Barnas Vårbok

Viktoria Jensen og Kari Bredvold
BARNAS VÅRBOK
Vi nyter våren mens vi leker, forteller, synger og lager
spennende formingsaktiviteter sammen!
1

Frøet
Det lille frøet
Det var en gang et lite frø som lå under jorden. Frøet lå der ganske alene, men det var
ikke noe redd. Det lille frøet visste at en dag kom det til å vokse og bli en fin blomst.
Det lille frøet hadde det godt og varmt i jorda. Når det regnet, fikk frøet vann å
drikke. I jorda fant frøet mat slik at det var god og mett.
Av og til fikk frøet besøk av en meitemark. De var blitt gode venner, og det
var alltid så morsomt når Morten meitemark kom forbi. Han hadde alltid noe
spennende å fortelle det lille frøet når han kom krypendes på besøk.
I dag hadde Morten meitemark noe viktig å fortelle det lille frøet. ”Nå blir
det snart vår,” sa Morten meitemark. ”Hvordan vet du det da?” spurte det
lille frøet. ”Jo, du skjønner det at da jeg stakk hodet opp av jorda, så var
det bare flekker uten snø på bakken. Jeg så også sola som skinte og
varmet så godt.”
Da det lille frøet hørte dette, ble den glad. Den visste at nå skulle han
begynne å vokse mer og mer. ”Takk for at du forteller meg dette”, sa det
lille frøet til Morten meitemark. ”Nå kan jeg bare vente på at det skal bli
varmere.”
Neste dag merket frøet at den lille rota hans hadde fått flere små røtter.
En liten stengel hadde også begynt å vokse oppover. Nå kunne frøet spise
og drikke mer, og stengelen vokste.
Plutselig en dag klarte stengelen å komme seg igjennom jorda. Den lille
stengelen så sola for første gang, og den strakte seg glad mot varmen. Den
stod og koste seg i det fine vårværet. Morten meitemark stakk hodet opp. ”Så
stor du er blitt.” sa Morten meitemark. ”Ja, nå venter jeg bare på at jeg skal bli
en fin blomst,” svarte den lille stengelen.
Dagene gikk, og en dag hørte stengelen at det var noen barn som lekte i nærheten.
Det var Anne og Ola som sparket ball. Ballen spratt plutselig av gårde og landet like i
nærheten av stengelen. Stengelen hadde nå fått blader og på toppen var det en stor rød
blomst.
Barna kom løpendes for å hente ballen sin. ”Se,” sa Anne. ”Det var en fin blomst.”. Ola
stoppet opp og strøk forsiktig på blomsten. ”Det var den peneste blomsten jeg noen gang
har sett,” sa Ola. Så tok barna med seg ballen og løp tilbake til fotballbanen. Da blomsten
hørte hva barna sa, ble den veldig glad. Den strekte på seg og følte seg riktig så fin blant
gress og andre blomster.
Kari Bredvold
6 7

Frøet
Vårens eventyr
Sov du lille spire ung,
ennå er det vinter,
ennå sover bjørk og lyng,
hegg og hyasinter.
Ennå er det langt til vår,
Innen rogn i blomstring står.
Sov du lille spire,
ennå er det vinter.
Solen skinner ned på deg,
og når våren kommer.
grønnes det langs sti og vei,
og så blir det sommer.
Hør vår lille solskinnsbønn!
Kom snart, lille spire grønn,
Solens varme nå deg,
Solen passe på deg.
Zacharias Topelius
AKTIVITET
Denne sangen kan brukes som en hvilesang. Barna kan leke at
de er frø og ligger på gulvet mens den voksne synger
Lille frø
Lille frø i jorden,
Lille frø i jorden,
Lengter etter solen,
Lengter etter regn.
Frøet vet: Det kommer
snart en deilig sommer,
da skal humler surre
i hver blomstereng.
Vinteren er over,
alle frø som sover,
drømmer nå om våren,
vet at den er her.
Lille blomst i gresset,
lille blomst i gresset,
strekker seg mot lyset,
strekker seg mot meg.
Eyvind Skeie
FORMINGSAKTIVITET
Frøet
Plante solsikkefrø
Du trenger: to/tre solsikkefrø, jord, pinsett og et glass
1. Fyll glasset helt med jord
2. Putt frøene ned i jorden (bruk pinsett for å få frøet helt
inntil ”veggen” av glasset)
3. Litt vann ved behov
Jeg ligger bare her og gror
og drikker vann og spiser jord.
Her er så varmt og mørkt og vått.
Her er så fredelig og godt.
i natt kom regnet lett på tå
og banket ganske sakte på.
Det hvisket til meg: Lille bror,
en vakker dag blir du så stor
at du kan løfte taket vekk.
Og i en bitteliten sprekk
vil hele verden åpne seg
og sola smile ned til deg.
Inger Hagerup
8 9

