Jobb & Utdanning - Advent Nytt

■ Mat, helse, religion 

og psykologi i Ulsrud 

■ Andrews University 

med egen stand på 

Jobb & Utdanningmessen 

■ Et rikt misjonsår 

for Strømmen 

adventmenighet 

■ Nord-Norge 

sommeren 

2004 

Adventister og 

3-2004 

økumeniske samtaler

REDAKSJONELT 

Fullt av folk 

På en gudstjeneste i en 

menighet for ikke lenge 

siden, opplevde jeg at det 

plutselig var fullt av unger 

rundt meg i tillegg til de som 

vanligvis kom fram og satt i 

trappen under en barnefortelling. 

Det er ikke så lett å trekke folk til møter 

lenger. I gamle dager (les: over 50 år 

siden) kunne man sette en annonse i 

avisen, skrive at det ble vist lysbilder, la være å 

si hvem som sto bak, og så var det sannsynligvis 

mange folk til stede, selv på religiøse 

møter. 

Men det var før mediaeksplosjonen kom. 

Etter at mediamonopolet brøt sammen for 

over 20 år siden, er det blitt stadig tøffere 

konkurranse om folks oppmerksomhet, og 

folk er ikke så lojale som før. Det betyr at selv 

om de hører på deg denne uken, er det ikke 

sikkert at de vil høre på deg neste uke. 

Det som skjedde med meg da jeg hadde 

denne barnefortellingen for kort tid siden, og 

jeg plutselig opplevde at det kom mange 

større unger som ville se hva som foregikk, 

var at jeg skulle utføre et eksperiment. Og så 

hadde vi litt plunder med å få det til å virke. 

Med andre ord: Det som skjedde der framme 

i salen der de små barna satt i trappen for å 

høre fortelling, var helt annerledes enn det de 

var vant med, og så var det et eksperiment. 

Kanskje vi har glemt noe i årenes løp når 

det gjelder religiøse møter? Det skjedde kanskje 

mer nytt på møtene før i tiden? Og når vi 

ikke klarer å finne på noe nytt, gir vi kanskje 

opp? Det burde vi 

ikke gjøre: 

«La hver arbeider 

i Mesterens 

vingård studere, 

planlegge og 

utvikle metoder 

for å nå folk der 

de er. Vi må gjøre 

noe utenom det 

vanlige. Vi må 

fange oppmerksomheten. 

Vi må 

være dødsens ivrige. 

Vi står overfor 

en tid med trengsler 

og vanskeligheter 

som knapt 

noen har drømt 

om.» (Ellen G. 

White, Evangelism, 

s. 122.) 

Det skjedde 

kanskje mer 

nytt på møtene 

før i tiden? Og 

når vi ikke klarer 

å finne på 

noe nytt, gir vi 

kanskje opp? 

Gunnar Jørgensen

HVA SKJER? 

AKTIVITETSKALENDER 

MARS 2004: 

1. Styremøte NBF, Vik 

5. jan - 31. mars Menighetsevangelisme, DNU 

1. - 4. Helse og avholdshelg TVS 

5. - 7. Ungdomsledertreff, DNU, Mattesonskolen 

7. - 13. Ungdomsuke, Hele landet 

8. - 10. Lærerstevne, DNU, Scandic Hotell Triaden, Lørenskog 

13. Ungdommenes sabbat, DNU, Alle menigheter 

14. Korøvelse, Adventsangerne, (Fredrikstad) og Konsert 

(Sarpsborg) 

18. - 21. Latviatur, TVS, Latvia 

20. Interaktiv kveld m/Adventungdommer, DNU, www.adventungdom.no 

19. - 21. SDA-kvinneforum – Dametreff VND, Litlabø kurs og konferansesenter, 

Leirvik, Stord 

26. - 28. Tenåringstreff, DNU, Sandefjord 

28. Styremøte TVS, TVS 

APRIL 2004: 

