Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
RIKKE YDE TORDRUP<br />
EN BOK TIL LÆRERE OG PEDAGOGER OM Å HÅNDTERE FORELDRE<br />
MED STORE KRAV OG STERKE FØLELSER<br />
PSYKISK<br />
HELSE I<br />
SKOLEN<br />
ps!<br />
1
INNHOLD<br />
Forord 9<br />
Innledning 10<br />
DEL 1<br />
MARKANTE FORELDRES MOTIVASJON 15<br />
Curling<strong>foreldre</strong> og tiger<strong>foreldre</strong> 16<br />
En markant forelder blir til 22<br />
Hvordan blir en markant forelder til? 26<br />
Konkurransen om å være en god forelder 28<br />
DEL 2<br />
DE MARKANTE FORELDRES BARN 35<br />
Altid øverst i hierarkiet 36<br />
Utviklingspsykologi i småskolen 40<br />
DET KROPPSLIGE SELVET 45<br />
Manglende eller hypersensitive sanseoplevelser 46<br />
Barn med lav utholdenhet - kjeder seg raskt 57<br />
Overbeskyttet 48<br />
KJERNESELVET 55<br />
Selvhandling 56<br />
Manglende selvhandling 56<br />
Selvfølelse 59<br />
Manglende regulering av følelser og impulser 60<br />
Selvoppfatning 64<br />
Selvrytme 67<br />
Manglende struktur og utholdenhet i aktiviteter 68<br />
SELVET MED ANDRE 73<br />
Manglende glede ved sosial kontakt 74<br />
Manglende perspektivtaking 76<br />
Manglende evne til å inngå i fellesskap 78<br />
Manglende evner i mentalisering (sosial tolkning) 82<br />
6
DET VERBALE SELVET 87<br />
Forhandlingsbarn 88<br />
DET HISTORISKE OG IDENTITETSSKAPENDE SELVET 93<br />
Manglende sammenheng i egen historie 94<br />
Usikre i å ta valg 97<br />
DEL 3<br />
DET GODE SAMARBEIDET MED MARKANTE FORELDRE 101<br />
Å møtes om felles interesser og behov 103<br />
Å være medfølende når man blir provosert 105<br />
Forberedelse av samarbeidet 110<br />
Styring af individuelle <strong>foreldre</strong>møter 111<br />
Styring af felles <strong>foreldre</strong>møter 115<br />
Hva man ikke skal gøre, men som mange likevel gjør 119<br />
DEL 4<br />
KONFLIKTHÅNDTERING 123<br />
Riktig eller forbilledlig? 125<br />
Når samarbeidet går i stå 127<br />
Pressehåndtering 131<br />
Politisk innblanding 132<br />
Avslutning og de store linjene 134<br />
Takk 136<br />
Litteraturliste 138<br />
7
FORORD<br />
Vi ringer kontaktlæreren når barnet vårt ikke har fått den rollen i teaterstykket<br />
som hun syns hun burde, eller hvis hun har fått plass ved siden av en klassekamerat<br />
hun ikke ønsker å sitte ved siden av. Vi ringer også når barnet vårt ikke<br />
kommer med på det laget han ville i den årlige skolefotballturneringen, eller<br />
dersom han er bedt om å gjøre en større innsats i kunst og håndverk.<br />
Vi prater lenge med lærerne og andre pedagoger ved avlevering og henting, og<br />
blir skuffa dersom det ikke er tid til å avgi rapport fra dagen.<br />
Vi undersøker gjerne barnehagens kokekar og tallerkener for ftalater og andre<br />
hormonforstyrrende stoffer. Vi deltar engasjert i foreningslivet rundt våre barn<br />
og klager omgående til klubbledelsen eller trenerne dersom vårt barns talent ikke<br />
blir sett og understøttet i det omfang vi mener det bør. Vi melder barna på ulike<br />
eliteprogrammer og forventer den beste service for de pengene og den tiden vi<br />
investerer i våre barns utvikling.<br />
Vi er individualister og mener at vi og våre barn ikke passer inn i eksisterende<br />
kategorier.<br />
Vi kan finne på å ringe til videregående skole og til og med universitetet eller<br />
arbeidsgivere dersom våre barn føler seg presset, og vi krever at det blir tatt<br />
individuelle hensyn, eller at barna våre får større utfordringer.<br />
Vi har et stort nettverk, og bruker det gjerne når vi opplever noe vi ikke synes<br />
er optimalt. Vi prater med hverandre, advarer og samarbeider. Vi er raskt på<br />
sosiale medier og går gjerne til politikere og presse.<br />
Vi skyr ingen midler og finner oss ikke i noe.<br />
Mange profesjonelle er redde for oss og med god grunn! Vi har ofte atskillige<br />
