MAGASINET (2020-1) Classic Norway Hotels

MAGASINET 

DE MAGISKE ØYENBLIKKENE MAI 2018 

ØKO 

MAT 

PÅ RAMME 

ALVOR 

Eventyrlige 

LOFOTEN 

I FOTSPORENE TIL 

ROALD 

DAHL 

FISKEMAT 

blir festmat 

gloppen hotell 

UNG SJEF BAK SUKSESS

kjære 

LESER 

Classic Norway magasinet er laget for å gi et innblikk 

i vår hverdag, og gi deg inspirasjon til ditt neste besøk 

hos oss. 

tekst: TERJE HATLEN-STOKKE foto: CHRISTER OLSEN 

kabelvåg 

henningsvær 

nusfjord 

reine 

LOFOTEN 

Bodø 

28 4 

918 

10 

Kristiansund 

angvik 

ona 

molde 

Åndalsnes 

Ålesund valldalen 

geiranger 

INNHOLD 

36 

VESTLANDET 

gloppen 

Oslo 

ØSTLANDET 

4. Mor Nusfjord 

Personal portrett 

28. Pionerer i det grønne 

Økologisk på Ramme Gård 

SØRLANDET 

Grimstad 

Kristiansand 

9. Verdens største 

på norske akevitter 

32. Drømmejobben 

Økologisk 

40 

ADMINISTRERENDE DIREKTØR : 

Terje Hatlen-Stokke i Classic Norway. 

Bildet tatt utenfor Hotell Molde 

Fjordstuer 

10. Portrett Preben Moen 

Sjokkbeskjed endte i suksess 

13. Alt heimelaga 

Gloppen hotell 

13. En grønnere hverdag 

3 på topp svinnverstinger 

34. Barnas side 

Vår voksende hotellkjede består i 

dag av 17 destinasjoner med individuelle 

særpreg og karakter, men er 

samtidig tuftet på et felles ønske om 

å gi våre gjester magiske øyeblikk. 

Hotellene er alle idyllisk plassert i 

spektakulære omgivelser, med en 

solid forankring i hvert enkelt steds 

historie, kultur og natur. Dette gir 

en unik ramme for store opplevelser. 

I tråd med vår strategi om vekst og 

utvikling, er vi veldig stolte over å ha 

fått Gloppen Hotell og Ramme 

fjordhotell inn i kjeden. Disse hotellene 

har alt vi er på jakt etter når vi 

knytter til oss nye anlegg. 

Gloppen Hotell har en profil som 

de siste årene har utmerket seg i 

et Norsk reiseliv. Hotellet kom på 

andreplass i kåringen av «Folkets reisefavoritt 

2018» under Grand Travel 

Awards, marginalt slått av Norwegian 

og foran Hurtigruten. 

Ramme fjordhotell er et produkt som 

Norsk Reiseliv aldri har sett maken til, 

og vil sette seg på kartet internasjonalt 

med sin tilknytning til Munch og 

hans virke på Ramme ikke langt fra 

Hvitsten i Oslofjorden. 

Disse hotellene har begge de samme 

fellestrekkene som alle våre hoteller 

representerer. Personlig vertskap, 

kvalitet og skreddersøm er punkter 

som bidrar til å begeistre våre gjester. 

Vi har stor tro på at vår portefølje av 

hoteller vil sette sitt preg på et voksende 

Norsk Reiseliv i de kommende 

årene. Classic Norway kommer også 

til å fortsette med å utvikle vår allerede 

store portefølje av aktiviteter. 

Du kan allerede nå dra på ørnesafari 

med et vikingskip på Håholmen. 

Besøke vår akevittbutikk på Finnøya, 

med verdens største samling av 

norske akevitter, eller booke rundturer 

med aktiviteter i Fjord Norge. 

Classic Norway Adventure har satt 

sitt fotfeste på Reine, med Nordlyssafari 

og kajakkturer i Spekkhoggerens 

rike. Gå gjerne inn på våre nettsider 

og les mer om dette. 

Jeg håper artiklene i magasinet gir 

deg reiselyst, og gjør deg nysgjerrig 

på hva du kan oppleve på våre 

praktfulle destinasjoner. 

15. En grønnere hverdag 

8 grep for mindre matsvinn 

16. Reddet skyssen 

til sommerøya 

18. Hjertøya reddet 

Historie 

20. Lukt av tørrfisk 

lukt av penger 

26. Tradisjonsmat 

med moderne vri 

36. Italia, tørrfiskens 

andre hjemland 

40. På sporet av 

Roald Dahl 

46. Kjellaug 

gjør fiskemat til festmat 

48. Reiselivsgründeren 

Redaksjonen 

Classic Norway hovedkontoret 

Journalist: Svein Bjørnerem 

Grafisk design: Eli Marie Myklebust 

Coverfoto: Christer Olsen 

Trykk: Allertrykk AS 

Vi tar forbehold om trykkfeil og 

endringer som kommer etter at 

dette magasinet har blitt trykket 

2 MAGASINET 

MAGASINET 3

mor 

PERSONAL PORTRETT Nusfjord 

NUSFJORD 

Hun er kjent i hele Lofoten for sin fantastiske tradisjonsmat. 

Møt Mor Nusfjord, Renate Johansen. 

tekst: SVEIN BJØRNEREM foto: SVEIN BJØRNEREM 

PÅ ØRET 

Kassaapparatet i den gamle landhandelen 

er produsert i 1912. 

NUSFJORD 

Ved Classic Norway sitt anlegg i 

Nusfjord er det ingen tvil om hvem 

som er sjefen. Her styrer Renate med 

stø, men kjærlig hånd. Under hennes 

ledelse er anlegget i den isolerte 

fjordarmen blitt et håndfast dokument 

på det Classic Norway står for: 

Særegne hoteller med en forankring 

i hvert enkelt steds historie, kultur og 

natur. Her kan du få oppleveler både 

på sjø og på land som gir varige 

minner. 

TØRRFISKLOFT 

Og midt i det hele står Renate. Vi 

kommer til Nusfjord i midten av 

mars. Ikke høysesong, men likevel 

godt belegg på de rundt 50 

rorbuene Classic Norway har her. 

Renate kommer oss smilende i møte. 

– Kom, så får vi oss en kaffekopp, 

sier Renate og vinker oss med opp 

på det gamle tørrfiskloftet som nå 

er blitt stor restaurant og selskapslokale. 

Der møter vi også anleggets 

vaktmester. 

– Hils på Eirin, som altså er vaktmester, 

servitør, renholder, sjåfør og 

alt mulig annet som jeg ikke kan eller 

rekker over. Ja, og så er hun dessuten 

min samboer, sier Renate. Eirin 

hilser oss med en fast arbeidsneve 

før vi setter oss. 

Renate er født og oppvokst i Nusfjord, 

mens Eirin er fra Sund i 

Lofoten. De har bodd sammen i 

Nusfjord i seks år og sammen har de 

også datteren Astrid (7). Begge er 

fast bestemt på at det er i Nusfjord 

de vil bo, sammen med de 17 andre 

helårsbosatte her. I tillegg til dem 

er det på helårsbasis to fast ansatte 

kokker i Nusfjord, men i sesongen 

kan de være godt over 40 ansatte. 

Om sommeren er godt over 90 000 

turister innom det vesle fiske-været 

ved Vestfjorden. 

– Sjefene dine sier du er Lofotens 

beste kokk? 

Spørsmålet utløser høylydt, hjertelig 

latter. 

ENGLISH SUMMARY 

Renate Johansen is renowned 

throughout Lofoten for her incredible 

traditional food. Nusfjord, the Classic 

Norway Hotel managed by Renate, is 

a shining example of the values we 

hold dear: unique hotels with deep 

roots in the local community, culture 

and nature. 

Until the demise of the fish factory 

in the 1970s, Nusfjord was a traditional 

Norwegian fishing community. 

The plant was later transformed 

into a hotel consisting of around 

50 rorbuer, restaurants and a shop. 

Nusfjord also has its own fish landing 

complete with several large and 

small fishing boats which are available 

for hire. 

Did you know?: Electric street lights 

were installed in Nusfjord before 

New York. 

GAMMELT MILJØ 

Renate Johansen med samboeren Eirin 

Johansen og datteren Astrid (t.v.) som 

har venninnen Fredrikke på besøk i den 

gamle landhandelen. 



Visste du at Nusfjord var før New York 

med elektriske gatelys? 

Renate Johansen 

LOKALE MATTRADISJONER 

– Ja, det får stå for deres regning. 

Jo, jeg er glad i å lage mat, spesielt 

tradisjonsmat, og er også opptatt av 

å føre lokale mattradisjoner videre. 

Jeg er utdannet kokk og har arbeidet 

som det både her og andre steder. 

Men så sluttet sjefen her, for øvrig 

min svoger, og jeg grundet lenge på 

hva som så skulle skje. Hvem skulle 

nå overta ledelsen? Inntil tanken 

dukket opp at jeg kanskje kunne 

klare det selv. Jeg har jo ingen utdanning 

i hotelldrift, men lang erfaring 

i bransjen. Ledelsen i Classic Norway 

var positive og ga meg en sjanse. De 

har vært flinke til å veilede meg i nye 

oppgaver. 

AUTENTISK FISKEVÆR 

Renate legger ikke skjul på sin stolthet 

over anlegget hun har ansvaret 

for. Nusfjord er et autentisk fiskevær, 

et av Norges eldste og best bevarte 

med lange tradisjoner fra Lofotfisket. 

Classic Norway har lagt ekstra godt 

til rette for sportsfiske, med flere 

store og små utleiebåter og eget 

fiskemottak der de kan stelle fisk 

turister kommer inn med. Ellers har 

de latt Nusfjord være som før. 46 

sjarmerende rorbuer, to restauranter 

og mange forskjellige møterom gjør 

Nusfjord til et reisemål for sportsfiskere, 

turister og møtedeltakere året 

rundt. Det finnes bare ett Nusfjord. 

– Hva er det spesielle med Nusfjord? 

Renate kaster hodet bakover i latter 

og spør tilbake: – Har du god tid? 

– Jo, det skal jeg si deg, fortsetter 

hun. – Det er ingen overdrivelse å si 

at dette er ett av Norges best bevarte 

fiskevær. Det skyldes blant annet at 

vi ikke fikk vegforbindelse før i 1967. 

Før den tid gikk all transport til og 

fra sjøvegen, moderniseringen kom 

sent til Nusfjord. Fiskemottaket her 

ble lagt ned etter at myndigheter 

og mattilsyn kom med så strenge 

regler og direktiver at det ble for 

dyrt å etterkomme dem. Siden ble 

det liggende urørt inntil det ble gjort 

om til hotelldrift. Og godt var det, 

for det gjorde også at rorbuene ble 

liggende urørt. Seks av rorbuene er 

så autentiske at de faktisk er fredet 

av Riksantikvaren. 

LYSET I NUSFJORD 

Men selv om utviklinga kom seint, 

var Nusfjord tidlig et moderne 

samfunn med de fleste fasiliteter. 

En forutseende væreier fikk allerede 

i 1907 bygget et eget kraftverk for 

fiskeværet. Det er i dag fredet etter 

lov om kulturminner ”som et monument 

som den gang var et stort skritt 

inn i fremtiden for et lite lokalsamfunn”, 

skriver Riksantikvaren som 

begrunnelse for fredningen. 

– Dette gjorde at lille Nusfjord faktisk 

ble før New York om å få elektrisk 

gatelys, humrer Renate. 

BEVART LANDHANDEL 

I Lofotsesongen lå det på det meste 

1500 fiskere stasjonert i Nusfjord. 

Her var eget sagbruk, egen smie, 

røykeri, bakeri, trandamperi, skipsekspedisjon, 

telegraf, postkontor og 

en velassortert landhandel. Den er 

for øvrig også bevart i sitt autentiske 

preg fra 1907. Renate og Eirin viser 

oss stolt inn der. I hyllene er autentiske 

varer – i alle fall emballasjen 

– fra svunne tider, side om side med 

moderne varer. Renate demonstrerer 

kassaapparatet fra 1912 og en solid 

safe, produsert i Tyskland i 1818. På 

veggene rundt henger autentiske 

emaljerte skilt med reklame for 

Langaards Mixture, Schous øl, Viking 

melk og vedovnen Bjørn. 

NATURLIG HAVN 

De fleste rorbuene ligger langs den 

naturlige havna som sammen med 

Ytterhavna utgjør Nusfjord-samfunnet. 

Her ligger også de to store 

fiskebåtene som bruket disponerer, 

og som kan ta med gjester ut etter 

storskreien. 

– Her om dagen ble det landet 2 

tonn med skrei av båter fra bruket 

her, forteller Renate. Hun viser oss 

rundt i området, der vi også går innom 

fiskemottaket. Her er Bjørn Ivar 

Arntzen opptatt med å filetere skrei, 

mens skipperne Svein Kristiansen 

og Jan Martin Johansen ser på og 

prater skit. Bjørn Ivar er nøye når han 

fileterer. Alt fiskekjøtt skal med. 

– Når du er ferdig skal du kunne 

lese Lofotposten gjennom beina, sier 

han, og løfter den renskårne ryggen 

opp mot lyset. 

FERSK FISK 

– Vi er velsignet med alltid fersk fisk 

her på bruket. Mølja står ofte på 

menyen. Likedan boknafisk, som er 

halvt tørket, så kokt fisk, forteller 

Renate. Også skalldyr som blåskjell, 

hjerteskjell, kamskjell og krabbe står 

ofte på menyen. Velger du kjøtt kan 

lofotlam være et godt alternativ. 

Dyra beiter på i fjellet og i fjørekanten 

der naturen selv smaksetter med 

urter og salter. 

Jo, du kommer ikke bort verken når 

det gjelder opplevelser eller mat hos 

Renate i Nusfjord. 

VERNEVERDIG 

Renate Johansen er stolt av anlegget 

hun bestyrer for Classic Norway i 

Nusfjord. Flere av rorbuene er fredet 

av Riksantikvaren. Rorbuhotellet har 

også to fiskebåter som kan ta med 

gjester ut, og mindre båter som kan 

leies til sportsfiske. 

FISKESTELL 

Bjørn Ivar Arntzen kan kunsten å 

filetere skrei slik at alt kommer med. 

– Vi er velsignet med alltid fersk fisk 

her i Nusfjord, sier Renate Johansen. 

SKIPPERMØTE 

Renate Johansen slår av en prat med 

sine to skippere, Svein Kristiansen og 

Jan Martin Johansen 

SAMVIRKE 

Renate Johansen og Eirin Johansen 

utfyller hverandre både på jobb og 

privat. – Eirin gjør alt jeg ikke kan, sier 

Renate. 

AUTENTISK 

I den gamle landhandelen i Nusfjord 

finner du både autentiske gamle varer 

og reklameskilt. – Det er så bra at 

dette ble tatt vare på, sier butikksjef 

Renate Johansen. 