4. - 11. Påsketreff Mattesonskolen, Sted ukjent 

4. - 11. Påskestevne DNU, Gol i Hallingdal 

5. - 12. Påskeferie TVS 

13. STRATKOM, DNU, Vik 

13. ADKOM, DNU, Vik 

18. Styremøte ØND, Ulsrud 

18. Korøvelse Adventsangerne, Betel, Oslo 

23. - 25. SDA-kvinneforum Dametreff, NND, Rivermont, Harstad 

25. Styremøte DNU, Herrebadet, Oslo 

25. Vårkonsert TVS 

26. - 27. ADKOM's planleggingsmøte, DNU, TVS 

MENIGHETSKALENDER 

MARS 2004: 

6. Kvinnenes internasjonale bønnedag 

13. Offer: Radio- og TV-arbeidet i Norge og på verdensbasis 

20. - 27. Undommens bønneuke 

27. Offer: Sommerfryd (tas opp i NN) 

APRIL 2004: 

10. Sabbatskolens dag 

17. Litteraturevangelismens dag 

Offer: Norsk Bibelinstitutt 

24. Menighetsskolenes dag 

Offer: Menighetsskolene 

HVORDAN BRUKES KOLLEKTEN? 

13. MARS: RADIO og TV-ARBEIDET i Norge og på verdensbasis 

Halvparten av kollekten går til Adventistsamfunnets verdensradio (AWR) og 

resten til Adventistsamfunnets radio og TV-arbeid i Norge. 

17. APRIL: BREVSKOLEN, NORSK BIBELINSTITUTT (NBI) 

Gavene går til NBIs landsomfattende evangeliske arbeid - både til trykking 

og forsendelse av leksene, til utarbeidelse av nye kurs, til annonsering og til 

den daglige driften. En stor prosent av dem som blir døpt inn i 

Adventistsamfunnet har tatt ett eller flere kurs fra NBI. 

24. APRIL: MENIGHETSSKOLENE 

I dag har Adventistsamfunnet i Norge i alt 11 grunnskoler/ungdomsskoler. 

Gavene går til skolene i de enkelte distriktene. 

ADVENT NYTT / www.adventnytt.no 

EKSPEDISJON 

Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse 

Tlf.: 32 16 15 60 / Faks 32 16 15 51 

E-post: salg@norskbokforlag.no 

REDAKTØR 

Gunnar Jørgensen 

E-post: adventnytt@adventnytt.no 

FASTE MEDARBEIDERE 

Atle Haugen, Kjell Aune, Robert Hansen, 

Terje Bjerka, Tor Tjeransen 

ADVENTISTSAMFUNNETS ORGANISASJONER: 

DEN NORSKE UNION 

Besøksadresse: Vik senter, Vik i Hole 

Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse 

E-post: sda.dnu@adventist.no 

Tlf.: 32 16 16 70 / Faks 32 16 16 71 

Bankgironr.: 6061.05.14076 

Leder: Tor Tjeransen 

E-post: tor.tjeransen@adventist.no 

Sekretær: Robert Hansen 

E-post: robert.hansen@adventist.no 

Økonomisjef: Johann É Johannsson 

E-post: johann.e.johannsson@adventist.no 

Adventistsamfunnets ressurssenter: 


