MAGASINET (2020-1) Classic Norway Hotels

HISTORIEN Hjertøya
HJERTØYA REDDET
etter hemmelig kupp
Hjertøya er en av Moldes aller fineste perler. Den kunne
lett blitt rikingenes tumleplass. Men en handlekraftig og
framsynt ordfører og skolestyrer ville det annerledes.
tekst: SVEIN BJØRNEREM foto: ROMSDALSMUSEET
Historien om Hjertøya er også den
utrolige historien om hvordan både
staten og rikingene som ville ha
feriested for seg selv - alle ble lurt.
Moldeholmene, øygruppen utenfor
Molde i Møre og Romsdal kunne
vært eid av private med tjukke lommebøker
og velfylte konti. Med store
hytter og stengt for meg og deg. Slik
ble det aldri. I stedet er det Molde
kommune som står som eier av
øyene Hjertøya, Sæterøya, Gåsøya,
Jektøya, Brentøya og et stort antall
småholmer og skjær.
Slik har det vært i snart 80 år. Takket
være en snarrådig ordfører. Og en
redaktør som lot seg overtale til å
holde kjeft. Kuppet i mai- og junidagene
1939 sørget for at staten
solgte øyene til kommunen og ikke
til private rikinger.
Det er Knut Sørgaard som i
Romsdalsmuseets årbok fra 1998
forteller den helt spesielle historien:
Helt fra 1700-tallet har ulike husmenn
og plassboere bodd på det
som den gangen het Gjertøen.
Gjennom hele 1800-tallet ble det
les den
UTROLIGE
HISTORIEN
BADELIVET FOR ALLE:
Badelivet på Hjertøya, med Molde i
bakgrunn.
Foto: Erling Birkeland, Romsdalsmuseet
FISKERIMUSEET PÅ HJERTØYA:
M/B Taxi ankommer til Hjertøybrygga med
gjester i forbindelse med arrangementer,
som lunsj som jazzfestivalen som holdes
på museet.
PUB PÅ HJERTØYA:
Tranbrenneriet “kaka” fra Husøya til
høyre. Ved siden av Brennevinsbua og
Lynværdoet.
drevet privat både skogbruk og jordbruk
på Hjertøya. Men i 1903 valgte
Moldegård å selge holmene, med
unntak av et par mindre øyer, til Den
Norske Stats Skog.
Etter tre tiår med skogdrift på de
største øyene ønsket imidlertid
Statens Skoger å selge Moldeholmene.
Dette kom moldeordfører
og skolestyrer Ole Edvard Sivertsen
Nås for øret. Og nå startet den
hemmelige operasjonen.
Og i 1938 skrev han et hemmelig
brev til skogforvalter Per Bragstad
i Statens Skoger for å høre om det
var mulig for kommunen å få overta
holmene. Brevet ble unntatt offentlighet,
og Nås skriver at kommunen
har til hensikt å fortsette arbeidet
med skogdrift.
Men, ordføreren var trolig ikke
helt ærlig i sine hensikter. Utover i
1939 ble det holdt nye, hemmelige
forhandlingsmøter mellom kommunen
og staten. Men Nås fryktet
én ting: at dette skulle bli omtalt i
lokalavisa Romsdals Budstikke, og på
den måten bli kjent for rike moldensere
som kunne komme til å øyne
sjansen til flotte fritidseiendommer.
Nås kontaktet derfor redaktør Kjell
Steinsvik. Og de to ble enige om én
ting: Å ikke avisomtale noe som helst
før handelen var i boks.
Den 24. mai orienterte ordføreren
at Statsskog ville selge holmene til
Molde kommune for 30 000 kr. Formannskapet
var positive, og det ble
nedsatt et utvalg som skulle forhandle
om betingelsene.
Budstikka var fortsatt taus. Begrunnelsen
til avisa var at ett eller flere
konsortium, ifølge rykter, hadde
planlagt et privat oppkjøp.
OSLO SOV I TIMEN
Først 8. juni 1939 skrev avisa om
saken. Og da i rosende ordelag, med
skryt til formannskapet som hadde
blitt med på handelen, og som den
7. juni hadde godkjent en nedbetalingsplan
over 10 år i ”passende
rater”. Bystyret fulgte opp
formannskapets positive holdning.
Selv om kjøpet i virkeligheten allerede
var gjennomført før de fikk sagt
noe som helst.
De var antakeligvis klar over at Oslo
kommunes friluftsråd hadde sovet
i timen da øyene i Oslofjorden ble
lagt ut for salg, og disse ble solgt til
private.
13. juni ga et enstemmig kommunestyre
klarsignal, og to uker etter ble
kjøpekontrakten underskrevet. Ordførerens
bekymring om utparsellering
av holmene til hyttetomter var over.
Rikingene i Molde og Kristiansund
var snytt for det som må kunne sies
å være indrefileten av eiendommer i
Molde kommune.
Ordfører Nås hadde flagget skogbruk
som hovedårsak til kjøpet. I alle fall
til selgeren. I stedet var det hensynet
til friluftsliv, friluftspark og byens
befolkning som var hans hovedmotiv.
Ikke fordi det nødvendigvis var
en motsetning, men fordi selgeren
måtte overbevises om at Molde var
en fornuftig og verdig kjøper...
ENGLISH SUMMARY
Hjertøya, or Heart Island, is a true
pearl of Molde. In 1939, however,
the island’s future as the popular
summer destination we know today
was far from secure.
The island was put up for sale by its
owner, the National Forests directorate.
Many such island had come on
to the market in the Oslo area, only
to be snapped up by rich buyers;
becoming private playgrounds for
the wealthy. Ole Edvard Sivertsen,
Mayor of Molde, was determined
that the same would not happen to
Hjertøya.
So began a covert operation to
ensure that the island would remain
in public hands, and many meetings
were held between local and national
government. Sivertsen also allied
with the editor of the local newspaper,
swearing him to secrecy so that
details of the plan would not would
not leak out before the deal was
done.
On 13 June 1939, Molde town council
voted unanimously to approve the
deal and the contract was signed
two weeks later. This idyllic spot in
Moldefjord would remain in public
hands for ever.
18 MAGASINET
MAGASINET 19