sykemeldinger av lærere og pedagoger på samvittigheten – mennesker som har<br />
hatt i oppgave å passe, utvikle eller undervise våre barn, og som vi har veid og<br />
funnet for lett.<br />
Vi er markante <strong>foreldre</strong>, og makten vår er stor.<br />
9
INNLEDNING<br />
Du sitter med en bok i hånden som det har tatt meg snart 20 år<br />
å samle mot til å skrive.<br />
Da min eldste sønn ennå lå i magen, holdt jeg for første gang foredraget De<br />
markante <strong>foreldre</strong>ne – få styr på dem før de får styr på deg. Det var for en gruppe<br />
dagmammaer i Vest-Jylland. Foredraget gikk i all enkelthet ut på at jeg fortalte<br />
hvordan jeg – som et eksempel på en markant forelder – kunne finne på å oppføre<br />
meg overfor de profesjonelle som skulle ta vare på mitt barn. Noen av tilhørerne<br />
ble så rasende på meg at de forlot foredraget.<br />
Det var en voldsom opplevelse, særlig fordi det var en foredragsrekke som var<br />
forhåndsbestilt, så jeg skulle holde det ni ganger til med korte mellomrom.<br />
Dersom foredraget bare skulle holdes én gang, tror jeg at jeg aldri hadde turt å<br />
nærme meg temaet noensinne igjen.<br />
Men jeg måtte altså opp på hesten igjen, og foredraget begynte heldigvis<br />
gradvis å lykkes. Jeg fant ut at det var avgjørende å finne en god balanse. På den<br />
ene siden skulle jeg som psykolog anerkjenne hvor vanskelig og psykisk krevende<br />
det kan være for profesjonelle å samarbeide med markante <strong>foreldre</strong>. På den andre<br />
siden skulle jeg samtidig, med utgangspunkt i min egen rolle som markant<br />
forelder, evne å formidle motivene bak markante <strong>foreldre</strong>s oppførsel så de profesjonelle<br />
også kunne sette seg inn i mitt og dermed den markante forelders sted.<br />
Når det lyktes som best, fikk noen av dem faktisk sympati for meg, og dermed for<br />
markante <strong>foreldre</strong> som sådan.<br />
Interessen for dette foredraget har vært jevnt stigende gjennom årene, særlig<br />
fra barnehage og småskolen. Samarbeidet mellom de profesjonelle og de markante<br />
<strong>foreldre</strong>ne lykkes mange ganger, men likevel går det ofte galt innimellom.<br />
Jeg har vært på institusjoner der pedagogene har vært så slitne av markante<br />
<strong>foreldre</strong>s krav og klager at de har brutt gråtende sammen under foredraget. Jeg<br />
har også møtt lærere og skoleledere som har følt seg så forfulgt at de har ropt til<br />
meg «om jeg virkelig vil forsvare de menneskene som har kjørt dem så psykisk<br />
ned».<br />
Jeg har i min praksis møtt markante <strong>foreldre</strong> som har følt seg hånet og krenket<br />
av lærere og pedagoger for deres markante måte å håndtere <strong>foreldre</strong>rollen på.<br />
Disse <strong>foreldre</strong>ne har ikke hatt det grann lyst til å vise forståelse verken overfor<br />
pedagogen eller læreren.<br />
10
DEL 1<br />
<strong>Markante</strong> <strong>foreldre</strong>s<br />
motivasjon<br />
15
16<br />
CURLINGFORELDRE OG TIGERFORELDRE
Når man følger med i debatten om moderne <strong>foreldre</strong>, kan man se at det tegner<br />
seg en skala med to ytterpunkter, som fra tid til annen blir gjort til gjenstand for<br />
<strong>foreldre</strong>-shaming i mediene. Det ene ytterpunktet beskyldes for å overbeskytte<br />
barna sine, mens det andre henges ut for å være altfor ambisiøse på vegne av<br />
barna sine.<br />
De overbeskyttende <strong>foreldre</strong>ne er de som kalles curling<strong>foreldre</strong>. De går foran<br />
barna og fjerner alle hindringer som kan tenkes å gjøre barnets vei utfordrende.<br />
På den andre siden finnes en gruppe som kalles tiger<strong>foreldre</strong>, og det er de som<br />
overambisiøst presser på med høye krav til barnas prestasjoner. De kan finne på å<br />
be pedagoger og lærere om å legge ut hindringer langs veien, så barnet blir utsatt<br />
