Forebygging av overgrep mot barn og unge

”Det var hemmelig, det var min skyld”
FOREBYGGING AV OVERGREP MOT BARN OG UNGE
Bjørn Enoksen
Heidi Håland
Ragnhild Ravn Waldeland
(red.)

Innhold
Forord 10
Overgrep mot barn og unge 12
Hva er overgrep? 14
Barnet i bøtta Kristin Berlig 16
Seksuelle overgrep og voldtekt 18
Smukken Fredrik Grønningsæter 20
Hvem er overgripere? 24
Hvem, hva, hvorfor...? Refleksjoner av en politimann Leiv Kjetil Grimsrud 26
Hvem har ansvar? 34
Rettsikkerheten for voldsofre en katastrofe Ingvill Bryn Rambøl 36
6
Tegn på overgrep 40
Det var hemmelig, det var min skyld Ingvild Bryn Rambøl 42
Barnemishandling 48
Nybakte foreldre i lykkerus 50
Skader påført små barn 53
Shaken baby-syndrom med døden til følge” 54

Å forebygge overgrep 56
Forebygging på ulike nivåer 58
Stine Sofies Stiftelse 60
SLT - Kriminalitetsforebygger i kommunen Ragnhild Ravn Waldeland 62
Forebygging i barnehage og skole 66
Hva gjør vi og hvordan gjør vi det? 69
Slår du barna dine? Kristin Berling 72
Fra politianmeldelse til sak 74
Etterforskning av overgrep mot barn 75
En kriminalteknikers rolle Cathrine Duaas, Gunn Saksgård og Kristin S. Skjønhaug 78
Domstolene 85
Hva skjer hvis politiet henlegger? Thea W. Totland 87
Overgrep og skadevirkninger 90
Den «verste» saken jeg har hatt Line H. Ingebrigtsen 92
Forskning om skader etter overgrep Line H. Ingebrigtsen 96
Sviktet - jannes historie Ingunn Røren og Ingrid Fredriksen 97
Følg med! Jørn-Kr. Jørgensen 102
Nye saker hver uke 104
Litteraturliste 106
Redaksjonen 107
7

8

Forord
Som fersk pensjonist fra politietaten, fikk jeg for noen år
siden overvære en redegjørelse av den såkalte «Byronsaken».
Det var hovedetterforsker Eva Marit Gaukstad som
sto for dette. Det som dette spebarnet fikk gjennomgå gjorde
et meget sterkt, og uforglemmelig inntrykk. At det hele til
slutt endte med at ingen ble dømt i denne saken er ikke til å
tro.
Noen år senere var det 7-årige Christoffer sin skjebne som
opptok det meste av samfunnet. Denne saken endte med at
stefaren ble dømt til åtte års fengsel for legemsbeskadigelse
med døden til følge. I etterkant ble også moren dømt til
betinget fengsel i ett år og seks måneder for ikke å ha grepet
inn mot mishandlingen.
Denne rettsavgjørelsen, ble fulgt opp av Riksadvokat Tor-
Aksel Busch, som sendte ut en pressemelding:
«Riksadvokaten understreker viktigheten av at politiets
etterforsking så raskt som mulig innrettes mot såkalt
passiv medvirkning der hvor dette kan være aktuelt. De
senere år har Riksadvokaten i dialog med politiet rettet stor
oppmerksomhet mot slike problemstillinger.
Jeg oppfatter ankeutvalgets avgjørelse som en tilslutning
til den rettsoppfatningen som påtalemyndigheten har gjort
gjeldende i saken, og som tingretten og lagmannsretten
har lagt til grunn. Det innebærer en viktig rettsavklaring, og
en styrking av barns vern mot overgrep fra sine foreldre og
andre omsorgspersoner.»
Etter dette tok jeg initiativet til å produsere denne boken
sammen med foreningen «Kriminalteknisk Forum». Med
økonomisk støtte fra Politidirektoratet er boken nå en realitet.
I forkant av dette, opplevde Norge den grufulle Baneheiasaken.
Ingen glemmer det brutale drapet, samt overgrepene
mot de to småjentene. En forferdelig sak som også vekket
oppsikt internasjonalt. At mor til den ene, Ada Sofie
Austegard, maktet å reise seg etter dette, og bygge opp
Stine Sofies stiftelse, er imponerende. Via stiftelsen har
hun kjempet fram mange korrigeringer på vegne av ofre og
pårørende.
Vi må beskytte de som mangler beskyttelse. Det er
hovedmålet med denne boken. Boken er ikke ment til å være
en pekefinger mot noen for å fordele skyld. Jeg har stor
respekt for alle de kvinner og menn som hver dag kjemper
en viktig kamp for barn og unge. Hverdagen i politiet,
barnevernet, skole, barnehage, krisesentre etc. er en travel
hverdag med enorme mengde saker som skal behandles
og barn og unge som skal sees og hjelpes. Å følge med og
forebygge at disse overgrepene skjer er et samfunnsansvar
der alle må bidra med hver sin kunnskap og ressurs.
Portrettene og sakene som er skrevet her i boken, er ment
som tankevekkere og for å spre kunnskap og dele erfaring.
En må aldri stoppe å spørre seg selv om hva man kan
gjøre mer eller bedre når det gjelder å forebygge og hindre
overgrep, selv om antallet og grovheten i disse sakene aldri
synes å nå en takhøyde. Konsekvensene for menneskene
10

