Vansker med sosial kommunikasjon

INNHOLD
Forord 8
Skjematisert innhold 10
SPRÅK 12
FORSTÅELSE 14
PRODUKTIVT SPRÅK 22
SAMTALEFERDIGHETER 44
VERBALT 46
NONVERBALT 56
SOSIAL KOMPETANSE 80
SOSIAL INTERAKSJON 82
SOSIAL SAMMENHENG 100
FORSTÅ ANDRES INTENSJONER 102
VELGE OG ORGANISERE INFORMASJON 108
LYTTERENS BEHOV 110
FORTELLEREVNE 112
SEKVENSERING 116
Ordliste 119

FORORD
Denne håndboken i sosial kommunikasjon ble laget av logoped-teamet i
Portsmouth etter en ide av Catherine Fisher. Hensikten var at den skulle kunne
brukes av logopeder i førskolen som veiledning i å identifisere og bedømme
sosiale kommunikasjonsvansker og tilby forslag til tiltak og strategier. Under
utprøvingen så vi at kollegaer og andre yrkesgrupper i skolen og barnehagen også
fant boken nyttig i deres arbeid og som et verktøy i veiledning av foreldre og
lærere til barn med sosiale kommunikasjonsvansker.
Sosial kommunikasjon handler om de ferdigheter som kreves i sosiale sammenhenger,
både av verbal og nonverbal kommunikasjon. Man trenger komplekse
ferdigheter for å fungere i strukturelle arenaer som skolen og arbeidsplassen, men
også sammen med familie og venner. Vansker med sosial kommunikasjon kan
vise seg på mange ulike måter, i ulike utviklingsfaser. Vanskene kan assosieres
med autismespekteret, men finnes også hos barn og voksne uten slik diagnose.
Barn som går til logoped i barnehagen eller skolen, kan ha mange varierende
vanskeligheter med sosial kommunikasjon. For å klargjøre rekke vidden av
problembildet, har vi laget et diagram som bryter ned vanskelig hetene i fire ulike
domener: språk, samtaleferdigheter, sosial kompetanse og evner til å skille ut
og organisere informasjon. Disse domenene blir igjen delt opp i mer detaljerte
delferdigheter. Beslutningen om å kategorisere vanskene på denne måten, var på
bakgrunn av de vanskene vi ser barna har. Diagrammet er tiltenkt å brukes som
en veileder ved kartlegging av barn med sosiale kommunikasjonsvansker. Den
gir en beskrivelse av barnets profil når en diskuterer barnet sterke og svake sider
med personal og/ eller foreldre, samt gir en pekepinn på hva som er relevant å
lese i boken.
Da vi laget diagrammet, laget vi også kopieringsoriginaler med informasjon
som knyttes til hver av ferdighetene som beskrevet. Deretter kom noen praktiske
forslag til ferdighetstrening på området det gjelder, etter hvilket utviklingstrinn
barnet er på.
8

Kopieringsoriginalene er ment å være et utgangspunkt for samtaler med
peda goger og/eller foreldre. De bør sees på som forslag og ikke som en detaljert
plan.
Det er nødvendig for yrkesutøvere som bruker boken å forklare mer detaljert
hvordan man gjennomfører aktivitetene i boken og/ eller legge til aktiviteter som
er mer tilpasset det enkelte barnet.
På noen av kopioriginalene er det referanser og tips til øvingsmateriell. Flere tips
finnes på frylmark.net og infovestforlag.no.
9

SPRÅK
FORSTÅELSE
Ikkebokstavelige uttrykk
Å følge instruksjoner
Abstrakte ord og begrep
Verbalt resonnement
PRODUKTIVT SPRÅK
Språkets funksjon - Fange oppmerksomheten
Språkets funksjon - Be om noe
Språkets funksjon - Å si ifra
Språkets funksjon - Å kunne hilse
Språkets funksjon - Kommentere
Språkets funksjon - Stille spørsmål
Språkets funksjon - Be om hjelp
Barn med avvik i det produktive språket
SAMTALEFERDIGHETER
VERBALT
Innlede en samtale
Komme inn i en pågående samtale
Holde i gang en samtale
Avslutte en samtale
Repetere en samtale
NONVERBALT
Øyekontakt
Turtakingsregler
Mimikk
Kroppsspråk
Personlig område
Intonasjon
Gester

