Unikum september 2018

Studentavisen for Agder GRATIS | September 2018 

25 ÅR 

KVINNE 

JOBB 

BORTEBOER 

DEN NORSKE 

STUDENTEN 

STA-LEDER BENEDICTE NORDLIE ER DEFINISJONEN 

PÅ «DEN NORSKE GJENNOMSNITTSSTUDENTEN» 

ENSOMHET | NYE STUDENTBOLIGER PÅ LUND | STUDENTUNDERSØKELSEN | PRIDE 2018 | 10 PÅ UIA OM STUDIESTART

STUDENTENES 

Studentpris 

TRENINGSSENTER fra kr. 295,- 

• Styrke • Dans • Helsestudio • Svømming • Sykling 

• Løpesal • Yoga • Klatring • Utepark • Pilates

LEDER 

ET MATTEKRAV SOM FILTRERER VEKK GODE SPRÅKLÆRERE 

60 prosent av dem som tok mattekurs for å komme inn på lærerutdanningen 

strøk, ifølge kunnskapsdepartementet. Selv om disse 

mest sannsynlig vil bli noe helt annet enn mattelærere, er det 

nettopp matematikk de må bli gode på. 

Det er uheldig, mener jeg. 

Kravet for å komme inn på lærerutdanningen er i dag fire i matematikk, 

dette for å kvalitetssikre utdanningen. Men hvorfor skal 

et slikt krav gjelde noen andre enn de som vil drive med matematikk? 

Logisk tenkning gjennom forståelsen av matematikk er 

nyttig, men er det virkelig så viktig at det skal bli et krav for alle 

lærerstudenter? 

Når jeg var liten var det som regel slik at de som var gode i matte 

var dårlige i språk, og motsatt. Det var selvsagt unntak til dette, 

og med mengdetrening blir man god i det meste, men det krever 

mer av hver enkelt grunnet ulike forutsetninger for å bli god. 

Forskning viser at hjernen behandler språk og matte vidt forskjellig. 

Når hjernen behandler språk, bruker den en helt annen 

del av hjernen enn hvis den hadde behandlet kompliserte matematiske 

spørsmål, ifølge undersøkelser. 

INNHOLD 

4 1 av 3 opplever ensomhet 

6 Den ensomme studenten 

7 Studentnytt 

8 Skal bygge 273 studentboliger på Lund 

10 Studentundersøkelsen 

12 Pride 2018 

14 Portrettintervju med transperson 

16 Huseier til besvær: – begeret rant over 

18 Unikum digger: Østsia 

20 10 på UiA om studiestart 

22 Unikum prøver: Brasiliansk Jiu Jitsu 

25 Skal rektor verta tilsett eller vald demokratisk i 2019? 

27 Kulturkalender 

28 Rumpeldunk 

30 Unikum presenterer Rockefella 

31 Oppskrift og Quiz 

Vi er alle forskjellige, også i måten vi tenker på. Et mattekrav på 

fire er ikke høyt, det er kun middels måloppnåelse. Likevel er det 

trist at dette er et krav for å bli for eksempel engelsklærer, sett i 

lys av hvordan vi tar til oss språk og matte på ulikt vis. 

Tall fra UiA viser at så mange som 70 prosent strøk på forkurs i 

matematikk for opptak til lærerutdanningene i 2017. Alle de som 

strøk måtte altså avstå fra lærerutdanningen, samtidig som det 

er behov for flere lærere i Norge. 

Mattekravet filtrerer ikke bare vekk mange gode språklærere, 

men også de som vil undervise i andre fag. Derfor mener jeg det 

er på tide å fjerne mattekravet og finne en bedre løsning. 

Andreas B. Guthe 

redaktor@unikumnett.no 

454 40 191 

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder 

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S 

BESØKSADRESSE: Universitetsveien 24, 4630 Kristiansand S 

ORG.NR.: 984 544 677 

TELEFON: 911 45 962 

EPOST: red@unikumnett.no 

NETTSIDE: unikumnett.no 

FACEBOOK: facebook.com/studentavisenunikum 

INSTAGRAM: instagram.com/unikumnett 

Publisert september 2018 

Utgave nummer 7 

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre 

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er 

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. 

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler 

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt 

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen. 

Redaksjon: 

ANSVARLIG REDAKTØR : 

Andreas Guthe 

REDAKTØRER: 

Mia Wright, Kamilla Josefine Rudberg, 

Zhilwan Manbari, Magnus Ljøstad 

GRAFISK ANSVARLIG: 

Jama Philip Korn 

FORSIDE: 

Andreas Guthe 

JOURNALISTER/SKRIBENTER: 

Mats Sauro Høimyr, Phally Long Prum, Mia Wright, 

Zhilwan Manbari, Signe Seim Vestreheim, Johan 

Wedel, Matias Strand Ruud, Saif Khan, Pernille 

Klock Rist-Christensen 

FOTOGRAFER: 

Magnus Ljøstad, Andreas Guthe, Mia Wright 

ILLUSTRATØRER: 

Ruth Heberling, Odd Magne Vatne 

DESKEN: 

Mia Wright, Magnus Ljøstad, Zhilwan Manbari, 

Phally Long Prum, Kamilla Josefine Rudberg, Mats Sauro Høimyr 

KORREKTUR: 

Odd Magne Vatne, Zhilwan Manbari, Mats Sauro Høimyr, 

Kamilla Josefine Rudberg, Signe Seim Vestreheim 

DAGLIG LEDER: 

Saif Khan 

TRYKKING: 

Bjorvand & Co 

OPPLAG: 

1200 

SEPTEMBER 2018 UNIKUM NR 7 3

1 av 3 opplever ensomhet 

TEKST: PHALLY LONG PRUM | FOTO: MAGNUS HANSERUD LJØSTAD 

STUDENTENES HELSE- OG TRIVSELSUNDERSØKELSE (2018) VISER AT EN AV TRE STUDENTER OPPLEVER ENSOMHET. 

SELV OM MANGE OPPLEVER DET SOM VANSKELIG, ER DET VIKTIG Å KJENNE PÅ FØLELSEN AV ENSOMHET, SIER SOSIOLOG. 

TABUBELAGT 

Studenter er en sårbar gruppe som står overfor en 

krevende studenttilværelse. Det er lett å føle seg 

liten på et stort universitet med mange muligheter 

og mange studenter. 

Alle føler seg ensomme til en viss grad, i ulike 

livssituasjoner uavhengig kjønn, alder, og omgangskrets. 

Det kan være en ensomhet i form av 

mangel på tilhørighet og forankring, en type utenforskap. 

Det å kjenne på en indre ensomhet, en 

følelse av å være helt alene i bestemte situasjoner. 

Eller lengselen etter en sjelevenn å betro seg til, og 

utvikle en nær relasjon der behovene blir møtt. 

Det kan også være en vedvarende tilstand om å være 

fullstendig isolert uten fysisk kontakt med andre. 

– Å bli erklært som ensom er tabubelagt. Det har 

nærmest blitt en diagnose som må behandles. Det er 

noe som går utover seg selv, og påvirker livskvaliteten. 

Det kan bidra til at vedkommende gjør noe med 

situasjonen selv eller virke passiviserende. 

Det forteller Astrid Helene Skatvedt, førsteamanuensis 

på Institutt for sosiologi og sosialt arbeid ved Universitet 

i Agder. Hun mener det er viktig å kjenne på ensomhet 

av og til selv om det gjør vondt. 

4

«GÅR VI MOT ET KALDERE OG 

MINDRE OMSORGSFULT SAM- 

FUNN? HAR VI FÅTT MINDRE 

ANSVAR FOR FELLESSKAPET, 

OG MINDRE FORPLIKTELSER 

OVERFOR HVERANDRE?» 

– Det er viktig å kjenne på følelsen av ensomhet. Det 

er jo menneskelig, en naturlig del av livet, forteller 

hun. 

EN SÅRBAR LIVSSITUASJON 

De aller fleste studenter flytter alene til et nytt studiested, 

fra sin hjemby, familiesituasjon, og den kulturelle 

tilhørigheten man var vant til. Å være student 

innebærer å måtte organisere sitt eget liv når 

det kommer til økonomi, kosthold, og hverdagslige 

rutiner. Det er opp til enhver student å være oppsøkende, 

og vise interesse for å bli kjent med andre. 

For enkelte kan det være en belastning å håndtere 

den nye tilværelsen. 

– Det første året er det mest kritiske der de fleste 

faller fra studiet. Dette kan skyldes av at man ikke 

får direkte tilknytning til studiet og studentene, sier 

Studentprest Hans Jørgen Wennesland. 

Allerede i fadderuka starter silingsprosessen der 

studenter må finne fram til hverandre. Noen studenter 

har dannet små grupper etter tredje dag, mens 

andre har vanskeligheter med å finne likesinnede. 

Det kan være en utfordring å komme i kontakt med 

andre, spesielt når det ikke er obligatorisk gruppearbeid 

eller oppfølging fra læreren. Det er dermed den 

enkeltes ansvar å finne en vennegjeng eller kollokviegruppe 

med godt samspill, noe som vil være avgjørende 

for læring og fellesskapsfølelsen. 

GENERASJON PRESTASJON 

Universitetet er en arena med mange muligheter for 

selvutfoldelse, kompetanse- og nettverksbygging. 

I dagens samfunn eksisterer det en forventning til 

studentlivet. Som student skal man tilbringe utallige 

timer på lesesalen, drukne i pensum, være aktiv i diverse 

verv, ha en deltidsjobb ved siden av studiet, og 

samtidig være omringet av venner og benytte seg av 

2 for 1- tilbudet på torsdager. 

- Det ligger en forventning om at det skal skje noe 

hele tiden sammen med noen. Mange forveksler ensomhet 

med kjedsomhet. Vi sykeliggjør hverdagslig 

ensomhet, det å ikke ha noe å gjøre, sier Skatvedt. 