som har opplevd disse overgrepene er så store og dype at
det er vanskelig å forstå og ta inn over seg. Motivasjonen er;
om ett barn kan få det bedre som en konsekvens av boken,
er det verdt det!
Vi må beskytte de som
mangler beskyttelse.
Det er hovedmålet med
denne boken.
Boken inneholder en slags ”veiledning” i systemet/
prosessen et overgreps tilfelle kan gå igjennom. Hva tegn
på overgrep kan være, hvordan man går frem for å melde
ifra og prosessen en sak går igjennom, fra den blir anmeldt
til den eventuelt ender opp i en rettsgang. I tillegg har jeg
også ønsket å motivere og råde til aktiv forebygging på
flere nivåer som blant annet i skole og barnehage. Her er
det viktige personer og institusjoner som daglig har kontakt
med barn. De har en unik mulighet til å være en stor del av
beskyttelsesapparatet ved å oppdage, se og følge opp barn
som har blitt utsatt for overgrep.
I boken har jeg invitert flere journalister, advokater, politimenn
og kvinner til å skrive om ulike saker de har møtt, sett, fulgt
og lest om, og som har gitt ett sterkt inntrykk og skapt
ettertanker. Her får man også høre om noen av de alvorlige
konsekvensene overgrep har på et barn, konsekvenser som
setter dype spor i lang tid. De har delt tanker og refleksjoner
rundt hva som kan gjøres for å forebygge og forhindre at
slike ting skjer. Jeg takker dem for deres viktige bidrag.
Bjørn Enoksen
11

12
Overgrep mot barn
og unge

En altfor stor gruppe barn vokser opp i familier der vold er en del av hverdagen. Volden kan være
ulik, i ulike familier og overlapper ofte hverandre. Ifølge FNs konvensjon om barns rettigheter, har
alle barn rett til å vokse opp i et hjem fritt for vold og overgrep.
13

Hva er overgrep?
Overgrep omfatter flere ting, ut fra strafferettslige
definisjoner kan overgrep være å
• True
• Tvinge
• Begrense bevegelsesfriheten til
• Utøve vold mot
• Eller på annen måte krenke
True
Med ”true” menes trusler om å foreta en handling som kan gi
fengsel i inntil ett år. Dersom omstendighetene er slik at de
er skikket til å fremkalle alvorlig frykt, er det nok at trusselen
gjelder handlinger som kan gi fengsel i inntil 6 måneder.
Praktiske eksempler er voldstrusler og drapstrusler mot
offeret hennes/hans familie eller bekjente.
Tvinge
Med tvinge menes den som påvirker noen til å handle eller
unnlate å handle mot sin vilje, for da tvinger man noen til å
gjøre noe han/hun ikke vil.
Begrense bevegelsesfriheten til
Dette kan være den som f. eks hindrer sin samboer i å gå ut,
eller begrenser hvor hun/han kan dra. En skal kunne bevege
seg fritt.
14

