08.08.2019 Views

Markante foreldre

  • No tags were found...

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

RIKKE YDE TORDRUP

EN BOK TIL LÆRERE OG PEDAGOGER OM Å HÅNDTERE FORELDRE

MED STORE KRAV OG STERKE FØLELSER

PSYKISK

HELSE I

SKOLEN

ps!

1


INNHOLD

Forord 9

Innledning 10

DEL 1

MARKANTE FORELDRES MOTIVASJON 15

Curlingforeldre og tigerforeldre 16

En markant forelder blir til 22

Hvordan blir en markant forelder til? 26

Konkurransen om å være en god forelder 28

DEL 2

DE MARKANTE FORELDRES BARN 35

Altid øverst i hierarkiet 36

Utviklingspsykologi i småskolen 40

DET KROPPSLIGE SELVET 45

Manglende eller hypersensitive sanseoplevelser 46

Barn med lav utholdenhet - kjeder seg raskt 57

Overbeskyttet 48

KJERNESELVET 55

Selvhandling 56

Manglende selvhandling 56

Selvfølelse 59

Manglende regulering av følelser og impulser 60

Selvoppfatning 64

Selvrytme 67

Manglende struktur og utholdenhet i aktiviteter 68

SELVET MED ANDRE 73

Manglende glede ved sosial kontakt 74

Manglende perspektivtaking 76

Manglende evne til å inngå i fellesskap 78

Manglende evner i mentalisering (sosial tolkning) 82

6


DET VERBALE SELVET 87

Forhandlingsbarn 88

DET HISTORISKE OG IDENTITETSSKAPENDE SELVET 93

Manglende sammenheng i egen historie 94

Usikre i å ta valg 97

DEL 3

DET GODE SAMARBEIDET MED MARKANTE FORELDRE 101

Å møtes om felles interesser og behov 103

Å være medfølende når man blir provosert 105

Forberedelse av samarbeidet 110

Styring af individuelle foreldremøter 111

Styring af felles foreldremøter 115

Hva man ikke skal gøre, men som mange likevel gjør 119

DEL 4

KONFLIKTHÅNDTERING 123

Riktig eller forbilledlig? 125

Når samarbeidet går i stå 127

Pressehåndtering 131

Politisk innblanding 132

Avslutning og de store linjene 134

Takk 136

Litteraturliste 138

7


FORORD

Vi ringer kontaktlæreren når barnet vårt ikke har fått den rollen i teaterstykket

som hun syns hun burde, eller hvis hun har fått plass ved siden av en klassekamerat

hun ikke ønsker å sitte ved siden av. Vi ringer også når barnet vårt ikke

kommer med på det laget han ville i den årlige skolefotballturneringen, eller

dersom han er bedt om å gjøre en større innsats i kunst og håndverk.

Vi prater lenge med lærerne og andre pedagoger ved avlevering og henting, og

blir skuffa dersom det ikke er tid til å avgi rapport fra dagen.

Vi undersøker gjerne barnehagens kokekar og tallerkener for ftalater og andre

hormonforstyrrende stoffer. Vi deltar engasjert i foreningslivet rundt våre barn

og klager omgående til klubbledelsen eller trenerne dersom vårt barns talent ikke

blir sett og understøttet i det omfang vi mener det bør. Vi melder barna på ulike

eliteprogrammer og forventer den beste service for de pengene og den tiden vi

investerer i våre barns utvikling.

Vi er individualister og mener at vi og våre barn ikke passer inn i eksisterende

kategorier.

Vi kan finne på å ringe til videregående skole og til og med universitetet eller

arbeidsgivere dersom våre barn føler seg presset, og vi krever at det blir tatt

individuelle hensyn, eller at barna våre får større utfordringer.

Vi har et stort nettverk, og bruker det gjerne når vi opplever noe vi ikke synes

er optimalt. Vi prater med hverandre, advarer og samarbeider. Vi er raskt på

sosiale medier og går gjerne til politikere og presse.

Vi skyr ingen midler og finner oss ikke i noe.

Mange profesjonelle er redde for oss og med god grunn! Vi har ofte atskillige

sykemeldinger av lærere og pedagoger på samvittigheten – mennesker som har

hatt i oppgave å passe, utvikle eller undervise våre barn, og som vi har veid og

funnet for lett.

Vi er markante foreldre, og makten vår er stor.

9


INNLEDNING

Du sitter med en bok i hånden som det har tatt meg snart 20 år

å samle mot til å skrive.

Da min eldste sønn ennå lå i magen, holdt jeg for første gang foredraget De

markante foreldrene – få styr på dem før de får styr på deg. Det var for en gruppe

dagmammaer i Vest-Jylland. Foredraget gikk i all enkelthet ut på at jeg fortalte

hvordan jeg – som et eksempel på en markant forelder – kunne finne på å oppføre

meg overfor de profesjonelle som skulle ta vare på mitt barn. Noen av tilhørerne

ble så rasende på meg at de forlot foredraget.

Det var en voldsom opplevelse, særlig fordi det var en foredragsrekke som var

forhåndsbestilt, så jeg skulle holde det ni ganger til med korte mellomrom.