Hemmeligheten bak EVERGOOD 

JOH. JOHANNSON KAFFE AS har i alle år vært opptatt av kvalitet i alle ledd. Kaffe, som et rent naturprodukt, 

stiller strenge krav til behandling. All vår kaffe bærer preg av dette og EVERGOOD er et synlig bevis på at vi har lykkes. 

Hemmeligheten bak EVERGOOD ligger i harmonien og spillet mellom behagelig fylde og lett syrlighet. 

Slik skapes en silkemyk smaksopplevelse med en lang og elegant ettersmak. 

NAUG & VENNER 

MAT & DRIKKE Finnøy Havstuer, Nyvågar Rorbuhotell 

VERDENS STØRSTE på norsk akevitt 

Ved to av Classic Norway sine hoteller utgjør akevittsamlingene noe enestående. 

De kjemper om å ha verdens største akevittsamling. 

tekst: SVEIN BJØRNEREM 

GODE SMAKER: 

Restaurantsjef Stian Nilsen ved 

Nyvågar Rorbuhotell må se seg slått av 

Finnøy Havstuer når det gjelder antall 

akevittmerker, men har likevel et anseelig 

antall merker å by sine gjester 

på i Akevittloftet. 

Foto: Lisa Blom, Classic Norway 

Klima 

EVERGOOD sine kaffebønner kommer fra høytliggende 

plantasjer i subtropiske områder med 

gunstige nedbør- og temperaturforhold. Dette gir 

kaffebærene en langsom modning og dermed en 

enestående smaksrikdom. 

Blanding 

Riktig sammensetning av de ulike kaffetypene er 

viktig for smaksopplevelsen. Akkurat hvordan og 

hvor mye av hver sort, forblir fortsatt en liten 

hemmelighet. 

Jordsmonn 

Kvaliteten på jordsmonnet kaffeplanten vokser 

i er selve grunnlaget for god kaffe. Derfor dyrkes 

EVERGOOD sine kaffebær kun på nøye utvalgte 

plantasjer i land som Colombia, Kenya og Guatemala. 

Brenning 

EVERGOOD brennes med presisjon hver gang. 

Det er under denne prosessen at smak og aroma 

i de enkelte kaffebønnene kommer til sin fulle rett. 

– litt dyrere, for smakens skyld 

Joh. Johannson Kaffe AS – kjent for god kaffe siden 1866 – www.evergood.no 

Kun Arabica-bønner 

Arabica er betegnelsen på de mest ettertraktede 

kaffebønnene. Denne sorten er vanskeligere å dyrke 

og dermed dyrere å produsere. 

Smakstesting 

Våre kaffeeksperter kontrollerer og testsmaker 

absolutt alle partier av kaffe som kommer inn. 

Dette er den eneste garantien for riktig kvalitet 

og smak, hver gang. 

STØRST PÅ NORSK: Hotellsjef og akevittansvarlig Stein Lystad ved Finnøy Havstuer har 

verdens største samling av norske akevitter i lokalene som tidligere rommet landhandelen 

til Brødrene Eivindsen på Finnøya. Foto: Svein Bjørnerem 

Per dags datoe er det Akevittbutikken 

ved Finnøy Havstuer som 

knepent kan smykke seg med 

verdensmestertittelen, like foran 

Akevittloftet ved Nyvågar Rorbuhotell 

i Kabelvåg. Akevittansvarlig og 

restaurantsjef Stian Nilsen kan der 

melde om 247 forskjellige akevittyper, 

hovedsakelig norske, men 

også innslag av utenlandske. Men 

han må se seg slått av hotellsjef og 

akevittansvarlig Stein Lystad på Finnøya. 

Han melder om 258 forskjellige 

akevittmerker, alle norske. 

– Verdens største samling av norske 

akevitter, altså! Det må feires. Vi 

er selvsagt utrolig stolt. Det at vi 

kun har norske merker gir selvsagt 

en ekstra tilfredshet, sier en glad 

akevittansvarlig på Finnøy Havstuer, 

som medgir at verdensrekordnoteringen 

ikke kom helt overraskende. 

I akevittsamlinger Arcus har hatt, er 

samlingen på Finnøya blitt omtalt 

som verdens største. 

At Finnøy Havstuer er størst blir også 

bekreftet av daglig leder Lars Ole 

Ørjasæter i Norske Akevitters Venner. 

– Så vidt meg bekjent er de størst, ja. 

Den eneste som kan konkurrere, er 

Fyret Mat og Drikke på Youngstorget 

i Oslo, som gjennom mange år har 

skaffet seg en betydelig mengde 

norske og utenlandske akevitter. 

Det er uansett en anseelig samling 

akevitter de har der ute i havgapet, 

og Stein Lystad er også en flott ambassadør 

for norsk akevitt, sier han. 

Lystad har også skaffet seg solid 

kompetanse innenfor akevittfaget, 

og brukes jevnlig til å holde foredrag 

om akevitt, både ved tilstelninger 

og smakinger i Akevittbutikken på 

Finnøy Havstuer og ellers. Til og med 

Vinmonopolet selv har brukt ham til 

foredrag om akevitt for sine ansatte. 

Både ved Nyvågar og på Finnøy er 

akevittsmaking og foredrag et populært 

tilbud blant gjestene. Også 

utenlandske grupper har fått øynene 

opp for norske akevitter. 

– Hva er så spesielt med akevitt? 

Stein snuser på et halvfylt akevittglass 

før han svarer. 

– Det er særegenheten som de 

forskjellige krydderblandingene , 

pluss lagringen, gir. Det gjør den til 

et soleklart følge til all norsk mat. 

Den gir maten et særpreg som ingen 

annen drikke kan. Akevitt er jo norsk 

historie og tradisjon i hver dråpe. 

– Når dere har smaking, spyttes det 

ut igjen som ved vinsmaking? 

– Nei, da får du jo ikke hele smaken. 

Ettersmaken er viktig for det totale 

smaksbildet. Det er alltid kjekt når vi 

kan overbevise skeptikere, spesielt 

utlendinger, om hvilken fantastisk 

drikke dette er, sier Lystad. 

Og snuser igjen hengivent på det 

halvfulle akevittglasset. 


Two of the hotels in the Classic 

Norway chain are competing about 

creating the biggest collection of 

aquavit. At the moment, Finnøy 

Havstuer is in the lead, with 258 different 

brands of Norwegian aquavit 

on offer. Nyvågar Rorbuhotell follows 

closely behind, boasting 247 types 

of aquavit, but some of those are 

made abroad. Stein Lystad at Finnøy 

Havstuer is therefore able to proclaim 

that his aquavit shop has the world’s 

biggest selection of Norwegian 

aquavit. 


ÅRETS NYHET Gloppen Hotell 

Preben Moen var landets yngste hotellsjef 

SJOKKBESKJED endte i suksess 

en utrolig innsats fra alle ansatte 

kom vi oss gjennom det, sier han. 

– Den største trøsten var å få komme 

hjem og jobbe. Men jeg kunne ikke 

være han. Jeg måtte finne min egen 

veg. 

Preben Moen ble fort kjent 

som en hardtarbeidende og allestedsnærværende 

sjef. På kjøkkenet, 

i restauranten, i resepsjonen eller 

i administrasjonen. Hvis han da ikke 

var opptatt med å male et rom eller 

brygge øl. 

ØL-SUKSESS 

Gloppen Brygg er nemlig hotellets 

eget mikrobryggeri lokalisert til et 

nabobygg. Det rommer også et 

moderne produksjonskjøkken for 

partering og videreforedling av slakt. 

Her står to store 500 liters tanker 

med brygg til en hver tid. Preben og 

Dag Håkon er de som står for brygginga. 

Preben tok ølkelnereksamen 

i 2013, like etter at han tok over 

hotellet, og er en av kun 70 ølkelnere 

i Norge. Mye av hans 

kunnskap er overført til veslebror, 

som selv er utdannet kokk, og som 

nå har den uformelle bryggerimester-tittelen. 

Gloppen brygg ble raskt en stor suksess, 

og i dag tilbys tre ulike brygg: 

Jubileum 150, KS Kristianiafjord og 

Gloppetauser. 

UREIST MAT 

Preben Moen er også stolt av å fortelle 

om råvarene de benytter, som 

alle har ei lokal adresse. De er fisket 

i fjorden, jakta i fjellet eller produsert 

av lokale entusiaster – bønder og 

produsenter med sans for kvalitet i 

alle ledd. – Mesteparten er produsert 

innenfor en radius på tre kilometer 

fra hotellet. 

Så vi kan trygt si at vår mat ikke bare 

er kortreist. Det meste av råvarene 

er ureist, smiler Preben, der han viser 

oss rundt i det ærverdige hotellet. I 

lange , bestemte skritt som vi sliter 

med å holde følge med. I en korridor 

blinker et lysrør i taket, som han får 

fikset på. En gjensatt kaffekopp på et 

bord blir tatt med. 

Gloppen Hotell 

* Joachim Sivertsen fikk i 1853 

tillatelse til å selge øl og vin og 

drive næringsvirksomhet på 

tomten der han 13 år senere 

også fikk lov til å bygge hotell. 

Sivertsen Hotell huset særlig 

rike britiske laksefiskere, såkalte 

lakselorder. 

* Hotellet var eiet av Sivertsen-familien 

i fem generasjoner 

frem til på 1980-tallet. Etter en 

turbulent tid med flere eiere, ble 

hotellet kjøpt av et lokalt oppdrettsselskap 

i 1988 med Dag 

og Irene Moen som drivere. 

* I 1994 kjøpte Moen hotellet 

og sørget for at det også skiftet 

navn til Gloppen Hotell. Etter 

Dag Moens død i 2013, drev 

sønnene Preben og Dag Håkon 

hotellet med 61 rom – fortsatt i 

stor grad basert på fiskere på jakt 

etter laksen i elven like ved der 

hotellet eier fiskerettighetene. 

Det er påskemorgen i 2013. Preben Moen (22) 

blir oppringt av mora med sjokkbeskjeden: Far er død. 

Midt i sorg og sjokk måtte han ta over 4000 kvadratmeter 

hotell. 

tekst: SVEIN BJØRNEREM foto: CHRISTER OLSEN, Classic Norway. 

Det har vært fem tøffe år for Preben. 

Men etter å ha ridd hotellet 

gjennom den verste økonomiske 

krisa, begynte også suksessene å 

komme trillende. Gloppen Hotell er 

i dag et av de mest prisbelønte på 

hele Vestlandet. Og Preben er glad 

for at hotellet er kommet inn under 

vingene på Classic Norway. 18. april 

i år undertegnet han kontrakten som 

gjør at det tradisjonsrike hotellet blir 

en del av hotellkjeden. 

– Jeg var på ingen måte tvunget til 

å selge. Resultatutviklingen har vært 

positiv hele veien, og vi har en nettoomsetning 

på 30 millioner kroner. 

Det at hotellet nå selges handler 

både om min personlige utvikling og 

om å legge til rette for fortsatt vekst 

og flere arbeidsplasser lokalt. Jeg 

har veldig tro på konseptet til Classic 

Norway. Det er en gjennomført 

forretningsìde der de virkelig satser 

på unike og historiske hoteller. Jeg 

ville aldri solgt til noen andre kjeder, 

understreker han og legger til at det 

eneste som blir forandret med ny 

eier på plass, er dørmatten og vimpelen 

med Classic Norway-logoen. 

BLIR MED VIDERE 

Preben Moen har tidligere kjøpt ut 

broren Dag Håkon og eide dermed 

hotellet 100 prosent før han solgte 

til Classic Norway, men både han 

og broren, som i dag er bryggerimester 

og restaurantsjef på hotellet, 

blir med videre inn i Classic 

Norway-kjeden. Begge får fortsatt 

Gloppen Hotell som arbeidsplass, 

men Preben er også tiltenkt nye 

utfordringer i hotellkjeden. 

KLASSISK STIL: 

Familien Moen har tatt vare på det 

som fins av gamle møbler og gjenstander, 

og har pusset opp alle rom i 

den vakre, hvitmalte bygningen. 

Da hotelleier Dag Moen døde av 

hjertekomplikasjoner påsken 2013 

sto historiske Gloppen Hotell i 

Sandane uten sjef. Preben arbeidet 

som kjøkkensjef ved Engø gård på 

Tjøme da sjokkbeskjeden kom. Det 

tok ham fire timer å summe seg. Så 

ringte han hotellet og sa hva som 

skulle skje. – Det var bare noe jeg 

gjorde, jeg tenkte ikke over det en 

gang, sier han. 

SLET MED GJELD 

Etter begravelsen var han i gang for 

fullt. Hotellet var særdeles veldrevet, 

men økonomien var mildt sagt 

anstrengt. Hotellet hadde over 30 

millioner i lån etter omfattende 

utbygging, og var mer enn en gang 

nær ved å havne i skifteretten. 

– Men takket være tilfeldigheter og 

HELT SJEF: 

Preben Moen hadde allerede lang erfaring 

som kjøkkensjef ved Engø gård 

på Tjøme og soussjef ved Dr. Holms 

hotell på Geilo da han som 22-åring 

måtte overta ansvaret for Gloppen 

hotell. 

PALE ALE: 

Dag Håkon Moen er restaurantsjef og 

ansvarlig for bryggeriet ved hotellet. 

Her serverer han en ”Gloppentauser”, 

en av tre ølmerker Gloppen Brygg har 

utviklet. 

EIERSKIFTE: 

– Jeg er svært glad for at Classic Norway 

er kommet inn på eiersiden. Det 

gir trygghet for arbeidsplassene framover, 

sier Preben Moen (t.v.), her fotografert 

sammen med styreleder Erik 

Berg og adm.dir. Terje Hatlen-Stokke 

etter at kontrakten ble undertegnet 

18. april i år. 



STARTET MED LAKSELORDER 

Han viser oss rommene i den eldste 

avdelingen, som alle er nyoppusset, 

men der stil og interiør vitner om 

fordums storhet. Han forteller om 

laksefiskerne som hver sommer 

kommer for å fiske i den tre kilometer 

lange lakseretten i elva som flyter 

stille like bak hotellet. Her selger de 

pakker som innebærer fiske, kost og 

losji. Gjestene kommer igjen år etter 

år. Og de får fisk, noe bildene på 

veggene i hotellet bekrefter. Mer enn 

en gang har en dresskledd hotelldirektør 

måttet løpe hjelpende til når 

en laksefisker har ropt om 

kleppehjelp i nærheten. 

Det var de engelske lakselordene 

som la noe av grunnlaget for det 150 

år gamle hotellet. Og den dag i dag 

er det laksefiskerne som setter sitt 

preg på sommermånedene, fra juni 

til september. De vil fortsatt ha den 

gode, gammeldagse forpleininga, 

og det får de på det tradisjonsrike 

laksehotellet innerst i Nordfjord. 

HOTELL MED SJEL 

- Jeg er glad vi også har vært så langt 

nede. Det styrker oss til å manøvrere 

videre om tåka skulle komme 

sigende. Men uansett hvor presset vi 

har vært har vi tviholdt på kvaliteten 

i alle ledd. På sikt er det det som lønner 

seg. Den filosofien vet jeg også 

Classic Norway har. De tviholder på 

kvalitet, uansett om det butter imot. 

