hadde også
språklydvansker. Han og Mari var hos logoped, i gruppe med 5-6 andre 4-åringer.
En dag sier han: -Mari klarer ikke å si topp. Hun sier topp.
Det gjør han selv også. Han har rett i at Mari erstatter k med t, kopp uttales topp. De
har begge samme problem og Fredrik har ingen vansker med å høre at Mari uttaler
ordet feil. Han identifiserer imidlertid ikke egen feil. Fredrik strever med å rette
oppmerksomheten mot ords lydside i egen tale, og oppfatter det som galt når andre
uttaler ordet slik han selv gjør.
Barn med fonologiske vansker uttaler ord slik de oppfatter dem. Ordet reke oppfattes
som leke, ordet støvler oppfattes som stølver. Barns evne til å skille språklyder og
oppfatte rekkefølgen av lyder i ord, bearbeidingen av det de hører, er en del av den
fonologiske utviklingen.
Barn kan likevel ha fonologiske vansker uten at det rammer uttalen og barn med
uttale-/artikulasjonsvansker har ikke nødvendigvis fonologiske vansker i tillegg til
uttalevansker.
Begge typer vansker kan være til stede hos ett og samme barn.
Barn med uttalefeil fanges lett opp og får logopedhjelp. Målet er å bedre de fonologiske
ferdigheter slik at det skapes fonologisk bevissthet. I løpet av en slik prosess
kommer ofte lydene i talespråket på plass av seg selv og barnet lykkes i å korrekt
uttale.
Fonologiske ferdigheter gjør barna bedre rustet til å mestre den første lese-/
skriveopplæringen. På denne måten henger fonologiske vansker, uttalevansker og
lese-/skrivevansker sammen.
Vanligvis er uttalefeilene systematiske, konsistente og forutsigbare. 14 Det er mer
eller mindre de samme feiltypene som opptrer hele tiden, f.eks. l-lyden erstattes
konsekvent med j-lyden.
Vanskene kan også være inkonsistente. Barnets uttale av samme ord kan variere fra
gang til gang. Inkonsistente språklydsvansker omtales ikke i denne boken. Her vises
til Fox-Boyer A.: -POPT. 15
14) Fox-Boyer A.: -POPT. -En psykolingvistisk interventionsmetode til børn med udtalevanskeligheder. Dansk utgave ved Marit C. Clausen.
Dansk Psykologisk Forlag. 2017.
15) Op. Cit.
22

Prosessanalyse er en hensiktsmessig metode å beskrive et barns uttale/artikulasjon. Ved
å benytte denne tenkningen kan man se språklydsutviklingen i et utviklingsperspektiv
og analysere både normal og avvikende fonologisk utvikling. På denne måten kan
man få oversikt over hvilken måte man kan hjelpe barnet på best mulig måte. 16
Et kjennetegn knyttet til et fonem, som er vanskelig å mestre for et barns umodne
taleferdighet, erstattes gjerne med et fonem som er lettere å hanskes med for barnet.
Det beskrives egentlig ikke som en feil, men heller et stadium i den normale
språklydtilegnelsesprosessen, utviklingsmessige fonologiske vansker/fonologisk
utviklingsforstyrrelse.
Med et slikt utgangspunkt kan man dele fonologiske vansker inn i følgende typer:
-Systemiske prosesser/erstatningsprosesser -Strukturelle prosesser
Systemiske prosesser/erstatningsprosesser
Systemiske erstatningsprosesser forekommer når barnet systematisk erstatter en eller
flere lyder med andre lyder som uttales et annet sted i munnen eller på en annen
måte. Det er som regel ikke tilfeldig hvilken lyd som er erstatningslyden.
Stopping av frikativer
Frikative språklyder er lyder som kan forlenges i tid, like lenge som vi har pust. De
kalles frikative lyder fordi luften fra lungene møter motstand, det skapes friksjon,
gnissing. De plosive språklydene derimot, varer svært kort tid. Lydene stoppes like
etter vi har begynt å uttale dem.
Når språklyder som s, f, v, skj, kj og j erstattes med plosive språklyder, dvs. p, b, t, d,
k, g, kalles det -Stopping av frikativer.
T-lyden etableres på et tidligere talespråklig utviklingsnivå enn s-lyden. Vi ser ofte
at frikative lyder stoppes av t eller d, fot uttales dot osv. Dette kan synes ulogisk,
men s- og t-lyden har felles trekk som er vanskelige å registrere for barnet. Både
s- og t-lyden er ustemte, fremre, språklyder. Noen kjennetegn ved det fonemet som
blir erstattet er således nesten alltid til stede i barnets tale. I dette tilfelle kan det
synes som det frikative kjennetegnet ved s-lyden er vanskelig å produsere. Barnet
bruker den mer tilgjengelige artikulasjonsmåten, t-lyden, for å gjøre seg forstått, og
beholder kjennetegnene ustemthet og artikulasjonssted.
16) Howell, J. and Dean, E.: -Treating Phonological Disorders in Children. Metaphon - Theory to Practice. Whurr Publishers Ltd. London. 2001.
23

