Toddlerguiden

Sonja Böhm og Aud Kristin Grindvold
Toddlerguiden
For deg som jobber med de yngste

Innhold
Forord 4
1. Småbarns primærbehov 6
2. Småbarns tilknytning 10
“Det er deg det kommer an på” 11
3. Småbarns utvikling 16
3.1 ”Å stabbe å gå”: Motorikk 17
3.2 ”Ha bibbi”: Språk og Kroppsspråk 20
3.3 ”Smil og vil ikke”: Emosjonell 24
3.4 ”Opp i og ut i”: Kognitiv 29
3.5 ”Jeg-meg- og deg”: Sosial 33
4. Barnehagehverdagen for Toddlerne 37
4.1 Å være sammen med små barn 38
4.2 Rutiner og dagsrytme 41
4.3 Rom og Miljø- inne og ute 44
4.4 Småbarns lek og læring 47
5. Bevegelseslandskap 51
Bevegelsestilbud på gulvet 42
”Alle med” oberservasjonsskjema
til bruk i barnehagene 56
Litteraturliste 58
3

Forord
Erik (1 år) går rundt inne på småbarnsavdelingen.
Det er flere barn og to voksne der. Han har tårer i
øynene og ser stadig spørrende mot døra. Victoria
(voksen), setter seg ned og rekker armene mot ham. Han
ser på henne, snufser og fortsetter å vandre rundt. Det
samme g jentar seg når Jan (voksen) prøver å trøste. Så går døren opp og
Katrin (voksen) kommer inn. Erik lyser opp, smiler og går bort og legger
armene rundt knærne hennes. “Der...” sier han og legger hodet inntil.
Tenk å få være så viktig for et lite barn på vei ut i livet uten mor og far ved sin
side...
GRATULERER. Du har valgt deg verdens beste arbeidsplass.
Du kommer til å bli møtt med jubel når du kommer om morgenen, du kommer
til å oppleve masse glede, du får lov til å trøste, leke, synge, danse og kose
hver dag på jobb. Du kommer til å bli en veldig viktig person for veldig mange.
Nettopp derfor vil det også bli stilt en del krav til deg og den jobben du skal
gjøre. Du må vite noe om små barn og deres hverdag.
Kanskje kommer du rett fra skolen og skal være lærling, kanskje er du helt ny i jobben
som ufaglært assistent, eller kanskje du bare ønsker en oversikt over barnets
utvikling og hverdagen i barnehagen. En slags ”Bruksanvisning på små barn”.
Toddlerne er de minste barna i barnehagen. Det betyr: ”De som stabber og
går”. Det var Gunnvor Løkken som med boka ”Toddlerkultur” (Cappelen
2004), først tok i bruk denne betegnelsen på 1- og 2-åringene våre. Uttrykket
kommer fra engelsk og betegner en spesiell bevegelse og et ganglag som
kjennetegner disse yngste i barnehagen. Når vi uttaler ordet kan vi nesten se
for oss hvordan de stabber rundt i lek på gulvet.
De minste barna har ikke så lang historie i barnehagen. Nå går imidlertid
nesten alle 2-åringer og veldig mange 1-åringer i barnehagen og veldig mange
1-åringer. Noen barnehager har egne småbarnsavdelinger, mens andre
småbarn/ toddlerne blandes med de eldste.
4

Barnets utvikling kan sees på som grunnmuren for læring. Du må vite noe om
barnet og hvordan det utvikler seg.
Vi har i denne boka beskrevet den utviklingen de aller fleste toddlerne følger.
Det er viktig å være klar over at ikke alle barn utvikler seg likt. Det kan være
flere årsaker til det. Dersom du lurer på noe i det enkeltes barn utvikling, snakk
med pedagogisk leder om det. Det samme gjelder barnas tilknytning. Når vi
skriver om den gode og trygge tilknytningen hun har til mor og far, gjelder
dette de aller fleste. Igjen er det greit å være klar over at det finnes unntak.
Noen barn vokser opp hos andre omsorgspersoner og har etablert en god
tilknytning til disse. Og så er det dessverre noen få som vokser opp under
forhold som gjør det vanskelig å oppnå en god tilknytning. Og da gjelder
det som beskrevet over; snakk med pedagogisk leder. I teksten refererer vi
til barnet som ”hun”, mens praksisfortellingene omhandler både gutter og
jenter. Alt vi skriver gjelder selvfølgelig begge kjønn.
Det finnes mange skjemaer/tester for å kartlegge barns utvikling. Vi har valgt å
trekke inn et observasjonsskjema til bruk i barnehager, som heter ”Alle Med”
(Info Vest Forlag). Du kan finne hele skjemaet bakerst i boka.
Følgende symboler brukes:
Hvordan gir du barnet muligheter til å
utvikle seg best mulig?
Hva fremmer god læring?
Det er utgangspunkt for all planlegging.
Det er viktig å formidle læring på barnets nivå, og det
er du og de andre voksne i barnehagen som er det
viktigste læringsverktøyet.
Tanker og spørsmål
Praksisfortelling
5