For Preben er Gloppen Hotell mer 

enn bare et hotell. For ham har 

bygningen sjel og historie, og selv er 

han delvis også oppvokst her. Selv 

om han nå har skaffet seg leilighet 

utenfor, står det fortsatt et rom med 

hans navn på i andre etasje. 

Gjennom den vanskelige tiden har 

hotellet også vist at det har en god 

standing i lokalsamfunnet. Han var 

spent på hvordan lokalsamfunnet 

ville reagere på salget, men det viste 

seg å være unødvendig. Så å si alle 

tilbakemeldinger har vært positive. 

Spesielt blir det godt mottatt at 

Preben blir med videre, selv om han 

får litt andre arbeidsoppgaver. 


Gloppen Hotel is the latest addition 

to the Classic Norway chain. The 

150-year-old hotel, situated by beautiful 

Nordfjord, has a unique history. 

The hotel business started when 

British lords began coming to Norway 

to fish salmon in the late 1800s. 

Salmon fishing during the summer 

months is still a big attraction for the 

guests at Gloppen Hotel, which was 

recently sold to Classic Norway. 

Preben Moen (27) was listed as the 

seller of the hotel. He has a unique 

story to tell, too. He spent his childhood 

at the hotel, which was owned 

and run by his parents, but was 

working as a chef at another hotel 

Hotellet som vasser i priser 

Gloppen Hotell i Sandane er trolig i landstoppen når de gjelder priser og 

utmerkelser. Her er noen fra de siste 10 årene: 

* 

Folkets reise-favoritt 2018 

Sølv til Gloppen Hotell, like bak Norwegian. Stemt fram av folket. 

* 

* 

* 

* 

Reiselivsprisen 2017 

Reiselivsprisen for Sogn og Fjordane, for beste reiselivsprodukt. 

Norsk på menyen 2014 

Matmerk sin pris Norsk på menyen. “Tydelig, lokal, og faglig sterke på mat gjennom 

sin menypresentasjon, og med masse identitet”, var dommen frå juryen. 

Helt Sjef 2014 

Hotellsjef Preben Moen fikk prisen “Helt Sjef”, en pris for unge ledere i Norge, av 

405 nominerte. 

Dag Moens Entreprenørpris 

Gloppen Hotell mottok Dag Moens Entreprenørpris, en nyopprettet pris som 

hedrer hotellets kjære sjef som gikk bort i påska samme år. 

Bondelagskokk 2013 

Kjøkkensjef Bodil Fjellestad Eikrem ble lansert som ny bondelagskokk for 2013 og 

2014 på Grüne Woche i Berlin. 

* 

* 

* 

* 

when he received a shocking phone 

call from his mother: “Your father 

is dead!” In the midst of his grief, 

Preben had to step in and take 

charge of the running of the hotel. 

Against all odds, it became a huge 

success. Today, it is one of the most 

prize-winning hotels in Norway, and 

has gone from financial difficulties 

to turning a big profit. Preben was 

merely 22 years of age when he took 

over the hotel, and the very next 

year he won the title “Manager of 

the Year” ahead of 404 other young 

nominees. 

Årets mest innovative Reiselivsbedrift 2012 

Gloppen Hotell vant prisen som Årets mest innovative Reiselivsbedrift i Sogn og 

Fjordane. 

Til topps i finalen på Det Norske Måltid 2011 

11. desember 2011 gikk Bodil og laget Vestpå helt til topps i finalen på Det Norske 

Måltid på TV2. 

Landets beste spisested langs veien 2010 

Gloppen Hotell tok førsteplassen i Ganefart og ble kåret til “Landets beste spisested 

langs vegen”. 

Vinner av Ganefart 2008 

I 2008 vant Gloppen Hotell Ganefart Sogn og Fjordane. 

I tillegg har hotellet fått omtale i flere bøker, blitt tildelt kulturpris, Olavsrosa og 

var et av de første medlemmene i De Historiske Hotell og Spisesteder, et godt 

kvalitetsstempel i seg selv. 

Alt heimelaga 

Høy kvalitet i restauranten har vært ett av Gloppen 

Hotells satsingsområder. Kjøkkensjef Bodil Fjellestad 

Eikrem er den som omsetter hotellets matfilosofi i praksis. 

I 2007 kom hun tilbake til bygda 

etter flere år ute i lære. Hun startet 

som kjøkkensjef og satset sammen 

med daværende eier Dag Moen stort 

på lokalmat. 

– Jeg er jo selv herfra og kjente miljøet 

og folkene. Og jeg visste at de 

representerte kvalitet, sier hun. 

Det ble bygd eget produksjonskjøkken 

i 2008, som gjorde at hotellet 

kunne ta imot leveringer og hele 

slakt fra rundt 20 lokale bønder, 

fiskere og jegere. Denne satsinga 

på lokal og stort sett ureist mat, har 

gitt prisdryss til hotellet og skapt ei 

suksesshistorie. Det har lagt et solid 

grunnlag for helårsdrift og videre 

satsing. Bodil ble blant annet i 2013 

lansert som ny bondelagskokk for 

2013 og 2014 på Grüne Woche i 

Berlin, og året etter tok hun hjem 

Ganefart, Norges beste spisested 

langs veien. 

– Det at vi for eksempel tar inn hele 

skrotter, både av sau, gris, storfe 

og vilt, gjør at vi får et helt annet 

forhold til maten vi lager, enn om 

vi skulle fått det vakumpakket fra 

slakteriet. Og det at vi bruker abso- 

lutt hele slaktet gjør at vi kan tilby 

en mer variert og bedre meny. Vi 

lager vårt eget pålegg, og vår egen 

spekemat som blir tørket i hotellets 

stabbur fra 1821, forteller Bodil med 

stolthet. 

Også grønnsaker kommer fra lokale 

produsenter, så langt det er råd. 

Det samme gjør urter og krydderplanter. 

Brød, flatbrød, lefser og 

annet bakverk er det også lokale 

leverandører som bringer til hotellet. 

– Det at maten ikke bare er kortreist, 

men ureist, og at vi lager maten så til 

de grader fra grunnen, gir en ekstra 

tilfredsstillelse. Det er hektisk, men 

spennende å jobbe i kjøkkenet ved 

Gloppen Hotell, sier Bodil Fjellestad 

Eikrem. 

KJØKKENTJENESTE: 

– Det er hektisk, men spennende å 

jobbe ved kjøkkenet på Gloppen hotell, 

sier kjøkkensjef Bodil Fjellestad Eikrem. 

– At all mat er lokalt produsert og blir 

laget fra grunnen, gir en egen tilfredsstillelse. 

LAMMEKJØTT: 

Kokk Andre Gåsemyr er klar til å 

servere tre posjoner lammefilet til restaurantens 

gjester. 


A big part of the Gloppen Hotel’s 

great success is its food, which distinguishes 

the establishment from its 

competitors. Most of the ingredients 

are sourced from producers located 

within a radius of three kilometres 

from the hotel. Slaughtered animals 

arrive whole to the hotel’s specially 

equipped kitchen, where they 

are carved and refined. Chef Bodil 

Fjellestad Eikrem is proud of the fact 

that all the food that is served at the 

hotel is made from scratch in their 

kitchen. 

Gloppen Hotel also has its own 

brewery, which produces three 

different types of beer that can be 

sampled at the hotel. 



?: En grønnere hverdag over to 

sider? Evt spre de utover. 

8 tips til 

mindre matsvinn 

Gjør miljøet og lommeboken din 

en tjeneste. Spis opp maten din! 

tekst: CATRINE MYKLEBUST, Kjøkkensjef Ramme fjordhotell 

illustrasjoner: ELI MARIE MYKLEBUST, Grafisk designer 

Årlig kastes det godt over 350 000 

tonn mat i Norge, og i motsetning til 

hva mange kanskje tror er godt over 

halvparten av dette svinn fra private 

husholdninger. Vi kaster altså nesten 

en fjerdedel av maten vi kjøper. Å 

redusere matsvinnet vårt hjemme er 

kanskje en av de viktigste, og enkleste, 

miljøtiltakene vi som enkeltpersoner 

kan gjøre noe med. 

6. 

1. 

Planlegg ukesmenyer 

og lag 

handleliste ut 

fra disse. 

4. “best før” 

Ikke vær så opptatt av «best 

før» datoen på matvarer. Stol 

heller på dine egne sanser; 

se, lukt og smak. Særlig egg 

og meieriprodukter er ofte 

like god i flere måneder etter 

datostemplingen. 

HOLDBARHETSDATO 

Kjøp mat med kort holdbarhetsdato 

hvis du vet at du 

skal bruke det innen kort 

tid, dermed er du også med 

på å redusere matsvinnet i 

butikken. 

2. 

SJEKK FRYSEREN DIN 

Når du planlegger ukens 

meny, sjekk alltid først hva du 

har i fryseren som kan bli til 

middag denne uken. 

3. 

HA EN FAST 

RESTEDAG. 

Rydd kjøleskapet en 

dag i uken og lag 

middag av rester og 

mat som snart går ut 

på dato. 

Eller noe annet gøy 

OSTESMØRBRØD 

Bruk tørt brød til krutonger, ostesmørbrød 

eller arme riddere. Har 

du fortsatt brødrester du ikke får 

brukt? Gi det til fuglene. 

7. 

Lag suppe av slappe grønnsaker. 

8. 

Vi leverer det du trenger, når du trenger det! 

ASKO har forsynt Norge med mat siden 1866. Hos oss får du 

det du trenger når du trenger det, alt levert i én leveranse. 

Effektivt for deg og bedre for miljøet! 

Lag kraft av bein og rester 

av kjøtt og fisk, av skall fra 

skalldyr eller av grønnsaksrester. 

Frys ned kraften og 

du har en god og sunn base 

til supper og sauser. 


BÅTTRANSPORT Classic Norway 

REDDET SKYSSEN 

TIL SOMMERØYA 

Hver sommer siden 2014 står Classic Norway bak driften av 

skyssbåt til sommerøya Hjertøya ved Molde. Et spleiselag gjort 

mer med hjertet enn med hjernen. For båtruta til Hjertøya er 

langt fra noe økonomisk plussforetak. 


anbefales 

TA TUREN TIL 

HJERTØYA 

MOLDE 

At ei hotellkjede driver ei båtrute for 

sommerturister er ikke daglig kost. 

Men i Molde er altså dette tilfelle. 

Og med til historien hører også 

en pågående journalist. Odd Roar 

Lange, som driver reisebloggen “The 

Travel Inspector”, var i 2014 journalist 

i Romsdals Budstikke. Denne 

sommeren var det klart at Molde og 

Hjertøya for første gang på årtier 

kunne stå uten skyssbåt. Dette 

skjedde etter at den gamle ble solgt 

vinteren 2013/14, og det ikke var 

planer om ny skyssbåt. 

SOMMERPARADIS 

– Jeg var selv nylig flyttet tilbake til 

Molde med familien, etter mange år 

i Oslo, og syntes det var for ille om 

ikke min barndoms sommerparadis 

skulle bli tilgjengelig for allmennheten. 

Jeg skrev om dette i avisa, og 

tok i den forbindelse en telefon til 

eier og styreleder Erik Berg i 

Classic Norway, om ikke han og hans 

selskap kunne gå i bresjen for et 

spleiselag som kunne få Hjertøy-ruta 

på beina igjen, forteller Lange. 

GIKK I BRESJEN 

I stedet for at øya skulle ende opp 

uten skyssbåt gikk forretningsmannen 

Erik Berg og Classic Norway i 

bresjen for tidenes største spleiselag 

for å opprettholde skyssbåten. Og da 

treårskontrakten ble skrevet i 2015, 

etter et prøveår, var til sammen 18 

bedrifter og organisasjoner med på 

laget. 

I dag driftes ruten med flaggskipet i 

Classic Norway, MS Nordic Lady. 

LANGT PERSPEKTIV 

– Økonomisk går det rundt, takket 

være de mange medspillerne. Men 

det er viktig at vi kan ha et langsiktig 

perspektiv på drifta, sier Erik Berg. 

5 KM TURSTI 

Hjertøyas Venner ble etablert i 1993 

og sammen med Romsdalsmuseet 

har de gjort en heroisk innsats for 

å restaurere Hjertøyplassen. Med 

sommeråpen kafé har de ført tradisjonene 

fra 50-tallet videre. 

Men skyssbåten er også avhengig 

av at den blir brukt. Hjertøya er en 

av Moldes aller fineste perler. Her er 

også en 5 km lang merket tursti. 


Every summer since 2014, the 

passenger boat transporting people 

to the summer island of Hjertøya in 

Molde has been run by Classic 

Norway. Perhaps fittingly for the 

boat to “Heart Island”, this is more 

a labour of love than a profit-making 

venture. In the summer of 2014 

it became clear that, for the first 

time in decades, there would be no 

public access to the pearl of Moldefjord. 

The island is home to part of 

Romdals Museum as well as being 

a hugely popular destination for 

swimmers. Local journalist Odd Roar 

Lange contacted Erik Berg, CEO of 

Classic Norway, with the suggestion 

that a consortium of local businesses 

take over the running of the ferry. 

Erik agreed, and a successful trial 

period saw 18 local businesses and 

organisations join the venture. Today, 

you can find the Classic Norway 

vessel MS Nordic Lady en route to 

the island. 

MANNSKAP 

Svein Breivik er skipsfører og Sveinung 

Garnes er matros om bord i MS Nordic Lady. 

Moldepatriot Erik Berg tente på 

ideen, og i 12. time ble det igjen en 

løsning: 

HADDE IDEEN 

Journalist Odd Roar Lange var den som 

hadde ideen og tok initiativet til spleiselaget 

som reddet skyssordningen til 

sommerøya Hjertøya, som i dag driftes av 

Classic Norway. 

EN GLEDENS DAG: 

Sommeren 2014 fikk Erik Berg fart i 

planene om båskyss til Hjertøya. Classic 

Norway-sjefen fikk med en rekke bedrifter 

på spleiselag. Foto: Odd Roar Lange 



HISTORIEN Hjertøya 

HJERTØYA REDDET 

etter hemmelig kupp 

Hjertøya er en av Moldes aller fineste perler. Den kunne 

lett blitt rikingenes tumleplass. Men en handlekraftig og 

framsynt ordfører og skolestyrer ville det annerledes. 

tekst: SVEIN BJØRNEREM foto: ROMSDALSMUSEET 

Historien om Hjertøya er også den 

utrolige historien om hvordan både 

staten og rikingene som ville ha 

feriested for seg selv - alle ble lurt. 

Moldeholmene, øygruppen utenfor 

Molde i Møre og Romsdal kunne 

vært eid av private med tjukke lommebøker 

og velfylte konti. Med store 

hytter og stengt for meg og deg. Slik 

ble det aldri. I stedet er det Molde 

kommune som står som eier av 

øyene Hjertøya, Sæterøya, Gåsøya, 

Jektøya, Brentøya og et stort antall 

småholmer og skjær. 