Tlf.: 32 16 15 64 / Faks 32 16 15 51 


NORDNORSK DISTRIKT 

9100 Kvaløysletta 

Tlf.: 77 68 22 15 / Faks 77 61 08 11 

E-post: sda.nnd@adventist.no 

Leder: Atle Haugen 

VESTNORSK DISTRIKT 

Einerkollen 25, 5172 Loddefjord 

Tlf.: 88 00 98 89 / Faks 55 50 98 94 

E-post: sda.vnd@adventist.no 

Leder: Kjell Aune 

ØSTNORSK DISTRIKT 

John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo 

Tlf.: 22 75 50 25 / Faks 22 75 50 26 

E-post: sda.ond@adventist.no 

Leder: Terje Bjerka 

E-post: terje.bjerka@adventist.no 

NORSK AVHOLDSFORBUND 

Akersgata 74, 0180 Oslo 

Tlf.: 22 20 88 89 / Faks 22 20 53 27 

E-post: navholds@online.no 

ADRA Norge 

Akersgt. 74, 0180 Oslo 

Bankgironr.: 6061.05.14939 

Tlf.: 22 11 20 80 / Faks: 22 20 53 27 

E-post: adra@adranorge.no 

NORSK BIBELINSTITUTT 


Tlf.: 32 16 16 32 / Faks 32 16 16 31 

Rektor: Roger Robertsen 

E-post: nbi@norskbibelinstitutt.no 

KURBADGÅRDEN 

Akersgata 74, 0180 Oslo 

Tlf.: 22 20 64 14 / Faks 22 20 53 27 

MATTESONSKOLEN 

Granheim, rute 501, 1850 Mysen 

Tlf.: 69 89 73 89 / Faks 69 89 74 16 

E-post: kontakt@mattesonskolen.no 

NORSK BOKFORLAG 

Postboks 103, 3529 Røyse 

Tlf.: 32 16 15 50 / Faks 32 16 15 51 

Bangironr.: 6001.05.59696 


SKOGLI HELSE- OG REHABILITERINGSSENTER 

2614 Lillehammer 

Resepsjon: 61 24 91 00 

Inntaktsktr.: 61 24 92 00 / Faks 61 24 91 99 

E-post: skogli@skogli.no 

MOSSERØD ALDERS- OG SYKEHJEM 

Plutosvei 24, 3226 Sandefjord 

Tlf.: 33 48 81 00 / Faks 33 48 81 88 

TYRIFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE 

3530 Røyse 

Tlf.: 32 16 26 00 / Faks 32 16 26 01 

E-post: post@tyrifjord.vgs.no 

SDA-ARBEIDERNES PENSJONISTFORENING 

Leder: Kåre Kaspersen 

Tlf.: 69 22 34 22 / Mob: 907 59 356 

E-post: kaare.kaspersen@c2i.net 

ADVENT NYTTkommer ut hver måned og 

kan bestilles på alle postkontorer og i ekspedisjonen. 

Pris kr 225,00 pr. år. Til utlandet koster bladet 

kr 275,00 pr. år. Bankkonto: 6001 05 59696 

Stoff til bladet må være innlevert senest den 7. i 

hver foregående måned. 

Trykt og bundet av Øko-Tryk, Danmark

LESERBREV TIL ADVENT NYTT bør normalt ikke overstige 250 ord 

(ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra 

plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil 

ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet 

for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret. 

Samarbeid og kontakt 

med andre kristne 

I artikkelen «Blind- eller gratispassasjerer?» i januar-utgaven av 

Advent Nytt, kom jeg i skade for å videreføre en informasjon 

om at Norges Frikirkeråd var medlem av Nordisk Økumenisk 

Råd inntil sistnevnte ble nedlagt – uten å kvalitetssikre denne 

informasjonen. Det vil jeg gjerne beklage. 

Jeg hadde plukket opp denne informasjonen i medias omtale 

høsten 2003. I kontakt med Vårt Land opplyser de at dette 

var bygget på Årbok for Den norske kirke 2003, side 344, hvor 

Nordisk Økumenisk Råd var presentert. Der var Norges 

Frikirkeråd og Norges Kristne Råd listet opp som medlemmer 

og observatører. På Internettsiden til Nordisk Økumenisk Råd 

står Norges Frikirkeråd oppført kun med observatørstatus. 

Denne presiseringen endrer lite på mitt hovedanliggende i 

artikkelen. Det er et faktum at sterke krefter blant medlemmene 

i Norges Frikirkeråd ønsker en sammenslåing med Norges 

Kristne Råd. Norges Frikirkeråds sterke engasjement innenfor 

rammen av observatør til Nordisk Økumenisk Råd avspeiler 

også dette. Når vi vet hvilke tanker som gjør seg gjeldende, er 

det viktig for oss å være årvåkne for denne utviklingen. 

Spørsmålet er ikke hva vi gjør hvis det blir aktuelt med en 

sammenslåing, men hva gjør vi når det skjer? 

Spørsmålet dreier seg også om engasjement i forhold til 

økumenisk orienterte organisasjoner generelt. Det er ingen tvil 

om at den økumeniske bevegelse har som målsetting en organisatorisk 

enhet kirkesamfunnene imellom. Dette er neppe en 

framskutt tanke blant de ansvarlige og deltakerne i lokale 

arrangement som f. eks. den årlige økumeniske bønneuken for 

kristen enhet. Likevel ser vi også her at det flyttes grenser for 

hvert år. 

Fra Vatikankonsil II har det vært arbeidet målbevisst og langsiktig. 