6
1 Småbarns primærbehov

Barn er født med behov som nære omsorgspersoner må fylle.
Dette kalles primærbehov, og er først og fremst behov for trygghet, nærhet,
omsorg, mat, hvile og stell.
Alle nyfødte barn er helt avhengige av de voksne rundt seg. De må mates og
stelles og de må få ro til å sove. Dette er det vanligvis foreldrene som sørger
for. De er der for den lille babyen sin hele tiden.
Det å få mat, stell og søvn er nødvendig for at barnet skal overleve. Babyen
trenger også beskyttelse mot farer. Mor og far må f.eks. passe på at hun ikke
faller ned fra stellebordet.
Det er viktig at babyen kjenner seg trygg. Når hun gråter, må vi trøste og
være nær og vise omsorg. Kanskje hun gråter fordi hun er varm, kald, sulten
eller redd? Det er viktig med nære omsorgspersoner som kan tolke gråten og
hjelpe barnet videre. Det gir trygghet.
Filip (1,5 år) gråter, han gnir seg i øynene. Ikke noe
rundt ham er interessant lenger. Han spiste frokost for
en time siden, og bleien hans er tørr. Når Katrin (voksen)
kommer bort til ham, er han ikke interessert i å få trøst
fra henne. Vanligvis lar Filip seg lett trøste, og er g jerne
mottagelig for en liten samtale. For Katrin, som kjenner ham veldig
godt, er det klart : Filip er trøtt. Han er så trøtt at han vil bare en ting:
Sove, uten å prate eller vente. Katrin går ikke bortom stellebordet slik
de vanligvis g jør når det er sovetid, hun vet at bleien akkurat er skiftet.
Hun kler på ulltøy, finner vognpose, smokk og ”kos”, og prater med rolig
, mild stemme: ”Ja Filip, du er trøtt, det ser jeg, nå skal du sove…” Filip
lener seg godt inntil skulderen hennes, nå vet han at han blir forstått.
Katrin er hans trygge base. Hun legger Filip ned i vogna og han sovner
nesten med en gang.
7

10
2 Småbarns tilknytning

”Det er deg det kommer an på”
Stine (1,5 år) blir levert i barnehagen av far. Det er tidlig
på morgen, kl. 7.30 og Katrin (voksen) strekker armene
mot henne, smiler og sier med vennlig stemme og god
blikkontakt: “Hei Stine, så fint at du kommer, da kan
vi si hade til pappa.” Stine vil ikke i armene til Katrin,
hun snur seg og legger hodet på fars skulder. Victoria (voksen) kommer
inn i barnehagen, hun begynner kl. 7.45 på jobb og ser Stine som holder
seg godt fast i far. Hun sier “hei” til Stine og smiler til henne. Stine hører
stemmen hennes, snur seg og strekker armene mot Victoria. Victoria tar
imot Stine. Hun lener seg godt inntil henne, Victoria stryker henne over
ryggen og nå vinker de til far. Stine puster ut.
Hva er tilknytning?
Hva skjer i denne praksisfortellingen om Stine? Hva
er forskjellen mellom Stines reaksjon i forhold til
Victoria og Katrin?
Stines reaksjon sier noe om hvor trygg hun er på
Victoria. For å få svar ser vi nærmere på begrepet
“tilknytning”.
John Bowlby (1907-1990) har forsket mye på småbarns tilknytning og de voksnes
rolle i det. Teorien om tilknytning forklares som ”... de livsnødvendige,
følelsesmessige båndene til våre primære omsorgspersoner, oftest foreldrene
våre, eller til personer som er i deres sted” (Abrahamsen 2015, s.44). Han mener
at den trygge basen innebærer en ”følelsesmessig beredskap”, det er en
holdning som viser at du er fokusert og tilstede og reagerer på barnets behov
(Abrahamsen 2015, s. 55).
Opplever småbarn at de er verdifulle og får masse positiv oppmerksomhet, så
preger det deres selvbilde. Dette er en god basis for senere relasjoner mellom
mennesker.
11