Slik har det vært i snart 80 år. Takket 

være en snarrådig ordfører. Og en 

redaktør som lot seg overtale til å 

holde kjeft. Kuppet i mai- og junidagene 

1939 sørget for at staten 

solgte øyene til kommunen og ikke 

til private rikinger. 

Det er Knut Sørgaard som i 

Romsdalsmuseets årbok fra 1998 

forteller den helt spesielle historien: 

Helt fra 1700-tallet har ulike husmenn 

og plassboere bodd på det 

som den gangen het Gjertøen. 

Gjennom hele 1800-tallet ble det 

les den 

UTROLIGE 

HISTORIEN 

BADELIVET FOR ALLE: 

Badelivet på Hjertøya, med Molde i 

bakgrunn. 

Foto: Erling Birkeland, Romsdalsmuseet 

FISKERIMUSEET PÅ HJERTØYA: 

M/B Taxi ankommer til Hjertøybrygga med 

gjester i forbindelse med arrangementer, 

som lunsj som jazzfestivalen som holdes 

på museet. 

PUB PÅ HJERTØYA: 

Tranbrenneriet “kaka” fra Husøya til 

høyre. Ved siden av Brennevinsbua og 

Lynværdoet. 

drevet privat både skogbruk og jordbruk 

på Hjertøya. Men i 1903 valgte 

Moldegård å selge holmene, med 

unntak av et par mindre øyer, til Den 

Norske Stats Skog. 

Etter tre tiår med skogdrift på de 

største øyene ønsket imidlertid 

Statens Skoger å selge Moldeholmene. 

Dette kom moldeordfører 

og skolestyrer Ole Edvard Sivertsen 

Nås for øret. Og nå startet den 

hemmelige operasjonen. 

Og i 1938 skrev han et hemmelig 

brev til skogforvalter Per Bragstad 

i Statens Skoger for å høre om det 

var mulig for kommunen å få overta 

holmene. Brevet ble unntatt offentlighet, 

og Nås skriver at kommunen 

har til hensikt å fortsette arbeidet 

med skogdrift. 

Men, ordføreren var trolig ikke 

helt ærlig i sine hensikter. Utover i 

1939 ble det holdt nye, hemmelige 

forhandlingsmøter mellom kommunen 

og staten. Men Nås fryktet 

én ting: at dette skulle bli omtalt i 

lokalavisa Romsdals Budstikke, og på 

den måten bli kjent for rike moldensere 

som kunne komme til å øyne 

sjansen til flotte fritidseiendommer. 

Nås kontaktet derfor redaktør Kjell 

Steinsvik. Og de to ble enige om én 

ting: Å ikke avisomtale noe som helst 

før handelen var i boks. 

Den 24. mai orienterte ordføreren 

at Statsskog ville selge holmene til 

Molde kommune for 30 000 kr. Formannskapet 

var positive, og det ble 

nedsatt et utvalg som skulle forhandle 

om betingelsene. 

Budstikka var fortsatt taus. Begrunnelsen 

til avisa var at ett eller flere 

konsortium, ifølge rykter, hadde 

planlagt et privat oppkjøp. 

OSLO SOV I TIMEN 

Først 8. juni 1939 skrev avisa om 

saken. Og da i rosende ordelag, med 

skryt til formannskapet som hadde 

blitt med på handelen, og som den 

7. juni hadde godkjent en nedbetalingsplan 

over 10 år i ”passende 

rater”. Bystyret fulgte opp 

formannskapets positive holdning. 

Selv om kjøpet i virkeligheten allerede 

var gjennomført før de fikk sagt 

noe som helst. 

De var antakeligvis klar over at Oslo 

kommunes friluftsråd hadde sovet 

i timen da øyene i Oslofjorden ble 

lagt ut for salg, og disse ble solgt til 

private. 

13. juni ga et enstemmig kommunestyre 

klarsignal, og to uker etter ble 

kjøpekontrakten underskrevet. Ordførerens 

bekymring om utparsellering 

av holmene til hyttetomter var over. 

Rikingene i Molde og Kristiansund 

var snytt for det som må kunne sies 

å være indrefileten av eiendommer i 

Molde kommune. 

Ordfører Nås hadde flagget skogbruk 

som hovedårsak til kjøpet. I alle fall 

til selgeren. I stedet var det hensynet 

til friluftsliv, friluftspark og byens 

befolkning som var hans hovedmotiv. 

Ikke fordi det nødvendigvis var 

en motsetning, men fordi selgeren 

måtte overbevises om at Molde var 

en fornuftig og verdig kjøper... 


Hjertøya, or Heart Island, is a true 

pearl of Molde. In 1939, however, 

the island’s future as the popular 

summer destination we know today 

was far from secure. 

The island was put up for sale by its 

owner, the National Forests directorate. 

Many such island had come on 

to the market in the Oslo area, only 

to be snapped up by rich buyers; 

becoming private playgrounds for 

the wealthy. Ole Edvard Sivertsen, 

Mayor of Molde, was determined 

that the same would not happen to 

Hjertøya. 

So began a covert operation to 

ensure that the island would remain 

in public hands, and many meetings 

were held between local and national 

government. Sivertsen also allied 

with the editor of the local newspaper, 

swearing him to secrecy so that 

details of the plan would not would 

not leak out before the deal was 

done. 

On 13 June 1939, Molde town council 

voted unanimously to approve the 

deal and the contract was signed 

two weeks later. This idyllic spot in 

Moldefjord would remain in public 

hands for ever. 



TIL TØRK 

Fiskehjellene utgjør et naturlig 

innslag i den dramatiske Lofoten 

naturen. Her med majestetiske 

Kjerkefjorden i bakgrunnen. 

REINE 

Reine er blitt kåret til Norges vakreste 

sted. Stedet er helt nydelig og utsikten 

fra Reinehalsen er ofte brukt i 

reklame for Lofoten og Nord-Norge. 

Her er de majestetiske Lofotfjellene 

og Nordishavet nærmeste naboer. 

På sommerstid kan en rorbuferie hos 

Classic Norway i Reine Rorbuer by 

på endeløse dager og midnattssol. 

Vinteren byr på korte dager med 

spektakulært vær og nordlys. Og 

tørrfiskproduksjon. 

MATPRODUKSJON Reine Rorbuer 

LUKT AV 

TØRRFISK, 

LUKT AV 

PENGER 

Tørrfisk og Lofoten har vært uløselig knyttet til 

hverandre nærmest fra tidenes morgen. Reine, ved inngangen 

til Reinefjorden, er ett av stedene der denne viktige 

eksportvaren fortsatt preger lokalsamfunnet. 

STOKKFISK 

Vi er i midten av mars. Den karakteristiske, 

søtlige lukten av skrei som 

henger til tørk slår mot oss med det 

samme vi går ut av bilen i Reine. Ut 

over alle berg står de karakteristiske 

tørrfiskhjellene fulle av rund skrei, 

bundet sammen i sporden (sperret), 

to og to. Dette skal bli stokkfisk. I 

oktober-november kan denne bli å 

finne i italienske restauranter eller på 

middagsbord. 

Produsenten i Reine er H. 

Sverdrup AS, nærmeste nabo til 

Classic Norway sitt anlegg. Hartvig 

Arve Sverdrup (62) er fjerde generasjon 

tørrfiskprodusent i Reine. Han 

har ledet virksomheten siden 1980. 

Nå har han trukket seg mer tilbake, 

sønnen Hartvig Magnus har overtatt 

mer av den daglige driften. 

Familien overtok som væreiere i 

Reine i 1874, og i løpet av de drøyt 

140 årene har familien og familiefirmaet 

opplevd både oppturer og 

nedturer. Den første Sverdrup kom 

som sildeoppkjøper fra Bindalen. I 

Reine giftet han seg med datteren 

til væreier Lund, og ettersom Lund 

hadde bare døtre, ble det Sverdrup 

som overtok den rollen, og kjøpte 

Reine av svigerfaren. 

IKKE VÆREIER 

Hartvig Arve Sverdrup har aldri kalt 

seg selv væreier. Det gjorde heller 

ikke hans far. 

– Væreiersystemet tok slutt med 

innføringen av råfiskloven, sier han. 

Vi møter ham på kontoret i det 

moderne anlegget, der han midt i 

den travleste sesongen har tatt seg 

tid til å møte oss. H. Sverdrup AS er 

et middels stort fiskemottak der hovedproduktet 

er tørrfisk, mer nøyaktig 

stokkfisk som henges på hjellene 

som omgir fiskeværet. Noe av fisken 

de tar imot blir videresendt fersk, en 

mindre del blir saltet for klippfiskproduksjon. 

Alt fra fisken tas vare på. Hodene blir 

tredd på snor og hengt på tørk etter 

at ungdommene på kaia har skåret 

tungene ut av dem. 

Væreiersystemet tok 

slutt med innføringen 

av råfiskloven 

Hartvig Arve Sverderup, tørrfiskprodusent 

VED SLØYEBENKEN 

Hartvig Arve Sverdrup (62) er fjerde 

generasjon tørrfiskprodusent i Reine. 

Alt av fisken blir tatt vare på, men 

hovedproduktet er tørrfisk 

STOKKFISK 

Ut over alle berg i idylliske Reine er 

det reist hjeller der torsken henges til 

tørk. 




ORANSJE KODE 

Det er travelt i fiskemottaket når båtene 

kommer inn for å levere dagens 

fangst. Her i det moderne mottaksanlegget 

til H. Sverdrup AS i Reine, 

der det myldrer av oljekledekledte 

arbeidere som er i sving med å kappe, 

sløye, sortere innvollene og sortere 

størrelsen på fisken. 

Tørkete hoder blir eksportert til 

Nigeria der de blir knust og brukt til 

å koke supper og sauser på. 

Rogna blir sukkersaltet og sendt til 

Sverige for kaviarproduksjon, levra 

går til tranproduksjon. Resten av 

innvollene går til ensilering og blir 

til dyre- og fiskefór. Strenge regler 

gjør at ingenting går i havet, slik det 

gjorde tidligere. 

– Det er i grunnen litt synd. For det 

var jo dette sjøfuglen rundt her, 

spesielt ærfuglen, levde av. Dette er 

nok forklaringen på den markerte 

nedgangen vi ser i sjøfuglbestanden, 

sier Arve Hartvig Sverdrup. 

Hovedmarkedet for tørrfisken er 

Italia. Dit har H. Sverdrup AS levert 

til importører siden 1920-tallet. 

Før den tid ble all tørrfisk levert til 

Bergen, hvorfra den ble skipet ut 

til markedene i Europa. I et godt år 

eksporterer H. Sverdrup AS 150-200 

tonn tørrfisk, det meste til importører 

i Italia. Noe selges også til afrikanske 

land. Stokkfisk er en kapitalkrevende 

produksjon. Både fiskere og arbeidere 

skal ha sine oppgjør gjennom 

hele året før tørrfisken kan eksporteres 

rundt slutten av oktober, 7-8 

måneder etter at den ble kjøpt inn. 

En ferskfiskprodusent får pengene 

inn fortløpende. 

Skreien, som blir hengt om vinteren 

og på vårparten, er ikke ferdig til 

utskiping før på seinsommeren. Den 

blir tatt inn fra hjellene i juni og 

deretter sortert og ettertørket i store 

lager. Bedriften har egne vrakere som 

sjekker om fisken er frisk i kjøttet, 

sorterer etter størrelse, tykkelse, om 

det er blod i fiskekjøttet, om den 

er angrepet av jordslag (en type 

sopp) og andre forhold som påvirker 

kvaliteten. 

– Vi er hundre prosent prisgitt været 

så lenge fisken henger ute, spesielt 

den første tiden. Det er med oss som 

med bonden, eller vinprodusenten; 

været avgjør kvaliteten. 

– Hva kan gå galt? 

– Fisken kan for eksempel ikke fryse. 

Da mister fiskekjøttet bindeevnen. 

Og får vi lange perioder med regn 

og mildvær kan fisken rett og slett 

surne, noe som heldigvis ikke har 

skjedd i min tid, 

sier Hartvig Arve Sverdrup. 

Noe lenger ut langs innersida av 

Lofoten ligger Sørvågen. Her har 

Brødrene Arntzen AS sitt anlegg, 

også her er tørrfisk hovedproduktet. 

På tørrfiskloftet en sommerdag 

møter vi formann Vegar Solbakken. 

Han er i ferd med å sortere og klargjøre 

vinterens stokkfisk til eksport. 

For å kunne se og lukte på kvaliteten 

på fiskekjøttet må øverste ryggleddet 

knekkes ut. 

– Jobben er i på langt nær ferdig når 

tørrfisken tas inn fra hjellene i midten 

av juni. Hver fisk blir håndtert 16-17 

ganger fra den landes på kaia til den 

blir lastet på trailer og eksportert. 

– Hva er avgjørende for kvaliteten på 

fisken? 

– Det skal helst være kjølig vær og 

litt trekk, men heller ikke så kaldt at 



fisken fryser. Og blir det lange varmeperioder 

er det fare for at fisken 

surner, og at spyflua kommer. Spesielt 

er den store fisken utsatt. Den 

tørker saktere. Nettopp på grunn av 

dette har vi satt en maksgrense på 5 

kilo for fisk som skal henges, forteller 

Vegar Solbakken. 

Årlig eksporteres det skrei for 7-8 

milliarder kroner, en vesentlig del av 

dette fanges og tilvirkes i Lofoten. 

Noe saltes og tørkes til klippfisk, noe 

henges som stokkfisk og noe sendes 

ferskt til markedene i Norge og i 

Europa. 


Throughout history, dried fish has 

been produced in Lofoten. It remains 

an important part of the local 

economy to this day. Reine, recently 

awarded the title of Norway’s most 

beautiful place, is home to another 

Classic Norway estate. Right next 

door you will find H. Sverdrup AS, 

a major producer of the 150-200 

tonnes of dried fish exported from 

Reine to the Italian market each year. 

Production still takes place in the 

open air and in all kinds of weather. 

This can lead to many headaches 

before the fish is finally dried and 

ready to be shipped out. 

PÅ TØRRFISKLOFTET 

Ved Brødrene Arntzen AS sitt anlegg i 

Sørvågen er formann Vegard Solbakken 

på sensommeren i ferd med 

å sortere ferdig tørrfisk i forskjellige 

kvaliteter før den skal skipes ut. 

VINTER OG MOTTAK 

Formann Vegard Solbakken er klar 

med en ny ladning skrei som skal 

sperres og henges ved Brødrene 

Arntzen AS sitt anlegg i Sørvågen. 

Eventyret startet allerede i 1850 for Domaine Laroche og er sterkt knyttet til områdets historie. 