Frøet
FORMINGSAKTIVITET
Så karse
Du trenger: hvite servietter, tallerken, frø av karse
og ulike pepperkakeformer
1. Legg to/tre servietter på en stor tallerken
2. Vann serviettene
3. Legg på ulike former
4. Strø frøene forsiktig i formene
5. Ta av formene etter et par dager
6. Vannes forsiktig ved behov
Anne og Ola setter poteter
I dag skal Anne og Ola sette poteter sammen med
mamma. Begge barna kommer løpende fra soverommet,
ned trappen og inn på kjøkkenet. Anne og Ola har det
travelt. De konkurrerer om hvem som er raskest til å
spise frokost. Etter en liten stund roper Ola: ”Jeg vant.”
Han tørker seg rundt munnen med genseren. Da alle har
spist ferdig, går de bak huset til potetåkeren.
Jorden er klar for potetsetting. Mamma har funnet fram
tre bøtter med poteter, en rød, en gul og en grønn. ”Jeg
vil ha den røde bøtta,” sier Anne. ”Nei, den vil jeg ha,”
sier Ola. Begge barna drar i håndtaket på bøtta. ”Nei,
men Anne og Ola! Dere kan da ikke krangle om en bøtte,
”sier mamma. Men Anne og Ola vil ikke gi seg. ”Da må
vi elle,” sa mamma. ”En gul knapp, virre virre vapp, du
slapp.” Det blir Anne som vinner bøtta, og Ola må ta den
grønne. Ola synes det er dumt at ikke han får den røde
bøtta, men det går fort over.
Mamma viser barna hvordan de skal legge potetene i
jorden. Anne og Ola synes det er moro. Etter hvert blir
rad etter rad fylt opp med poteter. Anne ser en søt liten
meitemark i jorden. ”Kom og se på meitemarken,” sier
Anne. Meitemarken ligger i hånden hennes. Den blir varm
FORMINGSAKTIVITET
av Anne sin hånd, og meitemarken begynner å krype.
”Du må legge meitemarken i jorden igjen”, sier Ola.
”Ja, den er kanskje sulten nå,” sier Anne og legger den
forsiktig ned. Meitemarken graver seg raskt ned i jorden
og forsvinner.
”Nå har vi fått alle potetene i jorden,” sier mamma. Alle
bøttene er tomme. Potetene ligger fint på rekke og rad
etter hverandre. ”Nå må potetene få jord over seg,”
sier mamma. Anne og Ola får hver sin lille spade. Etter
hvert blir alle potetene dekket til med jord.. ”Nå kommer
potetene til å ha det godt. De vil få rot og stengel. Om 14
dager vil vi kunne se små grønne potetplanter komme
opp av jorda,” sier mamma.
Plutselig roper Ola: ”Jeg har funnet en skatt!”. Anne løper
bort til han. Ola har noe i hånden sin som glitrer mot sola.
Det er et kjede med et hjerte. ”Mamma, Ola har funnet
igjen kjedet mitt. Det er kjedet som jeg mistet i fjor,” sier
Anne. Hun hopper og danser av glede. ”Så fint at Ola
fant kjedet ditt. Du var jo så lei deg da du mistet det,”
sier mamma. Anne er så glad at hun gir Ola en klem.
Kari Bredvold
Sette poteter
Du trenger: poteter, en dyp blomsterpotte og jord.
1. Fyll blomsterpotten halvt med jord
2. Legg poteten ned i (poteten bør ha groer)
3. Fyll potten full med jord
4. Litt vann ved behov
10 11

været
Sol
Sol, sol kom igjen,
solen er min beste venn.
Vekk med skyer, paraplyer,
hold nå opp å regne.
Sol, sol kom igjen,
solen er min beste venn.
Varm meg her, og varm meg der,
og varm meg alle steder
Ukjent forfatter
Morgonsol
Erik 6 år
Morgonsol om landet lyser
vekkjer livet opp på ny.
Liten fugl frå greina synger
over land og by
Lars Søraas
FORMINGSAKTIVITET
Sol
Du trenger: gul og rød filt, hvitt ark,
rød tråd, lim, gull glitter og evt.
papirøyne
1. Klipp ut en større sirkel av gul filt
og en liten sirkel av rød filt
2. Lim på filt, tråd og øyne
3. Lag streker med lim ut fra sirkelen
4. Strø på glitter på limet
12 13

