Også publisert i Fri tanke nr. 2-2009 - Fritanke.no
Også publisert i Fri tanke nr. 2-2009 - Fritanke.no
Også publisert i Fri tanke nr. 2-2009 - Fritanke.no
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
MENNESKERETTIGHETER<br />
Aung San Suu Kyi og alle oss andre<br />
Det finnes tusenvis av aktivister som hver dag og ofte under tøffe forhold, kjemper for frihet,<br />
demokrati og menneskerettigheter.<br />
Hva er menneskerettigheter?<br />
Leder for Menneskerettighetsakademiet,<br />
Lillian Hjorth, skriver<br />
om problemstillinger knyttet til<br />
menneskerettighetene.<br />
Send gjerne spørsmål til:<br />
lillian@mr-akademiet.<strong>no</strong><br />
Der det finnes brudd på menneskerettighetene<br />
finnes også de som kjemper mot dem;<br />
individer og grupper som ikke kompromisser<br />
med autoritære makthavere, men som våger<br />
å utfordre og heve sine stemmer. Enkelte av dem<br />
kjenner vi alle: Nelson Mandela, Martin Luther<br />
King, Andrej Sakharov og vår egen tids heltinne<br />
Aung San Suu Kyi. Fellesnevneren er at deres kamp<br />
har vært lang og at den har kostet. Mandela satt 27<br />
år i fengsel før han ble den første demokratisk valgte<br />
president i Sør-Afrika, King ble drept, Sakharov<br />
ble forvist og Suu Kyi har sittet 13 av de siste 19<br />
årene i husarrest i Burma (Myanmar), voktet av<br />
militærjuntaens soldater.<br />
Det er ikke bare internasjonalt anerkjente menneskerettighetsforkjempere<br />
som erfarer personlige<br />
omkostninger som følge av sin innsats. Det finnes<br />
tusenvis av aktivister som hver dag og ofte under<br />
tøffe forhold, kjemper for frihet, demokrati og menneskerettigheter.<br />
Fordi deres engasjement stadig<br />
innebærer myndighetskritikk, kan arbeidet være<br />
risikabelt, enten det skjer høylytt eller i det stille.<br />
Særlig i autoritære regimer lever aktivistene farlig<br />
og har begrenset handlingsrom. En rekke utsettes<br />
for overvåking, trakassering og stigmatisering og<br />
mange forfølges gjen<strong>no</strong>m rettsvesenet. Bare et<br />
fåtall blir kjent utenfor egne landegrenser og får tilgang<br />
til den beskyttelsen som internasjonal oppmerksomhet<br />
kan gi. Hvert år rapporteres det om et<br />
stort antall menneskerettighetsforkjempere som<br />
blir arrestert, torturert, «forsvinner» eller drept.<br />
Å ENGASJERE SEG ER EN RETTIGHET<br />
For å anerkjenne menneskerettighetsaktivistenes innsats<br />
og styrke deres vern, vedtok FN i 1998 en<br />
erklæring som gjør det klart at det er en rettighet å<br />
engasjere seg for menneskerettighetene. Erklæringen<br />
definerer menneskerettighetsforkjempere<br />
som personer som, alene eller i felleskap med<br />
andre, arbeider for å styrke beskyttelsen og realiseringen<br />
av menneskerettighetene på nasjonalt og<br />
internasjonalt plan. Individer eller grupper som<br />
støtter eller tar i bruk vold og våpenmakt, omfattes<br />
ikke av definisjonen. Alle, uavhengig av profesjon,<br />
kan bli menneskerettighetsforkjempere. Det viktige<br />
er ikke hva man er, men hva man gjør. I tillegg til<br />
advokater, journalister, fagforeningsarbeidere eller<br />
Mer enn 2000 politiske fanger befinner seg i Burmas straffeanstalter. Menneskerettighetsaktivister fortsetter å protestere,<br />