SOSIAL KOMPETANSE
SOSIAL INTERAKSJON
Grunnleggende følelser
Komplekse følelser
Interaktiv lek
FORSTÅ ANDRES INTENSJONER
Motarbeide mobbing
Fakta, løgner og meninger
Humor
Å kunne dele med seg
Forhandle og inngå kompromiss
Vennskap
SOSIAL SAMMENHENG
Kommunikasjonsstiler
VELGE OG ORGANISERE INFORMASJON
LYTTERENS BEHOV
Forståelse for lytterens behov
FORTELLEREVNE
Sterk fortellerevne
SEKVENSERING
Forståelse for sekvensering

SPRÅK FORSTÅELSE
IKKE-BOKSTAVELIGE UTTRYKK
Hva menes med ikke-bokstavelige uttrykk?
Når vi snakker, bruker vi ofte et billedspråk samtidig, der det vi sier, kanskje
ikke alltid er akkurat det vi mener.
Eksempel på ikkebokstavelige uttrykk er:
• Idiom, som ”sommerfugler i magen”, ”tape ansikt”
• Lignelser/metaforer, som ”hår, spunnet som gull”, ”listig som en rev”.
• Ironi og sarkasme, som ”nå har pc’en gått sund, det var jo veldig bra”
• Løgner eller hvite løgner
Barn som har vanskeligheter med å forstå et ikke-bokstavelig uttrykk
• har spesielt vansker med å forstå denne typen uttrykk, ettersom de tolker
alle utsagn bokstavelig . De kan tro at noen virkelig har sommerfugler i
magen eller virkelig har mistet ansiktet.
• har vansker med å tenke abstrakt og generalisere kunnskap.
• har vansker med å forstå det som ligger bak budskapet, som det å ha
sommerfugler i magen betyr at personen er nervøs.
• har vansker med å tyde mimikk og tolke stemmeleie og forstår kanskje
derfor ikke at noen er ironiske eller sarkastiske, eller at noen lyver.
• kan svare uhøflig på noe du har sagt, eller ignorere deg om de ikke har
forstått hvordan de skal håndtere situasjonen, og de ikke klarer å be om en
forklaring.
• kan ha vansker med å ta implisitte budskap/hint, som for eksempel om du
sier: ”oi, nå snakker du så høyt at de hører deg over hele skolen.” De kan ha
vansker med å skjønne budskapet som egentlig er: ”Jeg ønsker at du
snakker litt lavere, ikke så høyt”.
14

Arbeidsark 1A
SPRÅK FORSTÅELSE
HJELP BARN SOM HAR VANSKER MED Å FORSTÅ
IKKE-BOKSTAVELIGE UTTRYKK
Forsøk å unngå å bruke ikke-bokstavelige uttrykk når det er mulig. Oppfordre alle
som omgås med eller underviser barnet, å være bevisste vanskelighetene de har
med denne typen uttrykk, som er mye vanligere enn man skulle tro.
Gi instruksjoner som er korte og konsise. Si for eksempel: ”Martin, kan du lukke
vinduet” istedenfor å si ”Det er kaldt her” – og tro at barnet skal forstå at den
underliggende meningen er en oppfordring. Ellers forstår ikke barnet hva du
egentlig vil.
Om du bruker idiom eller sarkasme, forsøk å forklare at uttrykket: ”Jeg har
sommerfugler i magen”, er et uttrykk man bruker når man er nervøs for noe. Kom
tilbake til uttrykket senere, og se om barnet husker hva sommerfugler i magen
betyr. Si: ”Husker du når jeg sa at jeg hadde sommerfugler i magen? Husker du hva
sommerfugler i magen betydde?” Betydningen av denne type uttrykk trenger
å repeteres ettersom mange barn har vanskeligheter med å tolke dem.
Om noen andre bruker ikke–bokstavelige uttrykk, kan det være viktig å forklare
betydningen. Om et annet barn sier :”Ikke heng på meg”, kan man forklare det med:
”Charlotte vil være i fred”.
Med eldre barn kan det være viktig å diskutere lignelser, metaforer og idiom. Et
uttrykk som ”hjernen hans er som en datamaskin” kan være utgangspunkt for
samtaler om likheter og ulikheter mellom hjerner og datamaskiner, og barnet kan
begynne å forstå hvorfor uttrykket brukes.
Oppmuntre alltid barn til å spørre når de er usikre på hva noen mener. Det kan
være lurt å skrive en liste over de nye uttrykkene man møter på.
INFO VEST FORLAG / HERTERVIG FORLAG / PSYKISK HELSE I SKOLEN