Det er tilrettelagt for at ingen skal være alene, det arrangeres 

ukentlige sosiale arrangementer og aktivitetstilbud 

på campus. Men det er ikke alle studenter 

som finner det like lett å ta del i studentmiljøet. Det 

kan være vanskelig å være oppsøkende når man er 

sky og tilbakeholden, eller har mindre tro på sine sosiale 

ferdigheter. 

ANSVARSFRASKRIVNING 

Noen hevder at vi går mot et kaldere samfunn, vi har 

blitt mindre omsorgsfulle. Har vi fått mindre ansvar 

for fellesskapet, og mindre forpliktelser ovenfor hverandre? 

Vi har en avstand til hverandre. Vi oppfatter 

hverandre som objekter og ikke subjekter. Vi responderer 

ikke på hverandre. Det rår en frykt for å virke 

påtrengende, å blande seg inn i personlige anliggende 

eller ta ansvar for andre. Det er en holdning om 

at andres problem ikke angår oss, dersom det ikke 

berører oss. Ifølge Wennesland har vi blitt mindre 

opptatt av å møte blikk og smile til hverandre. Vi 

skjuler ensomheten bak mobilskjermen. Det handler 

om å se andre, og gjøre en forskjell. 

- Det behøver ikke være så mye arbeid for at noen 

skal føle seg mindre ensom. Det skal lite til før man 

føler seg sett og inkludert. Små gester og fakter som 

blikk utgjør en stor forskjell. Disse er ofte hverdagslige 

gester som viser tegn til tilhørighet. Men folk flest 

legger ikke merke til det, men de som er ensomme 

fanger opp dette, påpeker Skatvedt. 

Ansvaret ligger hos den ensomme studenten og medstudenter. 

Det handler om å ta initiativ selv, gå utenfor 

komfortsonen og være frempå. De rundt må også føle 

en forpliktelse for andre medstudenter og strekke ut 

en hjelpende hånd. 

- Alle ser, men det er ingen som gjør noe. Man later 

som man ikke legger merke, men de aller fleste kan 

se hvordan andre mennesker har det. Vi må tørre å 

spør og føle et visst ansvar overfor hverandre, legger 

Skatvedt til. 


De ensomme 

studentene 

TEKST: PERNILLE KLOCK RIST-CHRISTENSEN, NESTLEDER STA. | FOTO: ANDREAS GUTHE 

Høsten har for alvor meldt sin ankomst her på Sørlandet, og vi kan omsider legge studiestarten 

bak oss og gå inn i studiehverdagen. Ryggsekkene er ikke lengre fylt til randen med 

alkohol og partysnacks på vei til vors, men pakket med bøker og pc på vei til forelesning. 

Mens vi sitter her i regnværet kan vi se tilbake på en flott august-måned, fylt med forventninger, 

glede og nye bekjentskaper. Fadderukene kan atter engang sies å ha vært en 

suksess. 

Samtidig er det ikke bare fadderukene som har preget august. August var også måneden 

de første tallene fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT-undersøkelsen) ble 

sluppet. I denne omgang handlet tallene om ensomhet; omtrent 1 av 3 studenter sier de 

ofte eller svært ofte opplever å være ensomme, og rundt 1 av 4 rapporterer at de savner 

noen å være sammen med. Om en drøy uke kommer resten av resultatene fra Studentenes 

helse- og trivselsundersøkelse. Dersom informasjonen vi sitter på i dag, og resultatene 

fra den forrige undersøkelsen fra 2014, skal være noen indikator, kan vi ikke forvente at 

de kommende tallene er mer positive. 

Før vi var ferdige med å snakke om SHoT-tallene fikk vi i tillegg resultatene fra LHBT-levekårsundersøkelsen 

her på Agder. Undersøkelsen er ikke utelukkende gjort blant studenter 

slik som SHoT-undersøkelsen, men det betyr ikke at vi ikke må ta tallene på det 

sterkeste alvor. Her svarer 1 av 3 at de har redusert arbeidsevne på grunn av psykisk 

helse. Undersøkelsen viser også at andelen som har forsøkt å ta selvmord er høyere enn 

landsgjennomsnittet. 

Dette er urovekkende tall. Se deg omkring neste gang du sitter i kantina. Teoretisk sett 

skal hver tredje student rundt deg kjenne på ensomhet. Kanskje er det han i forelesningssalen 

som stadig setter seg bakerst, eller hun som alltid sitter med ørepropper i kantina. 

Mest sannsynlig er det mange du kjenner og vet hvem er. Til tross for at vi har mange tjenester 

for å ivareta studenter som føler seg ensomme har vi også et kollektivt ansvar for 

at alle blir sett. Det betyr selvfølgelig ikke at den enkelte ikke skal ta ansvar selv, men det 

er viktig at vi som universitet jobber for at våre medstudenter ikke faller utenfor. 

Derfor vil jeg oppfordre deg til å ta kontakt med noen du vet sitter mye alene. Spør han 

som setter seg bakerst i kantina om du kan sette deg ned, eller hun som sitter med ørepropper 

i kantina om dere skal spise sammen. Det verste som kan skje er at vedkommende 

sier nei, men samtidig er det beste som kan skje at personen føler seg sett- og mindre 

alene i en stressende hverdag. Sannsynligvis får du deg også en ny venn. 

Til deg som kjenner på ensomheten, enten det er ofte eller bare iblant, vil jeg anbefale deg 

å finne en aktivitet eller linjeforening å engasjere deg i. Det er over 60 ulike linjeforeninger 

og studentaktiviteter som er tilknyttet Universitetet i Agder, så mulighetene er mange. 

Hvis du utover året allikevel føler deg alene, vit at det er mange som står klare til å ta deg 

imot om du strekker ut hånden. Snakk med studentpresten, bruk helsetilbudet til SiA eller 

kom innom Studentorganisasjonen i Agder for en prat. 

6

KSI ØNSKER ET E-SPORT 

TILBUD FOR STUDENTENE 

Kristiansand studentidrettslag har startet tre 

nye idretter dette året. I tillegg er flere idretter 

under planlegging, en av dem er e-sport. 

Studentnytt 

TEKST OG FOTO: ANDREAS GUTHE 

– KSI ønsker å være nytenkende og ta imot 

alle. Nytt av året har vi curling, bowling og 

løping, og jobber med sjakk og e-sport, samt 

skape et herrehåndballtilbud. 

Det forteller nestleder Oskar Gårdsrud Paulsrud 

i KSI. Han ønsker at alle studentene i Agder 

skal ha et aktivitetstilbud. 

– Vi er hele tiden 

åpne for nye idretter 

og prøver å se på mulighetene 

hvis noen 

ønsker en idrett vi 

ikke allerede har. 

Det viktigste er at 

alle skal kunne drive 

med noe ved siden 

av studiene. 

Biblioteksjef Anne Kristin Undlien 

REKORDUTLÅN AV E-BØKER 

ØNSKER MAKS 20 STU- 

DENTER PER FORLESER 

Det er på tide diskutere en ny lærenorm for 

høyere utdanning mener førsteamanuensis 

Alexander Refsum Jensenius ved UiO. 

Han ønsker en lærenorm i høyere utdanning 

på lik linje som i grunnskolen, med maks 20 

studenter per foreleser. 

– For meg er det åpenbart at studiekvalitet 

henger sammen med at lærer har tid og mulighet 

til å følge opp den enkelte student, sier 

Jensenius til avisen Khrono. 

En lærernorm i høyere utdanning er noe direktør 

Sveinung Skule i NIFU er uenig i. Han 

mener det truer høyskolenes og universitetenes 

evne til å prioritere selv. 

– Å innføre en statlig styrt lærernorm ville 

bety å ta fra institusjonenes autonomi og 

handlingsrom når det gjelder hvordan forsknings- 

og undervisningsressursene disponeres, 

sier Skule til Khrono. 

Kristiansand folkebibliotek har i sommer 

hatt et rekordutlån av e-bøker. 

I juli måned ble det lånt ut 1267 e-bøker fra 

biblioteket. Noe som er dobling sammenlignet 

med samme periode i fjor. 

– Det er svært gøy å se at så mange låne e-bøker, 

sier biblioteksjef Anne Kristin Undlien. 

Siden Januar har det vært en betraktelig økning 

i utlånet av e-bøker. I samme periode begynte 

biblioteket å ta i bruk appen eBokBib, en app 

som lar deg låne e-bøker fra bibliotekene i Norge. 

Undlien tror dette er en av årsakene til den 

markante økningen. 

Nå i feriemånedene har det vært spesielt mange 

som har lånt e-bøker og flest i juli. 

– Jeg tror folk har skjønt at dette er en lettvint 

løsning som ikke tar noe særlig plass i 

kofferten, sier Undlien. 

Hun påpeker at de fleste bøkene kun finnes i 

fast form, men at stadig flere bøker blir tilgjengelig 

elektronisk. 


Skal bygge 275 studentboliger 

på Lund 

REGJERINGEN HAR BEVILGET PENGER TIL 300 NYE STUDENTBOLIGER I KRISTIAN- 

SAND. TOTALT ER DET GITT TILSAGN TIL 2188 STUDENTBOLIGER I 14 BYER. 

Slik skal de nye studentboligene se ut. De er sentralt plassert i hjertet av Lund torv 

på tomten hvor Rio pizza står idag. Foto: Kristiansand kommune/ ARK-NET AS 

8

Heming Bentsen (t.v.) og Pål Harv. 


De nye studentboligene skal dukke opp på 

Lund torv i Kristiansand. Her skal det bygges 

275 nye boliger til en prislapp på 102 

millioner kroner fra statens side, i tillegg vil 

Studentsamskipnaden i Agder finansiere store 

deler av prosjektet gjennom Husbanken. 

ØNSKER INNSPILL FRA STUDENTENE 

SiA er nå i full gang med å planlegge hvordan 

boligene skal se ut. Administrerende direktør 

Pål Harv i samskipnaden, sier de er åpne for 

innspill fra studenter. 