været
FORMINGSAKTIVITET
Soltrall
Nå skinner sola i vinduskarmen
og katta maler som aldri før
Den ligger langflat og kjenner varmen
og er ei katte med godt humør.
Heisann!
Og dudliattentei!
For sola og deg og meg.
I karmen står det ei flittig Lise
med raue blomster så slank og fin.
Det er så moro å stå og vise
seg fram for sola i stasen sin.
Heisan!
Og dudliattentei!
For sola og deg og meg.
Han Filiokus i kalvebingen,
han danser ringdans med stor kommers.
Nå greier`n takta i innersvingen
og setter halen sin rett til værs!
Heisann!
Og dudliattentei!
For sola og deg og meg.
Ja, sola skinner på hønsetrammen,
så snøen bråner ved hver en vegg.
Og høna kjenner seg rau i kammen
og går mot reiret og legger egg.
Heisann!
Og dudliattentei!
For sola og deg og meg.
Hu Kari traller og ler mot sola,
da kommer noen i tunge sko.
Og opp går døra og inn han Ola,
så tar de springdansen begge to.
Heisann!
Og dudliattentei!
For sola og deg og meg.
Alf Prøysen
AKTIVITET
1. Klassisk musikk: Morgenstemning av Edward Grieg.
Barna ligger på gulvet og later at de er små soler som sover. Etter hvert våkner de gradvis og strekker seg
opp. Man beveger armene høyere og høyere opp og til slutt har alle ”solene” våknet og skinner for fult til en
ny dag.
2. Klassisk musikk: I Dovregubbens hall av Edward Grieg.
Barna leker at de er troll som leker i skogen. Men snart er det morgen, og trollene må hjem til hulen sin før
sola kommer. De løper fortere og fortere hjem, for ellers sprekker de til stein hvis sola får skinne på dem.
Barna holder hverandre i en ring mens de må løpe fortere og fortere, og endelig er de hjemme like
før sola kom.
14 15
Sol
Du trenger: gul og hvit kartong, grønn, rød, blå og gul fingermaling, malepensel og tusj
1. Klipp ut en gul sirkel og lim den på den hvite kartongen
2. Mal hendene med pensel- ta en farge om gangen
3. Trykk hendene rundt den gule sirkelen med de ulike fargene
4. Tegn på øyne og munn med tusj

