Også publisert i Fri tanke nr. 2-2009 - Fritanke.no
Også publisert i Fri tanke nr. 2-2009 - Fritanke.no
Også publisert i Fri tanke nr. 2-2009 - Fritanke.no
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
R REPORTASJE<br />
Tempelbursdag: Tempelet har bursdag, og folk fra omkringliggende landsbyer har kommet og brakt med seg<br />
forseggjorte ofringer.<br />
– Når en ulykke skjer, er det en årsak til det. Det<br />
betyr at man har gjort <strong>no</strong>e galt. Balinesere forklarer<br />
aldri hendelser med tilfeldigheter, sier Lieungh.<br />
Han forteller at kona til en balinesisk bekjent<br />
drømte at bestefaren som hadde vært død i flere år,<br />
frøs. Ekteparet bestemte seg for å kjøpe en trøye til<br />
bestefaren og ofre den ved neste store seremoni.<br />
De tok rett og slett ikke sjansen på hva som kunne<br />
skje dersom de ikke gjorde <strong>no</strong>e med at bestefar frøs.<br />
Det at frykt preger balineserne er det flere som<br />
har påpekt. Den <strong>no</strong>rske antropologen Unni Wikan<br />
skriver i sin bok Managing Turbulent Hearts om<br />
balinesere som for enhver pris prøver å opprettholde<br />
et harmonisk og smilende ytre. Sinne eller konflikt<br />
skal ikke uttrykkes, for i kjølvannet av sterke følelser<br />
kan det følge mye negativt, som kaos og sykdom.<br />
Det gjelder å lære å kontrollere seg selv. Redselen<br />
for at guder og ånder skal bli sinte eller for at <strong>no</strong>en<br />
kan påføre skade gjen<strong>no</strong>m svart magi er utbredt<br />
blant balineserne.<br />
MÅ HA LOVLIG RELIGIØS IDENTITET<br />
Er det religionsfrihet når man kan velge religion,<br />
men ikke å være ikke-religiøs? Den indonesiske staten<br />
godkjenner kun seks religioner, og innbyggerne må<br />
bekjenne seg til en av disse religionene for å få IDkort.<br />
Enkelte har hevdet at balineserne begynte å se<br />
på seg selv som hinduer først da de ble tvunget til å<br />
definere seg ut fra myndighetenes krav om å tilhøre<br />
en av de seks godkjente mo<strong>no</strong>teistiske religionene<br />
rundt midten av forrige århundre. Folk som ikke ser<br />
på seg selv som religiøse sier at de er «ID-muslim»<br />
eller «ID-hindu», fordi man uansett er tvunget til<br />
å definere seg i forhold til en av de statsgodkjente<br />
religionene.<br />
Ifølge internasjonale FN-rapporter blir ateister<br />
og personer som bekjenner seg til mi<strong>no</strong>ritetsreligioner<br />
statlig diskriminert. Først og fremst gjelder dette i<br />
34 FRI TANKE 02 - <strong>2009</strong><br />
forhold til utstedelse av ID-dokumentene som er<br />
nødvendige for registrering av ekteskapsinngåelser<br />
og fødsler, men det skjer også gjen<strong>no</strong>m at myndighetene<br />
unnlater å beskytte mi<strong>no</strong>riteter mot trakassering.<br />
Det er altså ikke <strong>no</strong>e som heter å være ikke-religiøs<br />
blant balineserne.<br />
– Balinesere er religiøse av fødsel og ikke av valg.<br />
Vi tror på gud fordi vi vil at andre skal tro at vi tror<br />
på gud. Det er først og fremst en konvensjon,<br />
mener Pastika.<br />
– Vi har religionsfrihet, vi har i hvert fall mulighet<br />
til å skifte religion. Det er flere som har gått<br />
over til kristendommen av pragmatiske grunner,<br />
fordi det i kristendommen nesten ikke er seremonier,<br />
sier Pastika.<br />
Det som fantes av ateister er nærmest blitt<br />
utryddet på Bali. På første del av 1960-tallet drev<br />
religiøse tradisjonalister heksejakt på intellektuelle<br />
og «gudløse kommunister». Av en befolkning på to<br />
millioner ble opptil 100.000 reformvennlige balinesere<br />
drept inntil myndighetene til slutt klarte å<br />
sette en stopper for volden.<br />
MUSLIMSK INNVANDRING TRUER<br />
Indonesia er verdens største muslimske land, og midt<br />
i øygruppen ligger altså Bali som en hinduistisk<br />
enklave. Blir Bali dermed sett på som en misjonsmark<br />
av indonesiske myndigheter? Det ser heller ut til at<br />
myndighetene er stolte av den hinduistiske øya.<br />
Indonesiske myndigheter har valgt å satse på Bali som<br />
et turistmål og får kjærkomne inntekter fra turismen.<br />
Det er forståelse for at religionen og kulturen på<br />
Bali er en viktig grunn til at turistene kommer og<br />
at den dermed må bevares.<br />
Men forholdet mellom de muslimske javanerene<br />
og balineserne forverret seg kraftig etter bombene<br />
i oktober i 2002. Mer enn 200 mennesker døde da<br />
Kritisk: Professor I Wayan Pastika er kritisk til tradisjonsveldet<br />
i universitetets lobby.<br />
muslimske terrorister bombet en nattklubb i Kuta.<br />
Mistilliten overfor muslimer økte, og turistnæringen<br />
led. I 2005 kom et nytt angrep hvor rundt 20 personer<br />
mistet livet. Balineserne er opprørte og rasende over<br />
at muslimene har skadet øya deres. Turismen har<br />
fått en tilbakegang etter angrepene og balinesernes<br />
holdning til muslimer er blitt ytterligere forverret.<br />
Professor Pastika påpeker at det ikke er de balinesiske<br />
muslimene som er problemet.<br />
– Vi har hatt muslimske mi<strong>no</strong>riteter på Bali i<br />
flere hundre år og det har aldri vært <strong>no</strong>e problem.<br />
Det er mange likheter mellom oss, og det forekommer<br />
inngifte på tvers av religionene. Det er den<br />
nye trenden med innflytelse fra ekstreme muslimer<br />
i Midtøsten som bekymrer oss, sier Pastika, som<br />
likevel mener at man snart må vurdere å begrense<br />
tilflyttingen fra Java fordi Bali står i fare for å bli for<br />
tett befolket.<br />
– Hvis ikke strømmen av innflyttere begrenses<br />
vil det snart ikke bli <strong>no</strong>e igjen av det som folk liker<br />
med Bali.<br />
Balinesernes skepsis til de muslimske javaneserne<br />
er hovedgrunnen til at de ikke ønsker broforbindelse<br />
mellom Bali og Java. På det korte stredet mellom<br />
de to øyene går fergene i skytteltrafikk, men balineserne<br />
har altså motsatt seg brobygging.<br />
Mistillit mellom innflyttede javanesere og innfødte<br />
balinesere gir seg utslag i forestillinger om<br />
den andre gruppen. Javaneserne mener at balineserne<br />
er late, at de jobber lite og at de hovedsaklig<br />
driver med seremonier. Balinesere ser på javanesere<br />
som kriminelle og gir dem gjerne skylden for alt<br />
som ikke er bra på øya.<br />
Balineserne må ganske ofte ta fri fra jobb på<br />
grunn av alle seremoniene. Det forventes at utflyttede<br />
balinesere drar hjem til landsbyen når det er viktige<br />
seremonier. Derfor er innflyttede muslimske javanesere<br />
blitt en mer stabil arbeidskraft ettersom de i