– Vi ønsker å engasjere studentene på hvordan 

dette skal se ut. 

Det er fordeler og ulemper med de ulike 

boløsningene påpeker han. 

Hybler med et felles kjøkken er en løsning, hybler 

med eget kjøkken og bad en annen. Hvor 

mange som skal bo sammen på rommet er 

også et spørsmål. 

Harv understreker at det er viktig at studentene 

er med å bestemme. 

ET RIMELIG BOTILBUD FOR STUDENTENE 

De nye studentboligene vil bli bygget så fort 

kommunen gir SiA godkjenning. 

– Vi håper å sette spaden i jorda om halvannet 

år. Jeg har inntrykk av at de fleste politikerne 

går for det, sier Harv. 

Satsingen på studentboliger har gitt flere studenter 

rimelig botilbud. Ferske tall fra NSO 

og studentsamskipnadene viser at det i år står 

færre i kø for studentboliger enn i fjor. 

– Dette er gode tall, men det skal ikke 

være en hvilepute. Køene er fortsatt for 

lange, sier forsknings- og høyere utdanningsminister 

Iselin Nybø (V). 

Studentsamskipnaden i Agder er en av samskipnadene 

som har ventelister på sine boliger. 

De jobber fortløpende med å ta inn nye studenter 

så fort en bolig blir ledig. 

– Vi har foreløpig ingen ledige studentboliger, 

sier Heming Bentsen i SiA bolig. 

INGEN NYE STUDENTBOLIGER I GRIMSTAD 

De nye boligene som skal bli bygget på Lund 

torv vil komme som et friskt pust til botilbudet 

for studenter i Kristiansand. Grimstad som er 

den andre store studentbyen i Agder får ikke 

noen studentboliger i den nye satsingen. 

– Det har en sammenheng med at boligene 

våre i Grimstad har en dekning på 18 prosent 

av alle studentene i SiA som har tilhørighet til 

byen. I Kristiansand er dekningen kun 13 prosent, 

sier Harv. 

Ifølge han har det private boligmarkedet i 

Grimstad vært såpass bra at SiA har slitt med 

å få leid ut alle boligene sine i sørlandsbyen. I 

Kristiansand er det større pågang, derfor ser 

han nå frem til byggingen av de 275 nye studentboligene. 


Hun er den 

«norske studenten» 

STA-leder Benedicte Nordlie (25) tilsvarer det som den 

europeiske studentundersøkelsen sier er «den norske gjennomsnittsstudenten». 

10

NORDISKE STUDENTER ELDST I EUROPA 

HVORDAN ER STUDENTENE FORDELT? 

Ifølge den europeiske studentundersøkelsen 

er den norske studenten en 25 år gammel 

kvinne med en deltidsjobb ved siden av studiene. 

Og hun bor vekke fra foreldrene. 

På oppdrag for kunnskapsdepartementet har 

SSB gjennomført den europeiske studentundersøkelsen 

her til lands. Den ble lagt frem i 

august og har som formål å kartlegge studentenes 

økonomi, bosituasjon og andre levevilkår. 

Tilsammen er det 28 deltakerland med i undersøkelsen. 

Dette tilbyr en unik mulighet til å 

sammenligne norske studenters levevilkår med 

resten av Europa. 

Helsefag eller sosialfag 

Tekniske fag, 

ingeniørfag eller 

håndverksfag 

Informasjons- og 

datateknologi 

Andre fagfelter 

Naturvitenskaplige 

fag og matematikk 

Lærerutdanning eller 

pedagogikk 

Humanistiske 

og estetiske fag 

Samfunnsfag 

og journalistikk 

Bedriftsøkonomiske, 

administrative og 

juridiske fag 

Kilde: Eurostudent, Statistisk sentralbyrå 

48% 

48% AV STUDENTENE I NOR- 

GE ER OVER 25 ÅR. 

• Norske studenter er blant de eldste 

i Europa med en median alder på 

25 år. 

• Dette gjelder også nordiske land som 

Sverige og Finland. 

• I Frankrike er studentene mye yngre, 

her er kun 33% av studentene 

over 25 år. 

40% 

40% AV STUDENTENE I NORGE HAR 

BETALT ARBEID VED SIDEN AV STUDIENE. 

• Norske studenter er de som bruker 

mest tid på betalt arbeid ved siden 

av studiene i Europa. 

• 4 av 10 norske studenter har betalt 

jobb, det står i kontrast til Italia hvor 

kun 1 av 10 studenter har betalt jobb 

ved siden av studiene. 

• I snitt bruker en norsk student 12 timer 

på betalt arbeid i uka. 

61% 

61% AV STUDENTENE I NOR- 

GE ER KVINNER. 

• Norge er et av landene i Europa med 

flest kvinnelige studenter. 

• I noen fagfelt er forskjellene fortsatt 

store når det kommer til kjønnsfordeling. 

• IT-studier har en kvinneandel på kun 

20% i Norge. I Danmark er kvinneandelen 

betraktelig større på 43%. 

90% 

90% AV STUDENTENE I NORGE 

BOR VEKKE FRA FORELDRENE. 

• 9 av 10 norske studenter bor vekke 

fra foreldrene. 

• Slik er det også i de andre nordiske 

landene. 

• I Italia derimot bor nesten alle studentene 

med mor og far, nesten 70 

prosent av studentene i Italia bor 

sammen med foreldrene sine. 


PRIDE 

75% FLERE DELTAKERE I 

ÅRETS PRIDE PARADE 

TEKST: MIA WRIGHT | FOTO: MATS HØIMYR 

Ifølge arrangørene deltok omtrent 7000 

mennesker i årets Pride parade i Kristiansand. 

Det er en økning på 75% siden i fjor, 

hvor 4000 mennesker deltok. 

Feiringen som varte fra 22. til 25 august har 

vært en tradisjon på Sørlandet siden 2009. 

Kristiansand har i mange år slitt mer enn andre 

kommuner med å fylle paraden, men hvert 

år har flere og flere gått. I 2016 var det kun 600 

som gikk i toget. 

Årets deltakelse har mer en tidoblet seg siden 

2016 og en av dem som bidro til dette var rektor 

Frank Reichert ved UiA. 

Pride har bestått av en rekke arrangementer 

fordelt over flere dager og det hele ble avsluttet 

med Pride paraden.

PRIDE 

GÅR I BRESJEN 

FOR VULVAEN 

TEKST OG FOTO: MIA WRIGHT 

‹‹Underlivet er like forskjellig 

som ansiktene våre›› 

Kaja Lund og Susanne Øvergaard 

ønsker å endre vrangsyn på vulvaen og 

vil endre på en ukultur hvor kvinner 

operere for å se mer ¨normale¨ ut nedentil. 

Sommeren 2017 satt Kaja Glenne Lund og 

Susanne Demou Øvergaard på et nachspiel 

og kunne ikke fatte at det mannlige 

kjønnsorganet var så mye mer utbredt og 

akseptert enn det kvinnelige. Samtalen 

utviklet seg til et prosjekt om å få vulvaen 

på kartet. Hvordan den egentlig ser ut og 

videre skape debatt rundt kroppen og vår 

seksuelle helse. 

– Vi så det ikke skjedde nok eller var nok 

forståelse rundt dette, forteller Øvergaard. 

Like forskjellige som ansikter 

Da de først begynte var de ikke helt sikker 

på hvordan de skulle gå frem, men de 

fikk en rask og god respons på det og etterhvert 

fikk de også pengestøtte til å lage 

en selfiebu. I denne boden kan kvinner ta 

bilde av kjønnsorganet sitt helt anonymt. 

På nettsiden skeivverden.no forteller 

Øvergaard at kvinner kjønnsorgan er like 

forskjellige som mennesker ansikt. 

– Alle er normale. Ved å ta selfie av underlivet 

og dermed bidra til å vise mangfold, 

kan vi også knuse myten om det perfekte 

underlivet som blant annet pornoindustrien 

har vært med på å konstruere. Ikke 

alle er glattbarberte og symmetriske nedentil. 

Forteller hun til skeivverden. 

no. 

Et representativt utvalg 

Øvergaard forteller til Unikum at det ikke 

finnes veldig mye bilder av vulvaen. 

Sussanne Øvergaard (t.v.) og Kaja Lund. 

– I alle fall ikke et representativt utvalg. 

Dette ville vi lage, og ikke på en pornografisk 

måte. 

Selfiebua tar Øvergaard og Lund rundt 

overalt for å snakke med alle slags mennesker. 

De kvinnene som ønsker kan ta en 

tur inn i selfieboden. 

– Vi har vært og hatt flere foredrag om 

dette og når vi gjør det så har vi fått så 

god respons. Vi har hatt quiz og andre 

ting som gjør at disse foredragene blir 

mer en åpen dialog enn et foredrag. 

Selfiebua er laget av Øvergaard sin gamle 

kjøkkenstol og gardiner. Budsjettet har 

gått til å kjøpe inn godt fotoutstyr slik at 

bildene kan gjøre en forskjell i hvordan 

kvinner ser på kroppen sin. 


– Det folk ofte overser er at jeg har 

et liv utenom min seksuelle identitet 

TEKST OG FOTO: MATS SAURO HØIMYR 

På tross av fremgangen og mer åpenhet som 

har blomstret frem de siste tiårene, holdes 

transpersoner fortsatt tilbake av både upraktiske 

reglementer og utdaterte fordommer. 

Transperson Lilith Staalesen ble født gutt, men 

har alltid vært jente. 

– Da jeg først hadde innsett hva jeg var, var jeg 

avhengig av aksept fra familien min. Det var et 

veldig hinder for meg, for jeg visste ikke hvordan 

de ville reagere dersom jeg kom ut til dem, 

forklarer Lilith. 

Hun en av mange transpersoner i Norge som 

nå lever fritt og åpent om kjønnsidentiteten sin. 