Hovedkontoret ligger i ”Obédiencerie of Chablis” som er et gammelt kloster datert tilbake så 

langt som 900-taller og hvor levningene etter helgenen St. Martin ble holdt skjult i et helt tiår i 

Middelalderen. Munkene lagde vin her og historien lever i veggene i det gamle presserommet som 

brukes den dag i dag til spesielle anledninger. De gamle kjellerne er fremdeles i bruk for lagring av 

husets toppviner. Dette er et unik sted som bør besøkes for å oppleve den vakre landsbyen Chablis! 

Laroche eier 90 hektar fordelt på de beste områdene i Chablis, både på Grand Cru-åsen samt i Premier Cru 

vinmarkene. Gregory Viennois er hovedansvarlig for markene og produksjonen av vinene. Hos Laroche er 

filosofien enkel –«one man one plott»: dette betyr å gi hver arbeider i vinmarken ansvar for et avgrenset område 

eller plott. Dette blir vedkommendes egen ”baby”, og da alt arbeidet i vinmarkene foregår for hånd så vil hvert 

vinmark vil ha jevnlig tilsyn av samme person fra gang til gang. Slik får den ansatte et forhold til sitt område og 

kjenner hver eneste vinstokk ut og inn, og vil igjen sørge for optimal omsorg for hver av disse. 

Laroche lager alt fra Petit-Chablis til topp cuveer som Premier Cru og Grand Cru. Jordsmonnet i Chablis er 

helt spesielt og består av såkalt kimmeridge kalk, en kalkåre som begynner ute i Atlanterhavet og dukker opp 

blant annet i Dorset i England og i Chablis før den dukker ned igjen og fortsetter mot Russland. Ispedd denne 

kalkgrunnen finne vi en mengde fossiler fra den tiden da Chablis lå under vann som en del av Paris-bassenget. 

Hovedandelen av fossilene består i en type østers, Exogyra Virgula, og Belemnitt som er en mindre åttearmet 

blekksprut. Det uvanlige jordsmonnet gir Chablisvinene en ekstra tørr, mineralsk karakter som av og til kan 

minne om salt hav og østers. 

I 1995 kjøpte Laroche en eiendom i Syd-Frankrike og har produsert elegant Chardonnay i flere 10 år. 

Nå er familien blitt større og denne nyheten er tilgjengelig i Norge fra og med sommeren 2018. 

La deg forføre og ta deg en skål! 

24 MAGASINET

TRADISJONSMAT Finnøy Havstuer 

TRADISJONSMAT 

med moderne vri 

Mest mulig egenproduksjon basert på lokale, kortreiste 

råvarer er grunnleggende for matfilosofien til kjøkken 

sjef Lars Helge Hanssen ved Finnøy Havstuer. 


– Et viktig råstoff er hvalkjøtt, levert 

av Myklebust Hvalprodukter på 

naboøya Harøy. – Dette er råvarer 

i verdensklasse. Mørt, smakfullt og 

helsebringende. Av hvalkjøtt har vi 

også utviklet vår spesielle hvalpølse, 

som er blitt svært godt mottatt. Det 

samme gjelder vår akevitt-grillpølse, 

som er utviklet i samarbeid med vår 

kjøttleverandør. Den er krydret med 

blant annet fennikel, karve – og en 

skvett akevitt, forteller den unge 

kjøkkensjefen. 

På naboøya Harøy har de også en 

lokal leverandør av villsau. Av den 

lager hotellet sitt eget fenalår og 

pinnekjøtt som de salter og tørker 

selv. Lammerullen fra villsau skal 

også være særdeles velsmakende. 

Og til jul toppes det hele med 

produksjon av 4-500 kilo julepølse. 

– Her ute i øyene må da vel også fisk 

stå høyt på menyen? 

– Ja, men fersk fisk kan faktisk 

være utfordrende å få tak i. Finnøy 

Havstuer er godkjent fiskemottak, 

men det er rett og slett for få fiskere. 

Slik som kveite og sjøkreps har vi 

faste leverandører av, men andre 

fiskeslag er vanskelig å skaffe lokalt, 

sier han. 

– Vi ønsker å være kjent for godt 

mathandverk, laga frå grunnen av 

basert på lokal tradisjon, men gjerne 

med en moderne vri, sier Hanssen. 

KORTREIST: 

Kokkene på Finnøy Havstuer frister 

med tre ulike retter basert på lokale 

råvarer. Fra venstre kjøkkensjef Lars 

Helge Hanssen med hvalpølser, 

kokkelærling Sverre Siljehaug med 

akevitt-grillpølse og Elisabeth Dyb 

Alvestad med fenalår fra villsau. 


Lars Helge Hanssen, Executive Chef 

at Finnøy Havstuer, has a simple 

philosophy – self-made food based 

on local produce. 

Myklebust Hvalprodukter, a supplier 

based on the neighbouring island of 

Herøy, have developed an extremely 

popular whale meat sausage. 

Herøy is also home to the wild sheep 

use to produce Finnøy Havstuer’s 

own leg of mutton and lamb ribs 

– both famous dishes in the part of 

Norway. 



ØKOLOGISK Ramme Gård 

PIONERER 

i det grønne 

Eventyrlige Ramme fjordhotell i Hvitsten blir pionerer 

på selvforsyning av økologiske råvarer når hotellet 

åpner dørene neste vår. 

tekst: SVEIN BJØRNEREM foto: ROBERT EIK 

Ramme gård og Ramme fjordhotell 

er eventyrlig og historisk i mer enn 

en forstand. Når Classic Norway 

åpner hotellet i 2019 vil det ha 42 

rom innredet i klassisk stil, og med 

utsikt til gården og landskapet mot 

fjorden. Her vil spor etter kunstnere 

som Edvard Munch, Christian Krogh 

og Oda Lasson bli tydeliggjort. 

Men det mest unike blir selve 

driftskonseptet, der økologisk drift, 

bærekraft og størst mulig grad av 

selvforsyning er nøkkelord. Menyen 

vil ta utgangspunkt i produkter fra 

gården og andre, utvalgte 

leverandører. 

OMVISNING 

Magasinet ble med da påtroppende 

kjøkkensjef Catrine Myklebust gjorde 

seg kjent med alt det Ramme gård 

kan by på. Som omvisere fikk vi med 

grønnsaksgartner Hans Kjærås, og 

ansvarlig for dyreholdet Jeanette 

Reistad. Hun skal snart over i en 

annen stilling i Ramme-systemet, så 

hennes avløser John Bartholomæussen 

ble også med på turen. 

– Ramme gård har siden 1986, 

lenge før hotellet ble planlagt, 

dyrket økologisk og solgt på et eget 

gårdsutsalg. Det nye nå er at vi også 

skal levere til hotellet. Det blir en 

utfordring vi gleder oss til, sier Hans 

Kjærås og viser oss til en av de kjempestore 

grønnsaksåkrene. 

Her bugner det av alskens kjente og 

ukjente grønnsaker. Catrine får blant 

annet æren av å høste årets første 

squash. 

SPERRE MOT SKADEDYR 

– Dette gleder jeg meg til, sier hun 

og skuer ut over rader med salater, 

kål, sukkererter, gulrot og mange 

andre spennende grønnsaker. Når vi 

spør Hans hvor mange typer grønnsaker 

han har, mener han notatblokka 

til journalisten blir for liten. Og 

alt får næring av gjødsel fra gårdens 

mange dyr og fugler, etter at det har 

ligget til kompostering et år. 

– Og her ser du sperregrensa mot 

skadedyr, sier han og peker på et 

to meter bredt belte med utilsådd, 

tørr jord som omringer åkeren. – De 

fleste skadedyr, spesielt snegler, 

vegrer seg for å krysse dette beltet. 

Mot angrep fra lufta bruker vi nett 

med forskjellig maskestørrelse som 

vi spenner over åkeren. Det holder 

flygende insekter borte, forteller han. 

– Vi prøver hele tiden å tenke 

preventivt, å holde skadedyr unna i 

stedet for å sprøyte når de først har 

fått etablert seg. Det samme gjelder 

ugresset som vi holder unna ved å 

brenne med propan, eller ved maskinell 

eller fysisk luking. 

Dette er Ramme 

Ramme er et hotell, et økologisk 

gårdsbruk og en kulturdestinasjon 

som ligger i Hvitsten i Vesty 

kommune ca. 40 minutter med 

bil sydover fra Oslo. 

Ramme Gård 

Vil forsyne hotellet med ferske 

matvarer, og som gjest vil du 

kunne oppleve gårdsmiljø og 

hagedager, og du kan benytte 

deg av mange kulturtilbud som 

omvisninger, utstillinger, konserter 

og teater. 

Ramme fjordhotell 

I 2019 åpner vi portene for publikum, 

etter omfattende utbygginger. 

I Rammes filosofi 

står økologi og matberedskap 

sentralt. Serveringsstedene skal 

holde Debios gullstandard for 

økologisk mat, som betyr at 

minst 90 prosent av råvarene er 

økologiske. 

Med til anlegget hører også 

Havlystparken, og nede ved sjøen 

ligger Edvard Munchs hjem og eiendom, 

der du kan vandre i hans 

landskap på en nyanlagt kultursti. 

SVINAKTIG GOD: 

Ullgriser av rasen Mangalitsa må finne seg i å komme på middagsbordet når Ramme fjordhotell 

åpner dørene i 2019. I mellomtiden får de godt stell av gårsarbeiderne Jeanette Reistad 

og John Bartholomæussen. 

KORTREIST 

Fra drivhuset ved Ramme gård kan 

grønnsaksgartner Hans Kjærås levere friske 

grønnsaker direkte til kjøkkensjef Catrine 

Myklebust når hotellet åpner dørene i 2019 



IKKE ROM FOR JUKS 

Både Hans, Jeanette og John er samstemte 

i det som er den overordnede 

filosofien for den økologiske gårdsdriften, 

og som også eieren av det 

hele, Petter Olsen, har nedfelt. 

– Ikke noe mat skal kastes, det som 

serveres skal avspeile sesongen, og 

det skal i størst mulig grad være 

gårdens ressurser som brukes. 

Driften skal være på naturens 

premisser, med høy dyrevelferd og 

ikke større produksjon enn hva jorda 

tåler. 

– Det kommer til å bli mange som 

vil kikke oss i kortene. Så her er det 

ingen rom for juks, avslutter Hans. 

De to andre nikker. 

BILDER: 

1. GRØNNE FINGRE 

Det store uteområdet og parken ved 

Ramme krever mye stell. Spesielt sommerstid 

er det travelt her. 

2. HVOR ER TOBIAS? 

Det karakteristiske tårnet som er det 

første som møter deg når du kommer inn 

på området, rommer også en kafeteria. 

3. TITT, TITT 

Grønnsaksgartner Hans Kjærås og 

kjøkkensjef Catrine Myklebust satser på 

å kunne servere tomater fra eget drivhus 

fra juni til november. 

4. RØDT OG GRØNT 

Gårdsarbeider Pia Schøyen sjekker daglig 

drivhuset for moden tomat og agurk. 


Ramme is a hotel, an organic farm 

and a cultural destination rolled 

into one. Located in Hvitstein in the 

community of Vestby, it is around 40 

minutes’ drive south of Oslo. 2019 

sees the reopening to the public after 

extensive redevelopment, becoming 

part of the Classic Norway family. 

Ramme farm will supply the hotel 

with food and, as a guest, you will 

be able to experience life on the 

farm and in its gardens up close. 

You will also have the chance to enjoy 

a wide range of cultural activities, 

such as guided tours, exhibitions, 

concerts and theatre. 

KRULLA I ULLA 

Ramme gård satser på sau av rasen 

Gammel norsk spelsau, som gårdsarbeider 

Jeanette Reistad her forer med noen ekstra 

godbiter. 

GAMMEL SPELSAU 

Catrine følger med og er nysgjerrig 

på alt det hun snart skal få som 

råvarer til hotellkjøkkenet. Også når 

Jeanette og John tar over og guider 

inn i gårdens dyrerike får hun et 

godt innblikk i hva hun kan vente 

seg av kjøtt. Kyrne beiter på et jorde 

et stykke unna i dag. Sauene holder 

seg ikke langt unna innhengningen. 

– De ble øremerket i går, før de skal 

flyttes på utbeite. Det liker de ikke 

og holder seg av den grunn litt unna, 

sier Jeanette. 

Det er rasen gammel norsk spelsau 

det satses på. Det er den rasen som 

ikke er ødelagt av avl, og som klarer 

seg selv og kan gå ute hele året. 

– Kjøttet den gir er av spesielt god 

kvalitet, der fettet er finfordelt og gir 

en fin marmorering, sier hun. 

ANDEBY 

Gås og and av forskjellige typer får vagge 

ubekymret rundt på Ramme gård. Snart 

kan de komme på menyen. 

LYSTIGE PURKER 

Litt lenger borte velter tre grise 

purker seg vellystig i en gjørmedam. 

Jeanette går inn gjennom innhengningen, 

og de tre kommer henne 

begeistret i møte og bryr seg lite om 

at de er fulle av gjørme når de gryntende 

kliner seg inn til henne. 

– Vi har to typer gris, en ullgris av 

rasen Mangalitsa, og en blandingsgris. 

Begge er godt egnet til kjøttproduksjon. 

De avles i 15 måneder 

før de slaktes, i motsetningt til 6 

måneder i et vanlig svineoppdrett. 

Det gjør at smaken får utviklet seg, 

kjøttet blir finmarmorert og særdeles 

velsmakende, helt ulikt det vi kjøper 

i butikken, forteller Jeanette, etter at 

purkene har rast av seg den yreste 

gjensynsgleden. 

I OMSORGSMODUS 

Inne i grisehuset møter vi flere små 

og store representanter for artene. 

Små lysebrune griseunger i hopetall 

klatrer, suger og napper i suggemor 

som ligger i stabilt sideleie i bingen, 

uanfektet av styret. To av ungene er 

klart mindre enn de andre i kullet. 

– De var nesten døde da de kom til 

verden, og i et vanlig griseoppdrett 

ville de nok gått rett på dynga. Men 

vi klarte å få liv i dem, og etter litt 

ekstra pleie og omsorg hjemme på 

badet mitt, kom de seg raskt til hektene. 

Dette skjedde samtidig som en 

av gårdens hunder fikk valper, så jeg 

var likevel i pleie- og omsorgsmodus, 

sier hun og smiler. 

I hønsehuset et det stille denne 

dagen. Ingen aktivitet i verken 

verpe- eller rugekassa. Hele flokken 

NASSE NØFF 

Ullgris av rasen Mangalitsa utgjør en del av 

besetningen på Ramme gård. Den skal ha 

et spesielt velsmakende kjøtt. 

er ute i den romslige innhegningen 

der de får bevege seg på mest 

mulig naturlig vis. I utkanten går 

en påfugl-hann og sleper på sine 

fargerike, vakre fjær. – Den vil ikke 

spille med mindre den blir opphisset, 

forklarer Jeanette. Åpenbart er det 

ingen i følget som har apeal nok til 

fjærbrusing i dag. 

TOMATER OG VINDRUER 

I andehuset er det også relativt rolig. 

