MAGASINET (2020-1) Classic Norway Hotels

MAGASINET

DE MAGISKE ØYENBLIKKENE MAI 2018

ØKO

MAT

PÅ RAMME

ALVOR

Eventyrlige

LOFOTEN

I FOTSPORENE TIL

ROALD

DAHL

FISKEMAT

blir festmat

gloppen hotell

UNG SJEF BAK SUKSESS

kjære

LESER

Classic Norway magasinet er laget for å gi et innblikk

i vår hverdag, og gi deg inspirasjon til ditt neste besøk

hos oss.

tekst: TERJE HATLEN-STOKKE foto: CHRISTER OLSEN

kabelvåg

henningsvær

nusfjord

reine

LOFOTEN

Bodø

28 4

918

10

Kristiansund

angvik

ona

molde

Åndalsnes

Ålesund valldalen

geiranger

INNHOLD

36

VESTLANDET

gloppen

Oslo

ØSTLANDET

4. Mor Nusfjord

Personal portrett

28. Pionerer i det grønne

Økologisk på Ramme Gård

SØRLANDET

Grimstad

Kristiansand

9. Verdens største

på norske akevitter

32. Drømmejobben

Økologisk

40

ADMINISTRERENDE DIREKTØR :

Terje Hatlen-Stokke i Classic Norway.

Bildet tatt utenfor Hotell Molde

Fjordstuer

10. Portrett Preben Moen

Sjokkbeskjed endte i suksess

13. Alt heimelaga

Gloppen hotell

13. En grønnere hverdag

3 på topp svinnverstinger

34. Barnas side

Vår voksende hotellkjede består i

dag av 17 destinasjoner med individuelle

særpreg og karakter, men er

samtidig tuftet på et felles ønske om

å gi våre gjester magiske øyeblikk.

Hotellene er alle idyllisk plassert i

spektakulære omgivelser, med en

solid forankring i hvert enkelt steds

historie, kultur og natur. Dette gir

en unik ramme for store opplevelser.

I tråd med vår strategi om vekst og

utvikling, er vi veldig stolte over å ha

fått Gloppen Hotell og Ramme

fjordhotell inn i kjeden. Disse hotellene

har alt vi er på jakt etter når vi

knytter til oss nye anlegg.

Gloppen Hotell har en profil som

de siste årene har utmerket seg i

et Norsk reiseliv. Hotellet kom på

andreplass i kåringen av «Folkets reisefavoritt

2018» under Grand Travel

Awards, marginalt slått av Norwegian

og foran Hurtigruten.

Ramme fjordhotell er et produkt som

Norsk Reiseliv aldri har sett maken til,

og vil sette seg på kartet internasjonalt

med sin tilknytning til Munch og

hans virke på Ramme ikke langt fra

Hvitsten i Oslofjorden.

Disse hotellene har begge de samme

fellestrekkene som alle våre hoteller

representerer. Personlig vertskap,

kvalitet og skreddersøm er punkter

som bidrar til å begeistre våre gjester.

Vi har stor tro på at vår portefølje av

hoteller vil sette sitt preg på et voksende

Norsk Reiseliv i de kommende

årene. Classic Norway kommer også

til å fortsette med å utvikle vår allerede

store portefølje av aktiviteter.

Du kan allerede nå dra på ørnesafari

med et vikingskip på Håholmen.

Besøke vår akevittbutikk på Finnøya,

med verdens største samling av

norske akevitter, eller booke rundturer

med aktiviteter i Fjord Norge.

Classic Norway Adventure har satt

sitt fotfeste på Reine, med Nordlyssafari

og kajakkturer i Spekkhoggerens

rike. Gå gjerne inn på våre nettsider

og les mer om dette.

Jeg håper artiklene i magasinet gir

deg reiselyst, og gjør deg nysgjerrig

på hva du kan oppleve på våre

praktfulle destinasjoner.

15. En grønnere hverdag

8 grep for mindre matsvinn

16. Reddet skyssen

til sommerøya

18. Hjertøya reddet

Historie

20. Lukt av tørrfisk

lukt av penger

26. Tradisjonsmat

med moderne vri

36. Italia, tørrfiskens

andre hjemland

40. På sporet av

Roald Dahl

46. Kjellaug

gjør fiskemat til festmat

48. Reiselivsgründeren

Redaksjonen

Classic Norway hovedkontoret

Journalist: Svein Bjørnerem

Grafisk design: Eli Marie Myklebust

Coverfoto: Christer Olsen

Trykk: Allertrykk AS

Vi tar forbehold om trykkfeil og

endringer som kommer etter at

dette magasinet har blitt trykket

2 MAGASINET

MAGASINET 3

mor

PERSONAL PORTRETT Nusfjord

NUSFJORD

Hun er kjent i hele Lofoten for sin fantastiske tradisjonsmat.

Møt Mor Nusfjord, Renate Johansen.

tekst: SVEIN BJØRNEREM foto: SVEIN BJØRNEREM

PÅ ØRET

Kassaapparatet i den gamle landhandelen

er produsert i 1912.

NUSFJORD

Ved Classic Norway sitt anlegg i

Nusfjord er det ingen tvil om hvem

som er sjefen. Her styrer Renate med

stø, men kjærlig hånd. Under hennes

ledelse er anlegget i den isolerte

fjordarmen blitt et håndfast dokument

på det Classic Norway står for:

Særegne hoteller med en forankring

i hvert enkelt steds historie, kultur og

natur. Her kan du få oppleveler både

på sjø og på land som gir varige

minner.

TØRRFISKLOFT

Og midt i det hele står Renate. Vi

kommer til Nusfjord i midten av

mars. Ikke høysesong, men likevel

godt belegg på de rundt 50

rorbuene Classic Norway har her.

Renate kommer oss smilende i møte.

– Kom, så får vi oss en kaffekopp,

sier Renate og vinker oss med opp

på det gamle tørrfiskloftet som nå

er blitt stor restaurant og selskapslokale.

Der møter vi også anleggets

vaktmester.

– Hils på Eirin, som altså er vaktmester,

servitør, renholder, sjåfør og

alt mulig annet som jeg ikke kan eller

rekker over. Ja, og så er hun dessuten

min samboer, sier Renate. Eirin

hilser oss med en fast arbeidsneve

før vi setter oss.

Renate er født og oppvokst i Nusfjord,

mens Eirin er fra Sund i

Lofoten. De har bodd sammen i

Nusfjord i seks år og sammen har de

også datteren Astrid (7). Begge er

fast bestemt på at det er i Nusfjord

de vil bo, sammen med de 17 andre

helårsbosatte her. I tillegg til dem

er det på helårsbasis to fast ansatte

kokker i Nusfjord, men i sesongen

kan de være godt over 40 ansatte.

Om sommeren er godt over 90 000

turister innom det vesle fiske-været

ved Vestfjorden.

– Sjefene dine sier du er Lofotens

beste kokk?

Spørsmålet utløser høylydt, hjertelig

latter.

ENGLISH SUMMARY

Renate Johansen is renowned

throughout Lofoten for her incredible

traditional food. Nusfjord, the Classic

Norway Hotel managed by Renate, is

a shining example of the values we

hold dear: unique hotels with deep

roots in the local community, culture

and nature.

Until the demise of the fish factory

in the 1970s, Nusfjord was a traditional

Norwegian fishing community.

The plant was later transformed

into a hotel consisting of around

50 rorbuer, restaurants and a shop.

Nusfjord also has its own fish landing

complete with several large and

small fishing boats which are available

for hire.

Did you know?: Electric street lights

were installed in Nusfjord before

New York.

GAMMELT MILJØ

Renate Johansen med samboeren Eirin

Johansen og datteren Astrid (t.v.) som

har venninnen Fredrikke på besøk i den

gamle landhandelen.

4 MAGASINET

MAGASINET 5

Visste du at Nusfjord var før New York

med elektriske gatelys?

Renate Johansen

LOKALE MATTRADISJONER

– Ja, det får stå for deres regning.

Jo, jeg er glad i å lage mat, spesielt

tradisjonsmat, og er også opptatt av

å føre lokale mattradisjoner videre.

Jeg er utdannet kokk og har arbeidet

som det både her og andre steder.

Men så sluttet sjefen her, for øvrig

min svoger, og jeg grundet lenge på

hva som så skulle skje. Hvem skulle

nå overta ledelsen? Inntil tanken

dukket opp at jeg kanskje kunne

klare det selv. Jeg har jo ingen utdanning

i hotelldrift, men lang erfaring

i bransjen. Ledelsen i Classic Norway

var positive og ga meg en sjanse. De

har vært flinke til å veilede meg i nye

oppgaver.

AUTENTISK FISKEVÆR

Renate legger ikke skjul på sin stolthet

over anlegget hun har ansvaret

for. Nusfjord er et autentisk fiskevær,

et av Norges eldste og best bevarte

med lange tradisjoner fra Lofotfisket.

Classic Norway har lagt ekstra godt

til rette for sportsfiske, med flere

store og små utleiebåter og eget

fiskemottak der de kan stelle fisk

turister kommer inn med. Ellers har

de latt Nusfjord være som før. 46

sjarmerende rorbuer, to restauranter

og mange forskjellige møterom gjør

Nusfjord til et reisemål for sportsfiskere,

turister og møtedeltakere året

rundt. Det finnes bare ett Nusfjord.

– Hva er det spesielle med Nusfjord?

Renate kaster hodet bakover i latter

og spør tilbake: – Har du god tid?

– Jo, det skal jeg si deg, fortsetter

hun. – Det er ingen overdrivelse å si

at dette er ett av Norges best bevarte

fiskevær. Det skyldes blant annet at

vi ikke fikk vegforbindelse før i 1967.

Før den tid gikk all transport til og

fra sjøvegen, moderniseringen kom

sent til Nusfjord. Fiskemottaket her

ble lagt ned etter at myndigheter

og mattilsyn kom med så strenge

regler og direktiver at det ble for

dyrt å etterkomme dem. Siden ble

det liggende urørt inntil det ble gjort

om til hotelldrift. Og godt var det,

for det gjorde også at rorbuene ble

liggende urørt. Seks av rorbuene er

så autentiske at de faktisk er fredet

av Riksantikvaren.

LYSET I NUSFJORD

Men selv om utviklinga kom seint,

var Nusfjord tidlig et moderne

samfunn med de fleste fasiliteter.

En forutseende væreier fikk allerede

i 1907 bygget et eget kraftverk for

fiskeværet. Det er i dag fredet etter

lov om kulturminner ”som et monument

som den gang var et stort skritt

inn i fremtiden for et lite lokalsamfunn”,

skriver Riksantikvaren som

begrunnelse for fredningen.

– Dette gjorde at lille Nusfjord faktisk

ble før New York om å få elektrisk

gatelys, humrer Renate.

BEVART LANDHANDEL

I Lofotsesongen lå det på det meste

1500 fiskere stasjonert i Nusfjord.

Her var eget sagbruk, egen smie,

røykeri, bakeri, trandamperi, skipsekspedisjon,

telegraf, postkontor og

en velassortert landhandel. Den er

for øvrig også bevart i sitt autentiske

preg fra 1907. Renate og Eirin viser

oss stolt inn der. I hyllene er autentiske

varer – i alle fall emballasjen

– fra svunne tider, side om side med

moderne varer. Renate demonstrerer

kassaapparatet fra 1912 og en solid

safe, produsert i Tyskland i 1818. På

veggene rundt henger autentiske

emaljerte skilt med reklame for

Langaards Mixture, Schous øl, Viking

melk og vedovnen Bjørn.

NATURLIG HAVN

De fleste rorbuene ligger langs den

naturlige havna som sammen med

Ytterhavna utgjør Nusfjord-samfunnet.

Her ligger også de to store

fiskebåtene som bruket disponerer,

og som kan ta med gjester ut etter

storskreien.

– Her om dagen ble det landet 2

tonn med skrei av båter fra bruket

her, forteller Renate. Hun viser oss

rundt i området, der vi også går innom

fiskemottaket. Her er Bjørn Ivar

Arntzen opptatt med å filetere skrei,

mens skipperne Svein Kristiansen

og Jan Martin Johansen ser på og

prater skit. Bjørn Ivar er nøye når han

fileterer. Alt fiskekjøtt skal med.

– Når du er ferdig skal du kunne

lese Lofotposten gjennom beina, sier

han, og løfter den renskårne ryggen

opp mot lyset.

FERSK FISK

– Vi er velsignet med alltid fersk fisk

her på bruket. Mølja står ofte på

menyen. Likedan boknafisk, som er

halvt tørket, så kokt fisk, forteller

Renate. Også skalldyr som blåskjell,

hjerteskjell, kamskjell og krabbe står

ofte på menyen. Velger du kjøtt kan

lofotlam være et godt alternativ.

Dyra beiter på i fjellet og i fjørekanten

der naturen selv smaksetter med

urter og salter.

Jo, du kommer ikke bort verken når

det gjelder opplevelser eller mat hos

Renate i Nusfjord.

VERNEVERDIG

Renate Johansen er stolt av anlegget

hun bestyrer for Classic Norway i

Nusfjord. Flere av rorbuene er fredet

av Riksantikvaren. Rorbuhotellet har

også to fiskebåter som kan ta med

gjester ut, og mindre båter som kan

leies til sportsfiske.

FISKESTELL

Bjørn Ivar Arntzen kan kunsten å

filetere skrei slik at alt kommer med.

– Vi er velsignet med alltid fersk fisk

her i Nusfjord, sier Renate Johansen.

SKIPPERMØTE

Renate Johansen slår av en prat med

sine to skippere, Svein Kristiansen og

Jan Martin Johansen

SAMVIRKE

Renate Johansen og Eirin Johansen

utfyller hverandre både på jobb og

privat. – Eirin gjør alt jeg ikke kan, sier

Renate.

AUTENTISK

I den gamle landhandelen i Nusfjord

finner du både autentiske gamle varer

og reklameskilt. – Det er så bra at

dette ble tatt vare på, sier butikksjef

Renate Johansen.

6 MAGASINET

MAGASINET 7

Hemmeligheten bak EVERGOOD

JOH. JOHANNSON KAFFE AS har i alle år vært opptatt av kvalitet i alle ledd. Kaffe, som et rent naturprodukt,

stiller strenge krav til behandling. All vår kaffe bærer preg av dette og EVERGOOD er et synlig bevis på at vi har lykkes.