Hun satt seg ned med Unikum for å gi et innblikk 

i hvordan det er å leve som transperson i dagens 

Norge. 

Lilith forteller at hun vokste opp uten noe særlig 

kjennskap til transkjønnethet, og hadde derfor 

en barndom hvor hun følte seg forvirret og usikker 

på seg selv. 

– Jeg prøvde såklart å være guttete i skolegården, 

men jeg var på en måte alltid mer familiær 

med jentene, for å si det sånn. Jeg likte jenteting 

og leste jenteblader og var mest med dem. Jeg 

trodde først jeg var homofil, men det går ikke 

for jeg liker jo jenter. 

Det var først da hun begynte på folkehøgskole i 

en alder av 18 år at hun begynte å eksperimentere 

med sitt eget kjønn. Da hun flyttet hjem til 

familien igjen etter folkehøgskolen, begynte hun 

å skjule sin nyoppdagede kjønnsidentitet fra familien. 

Lilith forteller at hun har alltid vært rebelsk 

av seg. Blant annet gikk hun på hemmelige 

handleturer i kvinneavdelingen og kjøpte klær: 

14

«Jeg trodde først jeg var homofil, men 

det går ikke for jeg liker jo jenter. » 

Med unntak av henvisning fra lege har Rikshospitalet 

alt ansvar for kjønnsbehandling, noe 

som betyr at det bare er en håndfull leger på 

Rikshospitalet som kan utføre denne behandlingen 

i Norge. Det fører til lange ventelister og 

monopolvirksomhet, ifølge Lilith. 

– Det finnes flere klinikker rundt omkring i 

hele norge som gjør brystoperasjoner. Flere 

norske leger kan skrive ut hormoner basert 

på sine medisinske ekspertiser. 

– Jeg hadde en pose med dameklær gjemt helt 

bakerst i skapet, og snek meg av og til ut av huset 

for å skifte klær hos en venninne før vi dro 

ut på byen. 

Hun forteller om en nyttårsaften i løpet av denne 

perioden hvor hun tok seg inn på hotell i Kristiansand 

bare for å ha et eget sted å kunne være 

fri til å være seg selv en stund. 

Da Lilith valgte å fortelle moren om kjønnsidentiteten 

sin, fire år etter folkehøgskolen, slet moren 

med å akseptere kjønnsidentiteten hennes. 

Da bestemte Lilith seg for at nok var nok, og flyttet 

ut. 

– Jeg skrapte sammen det jeg kunne av penger 

og fikk meg et eget lite sted. Jeg sa til dem at 

dette er den jeg er, og den jeg kommer til å 

fortsette å være. 

GJENNOMFØRER KJØNNSSKIFTEOPERASJON 

Etter en lang og kronglete prosess de siste årene, 

nærmer Lilith seg nå å fullføre et kjønnsskifte. 

De endelige kjønnsoprasjonene er planlagt å 

starte mars 2019. 

Hun skildrer kjønnsbehandlingsprosessen i 

Norge som en upraktisk og urettferdig prosess 

med mange hindringer. I dag må alle avgjørelser 

og behandling gjøres på Rikshospitalet i Oslo. 

Transpersoner får først tilgang på behandling 

ved å bli henvist til utredning av lege. Den psykiske 

utredningen er en lang og usikker prosess, 

og det kan ta flere år før hormonbehandlingen 

begynner. Hormonbehandlingen er etterfulgt av 

mer utredning før de kirurgiske inngrepene kan 

starte. Ifølge Lilith er det ingen klagerett dersom 

behandligen avises. 

– Transpersoner har ikke noe «second opinion» 

om kjønnsbehandlingen blir avvist. 

– De utredningene kunne vært gjort av en hvilken 

som helst psykolog i Norge. Men alt dette 

har Rikshospitalet monopol på i Norge. Det 

har på unødvendig vis økt ventetiden. 

Lilith forteller at hun selv opplever å bli innkalt 

til Rikshospitalet i Oslo på kort varsel for bare å 

ta en blodprøve, for så å sendes hjem igjen. Det 

går ut over både privatøkonomi og jobb, siden 

det krever at hun må ta seg fri. 

MØTER FORTSATT FORDOMMER 

– Det folk ofte overser er at jeg har et liv utenom 

min seksuelle identitet. Vi transpersoner 

er vandrende regnbueflagg, du ser det veldig 

fort på meg når du møter meg. 

– Jeg vet at hvis det skulle skjære seg med jobben 

min er det mange som vil tenke seg om to 

ganger om å ansette meg, fordi de muligens 

er redd for at kunder vil oppleve det som ubehagelig 

å være nær meg. Arbeidsgiver trenger 

ikke si det direkte til meg, men de gidder ikke 

bry seg om CVen min. 

Lilith forteller at hun opplevde dette problemet 

spesielt i fjor, da hun måtte legge ut på et nytt 

jobbsøk etter at tidligere arbeidsgiver hadde 

ulovlig sagt henne opp. 

Hun forteller at hun selv i dag ser eksempler på 

at mennesker ikke bare føler seg ukomfortable 

i møte med transpersoner men også sprer feilinformasjon 

og frykt. Dette kan skape uheldige 

situasjoner. 

– Frykten oppfordrer igjen til intoleranse og 

vold, og dette hatet mot oss det oppfordrer jo 

også oss til selvskading og tvil. Jeg er langt 

ifra fornøyd med hvordan ting foreløpig er. Vi 

er kommet langt, men vi er fremdeles et godt 

stykke unna å ha et akseptabelt samfunn for 

transpersoner, avslutter Lilith. 


Huseier til besvær: 

– BEGERET RANT OVER 

TEKST OG FOTO: MATS HØIMYR, ANDREAS GUTHE 

OG MAGNUS LJØSTAD 

ILLUSTRASJON: RUTH HEBERLING 

Hva gjør du når utleieren blir et mareritt? Amalie 

Eldnes (22) vegret seg for å være i eget hjem og 

en anonym Grimstad-student mistet studieplassen 

sin som følge av et krevende leieforhold. 

– Jeg skulle ønske det var en måte å regulere 

utleiebransjen på ved å legge igjen en tilbakemelding 

om utleier, sier Amalie Eldnes. 

Eldens har hatt problemer med utleier i lang tid. 

Det hele startet i 2017 når hun begynte å studere 

på UiA. 

På nettsiden hybel.no fant hun en leilighet som 

så grei ut, og flyttet inn uten å komme på visning 

i forkant. Under innflytting viste det seg derimot 

at det skulle bli vanskelig for Eldnes å bo der de 

første ukene: 

– Jeg flyttet inn til oppussing, så de to første 

ukene i studiestart måtte jeg bo hos moren til 

kjæresten min, sier hun. 

Eldnes valgte å starte leieforholdet på en hyggelig 

måte og godtok oppussingsprosjektet. Men 

leieforholdet viste seg å bli krevende. 

– Han kom på flere uanmeldte besøk uten å 

varsle oss på forhånd. Han bare låste seg inn. 

Vi ba ham om å varsle oss på forhånd om slike 

besøk, men det skjedde ikke. 

VILLE IKKE HJEM 

Studenten brukte mye tid på universitetet, og satt 

heller noen timer ekstra der enn å dra hjem på 

grunn av det vanskelige forholdet med utleieren. 

16

Like før Eldnes skulle flytte ut, låste utleieren 

seg inn i boligen med en snekker for å diskutere 

hvordan boligen skulle bli pusset opp. 

– Jeg spurte hva de drev med. Da svarte utleieren 

at stuen vår skulle deles i to og det skulle 

skje allerede neste dag, sier hun. 

Klokken åtte om morgenen neste dag satt snekkere 

opp vegger i stuen. 

VILLE LEIE UT ROM SOM ALLEREDE VAR LEID UT 

Eldnes forteller også at huseier ville at beboerne 

skulle være ute av leiligheten i slutten av juni, 

til tross for at kontrakten utløp den siste dagen 

i juli. 

– Han spurte om han kunne drive sommerutleie 

i juli, men vi måtte fortsatt betale leie den 

måneden. Han sa vi kanskje kunne få leien tilbake 

igjen dersom han tjente nok. 

Kollektivet ba om kortere oppsigelsestid, slik at 

de kunne komme seg ut av leiligheten før juli. 

– Det var ikke aktuelt for utleier siden det kunne 

medføre tap av inntekt for han. 

Men i midten av juni sendte huseieren beboerne 

en melding der de fikk tilbud om å ikke betale 

for den kommende måneden dersom de flyttet 

ut raskt. Eldnes, som da hadde fast jobb og ny 

leiekontrakt som ikke startet før august, hadde 

ikke mulighet til å flytte ut på så kort varsel. Huseier 

bestemte seg likevel for å leie ut de ledige 

rommene, men uten å informere Eldnes på forhånd. 

– Vi sa at vi ikke ønsket dette, men han leide 

likevel ut rommene. De ble leid ut til festivalgjester, 

så de festet, spydde og stjal mat. Det var 

ikke mulig å bo der. 

Eldnes valgte å overnatte hos svigermoren sin i 

en kortere periode. Hun kom tilbake til en rasert 

leilighet som stinket av oppkast. 

– Alle de små problemene jeg hadde med utleier 

førte til at begeret rant over. Derfor søkte 

jeg fri rettshjelp gjennom SiA, sier hun. 

TILBYR RETTSHJELP TIL STUDENTER 

10 til 20 studenter i året kommer til SiA for å be 

om hjelp i situasjoner hvor det har oppstått problemer 

med utleier. SiA henviser studenter til 

advokater som kan gi rettshjelp. 

– Mugg og rømningsveier går ofte igjen i disse 

tilfellene, forteller Heming Bentsen, leder for 

SiA bolig. 

SiA bistår studentene med juridisk assistanse og 

vil også ta seg av kostnader til blant annet advokat. 

Ofte løses sakene ved hjelp av rådføring med 

advokat og megling med huseier, men i noen tilfeller 

ender saken opp med å bli stilt for forliksrådet. 