De første barnet knytter seg til på denne måten vil i de aller fleste tilfeller være
foreldrene. Foreldrene er der for barnet sitt og er det vi kaller primærpersoner,
(nære omsorgspersoner). De er tilstede i barnets liv, de gir omsorg og positive
opplevelser. I Stines tilfelle betyr det at Victoria kommer på en god andreplass
i hennes liv. Hun er det vi kaller sekundær omsorgsperson. Mor og far har første
prioritet og er derfor primære omsorgspersoner (se også kap. 1).
Når barnet begynner i barnehagen forlater hun sine trygge primærpersoner
(mor og far). Det er en stor overgang for henne. Nå skal hun klare seg ute i den
store verden på egenhånd, (i alle fall føles det slik for henne, og helt sikkert for
mor og far også). Nå blir det veldig viktig at hun finner noen i barnehagen som
hun kan knytte seg til. En som er der for henne. Små barn har behov for beskyttelse,
trøst og trygghet i situasjoner som oppleves som farlige.
Tilknytning kan sees på som en medfødt evne til å søke trygghet. Barnet finner
en eller noen få voksne som det søker seg til og finner trygghet hos. Slik sikrer
barnet sin egen overlevelse. Alle fødes med to grunnleggende behov: Behov
for beskyttelse og omsorg og behov for å undersøke og mestre verden. Begge
disse behovene danner grunnlag for trygghet og livsglede. Vi kan vel også
tenke oss at det første behovet må dekkes først, og så er barnet klar for å gå
ut i verden og utforske den.
De voksne i barnehagen har som en viktig oppgave å kunne etablere trygg
tilknytning til barna, men for å oppnå det er de avhengig av å kunne forstå
barnet innenfra, det vil si hvilket behov barnet uttrykker, både med språk og
kroppsspråk (Brantzæg, Torsteinson, Øiestad 2015, kap. 2). ”Med emosjonell
trygghet mener vi indre ro og fravær av indre stress og ubehag. Trygghet oppstår
når man blir forstått og tatt på alvor...Når vi skal hjelpe barn til å kjenne seg
trygge, må vi derfor være oppmerksomme på hva de føler og hva de trenger
– barn trenger å bli forstått innenfra.” (Brantzæg, Torsteinson, Øiestad 2015,
s.24) Det vil si, er et lite barn lei seg så tar vi imot følelsene hennes.
For å forstå og møte barnets behov kan vi bruke et verktøy som heter trygghetssirkelen
(Cooper, Hoffman, Marvin & Powell 1999). Trygghetssirkelen har
etter Brantzæg, Torsteinson, Øiestad stor betydning for å forstå barnet innenfra
(2015, s. 24-38).
Det er en visuell sirkel som har en voksen som trygg havn hvor barnet er oppe
i sirkelen. Fortsatt er det viktig at det lille barnet blir sett, primærbehovene blir
dekket og at den voksne viser glede ved å være sammen med det.
12

Er barnet nede i sirkelen trengs det beskyttelse, trøst, godhet og hjelp til at
hun kan organisere følelsene sine. Her er det viktig at de minste har mulighet
til ”å lade”, det vil si å komme tilbake til et fang for å finne ro og trygghet. Da
vil de også blir klare for videre utforskning av omgivelsene.
TRYGGHETSSIRKELEN
Foreldre med fokus på barnets behov
Tilbake til Stine: Når Stine innser at hun skal “leveres” i barnehagen, mister
hun den sikre havnen som hun er avhengig av for å undersøke omgivelsene og
leke. Hun er nå nede i sirkelen og trenger trøst og beskyttelse. Da hjelper det
ikke med hvem som helst voksen. Victoria har allerede knyttet et trygt bånd til
Stine, en nær relasjon som kan erstatte far i den vanskelige morgensituasjonen.
Det er Victoria hun trenger nå.
13