Hemmeligheten bak EVERGOOD ligger i harmonien og spillet mellom behagelig fylde og lett syrlighet.

Slik skapes en silkemyk smaksopplevelse med en lang og elegant ettersmak.

NAUG & VENNER

MAT & DRIKKE Finnøy Havstuer, Nyvågar Rorbuhotell

VERDENS STØRSTE på norsk akevitt

Ved to av Classic Norway sine hoteller utgjør akevittsamlingene noe enestående.

De kjemper om å ha verdens største akevittsamling.

tekst: SVEIN BJØRNEREM

GODE SMAKER:

Restaurantsjef Stian Nilsen ved

Nyvågar Rorbuhotell må se seg slått av

Finnøy Havstuer når det gjelder antall

akevittmerker, men har likevel et anseelig

antall merker å by sine gjester

på i Akevittloftet.

Foto: Lisa Blom, Classic Norway

Klima

EVERGOOD sine kaffebønner kommer fra høytliggende

plantasjer i subtropiske områder med

gunstige nedbør- og temperaturforhold. Dette gir

kaffebærene en langsom modning og dermed en

enestående smaksrikdom.

Blanding

Riktig sammensetning av de ulike kaffetypene er

viktig for smaksopplevelsen. Akkurat hvordan og

hvor mye av hver sort, forblir fortsatt en liten

hemmelighet.

Jordsmonn

Kvaliteten på jordsmonnet kaffeplanten vokser

i er selve grunnlaget for god kaffe. Derfor dyrkes

EVERGOOD sine kaffebær kun på nøye utvalgte

plantasjer i land som Colombia, Kenya og Guatemala.

Brenning

EVERGOOD brennes med presisjon hver gang.

Det er under denne prosessen at smak og aroma

i de enkelte kaffebønnene kommer til sin fulle rett.

– litt dyrere, for smakens skyld

Joh. Johannson Kaffe AS – kjent for god kaffe siden 1866 – www.evergood.no

Kun Arabica-bønner

Arabica er betegnelsen på de mest ettertraktede

kaffebønnene. Denne sorten er vanskeligere å dyrke

og dermed dyrere å produsere.

Smakstesting

Våre kaffeeksperter kontrollerer og testsmaker

absolutt alle partier av kaffe som kommer inn.

Dette er den eneste garantien for riktig kvalitet

og smak, hver gang.

STØRST PÅ NORSK: Hotellsjef og akevittansvarlig Stein Lystad ved Finnøy Havstuer har

verdens største samling av norske akevitter i lokalene som tidligere rommet landhandelen

til Brødrene Eivindsen på Finnøya. Foto: Svein Bjørnerem

Per dags datoe er det Akevittbutikken

ved Finnøy Havstuer som

knepent kan smykke seg med

verdensmestertittelen, like foran

Akevittloftet ved Nyvågar Rorbuhotell

i Kabelvåg. Akevittansvarlig og

restaurantsjef Stian Nilsen kan der

melde om 247 forskjellige akevittyper,

hovedsakelig norske, men

også innslag av utenlandske. Men

han må se seg slått av hotellsjef og

akevittansvarlig Stein Lystad på Finnøya.

Han melder om 258 forskjellige

akevittmerker, alle norske.

– Verdens største samling av norske

akevitter, altså! Det må feires. Vi

er selvsagt utrolig stolt. Det at vi

kun har norske merker gir selvsagt

en ekstra tilfredshet, sier en glad

akevittansvarlig på Finnøy Havstuer,

som medgir at verdensrekordnoteringen

ikke kom helt overraskende.

I akevittsamlinger Arcus har hatt, er

samlingen på Finnøya blitt omtalt

som verdens største.

At Finnøy Havstuer er størst blir også

bekreftet av daglig leder Lars Ole

Ørjasæter i Norske Akevitters Venner.

– Så vidt meg bekjent er de størst, ja.

Den eneste som kan konkurrere, er

Fyret Mat og Drikke på Youngstorget

i Oslo, som gjennom mange år har

skaffet seg en betydelig mengde

norske og utenlandske akevitter.

Det er uansett en anseelig samling

akevitter de har der ute i havgapet,

og Stein Lystad er også en flott ambassadør

for norsk akevitt, sier han.

Lystad har også skaffet seg solid

kompetanse innenfor akevittfaget,

og brukes jevnlig til å holde foredrag

om akevitt, både ved tilstelninger

og smakinger i Akevittbutikken på

Finnøy Havstuer og ellers. Til og med

Vinmonopolet selv har brukt ham til

foredrag om akevitt for sine ansatte.

Både ved Nyvågar og på Finnøy er

akevittsmaking og foredrag et populært

tilbud blant gjestene. Også

utenlandske grupper har fått øynene

opp for norske akevitter.

– Hva er så spesielt med akevitt?

Stein snuser på et halvfylt akevittglass

før han svarer.

– Det er særegenheten som de

forskjellige krydderblandingene ,

pluss lagringen, gir. Det gjør den til

et soleklart følge til all norsk mat.

Den gir maten et særpreg som ingen

annen drikke kan. Akevitt er jo norsk

historie og tradisjon i hver dråpe.

– Når dere har smaking, spyttes det

ut igjen som ved vinsmaking?

– Nei, da får du jo ikke hele smaken.

Ettersmaken er viktig for det totale

smaksbildet. Det er alltid kjekt når vi

kan overbevise skeptikere, spesielt

utlendinger, om hvilken fantastisk

drikke dette er, sier Lystad.

Og snuser igjen hengivent på det

halvfulle akevittglasset.

ENGLISH SUMMARY

Two of the hotels in the Classic

Norway chain are competing about

creating the biggest collection of

aquavit. At the moment, Finnøy

Havstuer is in the lead, with 258 different

brands of Norwegian aquavit

on offer. Nyvågar Rorbuhotell follows

closely behind, boasting 247 types

of aquavit, but some of those are

made abroad. Stein Lystad at Finnøy

Havstuer is therefore able to proclaim

that his aquavit shop has the world’s

biggest selection of Norwegian

aquavit.

MAGASINET 9

ÅRETS NYHET Gloppen Hotell

Preben Moen var landets yngste hotellsjef

SJOKKBESKJED endte i suksess

en utrolig innsats fra alle ansatte

kom vi oss gjennom det, sier han.

– Den største trøsten var å få komme

hjem og jobbe. Men jeg kunne ikke

være han. Jeg måtte finne min egen

veg.

Preben Moen ble fort kjent

som en hardtarbeidende og allestedsnærværende

sjef. På kjøkkenet,

i restauranten, i resepsjonen eller

i administrasjonen. Hvis han da ikke

var opptatt med å male et rom eller

brygge øl.

ØL-SUKSESS

Gloppen Brygg er nemlig hotellets

eget mikrobryggeri lokalisert til et

nabobygg. Det rommer også et

moderne produksjonskjøkken for

partering og videreforedling av slakt.

Her står to store 500 liters tanker

med brygg til en hver tid. Preben og

Dag Håkon er de som står for brygginga.

Preben tok ølkelnereksamen

i 2013, like etter at han tok over

hotellet, og er en av kun 70 ølkelnere

i Norge. Mye av hans

kunnskap er overført til veslebror,

som selv er utdannet kokk, og som

nå har den uformelle bryggerimester-tittelen.

Gloppen brygg ble raskt en stor suksess,

og i dag tilbys tre ulike brygg:

Jubileum 150, KS Kristianiafjord og

Gloppetauser.

UREIST MAT

Preben Moen er også stolt av å fortelle

om råvarene de benytter, som

alle har ei lokal adresse. De er fisket

i fjorden, jakta i fjellet eller produsert

av lokale entusiaster – bønder og

produsenter med sans for kvalitet i

alle ledd. – Mesteparten er produsert

innenfor en radius på tre kilometer

fra hotellet.

Så vi kan trygt si at vår mat ikke bare

er kortreist. Det meste av råvarene

er ureist, smiler Preben, der han viser

oss rundt i det ærverdige hotellet. I

lange , bestemte skritt som vi sliter

med å holde følge med. I en korridor

blinker et lysrør i taket, som han får

fikset på. En gjensatt kaffekopp på et

bord blir tatt med.

Gloppen Hotell

* Joachim Sivertsen fikk i 1853

tillatelse til å selge øl og vin og

drive næringsvirksomhet på

tomten der han 13 år senere

også fikk lov til å bygge hotell.

Sivertsen Hotell huset særlig

rike britiske laksefiskere, såkalte

lakselorder.

* Hotellet var eiet av Sivertsen-familien

i fem generasjoner

frem til på 1980-tallet. Etter en

turbulent tid med flere eiere, ble

hotellet kjøpt av et lokalt oppdrettsselskap

i 1988 med Dag

og Irene Moen som drivere.

* I 1994 kjøpte Moen hotellet

og sørget for at det også skiftet

navn til Gloppen Hotell. Etter

Dag Moens død i 2013, drev

sønnene Preben og Dag Håkon

hotellet med 61 rom – fortsatt i

stor grad basert på fiskere på jakt

etter laksen i elven like ved der

hotellet eier fiskerettighetene.

Det er påskemorgen i 2013. Preben Moen (22)

blir oppringt av mora med sjokkbeskjeden: Far er død.

Midt i sorg og sjokk måtte han ta over 4000 kvadratmeter

hotell.

tekst: SVEIN BJØRNEREM foto: CHRISTER OLSEN, Classic Norway.

Det har vært fem tøffe år for Preben.

Men etter å ha ridd hotellet

gjennom den verste økonomiske

krisa, begynte også suksessene å

komme trillende. Gloppen Hotell er

i dag et av de mest prisbelønte på

hele Vestlandet. Og Preben er glad

for at hotellet er kommet inn under

vingene på Classic Norway. 18. april

i år undertegnet han kontrakten som

gjør at det tradisjonsrike hotellet blir

en del av hotellkjeden.

– Jeg var på ingen måte tvunget til

å selge. Resultatutviklingen har vært

positiv hele veien, og vi har en nettoomsetning

på 30 millioner kroner.

Det at hotellet nå selges handler

både om min personlige utvikling og

om å legge til rette for fortsatt vekst

og flere arbeidsplasser lokalt. Jeg

har veldig tro på konseptet til Classic

Norway. Det er en gjennomført

forretningsìde der de virkelig satser

på unike og historiske hoteller. Jeg

ville aldri solgt til noen andre kjeder,

understreker han og legger til at det

eneste som blir forandret med ny

eier på plass, er dørmatten og vimpelen

med Classic Norway-logoen.

BLIR MED VIDERE

Preben Moen har tidligere kjøpt ut

broren Dag Håkon og eide dermed

hotellet 100 prosent før han solgte

til Classic Norway, men både han

og broren, som i dag er bryggerimester

og restaurantsjef på hotellet,

blir med videre inn i Classic

Norway-kjeden. Begge får fortsatt

Gloppen Hotell som arbeidsplass,

men Preben er også tiltenkt nye

utfordringer i hotellkjeden.

KLASSISK STIL:

Familien Moen har tatt vare på det

som fins av gamle møbler og gjenstander,

og har pusset opp alle rom i

den vakre, hvitmalte bygningen.

Da hotelleier Dag Moen døde av

hjertekomplikasjoner påsken 2013

sto historiske Gloppen Hotell i

Sandane uten sjef. Preben arbeidet

som kjøkkensjef ved Engø gård på

Tjøme da sjokkbeskjeden kom. Det

tok ham fire timer å summe seg. Så

ringte han hotellet og sa hva som

skulle skje. – Det var bare noe jeg

gjorde, jeg tenkte ikke over det en

gang, sier han.

SLET MED GJELD

Etter begravelsen var han i gang for

fullt. Hotellet var særdeles veldrevet,

men økonomien var mildt sagt

anstrengt. Hotellet hadde over 30

millioner i lån etter omfattende

utbygging, og var mer enn en gang

nær ved å havne i skifteretten.

– Men takket være tilfeldigheter og

HELT SJEF:

Preben Moen hadde allerede lang erfaring

som kjøkkensjef ved Engø gård

på Tjøme og soussjef ved Dr. Holms

hotell på Geilo da han som 22-åring

måtte overta ansvaret for Gloppen

hotell.

PALE ALE:

Dag Håkon Moen er restaurantsjef og

ansvarlig for bryggeriet ved hotellet.

Her serverer han en ”Gloppentauser”,

en av tre ølmerker Gloppen Brygg har

utviklet.

EIERSKIFTE:

– Jeg er svært glad for at Classic Norway

er kommet inn på eiersiden. Det

gir trygghet for arbeidsplassene framover,

sier Preben Moen (t.v.), her fotografert

sammen med styreleder Erik

Berg og adm.dir. Terje Hatlen-Stokke

etter at kontrakten ble undertegnet

18. april i år.

10 MAGASINET

MAGASINET 11

STARTET MED LAKSELORDER

Han viser oss rommene i den eldste

avdelingen, som alle er nyoppusset,

men der stil og interiør vitner om

fordums storhet. Han forteller om

laksefiskerne som hver sommer

kommer for å fiske i den tre kilometer

lange lakseretten i elva som flyter

stille like bak hotellet. Her selger de

pakker som innebærer fiske, kost og

losji. Gjestene kommer igjen år etter

år. Og de får fisk, noe bildene på

veggene i hotellet bekrefter. Mer enn

en gang har en dresskledd hotelldirektør

måttet løpe hjelpende til når

en laksefisker har ropt om

kleppehjelp i nærheten.

Det var de engelske lakselordene

som la noe av grunnlaget for det 150

år gamle hotellet. Og den dag i dag

er det laksefiskerne som setter sitt

preg på sommermånedene, fra juni

til september. De vil fortsatt ha den

gode, gammeldagse forpleininga,

og det får de på det tradisjonsrike

laksehotellet innerst i Nordfjord.

HOTELL MED SJEL

- Jeg er glad vi også har vært så langt

nede. Det styrker oss til å manøvrere

videre om tåka skulle komme

sigende. Men uansett hvor presset vi

har vært har vi tviholdt på kvaliteten

i alle ledd. På sikt er det det som lønner

seg. Den filosofien vet jeg også

Classic Norway har. De tviholder på

kvalitet, uansett om det butter imot.