Roma er målet! Det er vel ingen som i denne sammenheng 

forundres over at det er fra denne kanten man ivrer mest 

for en organisatorisk sammenslåing? I adventistisk sammenheng 

har vi mye materiell som tydelig peker på hvilken retning 

dette går – og hvordan det hele vil ende. I dette lys må jeg få 

lov å gjenta spørsmålet: Hvorfor engasjerer 

Adventistsamfunnet seg i et samarbeid langs en vei vi likevel 

ikke kan fullføre? 

Når dette er sagt, skal vi selvfølgelig ha kontakt med kirkeledere 

og menighetsmedlemmer fra andre kirkesamfunn. De 

dialoger som har funnet sted er verdifulle bidrag for å rydde 

misforståelser og fordommer av veien for begge parter. 

Kommunikasjon vil alltid være positivt og av det gode. I noen 

saker som for eksempel bibelspredning, avholdssaken, humanitært 

hjelpearbeid etc. kan vi også samarbeide. Vi trenger som 

adventister å ha venner og omgås både andre kristne og ikkekristne 

i en mye større grad enn hva vi har praktisert i fortiden. 

For hvordan skal vi ellers kunne dele med dem det budskapet 

vi er betrodd? Spørsmålet, slik jeg ser det – blir noe annerledes 

når vi vurderer hvor langt vi kan og bør engasjere oss i 

økumenisk samarbeid formalisert gjennom organisasjoner? 

Spørsmålet blir også om slikt engasjement blir en «blindvei» 

som demper vår aktivitet i det evangeliserende arbeidet? La 

A D V E N T N Y T T 

MIN MENING 

Innlegg som er relevante for Advent Nytt bør tilstrebe en saklig 

framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon. Redaksjonen 

er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til 

uttrykk. 

Red. 

oss ikke «lure» hverandre med å ufarliggjøre det som skjer. Vi 

preges naturlig nok også av det som er «in» i tiden. Økumenisk 

arbeid i sin natur forutsetter at man toner ned læremessige 

forskjeller og ikke «stjeler sauer» hos hverandre, og i fellesskap 

heller konsentrerer innsatsen om å vinne kirkefremmede. Vår 

oppgave som Syvendedags Adventister er å arbeide aktivt for å 

vinne både kirkefremmede og de som allerede er kristne i 

andre kirkesamfunn. 

Karl Johan Bergland 

Hva med det niende bud? 

Som samfunn gleder vi oss over lyset vi har fått over sabbatsbudet, 

men kanskje vi trenger mer lys over de andre budene 

også, for eksempel det niende? 

Når kristne i andre samfunn sier at «jeg er frelst», er det 

mange hos oss som har motforestillinger og henviser til en 

uttalelse av Ellen G. White om at vi ikke skal bruke det uttrykket. 

På hennes tid var det grupperinger som hevdet «en gang 

frelst, alltid frelst, og det var den ideen hun imøtegikk. Men 

hvem hevder det i dag? Hva mener kristne i andre samfunn når 

de sier «jeg er frelst»? Jo, ganske enkelt at jeg har tatt imot 

frelsen i Jesus Kristus og er et Guds barn. Dersom vi tillegger 

dem en annen tolkning, bryter vi det niende bud om ikke å si 

falskt vitnesbyrd mot sin neste. Vi trenger å lære motpartens 

språk for å unngå misforståelser. De erkjenner som vi, muligheten 

til å falle fra, men gleder seg over den herlige visshet at jeg 

er et Guds barn i dag. 

For noen år siden hadde vi et helt kvartal i sabbatsskolen 

om frelsesvisshet, og jeg trenger stadig å bli minnet om det. 

Satan unner oss ikke denne vissheten som er selve grunnlaget 

for gleden i Herren. Glemmer vi at frelsen har to faser? Av nåde 

ER dere frelst, sier Paulus. Det gjelder her og nå. Så har vi den 

endelige frelsen når Jesus kommer igjen. Ellen G. White hadde 

et mer nyansert syn på frelsen enn vi kanskje er klar over. Hun 

sier nemlig et annet sted: «Du behøver ikke å tvile på om du er 

frelst eller ikke. Tror du på Jesus som din personlige frelser? Da 

har du grunn til å fryde deg!» Han som siterte dette i bladet 

Review avsluttet med følgende setning: «Det er en tragedie at 

det råder så mye forvirring i dag om dette emnet.» Kanskje nettopp 

det er hovedårsaken til den fordom vi ofte møter. 