SPRÅK FORSTÅELSE
Å FØLGE INSTRUKSJONER
Hvorfor er det viktig å kunne følge instrukser?
Evnen til å følge instruksjoner er viktig i mange ulike sosiale sammenhenger og
arenaer gjennom hele livet (familielivet, barnehage, skole, fritid). Det gjør oss
i stand til å klare ulike oppgaver og aktiviteter, lære oss nye ting, samarbeide i
grupper og tilpasse oss sosiale regler og forventninger.
Barn begynner å følge instruksjoner i tidlig alder, og de bruker da gjenkjenning
av situasjoner og visuelle ledetråder som støtte for sin forståelse. Når
de blir eldre, og språkforståelsen er bedre, begynner de også å utvikle evnen til å
forstå lengre og mer kompliserte verbaliserte instruksjoner.
Barn som har vansker med å følge instrukser
En del barn viser liten interesse for å følge instruksjoner. Noen behøver alltid å
se på andre for å støtte opp sin forståelse. Noen er bedre til å følge instruksjoner
når de er alene med en voksen enn i en gruppe.
Når barn har vansker med å følge instruksjoner, kan det skyldes:
•
•
•
•
•
•
•
Vansker med oppmerksomhet eller konsentrasjon.
Vansker med å huske og/ eller forstå alle instruksjonene de har fått.
En tendens til å ”stenge av” eller bli distrahert dersom de kjenner seg
overveldet eller nedtynget av altfor mye informasjon.
Vansker med å forstå ikke-bokstavelige uttrykk som idiom (”…..”),
sarkasme, vitser og verbale absurditeter – og en tendens til å tolke disse
bokstavelig.
Bristende forståelse for at det gjelder dem, også når instruksjoner gis til en
hel gruppe, som for eksempel i klasserommet.
Fikse ideer om hvordan ting skal gjøres, noe som gjør det umulig å følge
instruksjoner fra andre.
Uinteresserte i å følge instruksjoner, dersom de ikke passer inn i deres egen
interesse eller forestilling.
16

Arbeidsark 1B
SPRÅK FORSTÅELSE
HJELP FOR BARN SOM HAR VANSKER MED
Å FØLGE INSTRUKSJONER
Reduser bakgrunnsstøy så mye som mulig.
Fang oppmerksomheten ved for eksempel å si barnets navn, gi et tegn med
hånden og/eller bruk et visuelt påminnelseskort for lytting. (Se ordliste bak)
Snakk langsomt og bruk pauser for å gi barnet mer tid til å bearbeide
informasjonen.
Gi tydelig informasjon i korte beskjeder (stykkevis informasjon).
Kontroller at barnet har forstått hva som har blitt sagt.
Repeter muntlig informasjon, med samme ord. Om misforståelser oppstår, forsøk å
forenkle ordvalget og meningsbygningen.
Vis, forklar og oppmuntre vanen med å stille spørsmål for repetisjon eller
tydeliggjøring.
Unngå bruk av idiom, sarkasme og humor. Om du bruker slike uttrykk, forklar dem.
Bruk konkrete positive tilbakemeldinger for oppmerksom lytting, og bruk gjerne et
belønningssystem. (Se ordliste bak)
Lek lytteleker som ”gjør først slik og så slik” – eller leker der barnet må lytte etter
navnet sitt eller ”nå” når det er deres tur.
Tilby visuell støtte (for eksempel visuell tidstabell, arbeidsskjema, aktivitetskort,
piler, skilt, symboler, diagram, skrevne lister) eller ord, om det passer bedre.
Du har alltid ansvaret for måten du gir informasjon på.
INFO VEST FORLAG / HERTERVIG FORLAG / PSYKISK HELSE I SKOLEN