For Preben er Gloppen Hotell mer

enn bare et hotell. For ham har

bygningen sjel og historie, og selv er

han delvis også oppvokst her. Selv

om han nå har skaffet seg leilighet

utenfor, står det fortsatt et rom med

hans navn på i andre etasje.

Gjennom den vanskelige tiden har

hotellet også vist at det har en god

standing i lokalsamfunnet. Han var

spent på hvordan lokalsamfunnet

ville reagere på salget, men det viste

seg å være unødvendig. Så å si alle

tilbakemeldinger har vært positive.

Spesielt blir det godt mottatt at

Preben blir med videre, selv om han

får litt andre arbeidsoppgaver.

ENGLISH SUMMARY

Gloppen Hotel is the latest addition

to the Classic Norway chain. The

150-year-old hotel, situated by beautiful

Nordfjord, has a unique history.

The hotel business started when

British lords began coming to Norway

to fish salmon in the late 1800s.

Salmon fishing during the summer

months is still a big attraction for the

guests at Gloppen Hotel, which was

recently sold to Classic Norway.

Preben Moen (27) was listed as the

seller of the hotel. He has a unique

story to tell, too. He spent his childhood

at the hotel, which was owned

and run by his parents, but was

working as a chef at another hotel

Hotellet som vasser i priser

Gloppen Hotell i Sandane er trolig i landstoppen når de gjelder priser og

utmerkelser. Her er noen fra de siste 10 årene:

*

Folkets reise-favoritt 2018

Sølv til Gloppen Hotell, like bak Norwegian. Stemt fram av folket.

*

*

*

*

Reiselivsprisen 2017

Reiselivsprisen for Sogn og Fjordane, for beste reiselivsprodukt.

Norsk på menyen 2014

Matmerk sin pris Norsk på menyen. “Tydelig, lokal, og faglig sterke på mat gjennom

sin menypresentasjon, og med masse identitet”, var dommen frå juryen.

Helt Sjef 2014

Hotellsjef Preben Moen fikk prisen “Helt Sjef”, en pris for unge ledere i Norge, av

405 nominerte.

Dag Moens Entreprenørpris

Gloppen Hotell mottok Dag Moens Entreprenørpris, en nyopprettet pris som

hedrer hotellets kjære sjef som gikk bort i påska samme år.

Bondelagskokk 2013

Kjøkkensjef Bodil Fjellestad Eikrem ble lansert som ny bondelagskokk for 2013 og

2014 på Grüne Woche i Berlin.

*

*

*

*

when he received a shocking phone

call from his mother: “Your father

is dead!” In the midst of his grief,

Preben had to step in and take

charge of the running of the hotel.

Against all odds, it became a huge

success. Today, it is one of the most

prize-winning hotels in Norway, and

has gone from financial difficulties

to turning a big profit. Preben was

merely 22 years of age when he took

over the hotel, and the very next

year he won the title “Manager of

the Year” ahead of 404 other young

nominees.

Årets mest innovative Reiselivsbedrift 2012

Gloppen Hotell vant prisen som Årets mest innovative Reiselivsbedrift i Sogn og

Fjordane.

Til topps i finalen på Det Norske Måltid 2011

11. desember 2011 gikk Bodil og laget Vestpå helt til topps i finalen på Det Norske

Måltid på TV2.

Landets beste spisested langs veien 2010

Gloppen Hotell tok førsteplassen i Ganefart og ble kåret til “Landets beste spisested

langs vegen”.

Vinner av Ganefart 2008

I 2008 vant Gloppen Hotell Ganefart Sogn og Fjordane.

I tillegg har hotellet fått omtale i flere bøker, blitt tildelt kulturpris, Olavsrosa og

var et av de første medlemmene i De Historiske Hotell og Spisesteder, et godt

kvalitetsstempel i seg selv.

Alt heimelaga

Høy kvalitet i restauranten har vært ett av Gloppen

Hotells satsingsområder. Kjøkkensjef Bodil Fjellestad

Eikrem er den som omsetter hotellets matfilosofi i praksis.

I 2007 kom hun tilbake til bygda

etter flere år ute i lære. Hun startet

som kjøkkensjef og satset sammen

med daværende eier Dag Moen stort

på lokalmat.

– Jeg er jo selv herfra og kjente miljøet

og folkene. Og jeg visste at de

representerte kvalitet, sier hun.

Det ble bygd eget produksjonskjøkken

i 2008, som gjorde at hotellet

kunne ta imot leveringer og hele

slakt fra rundt 20 lokale bønder,

fiskere og jegere. Denne satsinga

på lokal og stort sett ureist mat, har

gitt prisdryss til hotellet og skapt ei

suksesshistorie. Det har lagt et solid

grunnlag for helårsdrift og videre

satsing. Bodil ble blant annet i 2013

lansert som ny bondelagskokk for

2013 og 2014 på Grüne Woche i

Berlin, og året etter tok hun hjem

Ganefart, Norges beste spisested

langs veien.

– Det at vi for eksempel tar inn hele

skrotter, både av sau, gris, storfe

og vilt, gjør at vi får et helt annet

forhold til maten vi lager, enn om

vi skulle fått det vakumpakket fra

slakteriet. Og det at vi bruker abso-

lutt hele slaktet gjør at vi kan tilby

en mer variert og bedre meny. Vi

lager vårt eget pålegg, og vår egen

spekemat som blir tørket i hotellets

stabbur fra 1821, forteller Bodil med

stolthet.

Også grønnsaker kommer fra lokale

produsenter, så langt det er råd.

Det samme gjør urter og krydderplanter.

Brød, flatbrød, lefser og

annet bakverk er det også lokale

leverandører som bringer til hotellet.

– Det at maten ikke bare er kortreist,

men ureist, og at vi lager maten så til

de grader fra grunnen, gir en ekstra

tilfredsstillelse. Det er hektisk, men

spennende å jobbe i kjøkkenet ved

Gloppen Hotell, sier Bodil Fjellestad

Eikrem.

KJØKKENTJENESTE:

– Det er hektisk, men spennende å

jobbe ved kjøkkenet på Gloppen hotell,

sier kjøkkensjef Bodil Fjellestad Eikrem.

– At all mat er lokalt produsert og blir

laget fra grunnen, gir en egen tilfredsstillelse.

LAMMEKJØTT:

Kokk Andre Gåsemyr er klar til å

servere tre posjoner lammefilet til restaurantens

gjester.

ENGLISH SUMMARY

A big part of the Gloppen Hotel’s

great success is its food, which distinguishes

the establishment from its

competitors. Most of the ingredients

are sourced from producers located

within a radius of three kilometres

from the hotel. Slaughtered animals

arrive whole to the hotel’s specially

equipped kitchen, where they

are carved and refined. Chef Bodil

Fjellestad Eikrem is proud of the fact

that all the food that is served at the

hotel is made from scratch in their

kitchen.

Gloppen Hotel also has its own

brewery, which produces three

different types of beer that can be

sampled at the hotel.

12 MAGASINET

MAGASINET 13

?: En grønnere hverdag over to

sider? Evt spre de utover.

8 tips til

mindre matsvinn

Gjør miljøet og lommeboken din

en tjeneste. Spis opp maten din!

tekst: CATRINE MYKLEBUST, Kjøkkensjef Ramme fjordhotell

illustrasjoner: ELI MARIE MYKLEBUST, Grafisk designer

Årlig kastes det godt over 350 000

tonn mat i Norge, og i motsetning til

hva mange kanskje tror er godt over

halvparten av dette svinn fra private

husholdninger. Vi kaster altså nesten

en fjerdedel av maten vi kjøper. Å

redusere matsvinnet vårt hjemme er

kanskje en av de viktigste, og enkleste,

miljøtiltakene vi som enkeltpersoner

kan gjøre noe med.

6.

1.

Planlegg ukesmenyer

og lag

handleliste ut

fra disse.

4. “best før”

Ikke vær så opptatt av «best

før» datoen på matvarer. Stol

heller på dine egne sanser;

se, lukt og smak. Særlig egg

og meieriprodukter er ofte

like god i flere måneder etter

datostemplingen.

HOLDBARHETSDATO

Kjøp mat med kort holdbarhetsdato

hvis du vet at du

skal bruke det innen kort

tid, dermed er du også med

på å redusere matsvinnet i

butikken.

2.

SJEKK FRYSEREN DIN

Når du planlegger ukens

meny, sjekk alltid først hva du

har i fryseren som kan bli til

middag denne uken.

3.

HA EN FAST

RESTEDAG.

Rydd kjøleskapet en

dag i uken og lag

middag av rester og

mat som snart går ut

på dato.

Eller noe annet gøy

OSTESMØRBRØD

Bruk tørt brød til krutonger, ostesmørbrød

eller arme riddere. Har

du fortsatt brødrester du ikke får

brukt? Gi det til fuglene.

7.

Lag suppe av slappe grønnsaker.

8.

Vi leverer det du trenger, når du trenger det!

ASKO har forsynt Norge med mat siden 1866. Hos oss får du

det du trenger når du trenger det, alt levert i én leveranse.

Effektivt for deg og bedre for miljøet!

Lag kraft av bein og rester

av kjøtt og fisk, av skall fra

skalldyr eller av grønnsaksrester.

Frys ned kraften og

du har en god og sunn base

til supper og sauser.

MAGASINET 15

BÅTTRANSPORT Classic Norway

REDDET SKYSSEN

TIL SOMMERØYA

Hver sommer siden 2014 står Classic Norway bak driften av

skyssbåt til sommerøya Hjertøya ved Molde. Et spleiselag gjort

mer med hjertet enn med hjernen. For båtruta til Hjertøya er

langt fra noe økonomisk plussforetak.


anbefales

TA TUREN TIL

HJERTØYA

MOLDE

At ei hotellkjede driver ei båtrute for

sommerturister er ikke daglig kost.

Men i Molde er altså dette tilfelle.

Og med til historien hører også

en pågående journalist. Odd Roar

Lange, som driver reisebloggen “The

Travel Inspector”, var i 2014 journalist

i Romsdals Budstikke. Denne

sommeren var det klart at Molde og

Hjertøya for første gang på årtier

kunne stå uten skyssbåt. Dette

skjedde etter at den gamle ble solgt

vinteren 2013/14, og det ikke var

planer om ny skyssbåt.

SOMMERPARADIS

– Jeg var selv nylig flyttet tilbake til

Molde med familien, etter mange år

i Oslo, og syntes det var for ille om

ikke min barndoms sommerparadis

skulle bli tilgjengelig for allmennheten.

Jeg skrev om dette i avisa, og

tok i den forbindelse en telefon til

eier og styreleder Erik Berg i

Classic Norway, om ikke han og hans

selskap kunne gå i bresjen for et

spleiselag som kunne få Hjertøy-ruta

på beina igjen, forteller Lange.

GIKK I BRESJEN

I stedet for at øya skulle ende opp

uten skyssbåt gikk forretningsmannen

Erik Berg og Classic Norway i

bresjen for tidenes største spleiselag

for å opprettholde skyssbåten. Og da

treårskontrakten ble skrevet i 2015,

etter et prøveår, var til sammen 18

bedrifter og organisasjoner med på

laget.

I dag driftes ruten med flaggskipet i

Classic Norway, MS Nordic Lady.

LANGT PERSPEKTIV

– Økonomisk går det rundt, takket

være de mange medspillerne. Men

det er viktig at vi kan ha et langsiktig

perspektiv på drifta, sier Erik Berg.

5 KM TURSTI

Hjertøyas Venner ble etablert i 1993

og sammen med Romsdalsmuseet

har de gjort en heroisk innsats for

å restaurere Hjertøyplassen. Med

sommeråpen kafé har de ført tradisjonene

fra 50-tallet videre.

Men skyssbåten er også avhengig

av at den blir brukt. Hjertøya er en

av Moldes aller fineste perler. Her er

også en 5 km lang merket tursti.

ENGLISH SUMMARY

Every summer since 2014, the

passenger boat transporting people

to the summer island of Hjertøya in

Molde has been run by Classic

Norway. Perhaps fittingly for the

boat to “Heart Island”, this is more

a labour of love than a profit-making

venture. In the summer of 2014

it became clear that, for the first

time in decades, there would be no

public access to the pearl of Moldefjord.

The island is home to part of

Romdals Museum as well as being

a hugely popular destination for

swimmers. Local journalist Odd Roar

Lange contacted Erik Berg, CEO of

Classic Norway, with the suggestion

that a consortium of local businesses

take over the running of the ferry.

Erik agreed, and a successful trial

period saw 18 local businesses and

organisations join the venture. Today,

you can find the Classic Norway

vessel MS Nordic Lady en route to

the island.

MANNSKAP

Svein Breivik er skipsfører og Sveinung

Garnes er matros om bord i MS Nordic Lady.

Moldepatriot Erik Berg tente på

ideen, og i 12. time ble det igjen en

løsning:

HADDE IDEEN

Journalist Odd Roar Lange var den som

hadde ideen og tok initiativet til spleiselaget

som reddet skyssordningen til

sommerøya Hjertøya, som i dag driftes av

Classic Norway.

EN GLEDENS DAG:

Sommeren 2014 fikk Erik Berg fart i

planene om båskyss til Hjertøya. Classic

Norway-sjefen fikk med en rekke bedrifter

på spleiselag. Foto: Odd Roar Lange

16 MAGASINET

MAGASINET 17

HISTORIEN Hjertøya

HJERTØYA REDDET

etter hemmelig kupp

Hjertøya er en av Moldes aller fineste perler. Den kunne

lett blitt rikingenes tumleplass. Men en handlekraftig og

framsynt ordfører og skolestyrer ville det annerledes.

tekst: SVEIN BJØRNEREM foto: ROMSDALSMUSEET

Historien om Hjertøya er også den

utrolige historien om hvordan både

staten og rikingene som ville ha

feriested for seg selv - alle ble lurt.

Moldeholmene, øygruppen utenfor

Molde i Møre og Romsdal kunne

vært eid av private med tjukke lommebøker

og velfylte konti. Med store

hytter og stengt for meg og deg. Slik

ble det aldri. I stedet er det Molde

kommune som står som eier av

øyene Hjertøya, Sæterøya, Gåsøya,

Jektøya, Brentøya og et stort antall

småholmer og skjær.