Vold
Bestemmelsen rammer selvsagt også vold. Vold i nære
relasjoner er straffbart også etter andre straffebud. Det skal
ikke mye til før en handling anses som vold. Vold forutsetter
en kraftanstrengelse mot en annens legeme. Det typiske er
fysisk vold som slag, spark, dytting og lugging. Det er ikke
noe vilkår om at volden har medført skade, men det finnes
også andre typer vold
• Psykisk vold kan være isolering, trusler, kontrollering og
latterligjøring.
• Seksuell vold kan være at noen tvinger deg til seksuelle
handlinger, se mer under seksuelle overgrep.
• Økonomisk vold kan være at noen kontrollerer økonomien
din, lurer eller tvinger deg til å ta opp lån.
• Materiell vold kan være å knuse , sparke og ødelegge ting
som trussel eller for å skremme deg.
• Tvangsekteskap som vil si at du nektes retten til å velge
hvem du vil gifte deg med.
Ikke alle disse typer vold er typisk rettet mot barn, men barn
kan være uskyldige parter som opplever flere typer vold i
familiesituasjonen.
Andre krenkelser
Som nevnt er bestemmelsen ment å favne vidt, og
handlingsalternativet ”på annen måte krenker” er ment
å fange opp ulike sider ved mishandlingsmønstre i nære
relasjoner, som ikke omfavnes av alternativene ovenfor. Dette
kan være mindre alvorlige trusler, psykisk ”terror”, mindre
seksuelle krenkelser, brudd på besøksforbud, mangel på stell
og pleie, avlytting av telefonsamtaler, overvåking med mer
Grov eller gjentatt
For at bestemmelsen skal komme til anvendelse må det være
snakk om mer enn ett tilfelle av vold eller andre krenkelser
nevnt ovenfor. Eksempelvis to tilfeller av trusler. Det er
ingen krav om at det må være snakk om samme krenkelse,
og det har ikke betydning hvor nære krenkelsene er i tid.
Bestemmelsen kan imidlertid kommer direkte til anvendelse
ved ett enkelt tilfelle dersom det er grovt. Her skal det legges
vekt på handlingens objektive grovhet, og om handlingen var
av en slik karakter at den kunne medføre frykt for ytterligere
krenkelser eller vold.
(Kilde: Voldsoffererstatning.no, gratis rettshjelp.no)
15

“Barnet i bøtta” av Kristin Berling
16
Midt i en ganske alminnelig bydel leverer en mamma barnet
på 1,5 år i barnehagen, hver dag. Ingen har mistanke om
mishandling, og barnet viser heller ingen atferd som gjør at
det blir slått alarm. Etter barnets død blir en mørk virkelighet
avslørt. Den er så grusom at det fremstår som uvirkelig at
ingen i hele verden visste hvordan barnet egentlig hadde
det. Det vil si to personer visste, mammaen og hennes nye
kjæreste.
Disiplinering med døden til følge
Mamma synes barnet er vanskelig å ha med å gjøre, så
kjæresten i London gir henne råd over internett. Han
instruerer henne i hvordan man får skikk på små barn, og
følger med på at hun lykkes via internett. En metode er å
spraye barnet i ansiktet med vann, men fordi flasken går tom
så fort finner de det mer praktisk å holde barnets hode under
rennende vann i kjøkkenvasken. Etter hvert blir en bøtte med
vann stående fremme, og barnets hode dunkes regelmessig
under vann i hva de antar er inntil 5 sekunder av gangen.
Barnet døde etter en serie slike dunkinger av hodet i bøtta
Slik oppdro mamma henne:
• Slo henne i ansiktet og på rumpa med flat hånd
• Satte henne avkledd i dusjen og dusjet henne med kaldt
vann
• Satte en tape over munnen hennes når hun gråt
• Forlot henne fastspent i en barnestol på gangen
• Tvang henne til å spise en teskje med chilipulver
• Tvang henne til å være våken når hun ønsket å sove
• Tvang henne til å stå i en ‘skammekrok’ i opptil flere timer
mens hun bandt fast beina hennes.
• Tvang henne til å sove på gulvet i stedet for i sengen
Ingen alarmer går, selv ikke i barnets mor
Man kan spørre seg hvordan det er mulig at noe slikt i det
hele tatt kan skje, uten å bli stoppet før døden er et faktum.
Det finnes ikke noen opplagt årsakssammenheng mellom
mammaens egen oppvekst, og fraværet av empati overfor
barnet i denne saken. Men i ettertid er det likevel ikke
så vanskelig å se at noe manglet, helt fra tidlige år. Vold
og overgrep hadde vært tilstede i mammaens barndom,
også. Kanskje var ønsket om en bedre fremtid en del av
forklaringen til at hun underkastet seg direktivene fra en
svært dominerende mann. Hun var forelsket, og ville kanskje
gjerne gjøre han til lags. Det er i hvert fall et forsøk på å se
etter en menneskelig forklaring på det som fremstår som
totalt umenneskelige handlinger.
Dommen for drap og grov mishandling ble 14 år for mamma
og 16 år for kjæresten. Dommen er i disse dager ikke
rettskraftig.