Moskusanden er opptatt med ruging 

inne i huset, andre sover med nebbet 

under vingen. Her er mange typer, 

blant annet smålensk gås, som tidligere 

var ettertraktet både for dunen, 

godt kjøtt og fett, og rik eggproduksjon. 

Her får den vagge rundt og 

være mest til stas. 

I ett av drivhusene høster gardsarbeider 

Pia Schøyen tomater. Hun 

kan høste tomater her fra juni og 

ut oktober. Drivhuset rommer flere 

typer, i tillegg til agurk og frodige 

vinranker i hver ende av bygningen. 

Hans forteller at de har gjort noen 

spede forsøk med vinproduksjon av 

druene, men at det nok er et godt 

stykke opp og fram før du finner vin 

av disse i restaurantens vinkart. 

2 

1 

3 

4 

Our restaurants and eateries aim to 

keep to the gold standard of Debio, 

which means that 90% of all ingredients 

are organic. 

Havlystparken is also part of the 

Ramme estate, and down by the 

sea you will find the home of world 

famous Norwegian artist Edvard 

Munch. Here you can experience the 

landscape which inspired the painter 

on the newly-created nature trail. 

SJEF I DET GRØNNE 

Hans Kjærås er ansvarlig for grønnsaksproduksjonen 

ved Ramme gård. Her bugner 

det av alskens kjente og ukjente grønnsaker, 

alle økologisk dyrket. 



Drømmejobben 

For Catrine Myklebust er stillingen som kjøkkensjef på Ramme 

fjordhotell drømmejobben hun har ventet på. Men hun stiller høye 

krav både til seg selv og kjøkkenet hun skal bestyre. 

Når hun tar på seg kokkejakka på Ramme fjordhotell, kommer Catrine 

fra jobben som driftsjef ved Henningsvær bryggehotell. Men hun har 

lenge hatt jobben på Ramme i sikte. Hun er utdannet kokk, og har i 

tillegg tatt en bachelor i ernæring, og har også arbeidet som kjøkkensjef 

ved Hotell Molde Fjordstuer. 

MAT UTEN JÅLERI 

– Jeg er opptatt av god og sunn mat. 

I kjøkkenet på Ramme betyr dette 

lokal, kortreist og sesongbasert mat 

og rene smaker. Fra gården har vi 

flust av gode råvarer som skal foredles 

uten unødvendig jåleri. Det vi 

ikke kan få fra gården, for eksempel 

fisk, skal være kortreist og økologisk. 

Målsetningen er å nå Debois gullstandard, 

som innebærer at minst 90 

prosent av maten som serveres skal 

være økologisk, sier Catrine. 

Fra hun starter opp i stillingen i og 

fram til hotellet starter opp med 

prøvedrift, vil hun få travle dager. 

Driften skal planlegges, det skal 

ansettes folk, kjøkkenet skal innredes, 

det skal inngås avtaler med 

leverandører og ikke minst skal det 

utvikles retter ut fra de råvarene som 

er tilgjengelig. 

GIR HØNA EN SJANSE 

– Vi venter det blir mye bryllup 

og andre selskap her, i tillegg til 

restaurant- og kafédrift. Vi starter 

fra skrætsj, så det er mye som skal 

utvikles, masse å henge fingrene i. 

– Har du en egen rett som du allerede 

nå vet du vil ha på menyen? 

– Ja, hønsefrikasse. Det håper jeg 

kan bli en signaturrett i kafeen vår. 

Den symboliserer på mange måter 

det vi driver med her. Ingenting av 

mat skal kastes. Heller ikke høner 

som er ferdige som eggprodusenter. 

Med massevis av fine grønnsaker til 

blir jo det kjempemat, 

sier Catrine Myklebust. 


Catrine Myklebust has found her 

dream job as Executive Chef at 

Ramme fjordhotel. She sets high 

standards, both for herself and her 

kitchen. No stranger to the Classic 

Norway family, Catrine joined 

Ramme in 2017 from her position as 

manager of Henningsvær Bryggehotel.With 

her background as a chef, 

Catrine has a passion for healthy, 

tasty dishes. “Here at Ramme, that 

means local, seasonal ingredients 

with authentic flavours. Our farm 

provides us with a variety of great 

produce, which we prepare without 

any unnecessary fuss”, says Catrine. 

En grønnere hverdag 

3 på topp 

svinnverstinger 

Den maten vi kaster mest av er 

brød og frukt & grønt. 

tekst: CATRINE MYKLEBUST, Kjøkkensjef Ramme Fjordhotell 

illustrasjoner: ELI MARIE MYKLEBUST, Grafisk designer 

De tre svinnverstingene inne frukt 

& grønt er regnet ut fra mengden 

vi kaster samt utslipp i forbindelse 

med produksjon og transport. Her er 

tips til hvordan du kan bruke disse 

hjemme før de havner i søpla: 

* 

3. 

TOMAT: 

Lag tomatsuppe eller 

tomatsaus. Tomatsausen 

holder seg lenge om du 

har den på tette glass og 

oppbevarer de i 

kjøleskapet. 

REDUSER 

bruken av plastposer 

Ta med handlenett i butikken 

Kjøp tøyposer til frukt og 

grønnsaker 

hos: agentm.no/manufacturers/ecobags 

Eller hekle dine egne poser, 

oppskrift: marittotland.blogspot.no/2017/09/hekla-fruktposar-ut-av-plastufret.html 

1. 

BANAN: 

Når disse begynner å bli 

brune og man forstår at 

de ikke vil bli spist før 

det er for sent kan man 

skrelle de, dele de i to og 

legge de i fryseren. Så kan 

man ta de opp en og en 

senere og bruke i smoothies. 

La de ligge med litt 

avstand når du fryser de 

inn slik at det er enkelt og 

ta opp en og en. 

2. 

EPLE: 

Bak en enkel eplekake og frys ned. Da har du alltid hjemmelaget kake som 

du kan varme i ovnen eller mikroen når du plutselig får besøk. 

enkel eplekake: 

Ingredienser 

200 g smør eller margarin 

200 g sukker 

3 egg 

1 1/2 ts bakepulver 

200 g hvetemel 

3–4 epler 

mandler 

kanel 

sukker 

* 

* 

Fremgangsmåte: 

Smør og sukker røres hvitt. 

Tilsett ett og ett egg under røring. 

Sikt mel og bakepulver og vend det 

forsiktig inn i røren. 

Skrell og kutt eplene til båter rett før 

de blandes inn så de ikke blir brune. 

Bland eplebåter, sukker, kanel og 

grovhakkede mandler (kan sløyfes) og 

fordel jevnt oppå kaken. 

Stekes på 175 grader i ca 40 min 



KONKURRANSE 

BARNA’S SIDER 

prikk til prikk 

HVEM ER 

DETTE? 

Skriv en liten historie og få en liten premie: 

Hva er morsomst med å bo på hotellet? 

fargelegg 

ARIEL OG 

VENNENE 

HJERNETRIM: 

Hva er fargene i det danske flagget? 

Hva er det vi puster inn? 

Hva er pavlova? 

Hva heter verdens høyeste fjel? 

v for riktig svar 

Rød og blå ____ Rød og hvit___ Blå og hvit___ 

Oksygen ___Karbondioksid__Hydrogen___ 

En bil ___En kake___En Dinosaur___ 

Galdhøpiggen___Mount Everest___K2___ 

Hva er ikke så morsomt? 



MAT Reine Rorbuer 

ITALIA 

TØRRFISKENS 

ANDRE 

HJEMLAND 

Selskapet Tagliapietra i Nord-Italia har importert, 

bearbeidet, og videresolgt tørrfisk i over femti år. Det 

begynte med forsiktige femti kilo. I fjor importerte 

selskapet 655 tonn. 


REINE, LOFOTEN 

To ganger i året, i mars og august, 

reiser en delegasjon fra selskapet 

til Lofoten for å kunne kontrollere 

kvaliteten på fisken, og møte de 

norske leverandørene. Magasinet 

møtte far Emmanno og sønn Daniele 

Tagliapietra da de i mars var i Lofoten 

sammen med flere av selskapets 

kunder for møte og forhandling 

med far og sønn Sverdrup i Reine. 

Hartvig Arve (62) og Hartvig Magnus 

Sverdrup (29) leder i dag selskapet 

H. Sverdrup AS, som er italienernes 

største leverandør av stokkfisk. 

Med på turen er også tre kokker. 

Den ene av dem, Martino Scarpa, har 

vunnet konkurransen om den beste 

tørrfiskretten under Triveneto Baccalà 

Festival. Dette er en kulinarisk 

konkurranse som samler de beste 

kokker i Nordøst-Italia. Ved siden av 

den prestisjetunge Tagliapietraprisen, 

er premien en tur til Lofoten 

og råvarens opphav. Scarpa har også 

fått med seg kollegene Tommaso 

Pardo og Franco Favaretto. En betingelse 

for premien er at vinnerretten 

skal lages og serveres Tagliapietras 

gjester under Lofoten-besøket. 

TØRRFISK-MOUSSE 

Italienerne er innlosjert i Classic Norway 

sine rorbuer i Reine, og Classic 

stiller også sitt restaurantkjøkken og 

restaurant til rådighet når vinnerretten 

skal lages og serveres. Retten 

består av utvannet, lettkokt tørrfisk 

som arbeides sammen med solsikkeolje 

og extra virgin oliveolje, salt 

og krydder til en kremmousse, som 

smøres på ferske, nyskårne brødskiver 

eller grillede skiver av polenta, og 

serveres som en forrett. Men gjestene 

skal også ha andre retter, noen 

av dem også av tørrfisk, så kokkene 

har det travelt med å forberede. 

Italienske gloser klinger mellom 

gryter og anretningsbord i 

restaurantkjøkkenet. 

Daniele Tagliapietra forteller at 

familiefirmaet ble grunnlagt i 1946, 

da Angelo Tagliapietra startet sin karriere 

i engros-fiskemarkedet Rialto, i 

Venezia. Det var imidlertid hans sønn 

Ermanno som fikk ideen om å investere 

i produksjon og bearbeiding av 

tørket torsk. 

LOFOTEN-MØTE 

– Han startet på sekstitallet, startet 

forsiktig med en forsending på 50 

kilo stokkfisk. Det viste seg å slå 

an. Siden da har selskapet fortsatt 

å vokse, utvikle og investere: produksjon 

og salgsvolum økte fra 50 

kilo på sekstitallet til 655 tonn i 

2016, forteller Daniele Tagliapietra. 

Firmaet har gjennom årene utviklet 

et sterkt forhold til dusinvis av lokale 

selskaper, som de samarbeider med. 

Det var altså en delegasjon av disse 

vi møtte i Lofoten. 

For å få unge forbrukere interessert 

i dette produktet, har selskapet 

lansert flere tiltak for å fremme forbruket 

og kunnskapen om tørrfisk, 

som er rik på næringsverdier og 

ekstremt allsidig for matlaging. 

TØRRFISKFESTIVAL 

Ett av tiltakene er Triveneto Baccalà 

Festival, en kulinarisk konkurranse 

som samler de beste kokkene 

Baccalà Mantecato 

Basert på ferdig utvannet 

tørrfisk 

Forberedelsestid: 15 minutter 

Tilberedningstid: 30 minutter 

Vanskelighetsgrad: lav 

Ingredienser til 4 personer 

300 gram ferdig utvannet 

tørrfisk 

150 g solsikkeolje 

150 g ekstra jomfruolje 

6 g salt. 

Fremgangsmåte 

La tørrfisken, gjerne vakumpakket, 

trekke 5 minutter i 

kokende vann. 

Varm opp oljen til 60 ° C. Del 

opp den ferdigkokte tørrfisken 

i mindre stykker og ha i en 

kjøkkenmaskin. Kjør til en fin 

masse, tilsett salt og olje. Kjør 

videre, tilsett evt. litt kokevann 

til massen får en kremaktig konsistens. 

Smak til med mer salt, 

evt pepper. Smør til slutt kremmoussen 

på ferske brødskiver 

eller grillede skiver av polenta. 

Nyt måltidet! 

Se drikke anbefalinger på 

neste side 

CLASSIC TØRRFISK 

Tommaso Pardo og Martino Scarpa er klar 

til å servere flere godbiter basert på tørrfisk, 

og blir assistert av Classic Norways 

hotellsjef i Reine, Alicja Kass 

IMPORTERER 

Far Emmanno og sønn Daniele 

Tagliapietra er ofte i Lofoten for å sjekke 

råvarene de importerer gjennom selskapet 

Tagliapietra AS. Magasinet møtte dem der 

i mars i år. 



nordøst i Italia, og belønner den mest 

originale og nyskapende oppskriften 

basert på saltet torsk eller tørket fisk 

med den prestisjetunge Tagliapietraprisen. 

En annen begivenhet organisert 

av Tagliapietra er Baccalando, en 

reiseutstilling parallelt med Triveneto 

Baccalà Festival, med hovedvekt på 

cocktailer og appetittvekkere. Dette 

arrangeres av noen populære og 

prestisjetunge barer i Veneto. Hver 

av dem presenterer sitt kulinariske 

forslag basert på torsk, fra appetittvekkere 

til fingermat, ledsaget av en 

aperitiff eller en cocktail. 

SESONGPRODUKT 

– Tradisjonelt bruker italienerne tørrfisk 

som et sesongprodukt, selv om 

det selvsagt kan konsumeres hele 

året. – Kombinasjonen med matvarer 

fra de fire årstidene, som grønnsaker 

og belgfrukter, gjør det enda mer 

deilig og velsmakende, forteller 

Daniele Tagliapietra. 

Se hvordan stokkfisken, stoccafisso 

på italiensk, presenteres for det 

italienske markedet her: 

www.tagliapietrasrl.com 

Drikke anbefalinger 

Hvitvin 

Lagar De Cervera Albarino, 

Spania 

Rødvin 

Principiano Piemonte Barbera, 

Italia 

Øl 

Nøgne Ø Saison 

Akevitt 

Trollveggen Romsdalsakevitt 

More 

than just 

a pretty 

bottle 

STOCCAFISSO 

Travelt på kjøkkenet ved Reine Rorbuer 

når tre italienske kokker skal forberede 

festmat basert på stokkfisk, eller 

stoccafisso som det heter på italiensk. 

Fra venstre: Tommaso Pardo, Franco 

Favaretto, hans sønn Pietro (delvis skjult) 

og Martino Scarpa. 

KJØKKENMØTE 

De italienske kokkene fikk svinge seg i 

restaurantkjøkkenet til Reine Rorbuer, og 

her serveres lettsaltet torskerogn og røykt 

kvalkjøtt. 


Tagliapietra is the family business 

located in northern Italy which 

imports, processes and sells dried 

fish from Lofoten – a tradition that 

goes back over 50 years. In March 

2017, father and son Emmanno and 

Daniele Tagliapietra visited Lofoten 

to see the products they import. 

With them came several of their 

customers together with three Italian 

chefs who had won a competition 

to create the best dried fish recipe. 