Slik har det vært i snart 80 år. Takket

være en snarrådig ordfører. Og en

redaktør som lot seg overtale til å

holde kjeft. Kuppet i mai- og junidagene

1939 sørget for at staten

solgte øyene til kommunen og ikke

til private rikinger.

Det er Knut Sørgaard som i

Romsdalsmuseets årbok fra 1998

forteller den helt spesielle historien:

Helt fra 1700-tallet har ulike husmenn

og plassboere bodd på det

som den gangen het Gjertøen.

Gjennom hele 1800-tallet ble det

les den

UTROLIGE

HISTORIEN

BADELIVET FOR ALLE:

Badelivet på Hjertøya, med Molde i

bakgrunn.

Foto: Erling Birkeland, Romsdalsmuseet

FISKERIMUSEET PÅ HJERTØYA:

M/B Taxi ankommer til Hjertøybrygga med

gjester i forbindelse med arrangementer,

som lunsj som jazzfestivalen som holdes

på museet.

PUB PÅ HJERTØYA:

Tranbrenneriet “kaka” fra Husøya til

høyre. Ved siden av Brennevinsbua og

Lynværdoet.

drevet privat både skogbruk og jordbruk

på Hjertøya. Men i 1903 valgte

Moldegård å selge holmene, med

unntak av et par mindre øyer, til Den

Norske Stats Skog.

Etter tre tiår med skogdrift på de

største øyene ønsket imidlertid

Statens Skoger å selge Moldeholmene.

Dette kom moldeordfører

og skolestyrer Ole Edvard Sivertsen

Nås for øret. Og nå startet den

hemmelige operasjonen.

Og i 1938 skrev han et hemmelig

brev til skogforvalter Per Bragstad

i Statens Skoger for å høre om det

var mulig for kommunen å få overta

holmene. Brevet ble unntatt offentlighet,

og Nås skriver at kommunen

har til hensikt å fortsette arbeidet

med skogdrift.

Men, ordføreren var trolig ikke

helt ærlig i sine hensikter. Utover i

1939 ble det holdt nye, hemmelige

forhandlingsmøter mellom kommunen

og staten. Men Nås fryktet

én ting: at dette skulle bli omtalt i

lokalavisa Romsdals Budstikke, og på

den måten bli kjent for rike moldensere

som kunne komme til å øyne

sjansen til flotte fritidseiendommer.

Nås kontaktet derfor redaktør Kjell

Steinsvik. Og de to ble enige om én

ting: Å ikke avisomtale noe som helst

før handelen var i boks.

Den 24. mai orienterte ordføreren

at Statsskog ville selge holmene til

Molde kommune for 30 000 kr. Formannskapet

var positive, og det ble

nedsatt et utvalg som skulle forhandle

om betingelsene.

Budstikka var fortsatt taus. Begrunnelsen

til avisa var at ett eller flere

konsortium, ifølge rykter, hadde

planlagt et privat oppkjøp.

OSLO SOV I TIMEN

Først 8. juni 1939 skrev avisa om

saken. Og da i rosende ordelag, med

skryt til formannskapet som hadde

blitt med på handelen, og som den

7. juni hadde godkjent en nedbetalingsplan

over 10 år i ”passende

rater”. Bystyret fulgte opp

formannskapets positive holdning.

Selv om kjøpet i virkeligheten allerede

var gjennomført før de fikk sagt

noe som helst.

De var antakeligvis klar over at Oslo

kommunes friluftsråd hadde sovet

i timen da øyene i Oslofjorden ble

lagt ut for salg, og disse ble solgt til

private.

13. juni ga et enstemmig kommunestyre

klarsignal, og to uker etter ble

kjøpekontrakten underskrevet. Ordførerens

bekymring om utparsellering

av holmene til hyttetomter var over.

Rikingene i Molde og Kristiansund

var snytt for det som må kunne sies

å være indrefileten av eiendommer i

Molde kommune.

Ordfører Nås hadde flagget skogbruk

som hovedårsak til kjøpet. I alle fall

til selgeren. I stedet var det hensynet

til friluftsliv, friluftspark og byens

befolkning som var hans hovedmotiv.

Ikke fordi det nødvendigvis var

en motsetning, men fordi selgeren

måtte overbevises om at Molde var

en fornuftig og verdig kjøper...

ENGLISH SUMMARY

Hjertøya, or Heart Island, is a true

pearl of Molde. In 1939, however,

the island’s future as the popular

summer destination we know today

was far from secure.

The island was put up for sale by its

owner, the National Forests directorate.

Many such island had come on

to the market in the Oslo area, only

to be snapped up by rich buyers;

becoming private playgrounds for

the wealthy. Ole Edvard Sivertsen,

Mayor of Molde, was determined

that the same would not happen to

Hjertøya.

So began a covert operation to

ensure that the island would remain

in public hands, and many meetings

were held between local and national

government. Sivertsen also allied

with the editor of the local newspaper,

swearing him to secrecy so that

details of the plan would not would

not leak out before the deal was

done.

On 13 June 1939, Molde town council

voted unanimously to approve the

deal and the contract was signed

two weeks later. This idyllic spot in

Moldefjord would remain in public

hands for ever.

18 MAGASINET

MAGASINET 19

TIL TØRK

Fiskehjellene utgjør et naturlig

innslag i den dramatiske Lofoten

naturen. Her med majestetiske

Kjerkefjorden i bakgrunnen.

REINE

Reine er blitt kåret til Norges vakreste

sted. Stedet er helt nydelig og utsikten

fra Reinehalsen er ofte brukt i

reklame for Lofoten og Nord-Norge.

Her er de majestetiske Lofotfjellene

og Nordishavet nærmeste naboer.

På sommerstid kan en rorbuferie hos

Classic Norway i Reine Rorbuer by

på endeløse dager og midnattssol.

Vinteren byr på korte dager med

spektakulært vær og nordlys. Og

tørrfiskproduksjon.

MATPRODUKSJON Reine Rorbuer

LUKT AV

TØRRFISK,

LUKT AV

PENGER

Tørrfisk og Lofoten har vært uløselig knyttet til

hverandre nærmest fra tidenes morgen. Reine, ved inngangen

til Reinefjorden, er ett av stedene der denne viktige

eksportvaren fortsatt preger lokalsamfunnet.

STOKKFISK

Vi er i midten av mars. Den karakteristiske,

søtlige lukten av skrei som

henger til tørk slår mot oss med det

samme vi går ut av bilen i Reine. Ut

over alle berg står de karakteristiske

tørrfiskhjellene fulle av rund skrei,

bundet sammen i sporden (sperret),

to og to. Dette skal bli stokkfisk. I

oktober-november kan denne bli å

finne i italienske restauranter eller på

middagsbord.

Produsenten i Reine er H.

Sverdrup AS, nærmeste nabo til

Classic Norway sitt anlegg. Hartvig

Arve Sverdrup (62) er fjerde generasjon

tørrfiskprodusent i Reine. Han

har ledet virksomheten siden 1980.

Nå har han trukket seg mer tilbake,

sønnen Hartvig Magnus har overtatt

mer av den daglige driften.

Familien overtok som væreiere i

Reine i 1874, og i løpet av de drøyt

140 årene har familien og familiefirmaet

opplevd både oppturer og

nedturer. Den første Sverdrup kom

som sildeoppkjøper fra Bindalen. I

Reine giftet han seg med datteren

til væreier Lund, og ettersom Lund

hadde bare døtre, ble det Sverdrup

som overtok den rollen, og kjøpte

Reine av svigerfaren.

IKKE VÆREIER

Hartvig Arve Sverdrup har aldri kalt

seg selv væreier. Det gjorde heller

ikke hans far.

– Væreiersystemet tok slutt med

innføringen av råfiskloven, sier han.

Vi møter ham på kontoret i det

moderne anlegget, der han midt i

den travleste sesongen har tatt seg

tid til å møte oss. H. Sverdrup AS er

et middels stort fiskemottak der hovedproduktet

er tørrfisk, mer nøyaktig

stokkfisk som henges på hjellene

som omgir fiskeværet. Noe av fisken

de tar imot blir videresendt fersk, en

mindre del blir saltet for klippfiskproduksjon.

Alt fra fisken tas vare på. Hodene blir

tredd på snor og hengt på tørk etter

at ungdommene på kaia har skåret

tungene ut av dem.

Væreiersystemet tok

slutt med innføringen

av råfiskloven

Hartvig Arve Sverderup, tørrfiskprodusent

VED SLØYEBENKEN

Hartvig Arve Sverdrup (62) er fjerde

generasjon tørrfiskprodusent i Reine.

Alt av fisken blir tatt vare på, men

hovedproduktet er tørrfisk

STOKKFISK

Ut over alle berg i idylliske Reine er

det reist hjeller der torsken henges til

tørk.


20 MAGASINET

MAGASINET 21

ORANSJE KODE

Det er travelt i fiskemottaket når båtene

kommer inn for å levere dagens

fangst. Her i det moderne mottaksanlegget

til H. Sverdrup AS i Reine,

der det myldrer av oljekledekledte

arbeidere som er i sving med å kappe,

sløye, sortere innvollene og sortere

størrelsen på fisken.

Tørkete hoder blir eksportert til

Nigeria der de blir knust og brukt til

å koke supper og sauser på.

Rogna blir sukkersaltet og sendt til

Sverige for kaviarproduksjon, levra

går til tranproduksjon. Resten av

innvollene går til ensilering og blir

til dyre- og fiskefór. Strenge regler

gjør at ingenting går i havet, slik det

gjorde tidligere.

– Det er i grunnen litt synd. For det

var jo dette sjøfuglen rundt her,

spesielt ærfuglen, levde av. Dette er

nok forklaringen på den markerte

nedgangen vi ser i sjøfuglbestanden,

sier Arve Hartvig Sverdrup.

Hovedmarkedet for tørrfisken er

Italia. Dit har H. Sverdrup AS levert

til importører siden 1920-tallet.

Før den tid ble all tørrfisk levert til

Bergen, hvorfra den ble skipet ut

til markedene i Europa. I et godt år

eksporterer H. Sverdrup AS 150-200

tonn tørrfisk, det meste til importører

i Italia. Noe selges også til afrikanske

land. Stokkfisk er en kapitalkrevende

produksjon. Både fiskere og arbeidere

skal ha sine oppgjør gjennom

hele året før tørrfisken kan eksporteres

rundt slutten av oktober, 7-8

måneder etter at den ble kjøpt inn.

En ferskfiskprodusent får pengene

inn fortløpende.

Skreien, som blir hengt om vinteren

og på vårparten, er ikke ferdig til

utskiping før på seinsommeren. Den

blir tatt inn fra hjellene i juni og

deretter sortert og ettertørket i store

lager. Bedriften har egne vrakere som

sjekker om fisken er frisk i kjøttet,

sorterer etter størrelse, tykkelse, om

det er blod i fiskekjøttet, om den

er angrepet av jordslag (en type

sopp) og andre forhold som påvirker

kvaliteten.

– Vi er hundre prosent prisgitt været

så lenge fisken henger ute, spesielt

den første tiden. Det er med oss som

med bonden, eller vinprodusenten;

været avgjør kvaliteten.

– Hva kan gå galt?

– Fisken kan for eksempel ikke fryse.

Da mister fiskekjøttet bindeevnen.

Og får vi lange perioder med regn

og mildvær kan fisken rett og slett

surne, noe som heldigvis ikke har

skjedd i min tid,

sier Hartvig Arve Sverdrup.

Noe lenger ut langs innersida av

Lofoten ligger Sørvågen. Her har

Brødrene Arntzen AS sitt anlegg,

også her er tørrfisk hovedproduktet.

På tørrfiskloftet en sommerdag

møter vi formann Vegar Solbakken.

Han er i ferd med å sortere og klargjøre

vinterens stokkfisk til eksport.

For å kunne se og lukte på kvaliteten

på fiskekjøttet må øverste ryggleddet

knekkes ut.

– Jobben er i på langt nær ferdig når

tørrfisken tas inn fra hjellene i midten

av juni. Hver fisk blir håndtert 16-17

ganger fra den landes på kaia til den

blir lastet på trailer og eksportert.

– Hva er avgjørende for kvaliteten på

fisken?

– Det skal helst være kjølig vær og

litt trekk, men heller ikke så kaldt at

22 MAGASINET

MAGASINET 23

fisken fryser. Og blir det lange varmeperioder

er det fare for at fisken

surner, og at spyflua kommer. Spesielt

er den store fisken utsatt. Den

tørker saktere. Nettopp på grunn av

dette har vi satt en maksgrense på 5

kilo for fisk som skal henges, forteller

Vegar Solbakken.

Årlig eksporteres det skrei for 7-8

milliarder kroner, en vesentlig del av

dette fanges og tilvirkes i Lofoten.

Noe saltes og tørkes til klippfisk, noe

henges som stokkfisk og noe sendes

ferskt til markedene i Norge og i

Europa.

ENGLISH SUMMARY

Throughout history, dried fish has

been produced in Lofoten. It remains

an important part of the local

economy to this day. Reine, recently

awarded the title of Norway’s most

beautiful place, is home to another

Classic Norway estate. Right next

door you will find H. Sverdrup AS,

a major producer of the 150-200

tonnes of dried fish exported from

Reine to the Italian market each year.

Production still takes place in the

open air and in all kinds of weather.

This can lead to many headaches

before the fish is finally dried and

ready to be shipped out.

PÅ TØRRFISKLOFTET

Ved Brødrene Arntzen AS sitt anlegg i

Sørvågen er formann Vegard Solbakken

på sensommeren i ferd med

å sortere ferdig tørrfisk i forskjellige

kvaliteter før den skal skipes ut.

VINTER OG MOTTAK

Formann Vegard Solbakken er klar

med en ny ladning skrei som skal

sperres og henges ved Brødrene

Arntzen AS sitt anlegg i Sørvågen.

Eventyret startet allerede i 1850 for Domaine Laroche og er sterkt knyttet til områdets historie.

Hovedkontoret ligger i ”Obédiencerie of Chablis” som er et gammelt kloster datert tilbake så

langt som 900-taller og hvor levningene etter helgenen St. Martin ble holdt skjult i et helt tiår i

Middelalderen. Munkene lagde vin her og historien lever i veggene i det gamle presserommet som

brukes den dag i dag til spesielle anledninger. De gamle kjellerne er fremdeles i bruk for lagring av

husets toppviner. Dette er et unik sted som bør besøkes for å oppleve den vakre landsbyen Chablis!