her fra en demonstrasjon etter arrestasjonen av Suu Kyi. Foto: Scanpix/AP<br />
ansatte i organisasjoner som arbeider profesjonelt<br />
med menneskerettigheter, kan «vanlige» folk, enten<br />
de har bakgrunn som lærere, politi, hjemmeværende,<br />
helsearbeidere eller <strong>no</strong>e annet, velge å engasjere<br />
seg og bli aktivister.<br />
I 2000 etablerte FN en spesialrapportør som skal<br />
innhente informasjon om utsatte menneskerettighetsforkjempere<br />
og følge opp enkeltsaker. For<br />
tiden er det ugandiske Margaret Sekaggya som har<br />
stillingen. Ved hjelp av FNs sekretariat, behandler<br />
hun informasjon om aktivister som antas å være utsatt<br />
for brudd på menneskerettighetene, og sender<br />
forespørsler til aktuelle myndigheter og ber om<br />
forklaring. Hvorfor er personer fengslet, torturert<br />
eller «forsvunnet» når det eneste de har gjort er å<br />
innhente informasjon, demonstrere fredelig på gaten,<br />
skrive i avisen, bruke sine politiske rettigheter, eller<br />
forsvare folk i rettssaker? Spesialrapportøren utarbeider<br />
årlige rapporter og deltar på internasjonale<br />
møter for å spre kunnskap om forkjempernes situasjon.<br />
De siste årene er det også etablert institusjoner<br />
i Afrika, Europa og Amerika som skal overvåke forholdene<br />
og utvikle et bedre vern for menneskerettighetsforkjemperne.<br />
Ikke-statlige organisasjoner som<br />
Amnesty, Helsingforskomiteene, Reportes without<br />
borders og en rekke andre gjør også en uvurderlig<br />
innsats for å synliggjøre og beskytte aktivistene.<br />
FRAMGANG, MEN STERKE MOTKREFTER<br />
Forkjempernes styrkede vern, viser at det internasjonale<br />
menneskerettighetsregimet utvikler seg og<br />
FRI TANKE 02 - <strong>2009</strong><br />
M<br />
at aktører på forskjellige nivåer spiller sammen for<br />
å påvirke og presse stater til å la individer og grupper<br />
som arbeider for å øke respekten for menneskerettighetene,<br />
operere fritt og uten frykt. Men motkreftene<br />
er mange og sterke. Siden spesialrapportøren<br />
startet sitt arbeid, har det vært dialog med<br />
rundt 120 land om mer enn 4000 menneskerettighetsforkjempere.<br />
Dette er bare toppen av isfjellet.<br />
Det er bare færreste og de mest kjente menneskerettighetsforkjempere<br />
som blir referert i nyhetene<br />
når overgrep mot dem finner sted. Dette skjedde i<br />
midten av mai i år da Aung San Suu Kyi ble overført<br />
fra husarrest til det beryktede Insein-fengselet<br />
utenfor Burmas hovedstad Rangoon. Behandlingen<br />
av denne 63-årige Nobelpris-vinneren førte til<br />
massive internasjonale reaksjoner. Men lite synes å<br />
virke på militærregimet som straffer bloggere og<br />
fredelige demonstranter med henholdsvis 20 og 65<br />
års fengsel. Mer enn 2000 politiske fanger befinner<br />
seg allerede i landets straffeanstalter.<br />
Presset mot Burma og andre overgrepsstater<br />
må intensiveres. Kravet om å frigi aktivistene og<br />
bedre deres vern må økes i styrke. Siden de modigste<br />
allerede sitter bak lås og slå, blir det mye opp til det<br />
internasjonale samfunn og alle oss andre å protestere.<br />
Selv om vi ikke er like sterke som de beste, er<br />
vi alle potensielle aktivister som kan yte vår skjerv.<br />
Som Suu Kyi en gang sa det: – Use your freedom to<br />
protect ours.<br />
29