Eksempler:
sol uttales tol eller dol
fing uttales ting eller ding
vei uttales tei eller dei
skjørt uttales tørt eller dørt
kjøpe uttales tøpe eller døpe
hjul uttales tul eller dul
Dentalisering av velarer
Når k-, g- og ng-lyden erstattes av henholdsvis t-, d- og n-lyden, kalles det dentalisering
av velarer, i motsetning til -Velarisering av dentaler, neste forenklingsprosess.
Fremre konsonanter, dental/alveolare språklyder, uttales ved at tungespissen løftes
opp mot fortennene eller alveolarranden, tannkammen. Artikulasjonsstedet er
framme i munnen. Dette gjelder f.eks. t-lyden.
T-lyden etableres på et tidligere talespråklig utviklingsnivå enn k-lyden, men
både erstatningslyden, t, og k-lyden har det til felles at de er ustemte og plosive
språklyder. Det innebærer at de har fellestrekk og det kan være vanskelig å bli
bevisst forskjellen ved bare å lytte til sammenhengende tale. Ved dentalisering,
plasseres erstatningslyden, her t-lyden foran i munnen, ved dentalene, fortennene i
overkjeven, istedenfor bak i munnen.
Dette samsvarer med utviklingen av språklydskompetanse, se kapittel 3 om
språklydutvikling som viser at t-lyden mestres på et tidligere tidspunkt i utviklingen
enn k-lyden. De fremre lydene mestres før de bakre lyder. Forskjellen er ulikt
artikulasjonssted.
Forenklingsprosessen innebærer at:
k-lyden erstattes med t-lyden, kopp uttales topp
g-lyden erstattes med d-lyden, gutt uttales dutt
ng-lyden erstattes med n-lyden, seng uttales senn
Velarisering av dentaler
-Velum eller -Velum palatinum betyr den bløte gane eller ganeseglet.
Velarisering betyr at dentale språklyder erstattes med lyder som dannes bak i
munnen, velare språklyder. Dette er det motsatte av dentalisering. Ved denne form
24

for forenklingsprosess plasserer barnet t-, d- og n-lyden bak i munnhulen og erstatter
dem med henholdsvis k-, g- og ng-lyden.
Velarisering forekommer sjeldnere enn dentalisering og kan ikke tilskrives at barnet
bruker en erstatningslyd som etableres tidligere i språklydsutviklingen.
t-lyden erstattes med k-lyden, tog uttales kog
d-lyden erstattes med g-lyden, dokke uttales gokke
n-lyden erstattes med ng-lyden, sann uttales sang
Ng-lyden er en lavfrekvent språklyd på norsk og forekommer ikke i initial posisjon,
sjelden i medial posisjon, men ofte i final posisjon. Følgelig gjelder dette få ord, slik
at det kan være vanskelig å fange opp hvorvidt denne erstatningen forekommer i
barnets tale.
Når barn med leppe-/kjeve- og ganespalte erstatter t-lyden med k-lyden handler det
i utgangspunktet ikke om velarisering. Slike vansker er spalterelaterte. Da er det en
talemotorisk vanske som er organisk betinget og det krever en annen tilnærming
enn vektlegging av bevissthet på talespråkets lydside, fonologiske ferdigheter.
Logopeden vurderer hvorvidt det eventuelt i tillegg handler om fonologiske vansker.
L-erstatning
L-lyden erstattes med j-lyden. Den mest vanlige erstatningslyden for l er j, lam
uttales jam, lys uttales jys.
R-erstatning
Vi har to typer r-lyder i Norge, tungespiss-r og skarre-r eller uvular, frikativ skarre-r
hvor drøvelen vibrerer mot den bakerste delen av tungens ryggside. 17 Grovt sett
brukes den førstnevnte over hele Østlandet, på Nord-Vestlandet, i Trøndelag og i
Nord-Norge. Skarre-r brukes på Sør- og Vestlandet. Det vises til beskrivelse av disse
to typene i kapittel 6. De mest vanlige erstatningslydene er l- og j-lyden, rose uttales
lose, rev uttales jev.
Avstemming
Avstemming av språklyder innebærer at stemt konsonant erstattes med ustemt
konsonant:
17) Uvulare språklyder uttales med bakre del av tungen mot drøvelen, uvula.
25