Laroche eier 90 hektar fordelt på de beste områdene i Chablis, både på Grand Cru-åsen samt i Premier Cru

vinmarkene. Gregory Viennois er hovedansvarlig for markene og produksjonen av vinene. Hos Laroche er

filosofien enkel –«one man one plott»: dette betyr å gi hver arbeider i vinmarken ansvar for et avgrenset område

eller plott. Dette blir vedkommendes egen ”baby”, og da alt arbeidet i vinmarkene foregår for hånd så vil hvert

vinmark vil ha jevnlig tilsyn av samme person fra gang til gang. Slik får den ansatte et forhold til sitt område og

kjenner hver eneste vinstokk ut og inn, og vil igjen sørge for optimal omsorg for hver av disse.

Laroche lager alt fra Petit-Chablis til topp cuveer som Premier Cru og Grand Cru. Jordsmonnet i Chablis er

helt spesielt og består av såkalt kimmeridge kalk, en kalkåre som begynner ute i Atlanterhavet og dukker opp

blant annet i Dorset i England og i Chablis før den dukker ned igjen og fortsetter mot Russland. Ispedd denne

kalkgrunnen finne vi en mengde fossiler fra den tiden da Chablis lå under vann som en del av Paris-bassenget.

Hovedandelen av fossilene består i en type østers, Exogyra Virgula, og Belemnitt som er en mindre åttearmet

blekksprut. Det uvanlige jordsmonnet gir Chablisvinene en ekstra tørr, mineralsk karakter som av og til kan

minne om salt hav og østers.

I 1995 kjøpte Laroche en eiendom i Syd-Frankrike og har produsert elegant Chardonnay i flere 10 år.

Nå er familien blitt større og denne nyheten er tilgjengelig i Norge fra og med sommeren 2018.

La deg forføre og ta deg en skål!

24 MAGASINET

TRADISJONSMAT Finnøy Havstuer

TRADISJONSMAT

med moderne vri

Mest mulig egenproduksjon basert på lokale, kortreiste

råvarer er grunnleggende for matfilosofien til kjøkken

sjef Lars Helge Hanssen ved Finnøy Havstuer.


– Et viktig råstoff er hvalkjøtt, levert

av Myklebust Hvalprodukter på

naboøya Harøy. – Dette er råvarer

i verdensklasse. Mørt, smakfullt og

helsebringende. Av hvalkjøtt har vi

også utviklet vår spesielle hvalpølse,

som er blitt svært godt mottatt. Det

samme gjelder vår akevitt-grillpølse,

som er utviklet i samarbeid med vår

kjøttleverandør. Den er krydret med

blant annet fennikel, karve – og en

skvett akevitt, forteller den unge

kjøkkensjefen.

På naboøya Harøy har de også en

lokal leverandør av villsau. Av den

lager hotellet sitt eget fenalår og

pinnekjøtt som de salter og tørker

selv. Lammerullen fra villsau skal

også være særdeles velsmakende.

Og til jul toppes det hele med

produksjon av 4-500 kilo julepølse.

– Her ute i øyene må da vel også fisk

stå høyt på menyen?

– Ja, men fersk fisk kan faktisk

være utfordrende å få tak i. Finnøy

Havstuer er godkjent fiskemottak,

men det er rett og slett for få fiskere.

Slik som kveite og sjøkreps har vi

faste leverandører av, men andre

fiskeslag er vanskelig å skaffe lokalt,

sier han.

– Vi ønsker å være kjent for godt

mathandverk, laga frå grunnen av

basert på lokal tradisjon, men gjerne

med en moderne vri, sier Hanssen.

KORTREIST:

Kokkene på Finnøy Havstuer frister

med tre ulike retter basert på lokale

råvarer. Fra venstre kjøkkensjef Lars

Helge Hanssen med hvalpølser,

kokkelærling Sverre Siljehaug med

akevitt-grillpølse og Elisabeth Dyb

Alvestad med fenalår fra villsau.

ENGLISH SUMMARY

Lars Helge Hanssen, Executive Chef

at Finnøy Havstuer, has a simple

philosophy – self-made food based

on local produce.

Myklebust Hvalprodukter, a supplier

based on the neighbouring island of

Herøy, have developed an extremely

popular whale meat sausage.

Herøy is also home to the wild sheep

use to produce Finnøy Havstuer’s

own leg of mutton and lamb ribs

– both famous dishes in the part of

Norway.

26 MAGASINET

MAGASINET 27

ØKOLOGISK Ramme Gård

PIONERER

i det grønne

Eventyrlige Ramme fjordhotell i Hvitsten blir pionerer

på selvforsyning av økologiske råvarer når hotellet

åpner dørene neste vår.

tekst: SVEIN BJØRNEREM foto: ROBERT EIK

Ramme gård og Ramme fjordhotell

er eventyrlig og historisk i mer enn

en forstand. Når Classic Norway

åpner hotellet i 2019 vil det ha 42

rom innredet i klassisk stil, og med

utsikt til gården og landskapet mot

fjorden. Her vil spor etter kunstnere

som Edvard Munch, Christian Krogh

og Oda Lasson bli tydeliggjort.

Men det mest unike blir selve

driftskonseptet, der økologisk drift,

bærekraft og størst mulig grad av

selvforsyning er nøkkelord. Menyen

vil ta utgangspunkt i produkter fra

gården og andre, utvalgte

leverandører.

OMVISNING

Magasinet ble med da påtroppende

kjøkkensjef Catrine Myklebust gjorde

seg kjent med alt det Ramme gård

kan by på. Som omvisere fikk vi med

grønnsaksgartner Hans Kjærås, og

ansvarlig for dyreholdet Jeanette

Reistad. Hun skal snart over i en

annen stilling i Ramme-systemet, så

hennes avløser John Bartholomæussen

ble også med på turen.

– Ramme gård har siden 1986,

lenge før hotellet ble planlagt,

dyrket økologisk og solgt på et eget

gårdsutsalg. Det nye nå er at vi også

skal levere til hotellet. Det blir en

utfordring vi gleder oss til, sier Hans

Kjærås og viser oss til en av de kjempestore

grønnsaksåkrene.

Her bugner det av alskens kjente og

ukjente grønnsaker. Catrine får blant

annet æren av å høste årets første

squash.

SPERRE MOT SKADEDYR

– Dette gleder jeg meg til, sier hun

og skuer ut over rader med salater,

kål, sukkererter, gulrot og mange

andre spennende grønnsaker. Når vi

spør Hans hvor mange typer grønnsaker

han har, mener han notatblokka

til journalisten blir for liten. Og

alt får næring av gjødsel fra gårdens

mange dyr og fugler, etter at det har

ligget til kompostering et år.

– Og her ser du sperregrensa mot

skadedyr, sier han og peker på et

to meter bredt belte med utilsådd,

tørr jord som omringer åkeren. – De

fleste skadedyr, spesielt snegler,

vegrer seg for å krysse dette beltet.

Mot angrep fra lufta bruker vi nett

med forskjellig maskestørrelse som

vi spenner over åkeren. Det holder

flygende insekter borte, forteller han.

– Vi prøver hele tiden å tenke

preventivt, å holde skadedyr unna i

stedet for å sprøyte når de først har

fått etablert seg. Det samme gjelder

ugresset som vi holder unna ved å

brenne med propan, eller ved maskinell

eller fysisk luking.

Dette er Ramme

Ramme er et hotell, et økologisk

gårdsbruk og en kulturdestinasjon

som ligger i Hvitsten i Vesty

kommune ca. 40 minutter med

bil sydover fra Oslo.

Ramme Gård

Vil forsyne hotellet med ferske

matvarer, og som gjest vil du

kunne oppleve gårdsmiljø og

hagedager, og du kan benytte

deg av mange kulturtilbud som

omvisninger, utstillinger, konserter

og teater.

Ramme fjordhotell

I 2019 åpner vi portene for publikum,

etter omfattende utbygginger.

I Rammes filosofi

står økologi og matberedskap

sentralt. Serveringsstedene skal

holde Debios gullstandard for

økologisk mat, som betyr at

minst 90 prosent av råvarene er

økologiske.

Med til anlegget hører også

Havlystparken, og nede ved sjøen

ligger Edvard Munchs hjem og eiendom,

der du kan vandre i hans

landskap på en nyanlagt kultursti.

SVINAKTIG GOD:

Ullgriser av rasen Mangalitsa må finne seg i å komme på middagsbordet når Ramme fjordhotell

åpner dørene i 2019. I mellomtiden får de godt stell av gårsarbeiderne Jeanette Reistad

og John Bartholomæussen.

KORTREIST

Fra drivhuset ved Ramme gård kan

grønnsaksgartner Hans Kjærås levere friske

grønnsaker direkte til kjøkkensjef Catrine

Myklebust når hotellet åpner dørene i 2019

28 MAGASINET

MAGASINET 29

IKKE ROM FOR JUKS

Både Hans, Jeanette og John er samstemte

i det som er den overordnede

filosofien for den økologiske gårdsdriften,

og som også eieren av det

hele, Petter Olsen, har nedfelt.

– Ikke noe mat skal kastes, det som

serveres skal avspeile sesongen, og

det skal i størst mulig grad være

gårdens ressurser som brukes.

Driften skal være på naturens

premisser, med høy dyrevelferd og

ikke større produksjon enn hva jorda

tåler.

– Det kommer til å bli mange som

vil kikke oss i kortene. Så her er det

ingen rom for juks, avslutter Hans.

De to andre nikker.

BILDER:

1. GRØNNE FINGRE

Det store uteområdet og parken ved

Ramme krever mye stell. Spesielt sommerstid

er det travelt her.

2. HVOR ER TOBIAS?

Det karakteristiske tårnet som er det

første som møter deg når du kommer inn

på området, rommer også en kafeteria.

3. TITT, TITT

Grønnsaksgartner Hans Kjærås og

kjøkkensjef Catrine Myklebust satser på

å kunne servere tomater fra eget drivhus

fra juni til november.

4. RØDT OG GRØNT

Gårdsarbeider Pia Schøyen sjekker daglig

drivhuset for moden tomat og agurk.

ENGLISH SUMMARY

Ramme is a hotel, an organic farm

and a cultural destination rolled

into one. Located in Hvitstein in the

community of Vestby, it is around 40

minutes’ drive south of Oslo. 2019

sees the reopening to the public after

extensive redevelopment, becoming

part of the Classic Norway family.

Ramme farm will supply the hotel

with food and, as a guest, you will

be able to experience life on the

farm and in its gardens up close.

You will also have the chance to enjoy

a wide range of cultural activities,

such as guided tours, exhibitions,

concerts and theatre.

KRULLA I ULLA

Ramme gård satser på sau av rasen

Gammel norsk spelsau, som gårdsarbeider

Jeanette Reistad her forer med noen ekstra

godbiter.

GAMMEL SPELSAU

Catrine følger med og er nysgjerrig

på alt det hun snart skal få som

råvarer til hotellkjøkkenet. Også når

Jeanette og John tar over og guider

inn i gårdens dyrerike får hun et

godt innblikk i hva hun kan vente

seg av kjøtt. Kyrne beiter på et jorde

et stykke unna i dag. Sauene holder

seg ikke langt unna innhengningen.

– De ble øremerket i går, før de skal

flyttes på utbeite. Det liker de ikke

og holder seg av den grunn litt unna,

sier Jeanette.

Det er rasen gammel norsk spelsau

det satses på. Det er den rasen som

ikke er ødelagt av avl, og som klarer

seg selv og kan gå ute hele året.

– Kjøttet den gir er av spesielt god

kvalitet, der fettet er finfordelt og gir

en fin marmorering, sier hun.

ANDEBY

Gås og and av forskjellige typer får vagge

ubekymret rundt på Ramme gård. Snart

kan de komme på menyen.

LYSTIGE PURKER

Litt lenger borte velter tre grise

purker seg vellystig i en gjørmedam.

Jeanette går inn gjennom innhengningen,

og de tre kommer henne

begeistret i møte og bryr seg lite om

at de er fulle av gjørme når de gryntende

kliner seg inn til henne.

– Vi har to typer gris, en ullgris av

rasen Mangalitsa, og en blandingsgris.

Begge er godt egnet til kjøttproduksjon.

De avles i 15 måneder

før de slaktes, i motsetningt til 6

måneder i et vanlig svineoppdrett.

Det gjør at smaken får utviklet seg,

kjøttet blir finmarmorert og særdeles

velsmakende, helt ulikt det vi kjøper

i butikken, forteller Jeanette, etter at

purkene har rast av seg den yreste

gjensynsgleden.

I OMSORGSMODUS

Inne i grisehuset møter vi flere små

og store representanter for artene.

Små lysebrune griseunger i hopetall

klatrer, suger og napper i suggemor

som ligger i stabilt sideleie i bingen,

uanfektet av styret. To av ungene er

klart mindre enn de andre i kullet.

– De var nesten døde da de kom til

verden, og i et vanlig griseoppdrett

ville de nok gått rett på dynga. Men

vi klarte å få liv i dem, og etter litt

ekstra pleie og omsorg hjemme på

badet mitt, kom de seg raskt til hektene.

Dette skjedde samtidig som en

av gårdens hunder fikk valper, så jeg

var likevel i pleie- og omsorgsmodus,

sier hun og smiler.

I hønsehuset et det stille denne

dagen. Ingen aktivitet i verken

verpe- eller rugekassa. Hele flokken

NASSE NØFF

Ullgris av rasen Mangalitsa utgjør en del av

besetningen på Ramme gård. Den skal ha

et spesielt velsmakende kjøtt.

er ute i den romslige innhegningen

der de får bevege seg på mest

mulig naturlig vis. I utkanten går

en påfugl-hann og sleper på sine

fargerike, vakre fjær. – Den vil ikke

spille med mindre den blir opphisset,

forklarer Jeanette. Åpenbart er det

ingen i følget som har apeal nok til

fjærbrusing i dag.

TOMATER OG VINDRUER

I andehuset er det også relativt rolig.