Dersom foredraget bare skulle holdes én gang, tror jeg at jeg aldri hadde turt å

nærme meg temaet noensinne igjen.

Men jeg måtte altså opp på hesten igjen, og foredraget begynte heldigvis

gradvis å lykkes. Jeg fant ut at det var avgjørende å finne en god balanse. På den

ene siden skulle jeg som psykolog anerkjenne hvor vanskelig og psykisk krevende

det kan være for profesjonelle å samarbeide med markante foreldre. På den andre

siden skulle jeg samtidig, med utgangspunkt i min egen rolle som markant

forelder, evne å formidle motivene bak markante foreldres oppførsel så de profesjonelle

også kunne sette seg inn i mitt og dermed den markante forelders sted.

Når det lyktes som best, fikk noen av dem faktisk sympati for meg, og dermed for

markante foreldre som sådan.

Interessen for dette foredraget har vært jevnt stigende gjennom årene, særlig

fra barnehage og småskolen. Samarbeidet mellom de profesjonelle og de markante

foreldrene lykkes mange ganger, men likevel går det ofte galt innimellom.

Jeg har vært på institusjoner der pedagogene har vært så slitne av markante

foreldres krav og klager at de har brutt gråtende sammen under foredraget. Jeg

har også møtt lærere og skoleledere som har følt seg så forfulgt at de har ropt til

meg «om jeg virkelig vil forsvare de menneskene som har kjørt dem så psykisk

ned».

Jeg har i min praksis møtt markante foreldre som har følt seg hånet og krenket

av lærere og pedagoger for deres markante måte å håndtere foreldrerollen på.

Disse foreldrene har ikke hatt det grann lyst til å vise forståelse verken overfor

pedagogen eller læreren.

10


DEL 1

Markante foreldres

motivasjon

15


16

CURLINGFORELDRE OG TIGERFORELDRE


Når man følger med i debatten om moderne foreldre, kan man se at det tegner

seg en skala med to ytterpunkter, som fra tid til annen blir gjort til gjenstand for

foreldre-shaming i mediene. Det ene ytterpunktet beskyldes for å overbeskytte

barna sine, mens det andre henges ut for å være altfor ambisiøse på vegne av

barna sine.

De overbeskyttende foreldrene er de som kalles curlingforeldre. De går foran

barna og fjerner alle hindringer som kan tenkes å gjøre barnets vei utfordrende.

På den andre siden finnes en gruppe som kalles tigerforeldre, og det er de som

overambisiøst presser på med høye krav til barnas prestasjoner. De kan finne på å

be pedagoger og lærere om å legge ut hindringer langs veien, så barnet blir utsatt

for planlagte utfordringer.

Den nyeste tendensen er foreldretypen som stiller seg ved siden av barnet

for å støtte det i oppgaver som det ennå ikke kan klare alene. Dette er en interessant

trend, som først kaltes Raising Learners og senere Nordic Parenting, og som

i Danmark ble introdusert at Sofie Munster (Munster, 2016). Ifølge psykologen

Svend Brinkmann ligger denne tilnærmingen et sted mellom ytterpunktene

«curling» og «tiger» (Brinkmann, 2016), og den er basert på et utviklingspsykologisk

syn på barnet, der foreldrene finner «den magiske sonen for nærmeste

utvikling» 1 .

Både curlingforelderen og tigerforelderen legger for dagen store følelser, et

stort engasjement og en stor interesse for barnet, men de stiller ganske ulike krav

til pedagoger og lærere. Dessuten kan foreldrene midt på skalaen også saktens

være markante. Man finner altså ikke kun markante foreldre i skalaens ytterpunkter,

og de er heller ikke definert i noen bestemt sosialklasse.

Alle foreldre kan nok plassere seg selv et sted på denne skalaen. Jeg ligger

selv tettest på de som går foran med feiekost. Jeg er annengenerasjons curlingforelder,

for det ble også feid for meg som barn. Men uansett hvor på skalaen vi

som moderne forelder befinner oss, har vi det til felles at vi er engasjert, og prøver

å gjøre det beste for barnet vårt.

Det er en tendens til at de profesjonelle i bokas intervjuer fremhever de for -

eldrene som gjør dem særlig usikre på egen faglighet. Derfor handler mange av

fortellingene om veltalende og velargumenterende foreldre, som stiller krav. De

kan komme fra alle samfunnslag, og de kan ha mange ulike oppdragerstiler.

Bokas definisjon av markant forelder er derfor at markante foreldre er foreldre

som markerer seg på måter som kan gjøre de profesjonelle usikre. I møte med

pedagoger og lærere er dette både fordelaktig og utfordrende.

18


FOKUSOMRÅDE KROPPSLIG SELV 3

Evnen til å regulere

smerte

Trenes generelt ved at den voksne anerkjenner smerten og

deretter speiler den relevant. Det vil si at man overfor et barn som

ikke merker smerte så godt, skal avstemme ved å forstørre den,

og står man overfor et barn som overdriver smerten, må man avstemme

ved å forminske den. Dette er med andre ord en fin balansegang.