været
Hvordan dyrene fikk tak i solen
Dette skjedde for lenge, lenge siden. Alle dyrene og alle
fuglene snakket samme språk, og jordkloden var så ny at
den ikke hadde lys en gang. Det var så mørkt at dyrene
ikke kunne se hverandre eller gå trygt i skogen. Nå skal du
få høre hvordan det gikk til da dyrene skaffet seg en sol.
Reven sa:” De passer godt på solen. Tror ikke de vil dele med
noen. Hvis vi skal få sol, så må vi nok stjele en bit av den.
”Ja! Ja!” skrek dyrene. Så begynte de å snakke om hvem
kunne gå og hente solen. Etter hvert kranglet alle med
alle. Så sa den lille pungrotta:
mange indianere sto og holdt vakt.
Men ingen av dem hadde lagt merke til en fugl på
himmelen. Gribben fløy høyt oppe, og så
falt han ned som en stein og rev en bit av solen. Han
gjemte den i fjærene på nakken og vendte hjemover.
Mens han fløy hjemover, kjente han at det begynte å
steke bak på nakken. Men gribben tenkte at han måtte
tåle dette. Han tenkte på alle dyrene som ventet på
det ingen som husker. Men det var så lenge at til og
med bjørnen ble vant til å gå med støvlene på feil fot.
Men hun kom til slutt til solen. Den gangen var solen
passet på av flere store hærer. En hær passet på solen
fra tyver fra land. En annen hær passet på solen fra
tyver som kom over vannet. En tredje hær hadde sittet
høyt opp i trærne for å passe på solen mot tyver som
kom fra lufta. Ingen dyr eller fugler kunne nærme seg
En dag tok bjørnen på seg sine vakre skinnstøvler og
gikk en tur i mørket. Det var ikke lett å se seg for, og det
gikk ikke lenge før bjørnen snublet over et trerot og falt.
Støvlene skled av labbene. Da prøvde bjørnen å ta på seg
støvlene igjen, men han byttet om støvlene i mørket. Han
tok den høyre støvelen på venstre labb og den venstre
støvelen på den høyre labben.
Så gikk bjørnen med støvlene på feil labber, og det var
ikke så lett kan du tro. Men bjørnen var redd for å ta dem
av igjen, for det var så lett å miste støvlene i mørket. Så
ble bjørnen så lei av dette at han skrek i full hals: ”Nå er
det nok! Vi må finne oss lys. Jeg vil ikke gå med støvler
på feil labb lenger!”
”Jeg skjønner ikke hva dere krangler om. Hvem av dere
har større hale enn meg? Jeg kan jo lett gjemme solen
under halen min, og da ser jo ingen at vi har tatt den.” Og
alle dyrene var enige med pungrotta.Så gikk den vesle
pungrotta etter solen.
Jo lenger øst den lille pungrotta gikk, jo mer lys så han.
Lyset ble sterkere og sterkere. Det var vondt å se, men
den lille pungrotta ga seg ikke.
Så kom han til Det Store Vannet. Og der så han solen
skinne i all sin prakt. Det var ingen som passet på solen
nå. Så han tok en liten bit av den og gjemte den under
halen. Så løp han hjem igjen så fort han kunne. Men han
kjente at han ble veldig varm under halen. Han snudde
seg for å se på halen, men hva så han? Det var ikke et
eneste hårstrå igjen på halen. Alt hår var borte og solen
også. Du kan tenkte deg hvor lei den vesle pungrotta ble.
Den tuslet trist hjemover med halen mellom beina. Og
det sies at det er fra denne dagen alle pungrotter fikk en
naken hale. De liker heller ikke solen lenger. Fra denne
dagen går de kun ut på natta.
Da dyrene så at pungrotta kom tilbake uten solen, ble de
lei seg. De holdt et nytt råd. Onkel gribb, som var en stor
og sterk fugl sa.” Jeg drar og henter solen. Jeg er nok
lurere enn den vesle pungrotta”. Så fløy den av gårde.
Fordi gribben kunne fly kom han mye fortere fram enn
pungrotta. Men denne gangen var det noen som passet
solen. Gribben fløy og fløy men plutselig følte den at det
ble helt kald på nakken. Da gribben fløy over vannet,
speilet han seg. Da så han at alle fjærene
på nakken var borte, og det samme var solen. Og fra
denne dagen så har alle gribber et skallete hode og
ingen fjær på nakken.
Dyrene ble veldig triste. Hvis de sterkeste av dem ikke
greide å komme tilbake med bit av solen, hvem skulle
de da få hjelp av?
Men da hørte de en tynn liten stemme fra gresset. ”Det
som ikke en mann kan greie, det kan en kvinne klare!”
Alle dyrene ble forundret, fordi de så ikke hvem som
snakket.
”Det er meg, bestemor Edderkopp,” sa den tynne
stemmen igjen. ”Jeg ser at det er på tide at jeg hjelper
dere.”
Så gikk bestemor Edderkopp ut av gresshullet sitt for
å finne litt leire. Hun lagde en liten bolle og satte den til
tørk. Mens den tørket, sovnet hun og begynte å snorke.
Du skjønner vel at hun var litt gammel. Dyrene våknet
og gikk bort til henne. Da de så hvor liten og skrøpelig
hun var, begynte de å hviske til hverandre. De trodde
ikke hun ville greie å ta en bit av solen. Men da åpnet
bestemor Edderkopp et øye og sa: ” Bare vent og se!”
Så tok hun med seg den vesle bollen sin og dro en lang
solen. Men bestemor edderkopp var så liten at ingen
hadde lagt merke til henne. Hun krøp bort til solen, skar
av en bitte liten bit og la den i bollen sin. Så skyndte hun
seg hjem. Den vesle tråden hun hadde dratt ut av hullet
sitt, viste veien tilbake til skogen. Og hun fulgte tråden
helt tilbake. Og tenk deg hvor glade alle dyrene ble! Nå
var det slutt på mørket!
Mange, mange år senere hadde dyrene glemt språket
som alle kunne en gang. Men alle husker fortsatt hvorfor
spindelvev likner på en sol. Små tråder som løper fra
midten av spindelvevet ut som små solstråler. Solstråler
til den solen som bestemor edderkopp tok med seg for
å redde dyrene fra mørket.
Alle dyrene som var i skogen hørte bjørnen skrike, og alle
Et indiansk eventyr, tilrettelagt av Viktoria Jensen
var enige med bjørnen. Slik kunne de ikke ha det lenger.
De bestemte seg for å holde Det Store Rådet. Alle dyrene,
alle fuglene og alle innsektene i skogen skulle være med
på det.
Og det kom mange. Det var mauren med alle brødrene
sine, tante skilpadde, den lille pungrotta, onkel rev og
mange, mange andre.
Den første som snakket var en hakkespett: ”Jeg har hørt
at det finnes et folk som bor ved Det Store Vannet. De bor
på Jordens kant, og de har solen. Kanskje de vil dele den
med oss?
16
på solen. Det sto mange rader med telt, og
og tynn tråd fra hullet sitt. Hvor lenge hun var borte, er
17

Viktoria Jensen og kari Bredvold
Barnas Vårbok
Kopieringsforbud!
Dette verk beskyttes av loven om opphavsrett.
Kopiering, utover læreres rett å kopiere til
undervisningsbruk i overensstemmelse med
KOPINOR avtalen, er forbudt.
Barnas Vårbok
ISBN 978-82-90910-59-9
2013 Viktoria Jensen og Kari Bredvold
Illustrajoner Espen Svedman
Omslag og design Tryll Design