Moskusanden er opptatt med ruging

inne i huset, andre sover med nebbet

under vingen. Her er mange typer,

blant annet smålensk gås, som tidligere

var ettertraktet både for dunen,

godt kjøtt og fett, og rik eggproduksjon.

Her får den vagge rundt og

være mest til stas.

I ett av drivhusene høster gardsarbeider

Pia Schøyen tomater. Hun

kan høste tomater her fra juni og

ut oktober. Drivhuset rommer flere

typer, i tillegg til agurk og frodige

vinranker i hver ende av bygningen.

Hans forteller at de har gjort noen

spede forsøk med vinproduksjon av

druene, men at det nok er et godt

stykke opp og fram før du finner vin

av disse i restaurantens vinkart.

2

1

3

4

Our restaurants and eateries aim to

keep to the gold standard of Debio,

which means that 90% of all ingredients

are organic.

Havlystparken is also part of the

Ramme estate, and down by the

sea you will find the home of world

famous Norwegian artist Edvard

Munch. Here you can experience the

landscape which inspired the painter

on the newly-created nature trail.

SJEF I DET GRØNNE

Hans Kjærås er ansvarlig for grønnsaksproduksjonen

ved Ramme gård. Her bugner

det av alskens kjente og ukjente grønnsaker,

alle økologisk dyrket.

30 MAGASINET

MAGASINET 31

Drømmejobben

For Catrine Myklebust er stillingen som kjøkkensjef på Ramme

fjordhotell drømmejobben hun har ventet på. Men hun stiller høye

krav både til seg selv og kjøkkenet hun skal bestyre.

Når hun tar på seg kokkejakka på Ramme fjordhotell, kommer Catrine

fra jobben som driftsjef ved Henningsvær bryggehotell. Men hun har

lenge hatt jobben på Ramme i sikte. Hun er utdannet kokk, og har i

tillegg tatt en bachelor i ernæring, og har også arbeidet som kjøkkensjef

ved Hotell Molde Fjordstuer.

MAT UTEN JÅLERI

– Jeg er opptatt av god og sunn mat.

I kjøkkenet på Ramme betyr dette

lokal, kortreist og sesongbasert mat

og rene smaker. Fra gården har vi

flust av gode råvarer som skal foredles

uten unødvendig jåleri. Det vi

ikke kan få fra gården, for eksempel

fisk, skal være kortreist og økologisk.

Målsetningen er å nå Debois gullstandard,

som innebærer at minst 90

prosent av maten som serveres skal

være økologisk, sier Catrine.

Fra hun starter opp i stillingen i og

fram til hotellet starter opp med

prøvedrift, vil hun få travle dager.

Driften skal planlegges, det skal

ansettes folk, kjøkkenet skal innredes,

det skal inngås avtaler med

leverandører og ikke minst skal det

utvikles retter ut fra de råvarene som

er tilgjengelig.

GIR HØNA EN SJANSE

– Vi venter det blir mye bryllup

og andre selskap her, i tillegg til

restaurant- og kafédrift. Vi starter

fra skrætsj, så det er mye som skal

utvikles, masse å henge fingrene i.

– Har du en egen rett som du allerede

nå vet du vil ha på menyen?

– Ja, hønsefrikasse. Det håper jeg

kan bli en signaturrett i kafeen vår.

Den symboliserer på mange måter

det vi driver med her. Ingenting av

mat skal kastes. Heller ikke høner

som er ferdige som eggprodusenter.

Med massevis av fine grønnsaker til

blir jo det kjempemat,

sier Catrine Myklebust.

ENGLISH SUMMARY

Catrine Myklebust has found her

dream job as Executive Chef at

Ramme fjordhotel. She sets high

standards, both for herself and her

kitchen. No stranger to the Classic

Norway family, Catrine joined

Ramme in 2017 from her position as

manager of Henningsvær Bryggehotel.With

her background as a chef,

Catrine has a passion for healthy,

tasty dishes. “Here at Ramme, that

means local, seasonal ingredients

with authentic flavours. Our farm

provides us with a variety of great

produce, which we prepare without

any unnecessary fuss”, says Catrine.

En grønnere hverdag

3 på topp

svinnverstinger

Den maten vi kaster mest av er

brød og frukt & grønt.

tekst: CATRINE MYKLEBUST, Kjøkkensjef Ramme Fjordhotell

illustrasjoner: ELI MARIE MYKLEBUST, Grafisk designer

De tre svinnverstingene inne frukt

& grønt er regnet ut fra mengden

vi kaster samt utslipp i forbindelse

med produksjon og transport. Her er

tips til hvordan du kan bruke disse

hjemme før de havner i søpla:

*

3.

TOMAT:

Lag tomatsuppe eller

tomatsaus. Tomatsausen

holder seg lenge om du

har den på tette glass og

oppbevarer de i

kjøleskapet.

REDUSER

bruken av plastposer

Ta med handlenett i butikken

Kjøp tøyposer til frukt og

grønnsaker

hos: agentm.no/manufacturers/ecobags

Eller hekle dine egne poser,

oppskrift: marittotland.blogspot.no/2017/09/hekla-fruktposar-ut-av-plastufret.html

1.

BANAN:

Når disse begynner å bli

brune og man forstår at

de ikke vil bli spist før

det er for sent kan man

skrelle de, dele de i to og

legge de i fryseren. Så kan

man ta de opp en og en

senere og bruke i smoothies.

La de ligge med litt

avstand når du fryser de

inn slik at det er enkelt og

ta opp en og en.

2.

EPLE:

Bak en enkel eplekake og frys ned. Da har du alltid hjemmelaget kake som

du kan varme i ovnen eller mikroen når du plutselig får besøk.

enkel eplekake:

Ingredienser

200 g smør eller margarin

200 g sukker

3 egg

1 1/2 ts bakepulver

200 g hvetemel

3–4 epler

mandler

kanel

sukker

*

*

Fremgangsmåte:

Smør og sukker røres hvitt.

Tilsett ett og ett egg under røring.

Sikt mel og bakepulver og vend det

forsiktig inn i røren.

Skrell og kutt eplene til båter rett før

de blandes inn så de ikke blir brune.

Bland eplebåter, sukker, kanel og

grovhakkede mandler (kan sløyfes) og

fordel jevnt oppå kaken.

Stekes på 175 grader i ca 40 min

32 MAGASINET

MAGASINET 33

KONKURRANSE

BARNA’S SIDER

prikk til prikk

HVEM ER

DETTE?

Skriv en liten historie og få en liten premie:

Hva er morsomst med å bo på hotellet?

fargelegg

ARIEL OG

VENNENE

HJERNETRIM:

Hva er fargene i det danske flagget?

Hva er det vi puster inn?

Hva er pavlova?

Hva heter verdens høyeste fjel?

v for riktig svar

Rød og blå ____ Rød og hvit___ Blå og hvit___

Oksygen ___Karbondioksid__Hydrogen___

En bil ___En kake___En Dinosaur___

Galdhøpiggen___Mount Everest___K2___

Hva er ikke så morsomt?

34 MAGASINET

MAGASINET 35

MAT Reine Rorbuer

ITALIA

TØRRFISKENS

ANDRE

HJEMLAND

Selskapet Tagliapietra i Nord-Italia har importert,

bearbeidet, og videresolgt tørrfisk i over femti år. Det

begynte med forsiktige femti kilo. I fjor importerte

selskapet 655 tonn.


REINE, LOFOTEN

To ganger i året, i mars og august,

reiser en delegasjon fra selskapet

til Lofoten for å kunne kontrollere

kvaliteten på fisken, og møte de

norske leverandørene. Magasinet

møtte far Emmanno og sønn Daniele

Tagliapietra da de i mars var i Lofoten

sammen med flere av selskapets

kunder for møte og forhandling

med far og sønn Sverdrup i Reine.

Hartvig Arve (62) og Hartvig Magnus

Sverdrup (29) leder i dag selskapet

H. Sverdrup AS, som er italienernes

største leverandør av stokkfisk.

Med på turen er også tre kokker.

Den ene av dem, Martino Scarpa, har

vunnet konkurransen om den beste

tørrfiskretten under Triveneto Baccalà

Festival. Dette er en kulinarisk

konkurranse som samler de beste

kokker i Nordøst-Italia. Ved siden av

den prestisjetunge Tagliapietraprisen,

er premien en tur til Lofoten

og råvarens opphav. Scarpa har også

fått med seg kollegene Tommaso

Pardo og Franco Favaretto. En betingelse

for premien er at vinnerretten

skal lages og serveres Tagliapietras

gjester under Lofoten-besøket.

TØRRFISK-MOUSSE

Italienerne er innlosjert i Classic Norway

sine rorbuer i Reine, og Classic

stiller også sitt restaurantkjøkken og

restaurant til rådighet når vinnerretten

skal lages og serveres. Retten

består av utvannet, lettkokt tørrfisk

som arbeides sammen med solsikkeolje

og extra virgin oliveolje, salt

og krydder til en kremmousse, som

smøres på ferske, nyskårne brødskiver

eller grillede skiver av polenta, og

serveres som en forrett. Men gjestene

skal også ha andre retter, noen

av dem også av tørrfisk, så kokkene

har det travelt med å forberede.

Italienske gloser klinger mellom

gryter og anretningsbord i

restaurantkjøkkenet.

Daniele Tagliapietra forteller at

familiefirmaet ble grunnlagt i 1946,

da Angelo Tagliapietra startet sin karriere

i engros-fiskemarkedet Rialto, i

Venezia. Det var imidlertid hans sønn

Ermanno som fikk ideen om å investere

i produksjon og bearbeiding av

tørket torsk.

LOFOTEN-MØTE

– Han startet på sekstitallet, startet

forsiktig med en forsending på 50

kilo stokkfisk. Det viste seg å slå

an. Siden da har selskapet fortsatt

å vokse, utvikle og investere: produksjon

og salgsvolum økte fra 50

kilo på sekstitallet til 655 tonn i

2016, forteller Daniele Tagliapietra.

Firmaet har gjennom årene utviklet

et sterkt forhold til dusinvis av lokale

selskaper, som de samarbeider med.

Det var altså en delegasjon av disse

vi møtte i Lofoten.

For å få unge forbrukere interessert

i dette produktet, har selskapet

lansert flere tiltak for å fremme forbruket

og kunnskapen om tørrfisk,

som er rik på næringsverdier og

ekstremt allsidig for matlaging.

TØRRFISKFESTIVAL

Ett av tiltakene er Triveneto Baccalà

Festival, en kulinarisk konkurranse

som samler de beste kokkene

Baccalà Mantecato

Basert på ferdig utvannet

tørrfisk

Forberedelsestid: 15 minutter

Tilberedningstid: 30 minutter

Vanskelighetsgrad: lav

Ingredienser til 4 personer

300 gram ferdig utvannet

tørrfisk

150 g solsikkeolje

150 g ekstra jomfruolje

6 g salt.

Fremgangsmåte

La tørrfisken, gjerne vakumpakket,

trekke 5 minutter i

kokende vann.

Varm opp oljen til 60 ° C. Del

opp den ferdigkokte tørrfisken

i mindre stykker og ha i en

kjøkkenmaskin. Kjør til en fin

masse, tilsett salt og olje. Kjør

videre, tilsett evt. litt kokevann

til massen får en kremaktig konsistens.

Smak til med mer salt,

evt pepper. Smør til slutt kremmoussen

på ferske brødskiver

eller grillede skiver av polenta.

Nyt måltidet!

Se drikke anbefalinger på

neste side

CLASSIC TØRRFISK

Tommaso Pardo og Martino Scarpa er klar

til å servere flere godbiter basert på tørrfisk,

og blir assistert av Classic Norways

hotellsjef i Reine, Alicja Kass

IMPORTERER

Far Emmanno og sønn Daniele

Tagliapietra er ofte i Lofoten for å sjekke

råvarene de importerer gjennom selskapet

Tagliapietra AS. Magasinet møtte dem der

i mars i år.

36 MAGASINET

MAGASINET 37

nordøst i Italia, og belønner den mest

originale og nyskapende oppskriften

basert på saltet torsk eller tørket fisk

med den prestisjetunge Tagliapietraprisen.

En annen begivenhet organisert

av Tagliapietra er Baccalando, en

reiseutstilling parallelt med Triveneto

Baccalà Festival, med hovedvekt på

cocktailer og appetittvekkere. Dette

arrangeres av noen populære og

prestisjetunge barer i Veneto. Hver

av dem presenterer sitt kulinariske

forslag basert på torsk, fra appetittvekkere

til fingermat, ledsaget av en

aperitiff eller en cocktail.

SESONGPRODUKT

– Tradisjonelt bruker italienerne tørrfisk

som et sesongprodukt, selv om

det selvsagt kan konsumeres hele

året. – Kombinasjonen med matvarer

fra de fire årstidene, som grønnsaker

og belgfrukter, gjør det enda mer

deilig og velsmakende, forteller

Daniele Tagliapietra.

Se hvordan stokkfisken, stoccafisso

på italiensk, presenteres for det

italienske markedet her:

www.tagliapietrasrl.com

Drikke anbefalinger

Hvitvin

Lagar De Cervera Albarino,

Spania

Rødvin

Principiano Piemonte Barbera,

Italia

Øl

Nøgne Ø Saison

Akevitt

Trollveggen Romsdalsakevitt

More

than just

a pretty

bottle

STOCCAFISSO

Travelt på kjøkkenet ved Reine Rorbuer

når tre italienske kokker skal forberede

festmat basert på stokkfisk, eller

stoccafisso som det heter på italiensk.

Fra venstre: Tommaso Pardo, Franco

Favaretto, hans sønn Pietro (delvis skjult)

og Martino Scarpa.

KJØKKENMØTE

De italienske kokkene fikk svinge seg i

restaurantkjøkkenet til Reine Rorbuer, og

her serveres lettsaltet torskerogn og røykt

kvalkjøtt.

ENGLISH SUMMARY

Tagliapietra is the family business

located in northern Italy which

imports, processes and sells dried

fish from Lofoten – a tradition that

goes back over 50 years. In March

2017, father and son Emmanno and

Daniele Tagliapietra visited Lofoten

to see the products they import.

With them came several of their

customers together with three Italian

chefs who had won a competition

to create the best dried fish recipe.