As part of their prize, the chefs had 

the chance to prepare their dishes 

in Lofoten for the Tagliapietras and 

their guests. 

inspired by the clouds 


©2017 Energy Brands Inc. All rights reserved. GLACÉAU SMARTWATER is a trademark of Energy Brands Inc.

HISTORIE Strand Hotel Fevik 

PÅ SPORET AV 

ROALD DAHL 

Hva tenkte han? Hva førte ham hit år etter år? 

Tenker jeg. Jeg sitter på verandaen utenfor Roald Dahls faste rom på 

Strand Hotel Fevik en vakker sommerkveld. Her begynner min jakt på 

sporene etter den verdensberømte forfatteren. 

tekst: SVEIN BJØRNEREM 

Strand Hotel Fevik: Jeg skjenker 

meg en whisky der jeg sitter, slik vi 

vet han også gjorde før middag på 

vakre sommerkvelder. Mellom oss og 

stranda står fire store furuer med et 

yrende fugleliv i trekronene. Utenfor 

hviler en langstrakt strand med hvit 

skjellsand. Dovne bølger slår imot, 

slik de også slo da han i 1967 for 

første gang gjestet hotellet med 

sin familie. Etter det kom de tilbake 

rundt 20 somre. Samme hotell. 

Samme rom. Verandaen utenfor 

fikk han bygget slik at hans sjuke 

kone kunne sitte litt avskjermet, har 

jeg fått opplyst. Ei snekke loffer inn 

mellom skjærene som ligger mellom 

meg og horisonten. Hva skrev 

han her? Hva opplevde han som 

gjorde at han kom tilbake, sommer 

etter sommer? Småfuglene hekker 

åpenbart i trekronene og flyr flittig 

til og fra med mat til de små. Satt 

han også og kikket på småfuglene? 

BERØMTHETER 

Patrica Neal var en kjent amerikansk 

skuespiller da hun giftet seg med Roald 

Dahl, men kom etter hvert i skyggen 

av sin mer berømte forfatterektemann. 

Her er de to sammen på sommerferie 

ved Strand hotell i Fevik. 

FOTO: Odd H. Antonsen, Dagbladet 

På knausene ut til høyre ligger flere 

hvitmalte villaer og sommerhus, flere 

i samme funkisstil som Strand. Ble 

han kjent med noen av dem som 

bodde der i løpet av alle disse årene? 

Spilte han badminton på banen ut 

til høyre? Spaserte han på gressgangene 

foran hotellet? Hvor gikk hans 

turmål? 

ROM 306 BEVART 

Rommet innenfor er bevart noenlunde 

slik det var da Roald Dahl 

bodde her. Bortsett fra noen store 

fotografier på veggene. Av Roald 

Dahl. Ei stor dobbeltseng, to kurvstoler, 

et lite bord og et større 

skrivebord. Romslige garderobeskap. 

Enkelt. Slik ville han ha det. 

Mine første skritt i sporene av Roald 

Dahl starter med et møte med 

hotellsjef Anja Breisland. Hun er 

opptatt av å finne ut mer om Roald 

Dahl og hans tilknytning til Strand. 

Det er ikke nok at hotellets bar er 

oppkalt etter forfatteren. Og det 

stopper ikke med feiringen av 100- 

års markeringen av Roald Dahls fødsel, 

som ble gjennomført i hotellets 

regi sist høst. 

KREVENDE GJEST 

– Vi vet han var en krevende gjest. 

Personalet her slapp det de hadde i 

hendene og sto på pinne når Roald 

Dahl og familien kom. Han fikk det 

beste hotellet hadde å by på. Ved en 

anledning var det en annen fornem 

familie, en fransk fabrikkeier og hans 

storfamilie, som var gjester på hotellet, 

og som hadde tatt familien Dahls 

faste middagsbord, bord nummer 

10. Det ble et voldsomt baluba. Men 

det ordnet seg visst til slutt, forteller 

hun. 

– Ellers blandet han seg lite verken 

med andre gjester eller med lokalbefolkningen. 

Han var nok kjent som 

vanskelig å komme inn på. 

Breisland mener Roald Dahl ikke 

skrev så mye mens hans oppholdt 

seg i Fevik. At han årevisst kom til 

Fevik med familien tror de skriver 

seg tilbake til barndomsårene, 

da han ofte tilbrakte somrene hos 

besteforeldrene i Oslo og på Tjøme. 

Miljøet og naturen her er nok ganske 

likt barndommens Tjøme. 

TO METER DAHL 

En som kom nærmere inn på Roald 

Dahl og hans familie, var tidligere 

hotelldirektør Jan Stabell. 

– Jeg husker godt første gang jeg 

traff ham, sier Jan Stabell, som var 

direktør på hotellet mellom 1975 og 

1980. Det var sommeren 1975. Den 

nytilsatte hotellsjefen hadde lagt seg 

Roald Dahl 

Født i Cradiff, Wales 

13. september 1916. 

Både faren, Harald, og moren, 

Sofie, var norske. 

Tjenestegjorde som pilot i RAF 

under 2. verdenskrig og fikk 

betegnelsen “flying ace” etter å 

ha skutt ned minst fem fiendefly 

i kamp. Dahl debuterte som 

skribent i The Saturday Evening 

post i 1942 med fortellingen 

“Skutt ned over Libya” som 

baserte seg på Dahls egne 

opplevelser som pilot. Dahls 

første novelle, “The Gremlins” 

ble utgitt i 1943. 

Giftet seg i 1953 med den 

amerikanske skuespilleren 

Patricia Neal. Året etter flyttet 

de til England. De to ble skilt i 

1983. Giftet seg samme år med 

Felicity Ann Crosland. 

Flere av Dahls barnebøker er 

filmatisert. Blant de mer kjente 

er SVK (Store vennlige kjempe), 

Charlie og sjokoladefabrikken 

og Matilda. Dahl døde av 

leukemi november 1990. 


Born: September 13rd 1916 

Died: November 23rd 1990 

Spouse: Patricia O’Neal (1953-83); 

Felicity Ann Crosland (1983-90) 

Children: Lucy Dahl, Tessa Dahl, 

Ophelia Dahl 

Roald Dahl was a world famous 

British author who spent at least 

10 summers in the 1960s and 70s 

at Strand Hotel Fevik together with 

his family. He wanted them to 

experience the Southern Norwegian 

summer as he did himself when he 

was a child. 

Dahl’s Parents were Norwegian. His 

Father, Harald Dahl, was a ship broker 

from Sarpsborg and his mother, 

Sofie Magdalene Hesselberg, came 

from Oslo. 



STRAND HOTELL 

Avtroppende direktør Agnes Berntsen 

(t.v.) og hotellsjef Anja Beisland vil nå ha 

fram historien om Roald Dahl og hans 

tilknytning til Fevik og hotellet. 

FOTO: Svein Bjørnerem 

VAR DIREKTØR 

Jan Stabell husker Roald Dahl som en 

tilbaketrukket og privat person. Her sitter 

han i baren som er oppkalt etter forfatteren. 

– Vi skjønte nok ikke til å begynne med 

hvilken berømthet vi hadde med å gjøre, 

sier han. 

FOTO: Reidar Kollstad 

skandinaviske forlag. Deretter kom 

telegrammet fra Roald Dahl om at 

sjekkene skulle oppbevares i hotellets 

safe til han og familien ankom. Slik 

unngikk han vel at hans royalities ble 

gjenstand for beskatning, antyder 

Stabell. 

1 

2 

på gulvet i stuen for å leke med sin 

lille sønn da en nærmere to meter 

lang mann plutselig sto midt i rommet. 

Roald Dahl skulle ha nøklene 

til rom 306, rommet familien alltid 

benyttet når de ferierte på Strand 

Hotel Fevik. 

– Det ble ikke noe hjertelig 

førstemøte, sier Stabell og smiler. 

– Dahl hadde nok forventet at jeg 

sto og ventet med romnøkkelen. 

NORSKE FORELDRE 

Roald Dahl ble født i Cardiff i Wales, 

men hadde norske foreldre. Som 

voksen bosatte han seg først i New 

York før han sammen med resten av 

familien flyttet til England i 1954. 

Flere av forfatterens kjente romaner, 

som “Charlie og sjokoladefabrikken” 

(1964), “Den fantastiske Mikkel 

Rev” (1970) og “Danny og den 

store fasanjakten” (1975) kom alle 

ut mens familien Dahl residerte på 

Strand. 

– Jeg vet ikke om han skrev noe 

særlig mens han oppholdt seg på 

Fevik. Han tilbrakte mye av dagene 

med å gå turer, sier Stabell. 

HJEM TIL NORGE 

Selv om Dahl ikke så på seg selv som 

særlig norsk, opplevde han norgesferiene 

med besteforeldrene sine 

som svært idylliske. Som liten ferierte 

han flere steder på Østlandet. I boka 

“Boy” skriver han at å reise til Norge 

hver sommer var som å reise hjem. 

– Det var fast takst. Først kom 

konvoluttene med sjekker fra diverse 

BARNA SKAPTE EVENTYR 

Da nøkkelen var overlevert, gikk familien 

til hotellrommet for å begynne 

sørlandsferien. Den tidligere hotelldirektøren 

husker forfatteren som 

en ganske privat og utilnærmelig 

person. 

– Da var det noe annet med resten 

av familien. Hans daværende kone, 

Patricia Neal, var et imøtekommende 

og pratsomt menneske. Og barna 

var svært kontaktsøkende og søte 

med oss som jobbet på hotellet. De 

laget sitt eget lille univers av oss. Min 

kone var “Queen Bente”, sønnen vår 

“Prins Peter” og hunden vår, Capo, 

ble omdøpt til “Prins Capoo”, minnes 

Stabell med et smil. Selv ble han kalt 

“King Jan”. 

SAMMENSATT PERSON 

I flere biografier blir Roald Dahl 

beskrevet som krevende og sta, til 

tider arrogant. Tor Edvin Dahl skriver 

i sin biografi «Roald Dahl» at han 

ble kastet ut av en klubb han var 

medlem av i London. 

Ifølge hotelldirektøren var han en 

sammensatt person. 

– Enkelte ganger var han svært 

vennskapelig. Andre ganger var 

han veldig lukket. Du visste aldri 

helt hvilket “hjørne” du traff han i, 

minnes Stabell. 

TILBAKETRUKKET LUKSUS 

Strand Hotel Fevik på begynnelsen 

av 70-tallet var et sted med stil og 

eleganse. De hadde fortsatt en trio 

som spilte taffelmusikk til middagen 

og dansemusikk etterpå. Man hadde 

faste sommergjester som kledte seg 

om til middagen og som forventet å 

spise ved det samme bordet år etter 

år. Det ble servert “afternoon tea” 

til gjestene på stranden. 

– Du kan vel si at stilen var mondén. 

En form for tilbaketrukket luksus, 

sier Stabell. 

Under middagene i den fornemme 

spisesalen hendte det av og til at 

forholdet mellom hotelldirektøren og 

forfatteren ble satt på prøve. Roald 

Dahl var en ruvende skikkelse som 

fylte rommet. 


Throughout his childhood, from the 

age of 4 to 17, he spent summer 

vacations together with his mother’s 

parents in Kristiania and Tjøme. He 

has written about his childhood 

in his autobiography Boy, and his 

grandmother is also the model in his 

book The Witches. 

When he got his own family, he took 

them for several summers to Fevik, 

just outside Grimstad. They always 

stayed at Strand Hotel Fevik. 

Classic Norway Magazine went to 

Strand Hotel to follow in Roald Dahl’s 

footsteps. What we discovered dispels 

some of the myths surrounding 

his time in Fevik, while unearthing 

new tales about this world-famous 

author and his several long visits to 

Southern Norway. Many new tales. 

3 

BILDER: 

1. LYKKELIG FAMILIELIV 

Roald Dahl og Patricia Neal tilbrakte 

mange somre som gjester ved 

Strand Hotel Fevik. Her nyter de 

ettermiddagssolen med sønnen Theo 

lekende i forgrunnen. 

Foto: Knut Bjørnskau / Aftenposten / 

NTB scanpix 

2. LEKESTUND 

Roald Dahl var lykkelig sammen med 

sine barn. Her med sønnen Theo og 

døtrene Ophelia og Lucy utenfor Strand 

hotell i Fevik. 

Foto: Knut Bjørnskau / Aftenposten / 

NTB scanpix 

3. FUNKISHUSET 

Et steinkast fra hagen foran Strand Hotel 

Fevik ligger hytta til Axel Lund. Hit gikk 

Roald Dahl rett som det var for å slå av 

en prat med mannen som i sin tid fikk 

hotellet bygd. – Lund kom nok bedre ut 

av det med Dahl enn hva jeg gjorde, sier 

senere direktør Jan Stabell. 

FOTO: Mittet 



MEDBRAKT AKEVITT 

– Han var jo en personlighet. Av 

og til kom han til middagen i en 

avklippet dongerishorts og en fillete 

t-skjorte, en gang med en akevittflaske 

i hånden. De andre gjestene 

så ikke ut til å bry seg, mens hotelldirektøren 

forsiktig måtte påpeke at 

medbrakte akevittflasker neppe var i 

tråd med norske skjenkeregler. 

HULLETE STRØMPER 

Litt av den samme opplevelsen hadde 

forfatteren Nils Nordberg da han 

som journalist i NRK møtte Roald 

Dahl i Fevik i 1975, i forbindelse med 

utgivelsen av en av novellsesamlingene, 

”Selsomt selskap” i Norge. 

– Han hadde jo ord på seg for å være 

vrien og vanskelig, så jeg var spent 

foran møtet. Men vi fant fort tonen 

og møtet ble særdeles positivt og 

utbytterikt, og mye lengre enn tiden 

jeg hadde fått avsatt, forteller Nordberg, 

som altså også bet seg merke 

i antrekket; ei utvaska T-skjorte, ei 

avklippet dongeribukse som shorts, 

og sandaler. 

– Inne i sandalene merket jeg meg 

noen særdeles hullete strømper. Det 

virket som han bevisst la opp til en 

antisnobbete stil. Også den karakteristiske 

Cary Grant-kløfta i haka var 

noe av det jeg husker fra møtet med 

ham, da han kom meg i møte med 

en diger stabel bøker i hendene. Han 

ville signere en av dem til meg, men 

det endte med at han signerte alle. 

DYRT I NORGE 

– Intervjuet ble gjort på norsk? 

– Ja, det gikk greit uten noen overtalelse 

eller spesielt mye hjelp fra min 

side. Han snakket jo norsk i hjemmet 

i barndommen, og også om somrene 

i Norge, så norsk falt ham lett å 

snakke. 

– Snakka han mye om Norge og 

Fevik? 

– Nei, ikke det jeg kan huske. Han 

var mest opptatt av hvor dyrt det var 

blitt i Norge, avslutter Nordberg. 

På slutten av 70-tallet var det slutt på 

familieferiene på Strand. 