5 Bevegelseslandskap
51

Bevegelsestilbud på gulvet
Vi vet at småbarn liker å bevege seg. Når de minste beveger seg, er det mye
mer enn bare å krabbe eller stabbe, eller å gå eller løpe. Hele kroppen utvikler
seg gjennom bevegelse og det foregår et viktig samspill mellom kroppen og
kognitiv utvikling.
Når de minste krabber rundt på gulvet utforsker de ikke bare det som er på
gulvet. Alle sansene er i gang med å sortere og huske hva slags opplevelser
det var. Dette er viktig for å sette ord på det senere og utvikle språkforståelse.
Småbarns utviklingsområder som vi beskrev i kap. 3 står ikke isolert for seg
selv, de påvirker hverandre.
Et lite barn som utforsker omgivelsene,
• krabber på gulvet,
• babler for seg selv,
• prøver å smake på leker,
• ta kontakt med andre barn mens det krabber rundt,
• utvikler samtidig motoriske, sansemessige, språklige, kognitive og
emosjonelle ferdigheter.
Småbarns utvikling er en helheltig prosess. Dermed er det viktig å tilby et
landskap hvor de minste kan øve seg kroppslig, mestre bevegelsesoppgaver
på deres eget nivå og samtidig få sansemessige, språklige og emosjonelle opplevelser
som bidrar til en positiv selvoppfattelse.
Mange aktiviteter er til en viss grad voksenstyrt. Vi setter oss på gulvet, triller en
ball fram og tilbake. Vi ønsker å gi litt utfordringer ved å trille ballen litt i en annen
retning slik at de minste må bevege seg i den retningen for å ta imot den. Vi
beveger oss som store elefanter og tramper i gulvet, og de minste liker å herme
etter oss. Andre opplevelser er inkludert i frileken på gulvet. Vi legger ut noen
leker for å se hvordan de minste reagerer på dem, forskjellige skumklosser i forskjellige
former, småleker man kan dra etter seg, og mye mer.
Hva er et bevegelseslandskap?
Ønsker du å jobbe helhetig med de minste?
52
Du vet at de minste elsker å utforske fra gulvet og at de liker å bevege seg –
jo mer jo bedre. Sett deg ned på gulvet, å se omgivelsene derfra. Hva kan du
utforske? Se rommet fra de minstes perspektiv og ta utgangspunkt i et bevegelsestilbud
derfra.

ALLE MED
ALLE MED
Observasjonsskjema til bruk i i barnehagene
2
Sosio / emosjonell
3
3
1
1
2
2
Lek
3
Språk
3
2
1
1
3
3
2
2
1
1
3
1
3
3
2
1
3
2
3 1
1 2
1
2 3 1
3 1
3
2
2 1
3
1
2 1 3
2
3 1
2
3
2
1
2
1
5-6 år 4-5 år 3-4 år 2-3 år 1-2 år
Sansing / motorikk
1
3
2
3
1
2
1
3
1
2
3
1
2
3
1
2
3
3
3
3
3
1
2 1
1
2
1
3
3
1
2
2
2
1-2 år 2-3 år 3-4 år 4-5 år 5-6 år
Hverdagsaktiviteter
2
2
2
3
Trivsel
56