As part of their prize, the chefs had

the chance to prepare their dishes

in Lofoten for the Tagliapietras and

their guests.

inspired by the clouds

38 MAGASINET

©2017 Energy Brands Inc. All rights reserved. GLACÉAU SMARTWATER is a trademark of Energy Brands Inc.

HISTORIE Strand Hotel Fevik

PÅ SPORET AV

ROALD DAHL

Hva tenkte han? Hva førte ham hit år etter år?

Tenker jeg. Jeg sitter på verandaen utenfor Roald Dahls faste rom på

Strand Hotel Fevik en vakker sommerkveld. Her begynner min jakt på

sporene etter den verdensberømte forfatteren.

tekst: SVEIN BJØRNEREM

Strand Hotel Fevik: Jeg skjenker

meg en whisky der jeg sitter, slik vi

vet han også gjorde før middag på

vakre sommerkvelder. Mellom oss og

stranda står fire store furuer med et

yrende fugleliv i trekronene. Utenfor

hviler en langstrakt strand med hvit

skjellsand. Dovne bølger slår imot,

slik de også slo da han i 1967 for

første gang gjestet hotellet med

sin familie. Etter det kom de tilbake

rundt 20 somre. Samme hotell.

Samme rom. Verandaen utenfor

fikk han bygget slik at hans sjuke

kone kunne sitte litt avskjermet, har

jeg fått opplyst. Ei snekke loffer inn

mellom skjærene som ligger mellom

meg og horisonten. Hva skrev

han her? Hva opplevde han som

gjorde at han kom tilbake, sommer

etter sommer? Småfuglene hekker

åpenbart i trekronene og flyr flittig

til og fra med mat til de små. Satt

han også og kikket på småfuglene?

BERØMTHETER

Patrica Neal var en kjent amerikansk

skuespiller da hun giftet seg med Roald

Dahl, men kom etter hvert i skyggen

av sin mer berømte forfatterektemann.

Her er de to sammen på sommerferie

ved Strand hotell i Fevik.

FOTO: Odd H. Antonsen, Dagbladet

På knausene ut til høyre ligger flere

hvitmalte villaer og sommerhus, flere

i samme funkisstil som Strand. Ble

han kjent med noen av dem som

bodde der i løpet av alle disse årene?

Spilte han badminton på banen ut

til høyre? Spaserte han på gressgangene

foran hotellet? Hvor gikk hans

turmål?

ROM 306 BEVART

Rommet innenfor er bevart noenlunde

slik det var da Roald Dahl

bodde her. Bortsett fra noen store

fotografier på veggene. Av Roald

Dahl. Ei stor dobbeltseng, to kurvstoler,

et lite bord og et større

skrivebord. Romslige garderobeskap.

Enkelt. Slik ville han ha det.

Mine første skritt i sporene av Roald

Dahl starter med et møte med

hotellsjef Anja Breisland. Hun er

opptatt av å finne ut mer om Roald

Dahl og hans tilknytning til Strand.

Det er ikke nok at hotellets bar er

oppkalt etter forfatteren. Og det

stopper ikke med feiringen av 100-

års markeringen av Roald Dahls fødsel,

som ble gjennomført i hotellets

regi sist høst.

KREVENDE GJEST

– Vi vet han var en krevende gjest.

Personalet her slapp det de hadde i

hendene og sto på pinne når Roald

Dahl og familien kom. Han fikk det

beste hotellet hadde å by på. Ved en

anledning var det en annen fornem

familie, en fransk fabrikkeier og hans

storfamilie, som var gjester på hotellet,

og som hadde tatt familien Dahls

faste middagsbord, bord nummer

10. Det ble et voldsomt baluba. Men

det ordnet seg visst til slutt, forteller

hun.

– Ellers blandet han seg lite verken

med andre gjester eller med lokalbefolkningen.

Han var nok kjent som

vanskelig å komme inn på.

Breisland mener Roald Dahl ikke

skrev så mye mens hans oppholdt

seg i Fevik. At han årevisst kom til

Fevik med familien tror de skriver

seg tilbake til barndomsårene,

da han ofte tilbrakte somrene hos

besteforeldrene i Oslo og på Tjøme.

Miljøet og naturen her er nok ganske

likt barndommens Tjøme.

TO METER DAHL

En som kom nærmere inn på Roald

Dahl og hans familie, var tidligere

hotelldirektør Jan Stabell.

– Jeg husker godt første gang jeg

traff ham, sier Jan Stabell, som var

direktør på hotellet mellom 1975 og

1980. Det var sommeren 1975. Den

nytilsatte hotellsjefen hadde lagt seg

Roald Dahl

Født i Cradiff, Wales

13. september 1916.

Både faren, Harald, og moren,

Sofie, var norske.

Tjenestegjorde som pilot i RAF

under 2. verdenskrig og fikk

betegnelsen “flying ace” etter å

ha skutt ned minst fem fiendefly

i kamp. Dahl debuterte som

skribent i The Saturday Evening

post i 1942 med fortellingen

“Skutt ned over Libya” som

baserte seg på Dahls egne

opplevelser som pilot. Dahls

første novelle, “The Gremlins”

ble utgitt i 1943.

Giftet seg i 1953 med den

amerikanske skuespilleren

Patricia Neal. Året etter flyttet

de til England. De to ble skilt i

1983. Giftet seg samme år med

Felicity Ann Crosland.

Flere av Dahls barnebøker er

filmatisert. Blant de mer kjente

er SVK (Store vennlige kjempe),

Charlie og sjokoladefabrikken

og Matilda. Dahl døde av

leukemi november 1990.

ENGLISH SUMMARY

Born: September 13rd 1916

Died: November 23rd 1990

Spouse: Patricia O’Neal (1953-83);

Felicity Ann Crosland (1983-90)

Children: Lucy Dahl, Tessa Dahl,

Ophelia Dahl

Roald Dahl was a world famous

British author who spent at least

10 summers in the 1960s and 70s

at Strand Hotel Fevik together with

his family. He wanted them to

experience the Southern Norwegian

summer as he did himself when he

was a child.

Dahl’s Parents were Norwegian. His

Father, Harald Dahl, was a ship broker

from Sarpsborg and his mother,

Sofie Magdalene Hesselberg, came

from Oslo.

40 MAGASINET

MAGASINET 41

STRAND HOTELL

Avtroppende direktør Agnes Berntsen

(t.v.) og hotellsjef Anja Beisland vil nå ha

fram historien om Roald Dahl og hans

tilknytning til Fevik og hotellet.

FOTO: Svein Bjørnerem

VAR DIREKTØR

Jan Stabell husker Roald Dahl som en

tilbaketrukket og privat person. Her sitter

han i baren som er oppkalt etter forfatteren.

– Vi skjønte nok ikke til å begynne med

hvilken berømthet vi hadde med å gjøre,

sier han.

FOTO: Reidar Kollstad

skandinaviske forlag. Deretter kom

telegrammet fra Roald Dahl om at

sjekkene skulle oppbevares i hotellets

safe til han og familien ankom. Slik

unngikk han vel at hans royalities ble

gjenstand for beskatning, antyder

Stabell.

1

2

på gulvet i stuen for å leke med sin

lille sønn da en nærmere to meter

lang mann plutselig sto midt i rommet.

Roald Dahl skulle ha nøklene

til rom 306, rommet familien alltid

benyttet når de ferierte på Strand

Hotel Fevik.

– Det ble ikke noe hjertelig

førstemøte, sier Stabell og smiler.

– Dahl hadde nok forventet at jeg

sto og ventet med romnøkkelen.

NORSKE FORELDRE

Roald Dahl ble født i Cardiff i Wales,

men hadde norske foreldre. Som

voksen bosatte han seg først i New

York før han sammen med resten av

familien flyttet til England i 1954.

Flere av forfatterens kjente romaner,

som “Charlie og sjokoladefabrikken”

(1964), “Den fantastiske Mikkel

Rev” (1970) og “Danny og den

store fasanjakten” (1975) kom alle

ut mens familien Dahl residerte på

Strand.

– Jeg vet ikke om han skrev noe

særlig mens han oppholdt seg på

Fevik. Han tilbrakte mye av dagene

med å gå turer, sier Stabell.

HJEM TIL NORGE

Selv om Dahl ikke så på seg selv som

særlig norsk, opplevde han norgesferiene

med besteforeldrene sine

som svært idylliske. Som liten ferierte

han flere steder på Østlandet. I boka

“Boy” skriver han at å reise til Norge

hver sommer var som å reise hjem.

– Det var fast takst. Først kom

konvoluttene med sjekker fra diverse

BARNA SKAPTE EVENTYR

Da nøkkelen var overlevert, gikk familien

til hotellrommet for å begynne

sørlandsferien. Den tidligere hotelldirektøren

husker forfatteren som

en ganske privat og utilnærmelig

person.

– Da var det noe annet med resten

av familien. Hans daværende kone,

Patricia Neal, var et imøtekommende

og pratsomt menneske. Og barna

var svært kontaktsøkende og søte

med oss som jobbet på hotellet. De

laget sitt eget lille univers av oss. Min

kone var “Queen Bente”, sønnen vår

“Prins Peter” og hunden vår, Capo,

ble omdøpt til “Prins Capoo”, minnes

Stabell med et smil. Selv ble han kalt

“King Jan”.

SAMMENSATT PERSON

I flere biografier blir Roald Dahl

beskrevet som krevende og sta, til

tider arrogant. Tor Edvin Dahl skriver

i sin biografi «Roald Dahl» at han

ble kastet ut av en klubb han var

medlem av i London.

Ifølge hotelldirektøren var han en

sammensatt person.

– Enkelte ganger var han svært

vennskapelig. Andre ganger var

han veldig lukket. Du visste aldri

helt hvilket “hjørne” du traff han i,

minnes Stabell.

TILBAKETRUKKET LUKSUS

Strand Hotel Fevik på begynnelsen

av 70-tallet var et sted med stil og

eleganse. De hadde fortsatt en trio

som spilte taffelmusikk til middagen

og dansemusikk etterpå. Man hadde

faste sommergjester som kledte seg

om til middagen og som forventet å

spise ved det samme bordet år etter

år. Det ble servert “afternoon tea”

til gjestene på stranden.

– Du kan vel si at stilen var mondén.

En form for tilbaketrukket luksus,

sier Stabell.

Under middagene i den fornemme

spisesalen hendte det av og til at

forholdet mellom hotelldirektøren og

forfatteren ble satt på prøve. Roald

Dahl var en ruvende skikkelse som

fylte rommet.

ENGLISH SUMMARY

Throughout his childhood, from the

age of 4 to 17, he spent summer

vacations together with his mother’s

parents in Kristiania and Tjøme. He

has written about his childhood

in his autobiography Boy, and his

grandmother is also the model in his

book The Witches.

When he got his own family, he took

them for several summers to Fevik,

just outside Grimstad. They always

stayed at Strand Hotel Fevik.

Classic Norway Magazine went to

Strand Hotel to follow in Roald Dahl’s

footsteps. What we discovered dispels

some of the myths surrounding

his time in Fevik, while unearthing

new tales about this world-famous

author and his several long visits to

Southern Norway. Many new tales.

3

BILDER:

1. LYKKELIG FAMILIELIV

Roald Dahl og Patricia Neal tilbrakte

mange somre som gjester ved

Strand Hotel Fevik. Her nyter de

ettermiddagssolen med sønnen Theo

lekende i forgrunnen.

Foto: Knut Bjørnskau / Aftenposten /

NTB scanpix

2. LEKESTUND

Roald Dahl var lykkelig sammen med

sine barn. Her med sønnen Theo og

døtrene Ophelia og Lucy utenfor Strand

hotell i Fevik.

Foto: Knut Bjørnskau / Aftenposten /

NTB scanpix

3. FUNKISHUSET

Et steinkast fra hagen foran Strand Hotel

Fevik ligger hytta til Axel Lund. Hit gikk

Roald Dahl rett som det var for å slå av

en prat med mannen som i sin tid fikk

hotellet bygd. – Lund kom nok bedre ut

av det med Dahl enn hva jeg gjorde, sier

senere direktør Jan Stabell.

FOTO: Mittet

42 MAGASINET

MAGASINET 43

MEDBRAKT AKEVITT

– Han var jo en personlighet. Av

og til kom han til middagen i en

avklippet dongerishorts og en fillete

t-skjorte, en gang med en akevittflaske

i hånden. De andre gjestene

så ikke ut til å bry seg, mens hotelldirektøren

forsiktig måtte påpeke at

medbrakte akevittflasker neppe var i

tråd med norske skjenkeregler.

HULLETE STRØMPER

Litt av den samme opplevelsen hadde

forfatteren Nils Nordberg da han

som journalist i NRK møtte Roald

Dahl i Fevik i 1975, i forbindelse med

utgivelsen av en av novellsesamlingene,

”Selsomt selskap” i Norge.

– Han hadde jo ord på seg for å være

vrien og vanskelig, så jeg var spent

foran møtet. Men vi fant fort tonen

og møtet ble særdeles positivt og

utbytterikt, og mye lengre enn tiden

jeg hadde fått avsatt, forteller Nordberg,

som altså også bet seg merke

i antrekket; ei utvaska T-skjorte, ei

avklippet dongeribukse som shorts,

og sandaler.

– Inne i sandalene merket jeg meg

noen særdeles hullete strømper. Det

virket som han bevisst la opp til en

antisnobbete stil. Også den karakteristiske

Cary Grant-kløfta i haka var

noe av det jeg husker fra møtet med

ham, da han kom meg i møte med

en diger stabel bøker i hendene. Han

ville signere en av dem til meg, men

det endte med at han signerte alle.

DYRT I NORGE

– Intervjuet ble gjort på norsk?

– Ja, det gikk greit uten noen overtalelse

eller spesielt mye hjelp fra min

side. Han snakket jo norsk i hjemmet

i barndommen, og også om somrene

i Norge, så norsk falt ham lett å

snakke.

– Snakka han mye om Norge og

Fevik?

– Nei, ikke det jeg kan huske. Han

var mest opptatt av hvor dyrt det var

blitt i Norge, avslutter Nordberg.

På slutten av 70-tallet var det slutt på

familieferiene på Strand.

– Jeg tror det var i 1978 de var her

siste gang. Da ga Roald Dahl uttrykk

for at det var blitt for dyrt å feriere i

Norge. Neste år ville de prøve Spania,

forteller Jan Stabell.