Da er det ofte studenten som vinner, sier 

Bentsen. 

I fjor kom 16 studenter til samskipnaden for å få 

hjelp til å håndtere problemer med huseier. 

– Det er noen huseiere som går igjen. Disse ville 

jeg sagt går under kategorien bolighai. Det er på 

grunn av dem at vi har dette tilbudet. 

MISTET STUDIEPLASSEN 

Et annet krevende leieforhold førte til at en 

Grimstad-student mistet studieplassen sin på 

universitetet. 

– Midt i eksamensperioden begynte utleier 

uten varsel å arbeide med fliskuttere og gravemaskin 

rett utenfor vinduet mitt. Det førte 

til at jeg begynte å slite med tinnitus (øresus, 

red.anm), sier jenta, som vil være anonym. 

Tinnitus skaper konsentrasjonsvansker. Studenten 

gikk derfor glipp av fire eksamener, og mistet 

til slutt studieplassen på bachelorutdanningen 

hun tok på universitetet. 

– Det har ført til at jeg må bruke fire år på en 

bachelor som egentlig skal ta tre år. I tillegg 

fikk jeg et større studielån enn planlagt. 

LÅSTE SEG INN UTEN VARSEL 

Utleieren kom og gikk som han selv ville i i leietakernes 

bolig. Ofte hadde han med seg gjester 


uten varsel. Studenten og de andre leietakerne 

ba etter hvert huseieren om å varsle før han kom 

innom. 

– Da fikk vi beskjed om at vi hadde fått varsel 

på visning, og at denne varselen gjaldt for 

hele leieperioden. Det er veldig ubehagelig at 

folk kommer inn i huset ditt uten at du er klar 

over det. Spesielt når du hører kommentarer 

om deg og tingene du har på fellesområdene, 

sier hun til Unikum. 

For utleieren likte ikke at leietakernes private 

eiendeler ble plassert i fellesarealene. Det som 

stod på fellesområdene i boligen ble automatisk 

en del av fast inventar. 

– Jeg hadde et speil jeg ønsket å sette opp, men 

da fikk jeg beskjed om at jeg måtte gi avkall 

på det. Det ville ført til at han hadde fått det 

gratis, slik jeg forstod det. 

Huseieren skal også ha snoket i posten til kollektivet, 

ifølge studenten Unikum har snakket med. 

Ofte tok huseieren med seg posten til leietakerne 

inn. 

– Han fulgte med på hvem vi i fikk post fra. En 

gang så han et brev fra NAV til noen i kollektivet. 

Da sa han at han ikke ville ha folk som 

gikk på NAV i leiligheten, sier hun. 

UNIKUM DIGGER 

Østsia 

TEKST: MIA WRIGHT | FOTO: MAGNUS LJØSTAD 

Som student ved UiA og da kanskje spesielt ved 

campus Kristiansand er det vanskelig å unngå å 

vite at vi har en studentbar. Det er plakater om 

arrangementer krydret utover skolens korridorer 

og de er ofte å se på ulike stander rundt omkring. 

I disse dager har Østsia bursdag. Baren i B- 

byggets underetasje er på vei mot voksen alder 

og fyller hele 15 år, dette skal feires! 

I løpet av årene har baren sett og hørt mye. 

Både store og små artister har stått på scenen 

her, og tatt en øl i den litt brune puben. Og 

studenter og andre har kunnet sitte med både 

brettspill og skolearbeid i Østsias lokaler på 

gråe regnværsdager. 

Østsia er drevet av frivillige studenter med 

en ekstra sans for baren og dette er nok en 

av grunnene til at flere føler seg så velkomne 

nede i skolens hule. 

Den 7. September braker det løs med bursdagsfeiring 

og det er ingen grunn til å la være 

å komme. Dørene åpner allerede klokken 12 

og feirer med både tilbud i baren, kake og DJ. 

Moro er det som regel lett å ha på den kjære 

studentpuben. 

18

LA DET FREMMEDE BLI KJENT! 

OPPDAG VERDEN MENS DU STUDERER 

DRA PÅ 

UTVEKSLING 

LOS ANGELES 

MOSKVA 

REYKJAVIK 

PARIS 

Når du velger UiA, velger du et stort nettverk 

av samarbeidspartnere over hele verden. 

200 

universiteter 

40 

land 

Søknadsfrist 15. september 

uia.no/utveksling 

/studentutveksling 

#uiagderut 

SYDNEY 

HELSINKI 

LONDON 

BERLIN 

SINGAPORE 

BEIJING 

HONOLULU 

AALBORG 

DUBAI 

SEPTEMBER 2018 UNIKUM NR 7 19 

BANGKOK

MIKKEL STRØM EVEN FLÅ KAARMO MADS EKLUND 

ANDREAS AALBERG MARIETTE ANDERSEN LINO LÖTSCHER ANJA ESTERMANN 

LARS MARLOW BAKKEN OSCAR STRØM-JENSEN MARIA J. RIISNÆS 

Hvordan har studiestart og 

fadderuka vært for deg? 

TEKST OG FOTO: MATIAS STRAND RUD 

MIKKEL STRØM (21) 1. ÅRSSTUDENT 

PÅ KOMMUNIKASJON 

– Jeg synes det var bra. Det var mye sosialt, 

spesielt første uken. Det kunne ha vært bedre 

hvis det ikke hadde regnet så mye på flere av 

arrangementene, men jeg synes fadderne har 

levert bra. Det har vært morsomt og jeg har 

blitt kjent med mye nye folk. Jeg savnet litt informasjon 

om opplegget, de forskjellige aktivitetene 

og faddergruppene på forkant. 

EVEN FLÅ KAARMO (21) 1. ÅRSSTUDENT 

PÅ ØKONOMI OG ADMINISTRASJON 

– Det har vært moro, mye opplegg og mye forskjellig 

å delta på. Det beste var futsal, basket, innebandy 

og volleyballturneringen. Det synes jeg 

var gøy. Også var første kvelden med Cezcinando 

veldig kult. Jeg drikker jo ikke, så jeg synes 

det kanskje var litt mye som ble lagt opp rundt 

det, men jeg har jo fått deltatt på det som var 

alkoholfritt og det har vært kjempe moro. 

20

MADS EKLUND (21) 1. ÅRSSTUDENT PÅ 

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON 

– Det har vært moro, men travelt. Det beste 

var at jeg fikk en fin faddergruppe og kom 

godt overens med folk. Det har bare vært veldig 

gøy. 

ANDREAS AALBERG (23) 1. ÅRSSTUDENT 


– Jeg har egentlig ikke vært så veldig mye 

med på fadderuke opplegget. Jeg har studert 

to ganger før, så jeg har vært med på to 

fadderuker tidligere så det å gå på fylla i to 

uker i strekk kjente jeg at jeg ikke orket. Men 

utenom det har forelesningene vært bra og 

foreleserne virker veldig flinke, i tillegg er det 

mange trivelige folk på studiet mitt. Altså jeg 

har jo vært med littegran, men stort sett har 

jeg blitt kjent med folk i forelesningene. 

MARIETTE ANDERSEN (23) 1. ÅRSSTUDENT 


– Jeg synes det har vært veldig bra. Blitt kjent 

med masse folk og bare kost meg. Jeg likte 

fadderuka aller best, også hadde vi et seminar 

i starten hvor vi lærte litt om hvordan bli 

kjent og å være åpne. Men jeg skulle ønske 

fadderuka hadde vært preget av litt mer 

edrue tilstander. 

LINO LÖTSCHER (24) EXCHANGE STUDENT 

IN EDUCATION 

– It was really nice. I am an exchange student 

from Switzerland, so everything was 

very new, but we had some buddy groups 

that made it easy to get in touch with other 

students. I specially liked the concert outside 

the university. I dont remember his name, something 

with “son” or something, Ceczinando! 

It was really nice. 

ANJA ESTERMANN (21) EXCGANGE STUDENT 

IN EDUCATION 

– It was quite nice, because the studies hadn’t 

started and we had time to get to know ever- 

ything, like how life is here in Kristiansand 

and the university. The best thing must have 

been the festival and when all the organisations 

and student activities had stands in the 

tent and we could see what they have to offer 

here. I found KSI and now i play volleyball. 

LARS MARLOW BAKKEN (21) 1. ÅRSSTUDENT 

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON 

– Det har vært en utrolig fin start her på UiA. 

Vi åpna med fadderuke og masse arrangementer 

hvor jeg ble kjent med de jeg skal gå 

på skole med, og det var en kjempefin inngang. 

Jeg syns det er deilig at jeg kan komme 

til forelesning og vite hvem som sitter 

der, det er veldig fint. Det beste har vært alle 

kveldene under fadderuka, hvor vi bare satt 

og pratet og ble kjent med nye folk, en fin og 

rolig start. Jeg har aldri studert før og visste 

ikke helt hva jeg kom til, men jeg ble veldig 

positivt overasket. 

OSCAR STRØM-JENSEN (19) 1. ÅRSSTUDENT 

PÅ LEKTOR 

– For min del var det en veldig fin start på 

studenttiden. Jeg syns det sosiale fokuset under 

fadderukene var veldig fint. Jeg trivdes 

veldig godt i min faddergruppe, og har fått 

inntrykk av at alle de andre i gruppa også 

gjorde. Jeg synes det er et veldig flott initiativ 

og studiestartfestivalen gjorde at man fikk 

møtt andre faddergrupper også. Det beste 

har vært den koselige faddergruppa og alle 

aktivitetene vi hadde. Jeg kommer jo rett fra 

videregående så det å etablere seg var litt 

tungt i starten, men det går veldig bra nå. 

MARIA J. RIISNÆS (19), 1. ÅRSSTUDENT 

PÅ KOMMUNIKASJON 

– Jeg synes det var veldig moro, jeg var med 

på det meste, utenom en dag. Det var bra arrangert 

festival og ekstra morsomt at artisten 

var hemmelig. Vi var veldig heldig med 

faddergruppa vår, og jeg ble kjent med masse 

nye mennesker og hadde det utrolig koselig. 