– Jeg tror det var i 1978 de var her 

siste gang. Da ga Roald Dahl uttrykk 

for at det var blitt for dyrt å feriere i 

Norge. Neste år ville de prøve Spania, 

forteller Jan Stabell. 

MØTE I DAGBLADET 

I en reportasje i Dagbladet 31. juli 

1971 gir journalist Ellen Wilhelmsen 

en frodig beskrivelse av sitt og 

fotograf Odd Harry Anthonsens 

møte med firebarnsfamilien Dahl 

KJENDISER I SPALTENE: 

Kjendisekteparet preget 

Fædrelandsvennens forside 24. juli 

1971. Med fete typer kunne avisen 

fortelle at Roald Dahl snakket norsk 

i søvne. 

på Strand Hotel Fevik. Dagbladets 

utsendte møter familien “i sine 

velbrukte fritidsantrekk” på stranda. 

Der går praten om alt fra Roald 

Dahls siste bok til hvorfor fisken ikke 

bet i går kveld. Det hele ender med 

at journalist og fotograf blir invitert 

til middag på hotellet samme kveld. 

”Men først blir det tid til en førpjolter 

på sengekanten i ekteparets værelse 

i annekset på Strand. Der er det også 

hektisk omkledning til middag”, 

skriver Wilhelmsen. 

”Roald Dahl er åpenbart familiens 

organisator; en stor, kraftig mann, 

begynnende tynn i håret, men med 

halvlange fjoner som lokker seg bak 

ørene. Hva? Har ikke fotografen med 

seg slips? Sier Roald Dahl bestyrtet. 

Jeg tviler på at han får servert en 

matbit iført det antrekket der. Har 

han ikke en gang jakke? Se her, han 

kan ta en av mine. Og Tessa, lån ham 

det stripete slipset jeg fikk av deg til 

jul.” 

Pensjonert Dagbladet-fotograf Odd 

H. Anthonsen humrer godt når 

Magasinet refererer dette til ham. 

– Nei, dette hadde jeg heldigvis 

glemt. Vi fartet mye rundt den tida 

der, og det siste vi tenkte på var vel 

antrekket, sier Anthonsen. Han har 

ikke flere minner enn det bildene 

hans forteller om møtet med den 

verdensberømte forfatteren. 

I intervjuet forteller Patricia at hun 

elsker å ha mennesker rundt seg, 

mens Roald helst vil være alene. 

– Han vil gjerne stå utenfor og 

registrere det som skjer, sier hun. 

LYTTENDE DAHL 

Dette siste blir også bekreftet av 

psykolog Finn Løvfold, som hadde 

besøk av Roald Dahl og kona Patricia 

på familien Løvfolds sommersted på 

Hafsøy ved Arendal sommeren 1976. 

– Også en amerikansk venn var med, 

og han og Patricia poplet og pratet, 

mens Roald Dahl satt stille og hørte 

på, mens mor serverte de ypperste 

hun kunne framskaffe til celebritetene. 

Det virket som han observerte. 

Spesielt da far fortalte om et dramatisk 

forlis i nærheten ble han 

oppmerksom, forteller Løvfold. 

– Jeg var nyutdannet psykolog, 

og mens de andre skravlet husker 

jeg Dahl spurte hva jeg mente om 

primalterapi, en behandlingsmetode 

som nylig var utviklet av den amerikanske 

psykiateren Arthur Janov. 

Jeg visste ærlig talt ikke så mye om 

denne behandlingsformen, så praten 

gikk mest om psykologi i sin alminnelighet. 

Jeg husker han hisset seg 

skikkelig opp da han fortalte om 

en psykolog han kjente som hadde 

betalingssatser regulert av pasientens 

betalingsevne, behovsprøvet om du 

vil. Han mente det var tøys og blodig 

urettferdig. 

Familien ble også vist rundt på den 

lille øya, der det ble tatt et bilde av 

Roald Dahl midt inne i en varde som 

er reist der. Dette er det eneste bildet 

som ble tatt under det fornemme 

besøket. 

GJENVISITT I LONDON 

Noen år senere var Løvfolds foreldre 

på gjenvisitt hos familien Dahl i London. 

Da ble de vist rundt i huset av 

Dahls sønn Theo, og fikk blant annet 

se skatollet der Theo viskende kunne 

fortelle at ”her ligger alle fars ideer 

og notater”. De ble også vist ned i 

kjelleren til Roald Dahls rikholdige 

vinsamling. Hylle på hylle med nedstøvete 

flasker med årgangsvin. 

Men de fikk ikke smake en dråpe. 

VED REISENS SLUTT 

Og hos Finn Løvfold i Fredrikstad 

ender min reise i Roald Dahls 

fortspor i Norge. Mye har jeg fått 

svar på om denne forunderlige, sammensatte 

briten, som altså i bunn og 

grunn er norsk. Noen myter om hans 

opphold ved Strand Hotel Fevik har 

jeg måttet knuse. Nei, han var nok 

ikke her i 20 somre, 11 er et riktigere 

tall. Fra 1967 til 1978. Og verandaen 

utenfor 306 ble nok ikke bygget 

til hans elskede Patricia, men etter 

pålegg fra brannmesteren i Fevik et 

par år etter at familien Dahl sluttet å 

komme hit. 

Og var det nå 306 som var det faste 

rommet? Eller 213 i etasjen under? 

Eller et større rom i annekset? 

Uansett skapte somrene i Fevik utvilsomt 

varige minner hos hele familien 

Roald Dahl. Og Fevik fikk varige 

minner om Roald Dahl. 

OBSERVERTE 

Psykolog Finn Løvfold opplevde Roald 

Dahl som stille og lyttende da den 

verdensberømte forfatteren sammen med 

kona Patricia besøkte familien Løvfolds 

sommersted på Hafsøy ved Arendal 

sommeren 1976. FOTO: Svein Bjørnerem 

VED ARENDAL 

Roald Dahl på familien Løvfolds 

sommersted på Hafsøy ved Arendal 

sommeren 1976. Her står han midt inne i 

en varde på øyas høyeste punkt. 

Foto: Privat 



HJEMMELAGET Finnøy Havstuer 

KJELLAUG GJØR 

FISKEMAT 

TIL FESTMAT 

Å lage fiskemat som fiskekaker og fiskeburger er 

enklere enn du tror. Matmor Kjellaug Iversen Breivik 

kan knepene, og lager all fiskemat som serveres ved 

Finnøy Havstuer. Her deler hun noen av dem med deg. 


Kjellaug er opptatt av tradisjonsmat. 

Slekt og venner nyter godt av 

hennes kunnskap og produkt, enten 

det er julepølse eller fiskemat. Det 

gjør også Finnøy Havstuer, der 

hun leies inn når de helt spesielle 

tradisjonsrettene skal lages. Gjester 

og personale elsker Kjellaug og 

maten hennes. 

– Det meste av det jeg kan har 

jeg nok lært av mor Aslaug, seier 

Kjellaug. Vi fikk bli med da hun 

laget fiskekaker og fiskeburger i 

hotellkjøkkenet på Finnøya. Mangt 

et festmåltid har hun tilvirket her. 

IKKE FOR FERSK 

Fiskematproduksjonen går i 

svinginger, mye avhengig av 

tilgangen på råstoff. Helst vil hun 

ha fisk som fiskerne her ute på 

øyene har kommet i land med. 

Finnøy Havstuer er også godkjent 

fiskemottak og kan kjøpe fisk direkte 

fra fisker. 

– Men den må ikke vere for fersk, 

den skal helst ligge kjølig i 2–3 døgn 

før du tilvirker den, seier hun, og gir 

seg i kast med å renskjære lyrfiletene 

hun har fått inn for bein og slintrer. 

SPE GRADVIS 

Først ut er fiskekaker, som Kjellaug 

sies å ha eit spesielt godt lag med. 

Grunnfarsen er den samme, enten 

det er fiskeboller, fiskepudding 

eller fiskekaker som skal bli 

sluttproduktet. 

– Kjør fisk, salt og løk i foodprosessor 

til farsen er seig og gummiaktig. 

Spe med halve mengden lettmelk, 

tilsatt revet muskatnøtt, peppar 

og potetmel, kjør videre og tilsett 

deretter resten av melka gradvis til 

farsen er passe stiv, råder Kjellaug. 

IKKE FOR VARMT 

Hun er også svært nøye med å ikke 

bruke for hard varme i steikingen. 

Da blir ikke fiskekaka jevnt stekt, og 

blir gjerne “kort” i konsistensen om 

fiskekakene blir frosne. 

Også den spesielle fiskeburgeren 

som Finnøy Havstuer og Ona 

Havstuer serverer, har Kjellaug vært 

med å utvikle. Her er det mer fisk 

og mindre væske som blir arbeidet 

sammen til en heftig burger på ca 

180 gram. 

BALLVARIANTER 

Lager hun fiskeball/ løkball bruker 

hun også finmalt, saltet sauetalg, 

eller spekk. I blandaball bruker 

Kjellaug en terning med godt smør 

som “dott”. Det gir god smak. 

Blandaball finnes det ellers varianter 

av over hele landet, noen bruker 

grynmel, andre bruker hvetemel i 

tillegg til potetmel. Kjellaug bruker 

ingen av delene. Kun fisk, potet, løk 

og salt. 

– Arbeider du den nok, vert den 

fast nok utan ekstra bindemiddel, 

sier hun. – Og det gir den reneste 

smaken! 

KJØTTPØLSER 

Om høsten lager hun også 

svinepølse, etter gammel oppskrift 

fra naboøya Harøy. Og fårepølse 

etter oppskrift frå Haramsøya. Hun 

har også vært med å utvikle både 

kvalpølsen og akevittpølsen som ved 

siden av fiskematen har blitt en del 

av varemerket for Finnøy Havstuer. 

Der god mat lages på Finnøya er 

Kjellaug garantert ikke langt unna. 

Kjellaugs fiskekaker 

Ingredienser og 

fremgangsmåte: 

500 g renskåret fiskefilet; 

(hyse/lyr/sei, blande gjerne) 

1 ss salt 

1/2 løk 

Kjør dette til en seig deig 

Ha i 1/2 ts hvit pepper 

1/2 ts malt muskatnøtt 

2 toppa ss potetmel 

4 1/2 dl lettmelk 

Ha i halvparten av melka, 

ca 2 dl, kjør, ha i resten. 

Aldri fersk fisk, gjerne to dager 

gammel. 

Kjøleskapkald fisk/melk/utstyr. 

Forme kakene med en stor skje, 

stek på svak varme i nøytral olje, 

til de er gyllenbrune. 

Kjellaugs fiskekarbonader 

Ingredienser og 

fremgangsmåte: 

1 kg fiskefilet (hyse, lyr, sei) 

1/2 løk 

1 strøken ss salt 

1/2 ts pepper 

Kvernes og blandes. 

Tilsett: 

1dl lettmelk eller saltfri 

fiskekraft med 2ss potetmel 

Formes til så store burgere du 

ønsker og stekes med ikke så 

hard varme i raps-eller solsikkeolje. 


Kjellaug Iversen Breivik is matron at 

Finnøy Havstuer. She is responsible 

for the fish cakes and fish burgers 

which have become a popular 

feature at lunch and dinner at this 

Classic Norway outpost on Finnøy 

island. With a keen interest in 

traditional food, she is proud to say 

that most of what she knows, she 

learned from her mother. 

Kjellaug is happy to share one of 

the secrets of the perfect fish cake: 

“Don’t use fresh fish”, says Kjellaug. 

“Let the fish lie cold for a couple of 

days before you start to make your 

fish cakes.” 



STOLT FAR: 

Runar Myklebust var stolt av døtrene sine 

som også har funnet veien inn i Classic 

Norway-kjeden. Her er han med Catrine 

(Nå Ramme fjordhotell, se egen sak) 

og Frida Lovise mens de begge jobbet 

ved Henningsvær Bryggehotell. Tredje 

datteren, Eli Marie er grafisk designer og 

har utformet dette magasinet. 

sovekomfort i 

toppklasse 

REISELIVS 

GRÜNDEREN 

Magasinet du nå holder i hendene var Runar Myklebust sin idé og baby. Selv fikk 

han ikke leve lenge nok til å se det ferdige produktet. 


Runar Myklebust var administrerende 

direktør i Classic Norway da han 

ble rammet av hjerneslag og døde i 

slutten av november i fjor, knapt 60 

år gammel. Dødsfallet utløste sjokk 

og sorg i hele hotellkjeden, som han 

var så nært knyttet til. 

For Runar Myklebust var mer enn 

bare toppsjef i Classic Norway. Han 

var også gründer og ildsjel bak 

mange av hotellene i kjeden. Han 

hadde hjertet sitt i dette. Spesielt 

Finnøy Havstuer, der det hele startet 

på begynnelsen av 90-tallet. Først 

med en ren restaurant, innredet i 

ei gammel sjøbu Runar fikk kjøpe 

sammen med broren Kjetil. Senere 

fikk de kjøpe flere bygninger, som 

ble innredet til overnatting. I dag 

er Finnøy Havstuer et av de store 

anleggene i kjeden, med rundt 50 

gjesterom. 

ALT FRA GRUNNEN 

– Det har vært et fantastisk eventyr 

å være med på. Vi måtte lære 

alt fra grunnen av, ingen av oss 

hadde erfaring med hotell- og 

restaurantdrift. Runar hadde en 

fantastisk evne til å knytte folk til 

seg. For oss som jobbet for ham ble 

han både farsfigur og mentor, sier 

Runars nære medarbeider og en av 

dem som har vært med lengst, Lise 

Sandøy. 

– Jeg begynte å jobbe som 16-åring i 

et gatekjøkken Runar drev i Ålesund. 

Etter å ha vært borte et par år for å 

gå på skole kom jeg tilbake igjen til 

Harøya i 1992,og ble umiddelbart 

tilbudt jobb av Runar. Restauranten 

var da nyåpna, men alt var på langt 

nær på plass. Alle måtte jobbe med 

alt, ikke sjelden hadde servitørene 

malingsflekker på hendene, forteller 

Lise, som i dag er nestleder ved 

Classic Norway hotellet Valldal 

Fjordhotell. 

EI ØL, EI FJØL 

– Vi skjønte fort at vi også måtte 

ha rom å tilby. Da Finnøy skole ble 

nedlagt fikk vi kjøpe den, og her 

ble det innredet fem rom for utleie. 

Siden fikk leie ei ubrukt brakke der 

det også ble innredet gjesterom. 

Det meste av det praktiske arbeidet 

var det Kjetil som sto for, Runar var 

Organisator. Denne perioden var han 

også ordfører i Sandøy kommune, så 

han hadde litt av hvert å stå i med. 

www.wonderlandbeds.com 

Wonderland senger gir deg den beste sovekomfort du kan tenke deg. 

Sengen former seg perfekt etter kroppen din og fordeler vekten optimalt. 

Norsk kvalitetsprodukt produsert i hjertet av Romsdalen! 

Kontakt: info@wonderlandbeds.com Tel 71 22 78 00

MAGASINET (2020-1) Classic Norway Hotels

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?