”
Denne saken er ikke til å forstå.
Jeg har lurt på om det virkelig
kan være sånn at forelskelse
kan gjøre blind.
Advokat Vidar Storvik
17

Seksuelle overgrep og voldtekt
Den juridiske definisjonen av seksuelle overgrep mot barn framgår av straffelovens kapittel 19
om seksualforbrytelser.
Seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd
Dette kan være blotting, det å få et barn til å vise frem kjønnsorganet sitt eller forslag om sex.
Seksuell handling eller omgang med barn
Seksuell handling kan være beføling av bryster eller kjønnsorganer, mens seksuell omgang
dreier seg om samleie eller samleielignende forhold som slikking og suging av kjønnsorgan.
18

• Den seksuelle lavalderen i Norge er 16
år. Det er straffeskjerpende dersom
barnet som utsettes er under 14 år. Det
er ytterliggere straffeskjerpende dersom
barnet er under 10 år og overgrep har
skjedd gjentatte ganger.
• Fremstillinger av eks. foto eller video
av seksuelle overgrep mot barn eller
fremstillinger som seksualiserer barn er
straffbart å befatte seg med om barnet
er eller fremstår som under 18 år.
(Kilde: NKVTS 2007)
• I 2013 ble det anmeldt 738 saker for
seksuell omgang med barn i Norge, 177
av disse var barn under 10 år.
(Kilde: SSB; Statistisk sentralbyrå)
• Politidirektoratet har gitt ut en ny
rapport laget for å evaluerer og forbedre
kvaliteten i etterforskningen av seksuelle
overgrep. Rapporten foreslår tiltak
innenfor mål, planlegging, oppfølging og
systematisk erfaringslæring som skal
bedre kvaliteten i etterforskningen.
(Kilde: politidirektoratet, 2015)
19

66
Forebygging
i barnehage
og skole

Hvis man først er villig til å
misbruke barna sine seksuelt,
er man allerede svært
kalkulerende og beregnende, og
det er uhyre viktig for en slik
person å ikke blir avslørt.
En slik manipulator ligger hele
tiden foran. Han gjør med vilje
ting som utløser atferd han
allerede har forklart barnevern
eller politi at du har. Man bør
derfor følge godt med.
La være å reagere slik han
forventer og hold deg alltid inne
med barnevernet.
89

Overgrep og
skadevirkninger
Traumatiske hendelser som overgrep, kan
virke inn på barns utvikling og fungering.
Barn som utsettes for seksuelle overgrep
kan utvikle mange ulike symptombilder.
Opptil halvparten kan ha symptomer
som faller innenfor posttraumatisk
stressforstyrrelser. Seksuelle overgrep som
er opplevd i barndommen, kan gi alvorlige
langtidskonsekvenser som depresjon, angst
og lavt selvbilde i voksen alder.
90

Det man som barn opplever i de tidlige årene i
oppveksten, er med på å avgjøre hvor godt vi håndterer
belastninger senere i livet.
Denne boken ønsker å gi alle som er i kontakt med barn
og unge en veiledning i hva man kan gjøre dersom man
får mistanke om eller er usikker på om et barn er utsatt for
overgrep.
Hvilke tegn skal man se etter og hva kan man gjøre for å
hjelpe et barn som har vært utsatt for overgrep?
Hva skjer fra en sak blir anmeldt til den eventuelt går
igjennom en rettsgang?
Flere journalister, politi og advokater har bidratt med sine
historier fra virkeligheten for å illustrere viktigheten av å
verne om våre mest sårbare.
9 788290 910957