Også publisert i Fri tanke nr. 2-2009 - Fritanke.no

PORTRETT
Hege Storhaugs fornemmelse for frihet
Rasist og ekstremist, sier enkelte. En modig martyr, hevder andre. Kontroversiell er bare fornavnet.
Selv mener forfatteren, samfunnsdebattanten og lobbyisten at hun er forut for sin tid.
Tekst: Marianne Melgård Bilde: Merete Haseth
Tassende skritt, klør mot parkett og lavmælt
pludring høres fra gangen, før døra åpnes.
– Hei! Måtte bare ut en tur med Vikki,
skjønner du.
Hege Storhaug hilser med fast håndtrykk, mens
en stor, svart retriever snuser på skoene mine. Vi
befinner oss i lokalene til Human Rights Service
(HRS) på Oslo øst, og Storhaug manøvrerer den
lange, smale kroppen sin over hunden, ut av fleecejakken
og ned i stolen overfor meg. Hun forteller
om hvordan hun fremdeles var i sorg over tapet av
sin forrige hund, Tessa, da hun ble bedt om å ta
ansvar for Vikki.
– Vikki var skrekkelig tynn og sky, trengte
masse kjærlighet og omsorg, og fire uker etter at
hun kom til meg, fødte hun søtten valper. Jeg tror
nesten at Tessa sendte henne til meg. Vikki er en
alfatispe – altså en lederhunn. Møter hun en annen
alfatispe, vil de enten ignorere hverandre fullstendig,
eller så er det full kamp, og man må fysisk skille dem.
Men samtidig har Vikki en ro og trygghet over seg
som er bemerkelsesverdig; hvis hun så mye som letter
på øret ved midnatt nyttårsaften, når det smeller
rundt ørene hennes, logrer halen samtidig, forklarer
Storhaug, som også er godt vant med at det smeller
omkring henne. Hun har hevet temperaturen drastisk
i et utall offentlige debatter omkring innvandring
og islam. Det er ikke bare emnene hun tar for seg
som har sprengkraft, men også den konfronterende
tonen i budskapet hennes.
– Jeg stemte jo SV i j… mange år, for jeg har
alltid vært opptatt av urett og overgrep overfor de
sårbare, som skal beskyttes. Jeg tenkte veldig enkelt
og veldig Kardemommeby. Men etter hvert som
jeg begynte å jobbe med innvandringspolitikken,
skjønte jeg at det hele var bullshit, for de svikter jo
kvinner og barn, SV! De maser like forbanna om
denne sekstimersdagen, og om å ligge øverst i
senga, mens naboene deres blir kjønnslemlestet og
tvangsgiftet. Jeg blir kvalm.
– De maser like
forbanna om denne
sekstimersdagen,
og om å ligge
øverst i senga, mens
naboene deres blir
kjønnslemlestet
og tvangsgiftet.
Storhaug sitter lent frem over bordet, nevene er
knyttet, øynene store og brynene rynket. På spørsmål
om dette opplevde sviket fra SV lå til grunn for
at hun i en kronikk utropte Siv Jensen til Norges
fremste feminist, bryter Storhaug ut i en rå latter.
– Åååh, dét var gøy! Det er den morsomste kronikken
jeg har skrevet i mitt liv! Jeg koste meg
FRI TANKE 02 - 2009
P
sånn, og dro til, og dro til, og var helt i himmelen!
Jeg visste at jeg banna i kjerka mer enn jeg noen
gang har gjort. Og det var befriende, altså! Det er
den eneste gangen jeg har skrevet en kronikk hvor
utgangspunktet var provokasjon, men provokasjon
på et faktuelt grunnlag. Akkurat da var jeg så møkka
lei av sviket fra venstresidas feminister. Og jeg sto
fast på det faktum, at hadde FrPs restriktive innvandringspolitikk
og krav til integreringspolitikken
vært fulgt siden rundt 1990, da hadde kvinnene og
barna vært løfta mye lenger inn i samfunnet! Det er
en kjensgjerning!
MENER HUN UNDERSTREKER MANGFOLD
Storhaug fnyser av påstander om at hun bedriver
forskjellsbehandling ved å stille krav til kun en
bestemt del av befolkningen, og mener at hun selv
alltid understreker mangfoldet i innvandrermiljøene.
– Det er en unison partipolitisk enighet om at
alle i Norge skal etterfølge menneskerettighetene,
norsk lov, og plikter som borgere, og at uønskede
overgrepspraksiser som kjønnslemlestelse, tvangsekteskap
og flerkoneri skal bekjempes. Uenigheten
handler om hvilke tiltak man tror vil fungere best.
Det stilles altså ingen særkrav til enkelte grupper,
verken fra regjering, Storting eller meg.
Idet Storhaug stopper opp et øyeblikk for å
trekke pusten, griper jeg muligheten til å bryte inn,
og spørre om bakgrunnen hennes. Forfatteren vrir
seg i stolen.
– Jeg må si; jeg er ikke så glad i å snakke om
meg selv. Jeg er veldig glad i å snakke fag. Egentlig
er jeg litt sjenert. Det er mange som ikke tror det,
men det er jeg, altså.
21