På studiestartfestivalen med Ceczinando synes 

jeg det ble ferdig litt fort, plutselig var 

klokka elleve også var det over, så måtte man 

hjem, eller finne på noe mer på eget initiativ. 

Jeg koste meg masse! 


Mia Wright, Martyna Czech og Anne Karoline Aas (t.h.) 

UNIKUM PRØVER 

Brasiliansk Jiu Jitsu 

TEKST: MIA WRIGHT | FOTO: MATS HØIMYR 

Jeg ble med Anne Karoline Aas på Brasiliansk 

Jiu Jitsu trening med sort belte Martyna Czech. 

Anne Karoline Aas er min nærmeste venninne 

og hun har alltid vært den sporty av oss, hun 

jogger, danser salsa og driver med Brasiliansk 

Jiu jitsu (BJJ). Hun har drevet på med Jiu jitsu 

i et års tid og trener to ganger i uken, jeg derimot 

liker ikke å gå til matbutikken som ligger 

50 meter fra leiligheten. 

ØNSKER ET MILJØ FOR ALLE 

Min venninne har lenge prøvd å få meg med 

på en Bjj trening, men jeg svarer ofte med at 

jeg liker verken å bevege meg eller bli banket. 

Noe som var min fulle oppfatning av hva de 

drev med på treninger, om jeg tok helt feil er 

jeg ikke fullstendig sikker på enda. 

Kristiansand Jiu jitsu klubb (Alavanca) har 

dyktige trenere, men det er ingen i Kristiansand 

som har sort belte i akkurat denne kamp- 

22

– I tillegg er det et pluss for min del at det ikke 

er lov med slag og spark, siden dette er ikke 

noe jeg er særlig fan av, forteller hun. 

«Jeg er like godt trent som en 13 år 

gammel innekatt, men jeg er fortsatt 

svært lite fan av å bli banket opp» 

I OVERKANT INTIMT 

Etter både oppvarming og en gjennomgang av 

noen basisteknikker var det på tide å slåss, eller 

som de kaller det ¨å rulle¨. Igjen, dette ble 

for mye for å holde latteren inne for meg, men 

jeg lot ikke det stoppe meg. Denne rullingen 

var jo noe jeg hadde gledet meg litt til. Jeg er 

ikke akkurat en slåsskjempe som dere kanskje 

har forstått til nå, men jeg har et vinnerinssporten. 

Da klubben fikk muligheten til å reise 

ned til Poznan i april for å lære av mestere, var 

det et ønske om å få dyktige trenere til Kristiansand 

Jiu Jitsu klubb. Aas begynte arbeidet 

med å få en trener med sort belte fra Polen til 

Kristiansand. Hun ville gjerne ha med seg ei 

jente for å få flere jenter inn i miljøet, men også 

ha muligheten til å gi gratis kurs i selvforsvar. 

DOJO 

Dette fikk hun til og i august kom Martyna 

Czech til Kristiansand for å være trener i tre 

måneder. Da var det ingen bønn fra Aas, nå 

måtte jeg være med å prøve. 

Jeg tok med meg en fotograf og stilte opp på 

trening kl 20:00 en mandagskveld. Lokalet i 

seg selv er ikke vanskelig å finne. Idda arena 

ligger ganske sentralt på Grim. Når jeg kom 

inn i treningsrommet de så fint kaller Dojoen 

var det bare hyggelige mennesker og en masse 

smil som møtte meg. Det var virkelig et sted jeg 

følte meg velkommen med en gang. 

INGEN SLAG OG SPARK 

Brasiliansk Jiu jitsu er en kampsport som dreier 

seg mye om å kunne 

forsvare seg uansett størrelse. Aas forteller at 

de aller fleste kamper ender opp på bakken og 

denne sporten lærer deg nettopp hvordan du 

skal vinne på bakken. 

Dette virker lovende. Jeg er heller ikke fan av 

slag og spark eller det å få vondt, men det å 

kunne overmanne noen som er dobbelt så stor 

som meg om jeg skulle trenge det er jo godt da. 

Men for å klare det må man ha noe utholdenhet. 

Vi startet med hva som ofte kan bli kalt 

en enkel oppvarming, jeg var utslitt etter fem 

minutter og ville helst bare bruke mattene som 

madrasser. Dette er sjelden sosialt akseptert og 

jeg var jo tross alt der for å prøve, så jeg prøvde 

så godt jeg kunne. 

RIKTIG ANTREKK 

Jeg hadde tradisjonelle treningsklær på meg, 

noe jeg kom til å angre på. Min polyester tights 

og singlet var ikke en god mach til matta som 

dekket hele gulvet og mine bare armer fikk 

gjennomgå da de skulle dras langs matta for 

å prøve de ulike teknikkene. Vi fikk beskjed 

om å flytte oss fra den ene siden av matta til 

den andre på de underligste måtene jeg har 

vært borti og noen av teknikkene kunne jeg 

bare drite i med min minimale kjernestyrke og 

måten jeg var kledd på. Jeg har også hva man 

ofte referer til som en litt ¨koffert tankesett¨ 

så noen av teknikkene og stillingen måtte jeg 

bare le av. Heldigvis for meg er venninnen min 

veldig klar over dette så hun var klar over at 

noen kommentarer ville komme. 

Jeg var såpass heldig at Aas hadde en ekstra 

jakke så ting ble lettere når jeg fikk den på. Så 

om dette er en sport du kan tenke deg vil jeg så 

absolutt anbefale den litt merkelige dressen de 

alle har på seg. Den er nok perfekt laget for de 

tingene du skal drive med på matta. 


tinkt. Vi skulle gå sammen to og to, og som vi 

alle gjorde som barn gikk jeg rett bort til min 

venninne. Ikke noe vits i å begi meg ut på å 

bli banket av fremmede. Men selv om jeg har 

kjent denne jenta i ti år og vi har vært igjennom 

mye sammen ble dette i overkant intimt 

for min del. Jeg er ikke en gang spesielt glad i å 

klemme folk, men her måtte jeg ligge med henne 

mellom bena mine, med hende på brystet 

og holde meg i ro mens hun slang meg rundt 

for å legge meg i bakken. Med en fotograf som 

flirer og tusen skrittende kommentarer farer 

rundt i hodet ditt er det i utgangspunktet vanskelig 

å ikke le, men akkurat i dette øyeblikket 

var det helt umulig. 

ANNE KAROLINE AAS (27 ÅR) 

TRENT BJJ I ETT ÅR 

– Denne sporten gir meg mye større selvtillit 

og tro på at jeg kan klare å forsvare meg selv, 

dersom jeg skulle være så uheldig å havne i en 

situasjon jeg skulle trenge det. 

MARTYNA CZECH (28 ÅR) 

TRENT BJJ I TI ÅR 

– Jeg liker det virkelig. Jeg har det moro og jeg 

liker veldig godt menneskene jeg trener med. 

Kroppen min blir sterkere hele tiden. Jeg er 

ikke redd om kvelden. Jeg har mindre stress i 

livet mitt og en god selvtillit. 

Mandag: Barn/ungdom (5-16) 17:30-18:30 

Mandag: Videregående 18:30-20:00 

Mandag: Nybegynner 20:00-21:30 

Onsdag: Barn/ungdom (5-16) 17:30-18:30 

Onsdag: Videregående 18:30-20:00 

Onsdag: Nybegynner 20:00-21:30 

Lørdag: Nogi/Grappling 10:30-12:00 

Søndag: Kvinneparti 12:00-14:00 

Jeg prøvde etterhvert noen ting med andre på 

treningen og selv om noe var utrolig moro ble 

det gjentatte ganger veldig nært og mye småsmerter. 

Selvfølgelig skyldes dette at jeg er like 

godt trent som en 13 år gammel innekatt, men 

jeg er fortsatt svært lite fan av å bli banket opp. 

GOD TRENING 

I følge Aas kan de aller fleste være med på 

denne sporten. De har nybegynnerkurs for 

både voksene og barn. Det beste er å starte på 

høsten, men du er velkommen hele tiden. Jeg 

kommer nok ikke til å dra igjen, selv om det på 

mange måter var moro, det ble litt for intimt 

for min smak. 

Aas forteller at det virker mer som lekeslåssing 

enn noe annet, men at det er veldig givende. 

– Jeg syntes det er en veldig god trening, jeg 

har sterkere kropp og bedre spenst enn jeg 

hadde før. Det er en del teknikker, og de som 

har holdt på en stund er som oftest mer rolig i 

måten de ruller på enn nybegynnerne. Det blir 

ikke hardere med tiden, teknikkene sitter bare 

bedre. 

Om du er glad i å lære teknikker, trene, møte 

nye mennesker og ønsker deg et tett miljø er 

nok dette en av de sportene jeg ville blitt med 

på. Jeg er fortsatt mer glad i å sitte i en sofa og 

se serier, mens jeg spiser mat som legger seg 

over musklene. 

24

TEKST: SIGNE SEIM VESTRHEIM 

Skal rektor 

verta tilsett 

eller vald 

demokratisk 

i 2019? 

ME SPØR TRE STUDENTAR: SKAL 

REKTOR VERTA TILSETT 

ELLER VALD DEMOKRATISK? 

ABEL ABERRA (25), STUDERER 

ØKONOMISTYRING PÅ UIA. 

– Eg tenkjer det må vera best å tilsetta 

eksternt? Studentar skal ikkje ha noko 

å seia for kven som er rektor. Det veit 

avdelinga på skulen betre enn oss. Men 

mogelegheita for at interne kan søkje 

på stillinga bør sjølvsagt vera til stades. 

KRISTIAN KRANSVIK (20), STU- 

DERER RETTSVITSKAP PÅ UIA 

– Det har eg ikkje så sterke meiningar 

om. Eg har ikkje så mykje peiling på 

kva som er ein bra rektor, det trur eg 

andre har betre peiling på enn meg. Eg 

tenkjer ikkje mykje over kven som er 

rektor, eigentleg. 

