Også publisert i Fri tanke nr. 2-2009 - Fritanke.no
Også publisert i Fri tanke nr. 2-2009 - Fritanke.no
Også publisert i Fri tanke nr. 2-2009 - Fritanke.no
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
R REPORTASJE<br />
Hardangerhijab<br />
Tekst: Øyvind Strømmen<br />
Norheimsund, en dag i mai. Solen skinner,<br />
og turistene har begynt å komme. Softisen<br />
gir en smak av sommer, og en blå himmel<br />
speiler seg i fjorden. På en oppslagstavle henger<br />
reklame for ÅlvikRock. Nedenfor henger reklame for<br />
et utested, som <strong>no</strong>en har sett sitt snitt til å dekke til<br />
med informasjon om en møteuke med evangelisten<br />
Steinar Handeland i Tørvikbygd bedehus. Bortenfor<br />
henger en plakat om alternativ terapi. Oppslagstavlen<br />
forteller mye om den kulturelle pluralismen<br />
i Hardangers vestligste kommune, Kvam herad.<br />
Det er ikke mange å se i Norheimsunds eneste<br />
egentlige gate, Grova. En kvinne kommer ut fra<br />
postkontoret. En ung mann går forbi frisørsalongen,<br />
der et skilt forteller: «Ledige timer i dag». En<br />
mann – kanskje en amerikansk turist – ser utover<br />
fjorden fra gjestebryggen, og endene samler seg i<br />
håp om brødsmuler.<br />
24 FRI TANKE 02 - <strong>2009</strong><br />
Ved de store trappetrinnene ved bussholdeplassen<br />
sitter et ektepar i sekstiårene. De er de eneste synlige<br />
innvandrerne – kvinnen bærer skaut etter muslimsk<br />
tradisjon. Men også de ligner mest av alt turister, der<br />
de sitter og nyter godværet. Det lokale pizzeriaet er<br />
ikke åpent. På samvirkelaget er det tilbud på svinekoteletter.<br />
I avishyllen står VG og Dagbladet. Marie<br />
Simonsen skriver om integrering og trappevask.<br />
DET NASJONALROMANTISKE HJERTET<br />
Norheimsund skiller seg ikke nevneverdig fra<br />
andre småsteder på Vestlandet, men Hardanger om<br />
våren leder lett <strong>tanke</strong>ne hen mot den <strong>no</strong>rske nasjonalromantikken.<br />
Det var blant annet til denne regionen<br />
at nasjonalromantikerne på 1800-tallet kom for å<br />
jakte etter den <strong>no</strong>rske egenarten. Kystkulturen ble<br />
oversett, den var ikke «<strong>no</strong>rsk <strong>no</strong>k». I nasjonsbyggingen<br />
var det bondekulturen som talte, og<br />
Hardanger ble sett på som <strong>no</strong>e av det <strong>no</strong>rskeste av<br />
det <strong>no</strong>rske.<br />
Det velkjente nasjonalromantiske bildet «Brudeferd<br />
i Hardanger», som ironisk <strong>no</strong>k ble malt i<br />
Tyskland, viser tydelig hvordan borgerskapet<br />
ønsket at den <strong>no</strong>rske bonden skulle fremstå: som en<br />
stolt og flott odelsbonde som holdt på tradisjonene.<br />
Her er felespill og brudekrone – og storslått <strong>no</strong>rsk<br />
natur. Ingen hus er å se på bildet, bare en ytterst<br />
underlig plassert kirke, ytterst på et nes. Om bildet<br />
hadde så mye med det virkelige Hardanger å gjøre er<br />
diskutabelt. Men også dagens bilder av Hardanger<br />
er ikoniserte, og står i nasjonalromantikkens tegn.<br />
Det er alltid godt vær på bilder fra Hardanger,<br />
og navnet leder <strong>tanke</strong>ne hen mot hardingfele, hardangerbunad<br />
og hardangersøm; mot blomstrende<br />
frukttrær, høye fjell og glitrende sol over Folgefonna.<br />
Selv om hardangerkommunene, som alle sliter med<br />
synkende folketall, aktivt forsøker å rekruttere innvandrere<br />
– først og fremst nederlendere – synes<br />
ikke innvandrerne i forestillingen om Hardanger.<br />
Hardanger smaker av lefser. Ikke av kebab. Ikke av