v-lyden erstattes med f-lyden, vaffel uttales faffel
d-lyden erstattes med t-lyden, due uttales tue
b-lyden erstattes med p-lyden, bil uttales pil
g-lyden erstattes med k-lyden, gul uttales kul
Artikulasjonssted er på riktig sted i munnhulen. Det er dimensjonen stemt/ustemt
barnet strever med. Slike vansker kan vedvare etter skolestart.
Stemming
Stemming av språklyder innebærer det motsatte av avstemming, ustemt konsonant
erstattes med stemt konsonant.
p-lyden erstattes med b-lyden, pil uttales bil, pakke uttales bakke
t-lyden erstattes med d-lyden, tue uttales due, to uttales do
k-lyden erstattes med g-lyden, kul uttales gul, kutt uttales gutt
Artikulasjonssted er på riktig plass i munnhulen, det er dimensjonen stemt/ustemt
barnet strever med. Slike vansker kan vedvare etter skolestart.
Forenkling av retroflekse språklyder
De retroflekse lydene dannes ved at tungespissen løftes oppover og bøyes bakover i
munnhulen mot alveolarranden, tannkammen.
Retroflekse språklyder forekommer kun i medial og final posisjon på norsk og omfatter
språklyder som skrives med to bokstaver: rt, rd, rl, rn, og rs.
Disse to bokstavene uttales som en språklyd. Vi har ingen bokstaver som refererer til
hver av disse fem lydene. På samme måte har vi heller ingen bokstav som koples til
ng-lyden som skrives med to bokstaver og uttales som en lyd.
Et ord som -ert og -urt, som skrives med tre bokstaver, uttales med to språklyder. Barn
som strever med å uttale av retroflekse lyder vil erstatte ordet -urt med utt og -Arne
med -ane. Erstatningslyden for ord som skrives med rt, er t, rd/d, rl/l, rn/n, og rs/s.
Grovt sett finner vi de retroflekse lydene på Østlandet, i Trøndelag og i Nord Norge.
I dialekter på store deler av Vestlandet er det korrespondanse mellom måten ordene
uttales og skrivemåten. I dialekter med retroflekse språklyder er således ikke skrivemåten
i tråd med talespråket. I dialekter uten retroflekse lyder skrives ordene regelrett
slik de uttales i talespråket, rt skrives rt, rd skrives rd, rl skrives rl, rn skrives rn og rs
skrives rs.
26

Skj-erstatninger
Språklyden skj uttales ved å lage trutmunn som ved y-lyden. Samtidig løftes tungespissen
noe oppover foran i munnen uten å berøre tannkammen og luftstrømmen
føres rett framover i munnen med noe friksjon, som om vi sier: hysj!
Denne lyden skrives med bokstavene -skj_ og -sj, f.eks.: -skjerf og -sjokolade. I
ord hvor lyden etterfølges av i, y eller en diftong, som i -skinne, -skyte og -skøyter,
skrives lyden med bokstavene sk.
Lyden forekom sjelden på Vestlandet tidligere, men den østnorske måten å uttale
slike ord har syntes å bre seg de siste tiår. Det vanlige på Vestlandet er/var å uttale
både s- og j-lyden i ovennevnte ord evt. skj-lyden + j. Erstatningslyden er gjerne s-
lyden eller interdental s-lyd, lespelyd, dersom barnet ikke lykkes i korrekt uttale av
skj-lyden, ord som skrives -dusj, uttales duss, ord som skrives -skjørt uttales -sørt.
SKJ 19 skj
Kj-erstatninger
Kj-lyden uttales ved å plassere tungespissen nede, bak fortennene i underkjeven,
stramme leppene og deretter uttale en ustemt j-lyd eller hviske: hi.
Lyden skrives med bokstavene -kj, f.eks.: -kjole, -kjøpe. I ord hvor lyden etterfølges
27