SIGRUN KÅSA (21), STUDERER 

GRUNNSKULELÆRER PÅ UIA 

– Eg trur det er viktig at studentane 

har noko å seia, så eg trur det beste er 

å velja demokratisk med eit val. Då har 

me studentar ei stemme. Men eigentleg 

tenkjer eg så mykje over kven som er 

rektor, og eg har ikkje snøring på kven 

som er rektor på UiA no. 

Noverande rektorperiode ved UiA vert avslutta 1. august 2019, noko som inneber at 

universitetsstyret allereie har byrja å ta stilling til om rektor framleis skal utpeikast ved 

val, eller tilsettast av universitetsstyret. 

Avgjersla om rektor skal tilsettast eller verta vald kan seinast takast under septembermøtet, 

som vert halde 12. september 2018. Ei slik avgjersle vil medføra tydelege skilnader 

ved ansvarsfordelinga i leiinga på UiA, ettersom vald rektor og tilsett rektor har 

ulike fullmakter og ansvarsområder. 

STYRINGSFORMENE 

Ein vald rektor vil seie ein rektor som er vald på premissar som studentar og tilsette kan 

vera med på å bestemma. Ved vald rektor sit rektor i styret, og representerer demokratiet 

som ein leiar, medan det vert tilsett ein administrerande direktør (universitetsdirektør) 

som skal vera sekretær for styret, og som i samråd med rektor kan gjeva tilråding i saker 

som vert lagt fram. Dette kallar ein ei todelt leiing, der rektor har fullmakt til å avgjera 

saker som ikkje kan utsettast til styret kan koma saman. Når rektor er tilsett er rektor sekretær 

for styret, og stillinga som administrerande direktør fell bort. Ein kallar dette for 

ei einheitleg leiing. Leiar av styret vert utpeikt av departementet, og ein kan difor seie at 

rektor vert ein ekstern leiar. 

NOKRE ARGUMENT 

Dersom rektor vert tilsett vert det også eit eksternt rekrutteringsgrunnlag, som kan vera 

med på å sikra eit breiare rekrutteringsgrunnlag og ein grundigare rekrutteringsprosess, 

samt sikra ei profesjonalisering av leiinga. Nokre bekymringar rundt ei einheitleg leiing 

er blant anna at rektorkandidatane må vinna ein popularitetskonkurranse for å få rektorstillinga, 

og at det stort sett er internt tilsette som melder seg som kandidatar. Får UiA 

dermed dei beste kandidatane? 

På den andre sida vert lojaliteten i større grad retta mot universitetssamfunnet ved vald 

rektor, då universitetssamfunnet deltek i vurderinga av kandidatane. Dette er nokre av 

argumenta som er lyfta fram i drøftingsnotatet om styringsforma ved UiA. 

Leiar av Studentorganisasjonen i Agder (STA), Benedicte Nordlie, har mange tankar om 

denne debatten, og meiner at eit hovudargument for å halda fram med vald rektor i staden 

for tilsett, er at ein ved val også kan bidra til å sikra universitetsdemokratiet; 

– Me ynskjer at alle skal få ein sjølvstendig rett til å bestemma kven dei meiner er eigna 

til å styra universitetet vårt vidare, og kva retning universitetet skal ta. Når ein går frå 

vald til tilsett rektor kan prinsippa om eit universitetsdemokrati verta svekka, då det ikkje 

lengre er opp til kvar enkelt kven dei ynskjer som sin øvste leiar. Den som sit på toppen 

skal ha tillit nedover i organisasjonen, og for å sikra dette meiner me at medbestemmelse 

til kvar enkelt er vegen å gå. 

Somme uroar seg for at det fort kan koma kjensler av press og stress for ein vald rektor 

på å gjennomføra kjernesakene den har vorte vald for, og at desse sakene vil oftare verta 

prioritert enn andre viktige saker som dukkar opp. Andre meiner likevel at rektor i større 

grad får moglegheiter til strategisk leiing og planlegging ved ei todelt leiing, då det daglege 

administrative ansvaret er lagt til universitetsdirektøren. 

SEPTEMBERMØTE 

Under Eilerts salong i mai i vår vart det presentert synspunkt frå akademia og næringslivet 

om rektor på UiA skal tilsettast eller veljast, der dei som uttalte seg i størst grad viste 

tendens til at dei ynskjer vald rektor. Det er få i universitetsstyret som ynskjer å uttala seg 

om korleis valet ser ut til no, men seier dei er spente på den endelege avgjersla som vil 

takast under septembermøtet 12. september. 


Tilbudsguiden til et billigere og bedre studentliv 

AKTIVITETER 

KJØRESKOLER 

MOBIL 

TANNLEGE 

SalsaSi Dansekole 

Escape Room Kristiansand AS 

Festningsgata 52 

4614 Kristiansand S 

contact@escapekristiansand.no 

Tlf: 45 81 79 81 

www.escapekristiansand.no 

10% studentrabatt 

Velkommen til et inkluderende miljø i 

Kristiansand! 

Kurs i salsa, bachata, cha, reggaeton mm. 

Bli med på et dansekurs til 

studentvennlig pris! 

www.salsasi.com 

post@salsasi.com 

Tlf: 95289112 

DATA 

UFO Trafikkskole AS 

Dronningensgate 95 

4610 Kristiansand 

ufo@ufo-trafikk.no 

Tlf: 38 100 400 

www.ufotrafikk.no 

Ta lappen hos oss! 

Sørlandets mest populære 

trafikkskole. 

Altfix AS 

Kongens gate 8 

4610 KRISTIANSAND 

post@altfix.no 

Tlf: 48153348 

www.altfix.no 

Reparerer din mobil/data raskt 

med orginale deler og garanti. 

Lang erfaring - 12 mnd garanti 

Godt kvalitetsarbeid 

til meget god pris 

Colosseum Kristiansand 

Vestre Strandgate 42 


Tlf: 38120666 

www.colosseumklinikken.no 

vestre@colosseum.no 

15% Studentrabatt (gjelder ikke 

spesialisttjenester og tannteknikk) 

Husk studentbevis! 

Et perfekt avbrekk i hverdagen 

for studenter og studie-grupper 

KULTUR 

MUSEUM 

Husk gyldig studentbevis! 

DANS 

Kom og Dans Kristiansand 

Gyldenløvesgate 54 


komogdanskristiansand@gmail.com 

Tlf: 91 36 49 72 

www.komogdans.no 

Studentvennligepriser på 

dansekurs hos oss. 

FRISØR 

Pippin AS 

Kvadraturen 

Henrik Wergelandsgt. 16 


Sørlandssenteret 

Barstølveien 29 


www.pippin.no 

Tlf:400 27 753 

privat@pippin.no 


på alle Mac! 

Husk gyldig studentbevis. 

Kilden Teater og Konserthus 

Sjølystveien 2, 4610 Kristiansand 

www.kilden.com 


på forestillinger produsert av 

Kilden Teater og Kilden Opera, 

samt på Kristiansand Symfoniorkesters 

konserter. 


MAT OG DRIKKE 

Sørlandets Kunstmuseum 

Skippergata 24 B 

- midt i hjertet av Kristiansand! 

Kveldsåpent museum hver onsdag 

til kl. 22, med aktuelle og 

spennende arrangementer: 

konserter, foredrag, 

artist talks, forfattersamtaler. 

Bli medlem – SKMU UNG (16-25 år) 

koster 125 kroner og gir mange 

fordeler, bl.a. gratis inngang for 

deg og en venn. 

PIZZA 

Solbygg Tannlegesenter AS 

Avd:Sørlandsparken 

Barstølveien 36A, 4636 Kristiansand 

Avd:Lund 

Agder allé 4, 4631 Kristiansand 

post@solbyggtannlegesenter.no 

Tlf: 38 70 38 38 

www.solbyggtannlegesenter.no 

50% studentrabatt på undersøkelser og 

15% rabatt på behandlinger. 

Din tannlege i Kristiansand 


Skal vi danse? 

Velkommen til 

Kristiansand Danseklubb sine studentkurs 

i Sportsdans! 

Kursene vil gå over 10 kvelder. 

Her vil dere får innføring i både 

standard- og latindanser. 

Kursavgift kr.500,- pr person 

Lito Hårdesign AS 

Storgaten 35 

4876 Grimstad 

Tlf: 37 04 39 35 

www.litohardesign.no 

Studentpriser: 

Herreklipp kr 380 

Dameklipp kr 560 

Gjelder: kl. 9-16 mandag,tirsdag,onsdag 


Glipp AS 

Rådhusgata 11 


bordbestilling@glipp.no 

Tlf: 38 02 96 20 

www.glipp.no 

Hver torsdag tilbyr vi studenter 

2 for 1 på et utvalg mat og drikke 

Velkommen til oss! 

Studenttilbud: Stor pizza 159,- kr 

Gjelder kun ved fremvisning av gyldig 

studentbevis 

Bestill online på www.pizzabakeren.no 

REISE 

Dental Norge Kristiansand 

Marviksveien 1 


post@dentalnorge.no 

Tlf: 38 69 99 93 

www.dentalnorge.no 

Undersøkelser med sjekk og rens av 

tenner kr 490,- Vi har 15% studentrabatt 

ved all behandling. 

Mulighet for delbetaling. 

Vi tilbyr akutt time på dagen. 

TAXI 

Spørsmål og påmelding til 

bb@kdkdans.no, 

eller telefon 918 05 913 

Gode tilbud 

for studenter 

i 

26 

Agder 

Gullsaks Frisørsalong 

Henrik Wergelandsgt 1 


Tlf:95 28 91 22 

www.gullsaks.no 

Åpningstid 9.00 -19.00 

Byens rimeligste frisør. 