Velge
og organisere
informasjon
108

VELGE OG ORGANISERE INFORMASJON LYTTERENS BEHOV
Hva menes med lytterens behov?
FORSTÅELSE FOR LYTTERENS BEHOV
For at kommunikasjon skal bli vellykket, må taleren være bevisst på hva lytteren
vet og ikke vet om emnet. Det er typisk for små barn å forutsette at lytteren vet
det de vet selv. Om de for eksempel snakker om en hendelse, antar de at lyttere
vet hvor de var, hvem de var sammen med, at de har en søster osv. Når barn blir
eldre, forstår de at de trenger å gi lytteren mer informasjon.
Barn med sosiale kommunikasjonsvansker er senere i utviklingen av disse
ferdighetene, og noen når dessverre aldri så langt at de behersker dem.
Barn som har vansker med å forstå lytterens behov
• kan gi detaljert informasjon om noe uten å først gi bakgrunnsinformasjon.
• kan bruke allmenne ord som ”han”, ”hun”, ”deres” uten å henvise til navnet
på personen.
• er ofte ubevisst på at deres samtaleemne kan være uinteressant for andre.
• kan ha vansker med å svare på spørsmål som er altfor allmenne eller vage,
som for eksempel: ”Hva gjorde du på skolen i dag?” kontra ”Hadde du gym
i dag?”
• kan ha vansker med å skape en organisert struktur når de skal informere
om noe. de kan for eksempel ha vansker med å snakke om en hendelse i
rett rekkefølge, eller så fordyper de seg i uproporsjonert lange detaljer.
• kan bli irritert over det de opplever som andres dumhet, eller har vansker
med å forstå andres irritasjon.
110

Arbeidsark 8A
VELGE OG ORGANISERE INFORMASJON LYTTERENS BEHOV
LÆR BARN Å FORSTÅ LYTTERENS BEHOV
Vær tydelig i tilbakemeldingene dine når misforståelser skjer og forklar hvorfor.
Tydelig gjør dine behov som lytter gjennom å stille spørsmål for å forstå når du ikke
har bakgrunnsinformasjon.
Bruk spill som Fantasi eller Pictionary, som krever at spillerne gir ledetråder
verbalt eller med bilder. (Se ordlisten bak)
Oppmuntre barnet til å tenke ut fra en ramme når de skal fortelle noe, som hvem?
Hva? Når? Øv på dette med fortellerkort og bildekort.
Snakk om ulike personers engasjement og meninger for å skape forståelse for at
ikke alle føler det samme, har samme kunnskap eller deler samme interesse.
Bruk rollespill eller film for å demonstrere effektiv bevissthet om lytterens behov.
Bruk sosiale historier for å gi bakgrunn til lytteren og forklar hvordan lytteren føler
seg når denne mangler. (Se ordlisten bak)
Vis og forklar tegn som viser at en lytter er forvirret eller lei seg. Gi nøkkelspørsmål
og fraser for å kontrollere dette, som: ”Forstår du hva jeg mener?”.
Lek ”Lytt-og-gjør-leker” for å skape forståelse for lytterens behov.
(Se ordlisten bak)
INFO VEST FORLAG / HERTERVIG FORLAG / PSYKISK HELSE I SKOLEN

VELGE OG ORGANISERE INFORMASJON FORTELLEREVNEN
STERK FORTELLEREVNE
Hva er fortellerevne?
Fortellerevne er evnen til å fortelle med skrift eller tale, en historie eller
• gjenfortelle en favorittfortelling.
• beskrive et TV – program, en film eller en lek.
• forklare noe som har hendt i løpet av dagen, for eksempel i skolegården.
• fortelle hva man gjorde i helgen.
• dikte en historie.
Tidlig i utviklingen
Når man skal bygger historier og løfte frem de hovedkomponentene som er
nødvendige, må man ha med:
• Hvem var der?
• Hvor skjedde det?
• Når skjedde det?
• Hva skjedde?
• Slutten på historien.
Barn som har vansker med fortellerevnen sin
• kan synes det er vanskelig å formulere en begynnelse og en slutt.
• kan utelate vesentlig informasjon eller hoved-episoder når de forteller.
• synes det er vanskelig å bygge videre på idèer og svare på spørsmål om
historien.
• har vansker med å sette sammen episoder og få alle delene i rett rekkefølge
slik at det blir flyt i historien.
• har vansker med å formulere konkrete meninger som henger sammen og
de kan ha vansker med å bruke ord som ”derfor” og ”ettersom”.
• kan tro at lytteren deler deres kunnskap, sier ”han” eller ”hun”
og tror at lytteren vet hvem ”han” og ”hun” er.
• kan ha et begrenset ordforråd eller ordmobiliseringsvansker som påvirker
evnen til å bruke språket på en kreativ måte.
112