MØTE I DAGBLADET

I en reportasje i Dagbladet 31. juli

1971 gir journalist Ellen Wilhelmsen

en frodig beskrivelse av sitt og

fotograf Odd Harry Anthonsens

møte med firebarnsfamilien Dahl

KJENDISER I SPALTENE:

Kjendisekteparet preget

Fædrelandsvennens forside 24. juli

1971. Med fete typer kunne avisen

fortelle at Roald Dahl snakket norsk

i søvne.

på Strand Hotel Fevik. Dagbladets

utsendte møter familien “i sine

velbrukte fritidsantrekk” på stranda.

Der går praten om alt fra Roald

Dahls siste bok til hvorfor fisken ikke

bet i går kveld. Det hele ender med

at journalist og fotograf blir invitert

til middag på hotellet samme kveld.

”Men først blir det tid til en førpjolter

på sengekanten i ekteparets værelse

i annekset på Strand. Der er det også

hektisk omkledning til middag”,

skriver Wilhelmsen.

”Roald Dahl er åpenbart familiens

organisator; en stor, kraftig mann,

begynnende tynn i håret, men med

halvlange fjoner som lokker seg bak

ørene. Hva? Har ikke fotografen med

seg slips? Sier Roald Dahl bestyrtet.

Jeg tviler på at han får servert en

matbit iført det antrekket der. Har

han ikke en gang jakke? Se her, han

kan ta en av mine. Og Tessa, lån ham

det stripete slipset jeg fikk av deg til

jul.”

Pensjonert Dagbladet-fotograf Odd

H. Anthonsen humrer godt når

Magasinet refererer dette til ham.

– Nei, dette hadde jeg heldigvis

glemt. Vi fartet mye rundt den tida

der, og det siste vi tenkte på var vel

antrekket, sier Anthonsen. Han har

ikke flere minner enn det bildene

hans forteller om møtet med den

verdensberømte forfatteren.

I intervjuet forteller Patricia at hun

elsker å ha mennesker rundt seg,

mens Roald helst vil være alene.

– Han vil gjerne stå utenfor og

registrere det som skjer, sier hun.

LYTTENDE DAHL

Dette siste blir også bekreftet av

psykolog Finn Løvfold, som hadde

besøk av Roald Dahl og kona Patricia

på familien Løvfolds sommersted på

Hafsøy ved Arendal sommeren 1976.

– Også en amerikansk venn var med,

og han og Patricia poplet og pratet,

mens Roald Dahl satt stille og hørte

på, mens mor serverte de ypperste

hun kunne framskaffe til celebritetene.

Det virket som han observerte.

Spesielt da far fortalte om et dramatisk

forlis i nærheten ble han

oppmerksom, forteller Løvfold.

– Jeg var nyutdannet psykolog,

og mens de andre skravlet husker

jeg Dahl spurte hva jeg mente om

primalterapi, en behandlingsmetode

som nylig var utviklet av den amerikanske

psykiateren Arthur Janov.

Jeg visste ærlig talt ikke så mye om

denne behandlingsformen, så praten

gikk mest om psykologi i sin alminnelighet.

Jeg husker han hisset seg

skikkelig opp da han fortalte om

en psykolog han kjente som hadde

betalingssatser regulert av pasientens

betalingsevne, behovsprøvet om du

vil. Han mente det var tøys og blodig

urettferdig.

Familien ble også vist rundt på den

lille øya, der det ble tatt et bilde av

Roald Dahl midt inne i en varde som

er reist der. Dette er det eneste bildet

som ble tatt under det fornemme

besøket.

GJENVISITT I LONDON

Noen år senere var Løvfolds foreldre

på gjenvisitt hos familien Dahl i London.

Da ble de vist rundt i huset av

Dahls sønn Theo, og fikk blant annet

se skatollet der Theo viskende kunne

fortelle at ”her ligger alle fars ideer

og notater”. De ble også vist ned i

kjelleren til Roald Dahls rikholdige

vinsamling. Hylle på hylle med nedstøvete

flasker med årgangsvin.

Men de fikk ikke smake en dråpe.

VED REISENS SLUTT

Og hos Finn Løvfold i Fredrikstad

ender min reise i Roald Dahls

fortspor i Norge. Mye har jeg fått

svar på om denne forunderlige, sammensatte

briten, som altså i bunn og

grunn er norsk. Noen myter om hans

opphold ved Strand Hotel Fevik har

jeg måttet knuse. Nei, han var nok

ikke her i 20 somre, 11 er et riktigere

tall. Fra 1967 til 1978. Og verandaen

utenfor 306 ble nok ikke bygget

til hans elskede Patricia, men etter

pålegg fra brannmesteren i Fevik et

par år etter at familien Dahl sluttet å

komme hit.

Og var det nå 306 som var det faste

rommet? Eller 213 i etasjen under?

Eller et større rom i annekset?

Uansett skapte somrene i Fevik utvilsomt

varige minner hos hele familien

Roald Dahl. Og Fevik fikk varige

minner om Roald Dahl.

OBSERVERTE

Psykolog Finn Løvfold opplevde Roald

Dahl som stille og lyttende da den

verdensberømte forfatteren sammen med

kona Patricia besøkte familien Løvfolds

sommersted på Hafsøy ved Arendal

sommeren 1976. FOTO: Svein Bjørnerem

VED ARENDAL

Roald Dahl på familien Løvfolds

sommersted på Hafsøy ved Arendal

sommeren 1976. Her står han midt inne i

en varde på øyas høyeste punkt.

Foto: Privat

44 MAGASINET

MAGASINET 45

HJEMMELAGET Finnøy Havstuer

KJELLAUG GJØR

FISKEMAT

TIL FESTMAT

Å lage fiskemat som fiskekaker og fiskeburger er

enklere enn du tror. Matmor Kjellaug Iversen Breivik

kan knepene, og lager all fiskemat som serveres ved

Finnøy Havstuer. Her deler hun noen av dem med deg.


Kjellaug er opptatt av tradisjonsmat.

Slekt og venner nyter godt av

hennes kunnskap og produkt, enten

det er julepølse eller fiskemat. Det

gjør også Finnøy Havstuer, der

hun leies inn når de helt spesielle

tradisjonsrettene skal lages. Gjester

og personale elsker Kjellaug og

maten hennes.

– Det meste av det jeg kan har

jeg nok lært av mor Aslaug, seier

Kjellaug. Vi fikk bli med da hun

laget fiskekaker og fiskeburger i

hotellkjøkkenet på Finnøya. Mangt

et festmåltid har hun tilvirket her.

IKKE FOR FERSK

Fiskematproduksjonen går i

svinginger, mye avhengig av

tilgangen på råstoff. Helst vil hun

ha fisk som fiskerne her ute på

øyene har kommet i land med.

Finnøy Havstuer er også godkjent

fiskemottak og kan kjøpe fisk direkte

fra fisker.

– Men den må ikke vere for fersk,

den skal helst ligge kjølig i 2–3 døgn

før du tilvirker den, seier hun, og gir

seg i kast med å renskjære lyrfiletene

hun har fått inn for bein og slintrer.

SPE GRADVIS

Først ut er fiskekaker, som Kjellaug

sies å ha eit spesielt godt lag med.

Grunnfarsen er den samme, enten

det er fiskeboller, fiskepudding

eller fiskekaker som skal bli

sluttproduktet.

– Kjør fisk, salt og løk i foodprosessor

til farsen er seig og gummiaktig.

Spe med halve mengden lettmelk,

tilsatt revet muskatnøtt, peppar

og potetmel, kjør videre og tilsett

deretter resten av melka gradvis til

farsen er passe stiv, råder Kjellaug.

IKKE FOR VARMT

Hun er også svært nøye med å ikke

bruke for hard varme i steikingen.

Da blir ikke fiskekaka jevnt stekt, og

blir gjerne “kort” i konsistensen om

fiskekakene blir frosne.

Også den spesielle fiskeburgeren

som Finnøy Havstuer og Ona

Havstuer serverer, har Kjellaug vært

med å utvikle. Her er det mer fisk

og mindre væske som blir arbeidet

sammen til en heftig burger på ca

180 gram.

BALLVARIANTER

Lager hun fiskeball/ løkball bruker

hun også finmalt, saltet sauetalg,

eller spekk. I blandaball bruker

Kjellaug en terning med godt smør

som “dott”. Det gir god smak.

Blandaball finnes det ellers varianter

av over hele landet, noen bruker

grynmel, andre bruker hvetemel i

tillegg til potetmel. Kjellaug bruker

ingen av delene. Kun fisk, potet, løk

og salt.

– Arbeider du den nok, vert den

fast nok utan ekstra bindemiddel,

sier hun. – Og det gir den reneste

smaken!

KJØTTPØLSER

Om høsten lager hun også

svinepølse, etter gammel oppskrift

fra naboøya Harøy. Og fårepølse

etter oppskrift frå Haramsøya. Hun

har også vært med å utvikle både

kvalpølsen og akevittpølsen som ved

siden av fiskematen har blitt en del

av varemerket for Finnøy Havstuer.

Der god mat lages på Finnøya er

Kjellaug garantert ikke langt unna.

Kjellaugs fiskekaker

Ingredienser og

fremgangsmåte:

500 g renskåret fiskefilet;

(hyse/lyr/sei, blande gjerne)

1 ss salt

1/2 løk

Kjør dette til en seig deig

Ha i 1/2 ts hvit pepper

1/2 ts malt muskatnøtt

2 toppa ss potetmel

4 1/2 dl lettmelk

Ha i halvparten av melka,

ca 2 dl, kjør, ha i resten.

Aldri fersk fisk, gjerne to dager

gammel.

Kjøleskapkald fisk/melk/utstyr.

Forme kakene med en stor skje,

stek på svak varme i nøytral olje,

til de er gyllenbrune.

Kjellaugs fiskekarbonader

Ingredienser og

fremgangsmåte:

1 kg fiskefilet (hyse, lyr, sei)

1/2 løk

1 strøken ss salt

1/2 ts pepper

Kvernes og blandes.

Tilsett:

1dl lettmelk eller saltfri

fiskekraft med 2ss potetmel

Formes til så store burgere du

ønsker og stekes med ikke så

hard varme i raps-eller solsikkeolje.

ENGLISH SUMMARY

Kjellaug Iversen Breivik is matron at

Finnøy Havstuer. She is responsible

for the fish cakes and fish burgers

which have become a popular

feature at lunch and dinner at this

Classic Norway outpost on Finnøy

island. With a keen interest in

traditional food, she is proud to say

that most of what she knows, she

learned from her mother.

Kjellaug is happy to share one of

the secrets of the perfect fish cake:

“Don’t use fresh fish”, says Kjellaug.

“Let the fish lie cold for a couple of

days before you start to make your

fish cakes.”

46 MAGASINET

MAGASINET 47

STOLT FAR:

Runar Myklebust var stolt av døtrene sine

som også har funnet veien inn i Classic

Norway-kjeden. Her er han med Catrine

(Nå Ramme fjordhotell, se egen sak)

og Frida Lovise mens de begge jobbet

ved Henningsvær Bryggehotell. Tredje

datteren, Eli Marie er grafisk designer og

har utformet dette magasinet.

sovekomfort i

toppklasse

REISELIVS

GRÜNDEREN

Magasinet du nå holder i hendene var Runar Myklebust sin idé og baby. Selv fikk

han ikke leve lenge nok til å se det ferdige produktet.


Runar Myklebust var administrerende

direktør i Classic Norway da han

ble rammet av hjerneslag og døde i

slutten av november i fjor, knapt 60

år gammel. Dødsfallet utløste sjokk

og sorg i hele hotellkjeden, som han

var så nært knyttet til.

For Runar Myklebust var mer enn

bare toppsjef i Classic Norway. Han

var også gründer og ildsjel bak

mange av hotellene i kjeden. Han

hadde hjertet sitt i dette. Spesielt

Finnøy Havstuer, der det hele startet

på begynnelsen av 90-tallet. Først

med en ren restaurant, innredet i

ei gammel sjøbu Runar fikk kjøpe

sammen med broren Kjetil. Senere

fikk de kjøpe flere bygninger, som

ble innredet til overnatting. I dag

er Finnøy Havstuer et av de store

anleggene i kjeden, med rundt 50

gjesterom.

ALT FRA GRUNNEN

– Det har vært et fantastisk eventyr

å være med på. Vi måtte lære

alt fra grunnen av, ingen av oss

hadde erfaring med hotell- og

restaurantdrift. Runar hadde en

fantastisk evne til å knytte folk til

seg. For oss som jobbet for ham ble

han både farsfigur og mentor, sier

Runars nære medarbeider og en av

dem som har vært med lengst, Lise

Sandøy.

– Jeg begynte å jobbe som 16-åring i

et gatekjøkken Runar drev i Ålesund.

Etter å ha vært borte et par år for å

gå på skole kom jeg tilbake igjen til

Harøya i 1992,og ble umiddelbart

tilbudt jobb av Runar. Restauranten

var da nyåpna, men alt var på langt

nær på plass. Alle måtte jobbe med

alt, ikke sjelden hadde servitørene

malingsflekker på hendene, forteller

Lise, som i dag er nestleder ved

Classic Norway hotellet Valldal

Fjordhotell.

EI ØL, EI FJØL

– Vi skjønte fort at vi også måtte

ha rom å tilby. Da Finnøy skole ble

nedlagt fikk vi kjøpe den, og her

ble det innredet fem rom for utleie.

Siden fikk leie ei ubrukt brakke der

det også ble innredet gjesterom.

Det meste av det praktiske arbeidet

var det Kjetil som sto for, Runar var

Organisator. Denne perioden var han

også ordfører i Sandøy kommune, så

han hadde litt av hvert å stå i med.

www.wonderlandbeds.com

Wonderland senger gir deg den beste sovekomfort du kan tenke deg.

Sengen former seg perfekt etter kroppen din og fordeler vekten optimalt.

Norsk kvalitetsprodukt produsert i hjertet av Romsdalen!

Kontakt: info@wonderlandbeds.com Tel 71 22 78 00

48 MAGASINET

MAGASINET 49

MAGASINET (2020-1) Classic Norway Hotels

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?