Studentklipp mann: kr 150,- 

Studentklipp dame: kr 200,- 

TILBUDSGUIDEN 

- FOR STUDENTEN 

Ekspressbuss Sørlandet - Oslo 

med plassgaranti 

Studenter får rabatt på billett. 

Ved forhåndsbestilling på nett - 

få billetter fra kr 111,- 


post@konkurrenten.no 

Tel: 37 93 15 15 

www.konkurrenten.no 

07000 Agder Taxi 

Tlf: 07000 

www.agdertaxi.no 

10 % studentrabatt 

på veiledende taksameterpriser 

mot fremvisning av studentbevis. 

Bestill taxi på nett eller i app!

Kulturkalender 

Kristiansand 

7.9 Østsia fyller 15 år Østsia 

7.9-8.9 Southern DisComfort metal festival 2018 Kick/Tolv bord 

7.9 Tribute to the Rolling Stones Håndverkeren 

10.9 Bokbad: Morten Langeland bader Eline Lund Fjæren Teateret 

10.9-16.9 Protestfestivalen Kristiansand 

11.9-6.10 Den lille prinsen Kilden 

12.9 – 15.9 SAND-festivalen Kilden 

15.9 Rokkefella Teateret 

19.9 Stand-up: Thomas Leikvoll Østsia 

21.9 Bare Egil Band Østsia 

22.9 Stand-up show med Susann Laache Håndverkeren 

25.9-27.9 Urban Lounge Teateret 

28.9 -30.9 Carry Teateret 

Grimstad 

8.9 Trafikklysfest Bluebox 

8.9 Trondheimssolisten m/ Alexander Rybak Grimstad kulturhus 

13.9 Quiz med LiFe Bluebox 

20.9 Quiz med IUG Bluebox 

22.9 Gratulerer med 60 års dagen Andrea Bocelli Grimstad kulturhus 

22.9 Oktoberfest Bluebox 

29.9 Aida fra Opra de Paris Grimstad kulturhus 

4.10 Quiz med tekna Bluebox 


STUDENTIDRETTSLAG FRA HELE LANDET MØTTE OPP TIL 

KSIs rumpeldunkleir 

28 

F.V. Benjamin Sjølander, Zuzanna Trzcinska (KSI), Quentin Lemaître (BSI), 

Karl Martin Haug (BSI), Oskar Gårdsrud Paulsrud (KSI), Kristin Kravdal (OSI). 

Ikke i bildet: Vilde Kristiansen Floer (NTNUI), Daniel Korneliussen (NTNUI)

Den lille halen med en ball inni (snoppen) til venstre i bildet 

må beskyttes slik at motspillerne ikke får tak i den. Om den 

fanges scorer motstanderen 30 poeng. 

STUDENIDRETTSLAG FRA 

BERGEN, OSLO, TRONDHEIM OG 

KRISTIANSAND VAR REPRESENTERT 

NÅR KSI ARRANGERTE SIN FØRSTE 

RUMPELDUNKLEIR I SOMMER. 

– Jeg pleier å si det er en blanding av håndball, 

rugby og kanonball, sier Paulsrud. 

Han påpeker at folk med erfaring innen disse 

idrettene som regel har en fordel når de begynner 

på rumpeldunk, men understreker at 

man ikke trenger noen erfaring for å bli med. 


På gressplenen til UiA i Kristiansand var det 

ikke noe å si på innsatsen til de oppmøtte, som 

var i full gang med å trene på sporten som 

stammer fra bøkene om Harry Potter. 

– Vi er en veldig sammensveiset gjeng. Vi er 

spillere fra fire forskjellige idrettslag og alle 

snakker sammen som om vi er bestevenner, 

sier arrangør Oskar Gårdsrud Paulsrud. 

BLANDING AV HÅNDBALL, RUGBY 

OG KANONBALL 

Som i de fleste idrettsgrener, er det to lag, og 

laget som ender med flest poeng vinner. Spillerene 

har et rør mellom beina som skal simulere 

kosteskaftene som det flys på i Harry Potter, 

men forskjellen er at de i virkeligheten må 

respektere tyngdekraften, og har derfor begge 

beina plantet i bakken når de beveger seg. Det 

hindrer dem likevel ikke i å skape intensitet i 

spillet, rumpeldunk er nemlig en kontaktsport 

som krever både fokus og kondisjon. 

NORGE BLANT DE BESTE I VERDEN 

Det er Paulsrud som tok inititativet til å starte 

et rumpeldunklag på UiA, og sakte men sikkert 

begynner folk å komme for å prøve idretten. 

For mange er nok rumpeldunk en ukjent 

idrettsgren, men ifølge Kristin Kravdal fra 

OSI Quidditch finnes det lag over hele landet. 

Spesielt i store studentbyer som Oslo og Trondheim, 

hvor idretten har blitt utvidet med flere 

lag for å gjøre plass til alle. 

Den økende interessen for sporten her til lands 

er noe som kommer til syne i internasjonale 

turneringer, hvor Norge gjør det bra. Norge 

fikk nemlig tredjeplass i rumpeldunk-EM i fjor, 

etter å ha slått ut Belgia. 

– De slo et belgisk lag som i ettertid fikk sølv i 

VM. Det sier litt om hvor gode Norge er i sporten, 

sier Paulsrud. 

Han håper å fortsette den trenden og er i full 

gang med å rekruttere studenter fra hele Agder 

til rumpeldunklaget sitt, hvor alle studenter er 

velkomne til å bli med. 


UNIKUM PRESENTERER 

ROKKEFELLA 

TEKST: SAIF KHAN | FOTO: PRIVAT 

Artister fra kunstlinjene til UiA skal sammen 

med ”Dancer of the year 2014” i magedans 

lage show på teateret i Kongensgate. Det 

hele sparkes i gang den 15. september. 

Det vil være gratis inngang og alle studenter 

er invitert. 

Arrangementet er støttet av SørBok kulturfond 

og er for alle studentene i Agder. 

Showet byr på sang, dans, et fantastisk band 

og selvfølgelig litt dramaturgisk aspekt for å 

krydre det hele. 

Det vil blant annet mimres tilbake til rockens 

storhetstid og flere av 80 og 90 -tallets legendariske 

slagere vil bli fremført. Musikk fra 

Queen, Guns N› Roses, ZZ-Top og mye mer. 

Så da er det bare å finne frem lærbuksene og 

pudle til håret når det er tid for produksjonen 

Rokkefella! 

OPPSTILLINGEN: 

DANS: 

Guro Elde Paulsen 

VOKAL: 

Kristoffer Rasmussen, Sondre Grønslet 

Rune Nathaniel Sterngaard, Thea Lund 

INSTRUMENTAL: 

Terje Aspevik Martinen, Esben Mogensen 

Stian Bowen Dahl Andersen, Simen Øygard 

MANUS: 

Saif Khan og Sondre Grønslet 

REGI/ PRODUSENT: 

Saif Khan 

INSPISIENT: 

Sondre Grønslet 

30

UNIKUM 

QUIZ 

Hvilket gate ligger de nye kontorene 

til NRK Sørlandet? 

Lun middelhavssalat 

TEXT OG FOTO: JOHAN WEDEL 

Det trengs: 

2-3 lårfilet av kylling 

0,5 boks kikerter 

2-3 stk soltørket tomat i olje 

1 hel tomat (søt og smaksrik) 

30 gr. gresk fetaost 

1 vårløk 

4-5 kalamata oliven med sten 

1 ss extra virgin olivenolje (anbefalt Kritsa) 

1 ss balsamico (anbefalt Modena) 

Solsikkeolje 

Meierismør 

Salt og pepper 

Sånn lages det: 

Denne lune salaten er inspirert av late og solrike dager 

på rivieraen, og passer fint her på solfylte Sørlandet. 

Selv om vi nå går mot høst kan denne retten gi en 

siste smak av sommeren før vi går over til mer rustikke 

retter. Retten er sammensatt slik at den passer flott 

for deg som vil ha mye proteiner i et lite sunt måltid 

med gode fettsyrer. 

Start med å kutte tomater og fetaost i terninger, samt 

finhakker vårløk og oliven. Dette legges i en serveringsskål 

med et lite knipe salt og pepper over. Ta solsikkeolje 

og ekte meierismør i en stekepanne (støpejern 

anbefales). Stek lårfileten i noen minutter slik 

at de blir gyllenbrune på hver side før kikertene blir 

helt oppi stekepannen. La dette varmes sammen i 

noen minutter til før de soltørkede tomatene legges 

til. Bruk gjerne litt av oljen fra de soltørkede tomatene 

til å helle over kyllingen og kikertene slik at man 

får litt ekstra smak. Skru ned varmen og la det temperere 

seg litt før det blir lagt over i serveringsskålen. 

Oljen fra stekepannen trenger gjerne ikke bli med i 

skålen. Bland deretter litt forsiktig sammen, før balsamico 

og olivenolje blir tilsatt over. Smaksett gjerne 

med ekstra salt og pepper etter ønske. 

Hva heter den nye lederen av Studentorganisasjonen 

i Agder? 

Hvor mange utrykninger har brannvesenet hatt 

til SiAs studentboliger de siste to årene? 

Hvem var den hemmelige headliner artisten 

i fadderuka 2018? 

Hvilken kjent Kristiansander åpnet UiAs 

vrimlehall i 2007? 

Hvilken sørlandsby arrangerte for første 

gang pride forrige måned? 

Hvilken Norsk turistattraksjon er å se i 

filmen mission impossible fallout? 

Hvem er sjef på UiAs rumpeldunk lag? 

Hvem er Frank Reichert? 

Hvilken posisjon har den nysignerte Vipers 

spilleren, Hanna Yttereng? 

Markensgate 9 ; Benedicte Nordlie; 73; Cezinando; Kronprinsesse, Mette Marit; 

Lillesand; Preikestolen; Oskar Gårdsrud Paulsrud; Rektor for UiA; linje/strekspiller 


Lykke til med studiene! 

sor.no/student

Unikum september 2018

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?