SOSIO / EMOSJONELL
1-2 år: 1. Iakttar andre barns lek.
2. Viser ulike følelser.
3. Samspiller i titt-tei-lek.
2-3 år: 1. Gjør krav på leker som sine.
2. Er interessert i det andre barn gjør og imiterer dem i lek.
3. Har begynnende ferdigheter i å dele med andre barn.
3-4 år: 1. Tar kontakt med andre barn.
2. Mestrer tur-taking, f.eks vente i lekesituasjoner
og enkle spill.
3. Viser begynnende empati.
4-5 år: 1. Samarbeider med andre barn.
2. Har en viss selvkontroll, viser følelser uten at det
går ut over andre.
3. Innordner seg som en i en gruppe, f.eks i
rollelek eller regel-lek.
5-6 år: 1. Viser akseptable følelsesuttrykk i forhold til sinne,
engstelse og frustrasjon.
2. Er initiativrik og sosialt aktiv, uten å opptre
som «verdensmester» eller trykke andre ned.
3. Inkluderer andre barn på en positiv måte.
LEK
1-2 år: 1. Begynnende turtakingslek.
2. Utforsker gjenstander og leketøy.
3. Er aktiv i grovmotorisk lek.
2-3 år: 1. Prøver ut leketøy, funksjonslek.
2. Har et variert lekerepertoar.
3. Begynnende late-som-om-lek.
3-4 år: 1. Leker med andre barn.
2. Tar initiativ til alenelek.
3. Blir værende i leken.
4-5 år: 1. Deltar i konstruksjonslek.
2. Aktiv i rollelek.
3. Deltar i regellek.
5-6 år: 1. Lar seg rive med i rollelek, viser glede, spøker
og har det moro.
2. Leker mer avansert konstruksjonslek med innslag
fra virkeligheten.
3. Mer selvstendig i regellek.
TRIVSEL
1-2 år 1. Smiler og viser glede.
2. Søker andre barn og voksne.
3. Lar seg trøste av de voksne i barnehagen.
2-3 år 1.Viser følelser, f.eks. glede, sinne og tristhet.
2. Liker å være i lag med andre barn.
3. Finner trygghet i nye situasjoner.
3-4 år 1. Bruker barnehagens rom og leketøy allsidig.
2. Blir kontaktet av andre barn.
3. Gir uttrykk for mestringsglede.
4-5 år 1. Er ikke avhengig av voksne i leken.
2. Har knyttet vennskapsbånd.
3. Tør å prøve nye ting, takler utfordringer.
5-6 år 1. Viser trygghet i barnehagens daglige utfordringer.
2. Tør å protestere, argumentere og hevde egne synspunkt.
3. Tar initiativ til positiv aktivitet og samspill.
HVERDAGSAKTIVITETER
1-2 år: 1. Barnet er trygt og rolig når det stelles.
2. Måltidet er en god opplevelse.
3. Barnet er tillitsfullt når det skal hvile/sove.
2-3 år: 1. Er samarbeidsvillig i hverdagsaktiviteter.
2. Begynner å ta aktivt del i smøremåltider.
3. Begynnende interesse for å bruke toalettet.
3-4 år: 1. Spiser og drikker alene ved måltidet.
2. Er tørr, sier fra om å gå på toalettet.
3. Deltar i samlingstund/aktiviteter.
4-5 år: 1. Mestrer overgangen fra en aktivitet til en annen.
2. Har kunnskap om seg selv.
3. Er selvstendig i av-og påkledning.
5-6 år: 1. Tar imot enkle ansvarsoppgaver.
2. Innretter seg etter barnehagens rutiner.
3. Tåler å ”drive”/ kjede seg i perioder uten å
bli aktivisert av en voksen.
SANSING / MOTORIKK
1-2 år: 1. Viser oppmerksomhet mot syns- og hørselsinntrykk.
2. Bruker pinsettgrep.
3. Går stødig.
2-3 år: 1. Putter former i innpasningsbrett.
2. Er grovmotorisk aktiv, f.eks. hopper, klatrer, springer.
3. Er i ferd med å få til sykling på trehjulsykkel.
3-4 år: 1. Bruker alle grunnbevegelser, f.eks. rulle, krabbe.
2. Imiterer kroppsbevegelser.
3. Legger enkle puslespill.
4-5 år: 1. Viser utholdenhet i grovmotoriske aktiviteter.
2. Tegner «hodefoting».
3. Kaster og tar i mot stor ball.
5-6 år: 1. Tegner og fargelegger med tilnærmet
voksent blyantgrep.
2. Mestrer å balansere på en fot eller hinke.
3. Klipper etter en strek.
SPRÅK
1-2 år: 1. Forstår en del vanlige hverdagsord.
2. Bruker peking kommunikativt.
3. Benevner gjenstander/personer med egne ord.
2-3 år: 1. Forstår instruksjon med to ledd.
2. Viser interesse for bøker.
3. Bruker 2-3 ords setninger.
3-4 år: 1. Uttalen er forståelig.
2. Forstår noen fargenavn.
3. Gjengir deler av kjente sanger og rim/regler.
4-5 år: 1. Forteller en historie med en viss sammenheng.
2. Uttaler rette konsonantsammensetninger.
3. Bruker rimord, tøyser og leker med språket.
5-6 år: 1. Mestrer hverdagsspråket med småord og
bøyninger, og har rett setningsstruktur.
2. Forstår kollektive beskjeder.
3. Viser begynnende interesse for
lekelesing og lekeskriving.
57

GRATULERER. Du har valgt deg verdens beste arbeidsplass.
Du kommer til å bli møtt med jubel når du kommer om morgenen, du
kommer til å oppleve masse glede, du får lov til å trøste, leke, synge,
danse og kose hver dag på jobb. Du kommer til å bli en veldig viktig
person for veldig mange. Nettopp derfor vil det også bli stilt en del
krav til deg og den jobben du skal gjøre. Du må vite noe om små barn
og deres hverdag.
Kanskje kommer du rett fra skolen og skal være lærling, kanskje er du
helt ny i jobben som ufaglært assistent, eller kanskje du bare ønsker en
oversikt over barnets utvikling og hverdagen i barnehagen.
Uttrykket «toddler» kommer fra engelsk og betegner en spesiell
bevegelse og et ganglag som kjennetegner disse minste i barnehagen.
Når vi uttaler ordet kan vi nesten se for oss hvordan de stabber rundt
i lek på gulvet. Vi har i denne boka beskrevet den utviklingen de aller
fleste toddlerne følger.
Boken er bygd opp rundt temaene observasjoner, tanker,
praksisfortellinger og aktiviteter og symbolbruk på disse gjør det
enkelt å bruke.