Skolen støtter barnet

ved å anerkjenne at barnet opplever smerte, og etter relevant reaksjon, f.eks. med

et plaster eller å blåse på såret, å veilede barnet til å fokusere på noe annet og sette

seg i klassekameratenes sted og tenke over hvordan det kan være for dem å høre

på at barnet fortsetter å snakke om smerten.

Foreldrene støtter barnet

ved å anerkjenne at barnet opplever smerte, og etter relevant reaksjon å avlede

barnet, gjerne ved hjelp av noe sanselig: smake, lytte, se, lukte eller merke. F.eks.

ved at barnet får et glass saft, og man spiller et spill. Hver gang barnet vil komme

tilbake til at det har slått seg, anerkjenner foreldrene det, men veileder også barnet

i at det er viktig for spillet og kosen at barnet kan flytte fokus og komme seg videre.

53


54


FOKUSOMRÅDE UTVIKLING AV MENTALISERING

Evnen til å se seg

selv som en del av en

sosial sammenheng,

og se hvordan man

påvirker de andre

Trenes generelt ved at man får feedback på sin egen atferd fra andre.

Skolen støtter barnet

• ved å sette ord på hvordan barnet og klassen påvirker hverandre og andre, både

i hverdagen i klassen og på skolen og på turer utenfor skolen.

• ved å styre dialoger der klassekamerater kan gi feedback på hverandres atferd i

forskjellige situasjoner.

• ved å tolke situasjoner sosialt, både de som utspilles bevisst, og de som oppstår

spontant. Utover å veilede en klasse som spiller kanonball gjennom reglene kan

man også guide det sosiale samspillet

underveis. F.eks. ved å stoppe spillet et øyeblikk og fortelle hva man ser skje.

Det kan f.eks. være et barn som blir svært fjollete og fokusert på hvordan hun

ser ut når hun kaster ballen, og på den måten setter spillet på vent, og kanskje

virker irriterende på sine klassekamerater. Når man har kommentert

situasjonen, avsluttes det med en oppfordring om å gå i gang igjen, og alle må

være konsentrert om å få spillet til å fungere i fellesskap.

• ved å organisere lengre aktiviteter, der barna trekkes inn både i begynnelse,

midtdel og avslutning. F.eks. en utflukt, et skuespill eller en leirskole.

84


DEL 3

Det gode

samarbeidet med

markante foreldre

101


Å MØTES OM FELLES INTERESSER OG BEHOV

103


3 ULEMPER

med markante foreldre som motspillere

1. Markante foreldre vil gå hele veien for å gi barnet sitt det aller beste, og hvis de

opplever at du er dårlig i jobben din, vil de gjøre alt for å få deg fjernet.

2. Markante foreldre har et stort nettverk, og de kan i løpet av kort tid skape

rammen for et fellesmøte, der dagsordenen er å diskutere det de opplever som

dårlige forhold eller en dårlig leder, pedagog eller lærer.

3. Markante foreldre vil gjerne vise omverdenen at de er gode foreldre

– så hvis de slåss for å få enten forbedret noen forhold eller fjernet noen fagper

soner som de opplever som dårlige for sitt barns utvikling, slåss de også

offentlig på sosiale medier. De bruker gjerne også pressen eller går til politikere.

121


DEL 4

Konflikthåndtering

123


NOEN FORELDRE ENGASJERER SEG SÅ MYE AT LÆRERE

OG PEDAGOGER OPPLEVER SEG MOTARBEIDET OG KRITISERT.

SAMARBEIDET GÅR I LÅS – OG DET GÅR UTOVER BARNA.

Hvem er de markante foreldrene? Hva driver dem? Hvilke konsekvenser får

atferden deres for barnas utvikling? Hvordan kan lærere og pedagoger håndtere

store krav og sterke følelser på en konstruktiv og profesjonell måte – også når det

ligger konflikt i lufta?

Det får du svaret på i denne boken. Psykolog Rikke Yde Tordrup, har i 20 år

undervist og gitt råd til lærere og pedagoger, og holdt foredrag om emnet.

Boken kartlegger disse foreldrenes motivasjon, og viser med bakgrunn i Daniel

N. Sterns utviklingspsykologi, hvordan atferden deres påvirker barna. Her er det

mange eksempler og gode tips til hvordan en kan fremme et godt samarbeid og

håndtere konflikter. Boken gir flere konkrete råd om hvordan skolen og foreldrene

sammen kan støtte barna.

MARKANTE FORELDRE er en faglig velfundert bok, forankret i praksis og formidlet

knivskarpt med både hjertevarme og humor. Boken er en kjærlig håndsrekning

til markante foreldre, men også til lærere og pedagoger. Den viser nye veier og

minner om at det i enhver voksenkonflikt finnes barn i klemme. Det er de voksnes

ansvar å løse konflikter og skape gode rammer for barna – både faglig, sosialt, og i

fellesskapet.

MARKANTE FORELDRE henvender

seg til lærere og pedagoger og

andre faggrupper som har kontakt

med foreldre.

Foreldre – både markante og ikke

fullt så markante – kan få mye ut

av å lese denne boken.

9 780201 379624

144

9 780201 379624

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!