for planlagte utfordringer.<br />
Den nyeste tendensen er <strong>foreldre</strong>typen som stiller seg ved siden av barnet<br />
for å støtte det i oppgaver som det ennå ikke kan klare alene. Dette er en interessant<br />
trend, som først kaltes Raising Learners og senere Nordic Parenting, og som<br />
i Danmark ble introdusert at Sofie Munster (Munster, 2016). Ifølge psykologen<br />
Svend Brinkmann ligger denne tilnærmingen et sted mellom ytterpunktene<br />
«curling» og «tiger» (Brinkmann, 2016), og den er basert på et utviklingspsykologisk<br />
syn på barnet, der <strong>foreldre</strong>ne finner «den magiske sonen for nærmeste<br />
utvikling» 1 .<br />
Både curlingforelderen og tigerforelderen legger for dagen store følelser, et<br />
stort engasjement og en stor interesse for barnet, men de stiller ganske ulike krav<br />
til pedagoger og lærere. Dessuten kan <strong>foreldre</strong>ne midt på skalaen også saktens<br />
være markante. Man finner altså ikke kun markante <strong>foreldre</strong> i skalaens ytterpunkter,<br />
og de er heller ikke definert i noen bestemt sosialklasse.<br />
Alle <strong>foreldre</strong> kan nok plassere seg selv et sted på denne skalaen. Jeg ligger<br />
selv tettest på de som går foran med feiekost. Jeg er annengenerasjons curlingforelder,<br />
for det ble også feid for meg som barn. Men uansett hvor på skalaen vi<br />
som moderne forelder befinner oss, har vi det til felles at vi er engasjert, og prøver<br />
å gjøre det beste for barnet vårt.<br />
Det er en tendens til at de profesjonelle i bokas intervjuer fremhever de for -<br />
eldrene som gjør dem særlig usikre på egen faglighet. Derfor handler mange av<br />
fortellingene om veltalende og velargumenterende <strong>foreldre</strong>, som stiller krav. De<br />
kan komme fra alle samfunnslag, og de kan ha mange ulike oppdragerstiler.<br />
Bokas definisjon av markant forelder er derfor at markante <strong>foreldre</strong> er <strong>foreldre</strong><br />
som markerer seg på måter som kan gjøre de profesjonelle usikre. I møte med<br />
pedagoger og lærere er dette både fordelaktig og utfordrende.<br />
18
FOKUSOMRÅDE KROPPSLIG SELV 3<br />
Evnen til å regulere<br />
smerte<br />
Trenes generelt ved at den voksne anerkjenner smerten og<br />
deretter speiler den relevant. Det vil si at man overfor et barn som<br />
ikke merker smerte så godt, skal avstemme ved å forstørre den,<br />
og står man overfor et barn som overdriver smerten, må man avstemme<br />
ved å forminske den. Dette er med andre ord en fin balansegang.<br />
Skolen støtter barnet<br />
ved å anerkjenne at barnet opplever smerte, og etter relevant reaksjon, f.eks. med<br />
et plaster eller å blåse på såret, å veilede barnet til å fokusere på noe annet og sette<br />
seg i klassekameratenes sted og tenke over hvordan det kan være for dem å høre<br />
på at barnet fortsetter å snakke om smerten.<br />
Foreldrene støtter barnet<br />
ved å anerkjenne at barnet opplever smerte, og etter relevant reaksjon å avlede<br />
barnet, gjerne ved hjelp av noe sanselig: smake, lytte, se, lukte eller merke. F.eks.<br />
ved at barnet får et glass saft, og man spiller et spill. Hver gang barnet vil komme<br />
tilbake til at det har slått seg, anerkjenner <strong>foreldre</strong>ne det, men veileder også barnet<br />
i at det er viktig for spillet og kosen at barnet kan flytte fokus og komme seg videre.<br />
53
54
FOKUSOMRÅDE UTVIKLING AV MENTALISERING<br />
Evnen til å se seg<br />
selv som en del av en<br />
sosial sammenheng,<br />
og se hvordan man<br />
påvirker de andre<br />
Trenes generelt ved at man får feedback på sin egen atferd fra andre.<br />
Skolen støtter barnet<br />
• ved å sette ord på hvordan barnet og klassen påvirker hverandre og andre, både<br />
i hverdagen i klassen og på skolen og på turer utenfor skolen.<br />