av i- eller y-lyden, skrives lyden med bokstaven -k, f.eks. -kinn, -kylling. Likeledes
hvis lyden etterfølges av diftonger, f.eks.: -keiser. I noen ord skrives lyden med
bokstavene -tj: -tjue, -tjukk, -tjuv osv.
For flere 10-år siden ble kj-lyden gjerne erstattet med skj-lyden av førskolebarn og
barn i tidlig skolealder på Østlandet. Dette ble definert som uttalefeil. Disse elevene
fikk logopedhjelp for å kunne skille de to lydene og uttale ord med kj-lyden korrekt.
På Vestlandet hvor lyden ble uttalt som en affrikat språklyd, 18 t + kj, forekom slik
forveksling svært sjelden. Erstatningslyden skj for kj-lyden er i løpet av de siste 50
årene nærmest blitt normen blant barn og unge og har bredt seg over hele landet.
Det er færre og færre henvisninger til logoped for å lære korrekt uttale av kj-lyden.
Fortsetter denne utviklingen ser en for seg at lyden forsvinner fra norsk talespråk.
Noen ganger høres det motsatte fenomen, at skj-lyden erstattes av kj-lyden. I ord
som skrives -skjerf, -skinne, erstattes skj-lyden med kj-lyden. Ordet -skinn uttales
da -kinn.
De eksemplene som er brukt under -Systemiske prosesser/erstatningsprosesser
gjelder hovedsakelig for første lyd i ord. Det betyr ikke at slike vansker bare
opptrer i initial posisjon. Barn som forveksler en eller flere lyder forveksler disse
lydene når de forekommer i alle posisjoner både i initial, medial og final posisjon.
Strukturelle prosesser
Strukturelle prosesser forekommer når språklydenes rekkefølge, sekvensstrukturen, i
ordet blir påvirket, når hele ordet endres eller forenkles i form av stavelsesreduksjon,
trykksvake stavelser uteblir, -støvler uttales stølver -temperaturene uttales
tempaturne, -banan uttales nan.
Forenkling av konsonantforbindelser
Uteblivelse av l-lyden i konsonantforbindelser
Prosessen omfatter konsonantforbindelser med l-lyden fra de letteste forbindelser
som bl- til mer komplekse konsonantforbindelser som skl-.
Denne type forenkling innebærer uteblivelse av l-lyden i konsonantforbindelser
som bl, fl, gl, kl, pl, sl.
18 En affrikat språklyd er en kombinasjon av en plosiv og en etterfølgende frikativ språklyd med tilnærmet samme artikulasjonssted, hvor
disse danner en enhet som ikke kan deles ved fonologisk analyse.
28

Hørende barn som vokser opp i et talespråklig miljø, lærer korrekt uttale/artikulasjon
uten spesiell hjelp eller tilrettelegging. Noen barn tilegner seg slik kompetanse noe
langsommere, uten at det er grunn til bekymring. Et barn som strever med korrekt
uttale, hører gjerne andres uttalefeil, men ikke egne.
Det sies at vi har fått en munn og to ører for å lytte og ikke nødvendigvis snakke så
mye selv. Vi må oppmuntre barnet til å lytte seg fram til korrekt uttale, ikke bare ha
fokus på uttalemåten!
Korrekt uttale krever i tillegg presise artikulatoriske ferdigheter. En anser at denne
ferdigheten er endelig utviklet i 11-12 årsalderen.
Slike vansker skaper noen ganger vansker knyttet til lese-/skriveopplæringen.
Boken omtaler slike vansker og hvordan vi kan hjelpe, barn, unge og voksne slik
at de kan meddele det de ønsker i en kommunikasjonssituasjon uten vansker.
Følgende tema omtales:
• Generelle råd
• Språklydsutviklingen
• Språklydsvansker/uttalevansker
• Forekomst
• Ulike former for språklydsvansker
• Lese-/skrivevansker knyttet til språklydsvansker
• Bokstavlæring, skriving og lesing
• Uttalevansker hos barn, unge og voksne med
lærevansker
• Språklydsvansker hos flerspråklige
• Tiltak knyttet til fonologiske vansker
• Tiltak knyttet til talemotoriske vansker
• Logopedens rolle
• Retten til logopedhjelp
Målgruppen er foresatte, barnehagelærere,
lærere, barnehage- og lærerstudenter.
9 788283 600148