• ved å styre dialoger der klassekamerater kan gi feedback på hverandres atferd i<br />
forskjellige situasjoner.<br />
• ved å tolke situasjoner sosialt, både de som utspilles bevisst, og de som oppstår<br />
spontant. Utover å veilede en klasse som spiller kanonball gjennom reglene kan<br />
man også guide det sosiale samspillet<br />
underveis. F.eks. ved å stoppe spillet et øyeblikk og fortelle hva man ser skje.<br />
Det kan f.eks. være et barn som blir svært fjollete og fokusert på hvordan hun<br />
ser ut når hun kaster ballen, og på den måten setter spillet på vent, og kanskje<br />
virker irriterende på sine klassekamerater. Når man har kommentert<br />
situasjonen, avsluttes det med en oppfordring om å gå i gang igjen, og alle må<br />
være konsentrert om å få spillet til å fungere i fellesskap.<br />
• ved å organisere lengre aktiviteter, der barna trekkes inn både i begynnelse,<br />
midtdel og avslutning. F.eks. en utflukt, et skuespill eller en leirskole.<br />
84
DEL 3<br />
Det gode<br />
samarbeidet med<br />
markante <strong>foreldre</strong><br />
101
Å MØTES OM FELLES INTERESSER OG BEHOV<br />
103
3 ULEMPER<br />
med markante <strong>foreldre</strong> som motspillere<br />
1. <strong>Markante</strong> <strong>foreldre</strong> vil gå hele veien for å gi barnet sitt det aller beste, og hvis de<br />
opplever at du er dårlig i jobben din, vil de gjøre alt for å få deg fjernet.<br />
2. <strong>Markante</strong> <strong>foreldre</strong> har et stort nettverk, og de kan i løpet av kort tid skape<br />
rammen for et fellesmøte, der dagsordenen er å diskutere det de opplever som<br />
dårlige forhold eller en dårlig leder, pedagog eller lærer.<br />
3. <strong>Markante</strong> <strong>foreldre</strong> vil gjerne vise omverdenen at de er gode <strong>foreldre</strong><br />
– så hvis de slåss for å få enten forbedret noen forhold eller fjernet noen fagper<br />
soner som de opplever som dårlige for sitt barns utvikling, slåss de også<br />
offentlig på sosiale medier. De bruker gjerne også pressen eller går til politikere.<br />
121
DEL 4<br />
Konflikthåndtering<br />
123
NOEN FORELDRE ENGASJERER SEG SÅ MYE AT LÆRERE<br />
OG PEDAGOGER OPPLEVER SEG MOTARBEIDET OG KRITISERT.<br />
SAMARBEIDET GÅR I LÅS – OG DET GÅR UTOVER BARNA.<br />
Hvem er de markante <strong>foreldre</strong>ne? Hva driver dem? Hvilke konsekvenser får<br />
atferden deres for barnas utvikling? Hvordan kan lærere og pedagoger håndtere<br />
store krav og sterke følelser på en konstruktiv og profesjonell måte – også når det<br />
ligger konflikt i lufta?<br />
Det får du svaret på i denne boken. Psykolog Rikke Yde Tordrup, har i 20 år<br />
undervist og gitt råd til lærere og pedagoger, og holdt foredrag om emnet.<br />
Boken kartlegger disse <strong>foreldre</strong>nes motivasjon, og viser med bakgrunn i Daniel<br />
N. Sterns utviklingspsykologi, hvordan atferden deres påvirker barna. Her er det<br />
mange eksempler og gode tips til hvordan en kan fremme et godt samarbeid og<br />
håndtere konflikter. Boken gir flere konkrete råd om hvordan skolen og <strong>foreldre</strong>ne<br />
sammen kan støtte barna.<br />
MARKANTE FORELDRE er en faglig velfundert bok, forankret i praksis og formidlet<br />
knivskarpt med både hjertevarme og humor. Boken er en kjærlig håndsrekning<br />
til markante <strong>foreldre</strong>, men også til lærere og pedagoger. Den viser nye veier og<br />
minner om at det i enhver voksenkonflikt finnes barn i klemme. Det er de voksnes<br />
ansvar å løse konflikter og skape gode rammer for barna – både faglig, sosialt, og i<br />
fellesskapet.<br />
MARKANTE FORELDRE henvender<br />
seg til lærere og pedagoger og<br />
andre faggrupper som har kontakt<br />
med <strong>foreldre</strong>.<br />
Foreldre – både markante og ikke<br />
fullt så markante – kan få mye ut<br />
av å lese denne boken.<br />
9 780201 379624<br />
144<br />
9 780201 379624