En kvinne på Sørlandet hadde holdt sabbat i flere år før hun 

ble kjent med adventister. Jeg glemmer ikke hennes uttalelse 

etter at hun hadde vært på flere av våre møter: «Det er så riktig 

alt det de forkynner, men de er så lite glade!» Var det manglende 

frelsesvisshet? La ikke den onde få stjele denne dyrebare 

gaven fra oss så vi av hjertet kan synge: SALIGE VISSHET, 

JESUS ER MIN. 

Maria Molvik 

4 3 - 2 0 0 4

SDA og Visjon Norge 

Tarjei Roland spør om Adventsitsamfunnets holdning til 

meninger som uttrykkes på Visjon Norge, kanalen der 

Adventistsamfunnet sender egne programmer hver dag mellom 

kl 19 og 20. 

Først litt bakgrunnsinformasjon: Visjon Norge ble etablert 

våren 2002 med et ønske om å være et kristent TV-tilbud til så 

mange seere som mulig i Skandinavia. Ved etableringen av 

kanalen ble Adventistsamfunnet tilbudt sendetid. Ledelsen i 

Adventistsamfunnet mente at dette var den beste tilgjengelige 

muligheten til å formidle SDA bibelforståelse til et stort publikum. 

Slik det er nå sender vi 365 timer TV pr år og har potensiale 

til å nå ca 500.000 husstander i Norge (dem som har egen 

parabol antenne) og store grupper i Sverige og Danmark. 

Et annet alternativ ville være å forsøke å produsere programmer 

for salg til de statlige eller kommersielle TV selskapene 

som sender i Norge. Vi har vurdert det slik at vi ennå ikke er i 

posisjon til å produsere programmer som vil være salgbare. Et 

annet moment er at vi neppe vil ha muligheten til å være så 

direkte i vår forkynnelse i slike programmer som vi kan være i 

programmer der vi selv har kjøpt sendetiden. 

Et tredje alternativ ville vært å forsøke å få noe sendetid på 

3ABN (Three Angels Broadcasting Network, privat SDA kanal) 

som sendes på Hotbird satellitten. Vi vurderer dette alternativet 

som vesentlig mindre attraktivt enn å sende på Thor II/III 

satellittene fordi de fleste satellittmottakere i Norge er rettet 

«Alle våre 

prosjekter skal 

være livgivende. 

De skal styrke og 

berike dette livet 

og belyse og 

invitere til det 

neste.» 

MIN MENING 

Les for livet 

«Musikk kan være en sterk kraft til det 

gode; likevel har denne måten å tilbe på 

langt større potensiale enn det vi ser i 

dag... Musikk skulle ha skjønnhet, 

patos og kraft. La stemmene løftes i 

lovsang og tilbedelse. Hvis det er mulig 

bør dere bruke musikkinstrumenter og 

la harmonien stige til Gud som et offer 

velbehagelig for ham». Testimonies to 

the Church, bind 4, s. 71. 

Pris notesangbok: kr 168,- 

Pris tekstsangbok: kr 50,- 

mot Thor II/III. Med dette alternativet ville vi selvsagt bare hatt 

andre SDA programmer rundt våre norske programmer, men vil 

ville nå langt færre seere i Skandinavia. 

Dermed valgte vi å kjøpe sendetid på Visjon Norge. Det gjør 

vi vel vitende om at vi ikke er enig i vesentlige sider av den teologien 

som presenteres der. Vi deler selvsagt ikke Visjon Norges 

syn på Israel. Men slik vil det være i et hvilket som helst 

medium som vi ikke selv kontrollerer. Derfor er våre sendinger 

markert med vår egen logo for Kanal 7 slik at det ikke er tvil om 

at dette er Adventistsamfunnets sendinger. 

Gjennom sendingene på Visjon Norge når vi ut til en svært 

stor gruppe mennesker. (Ingen har sikre tall på hvor mange, 

men responsen viser at vi har seere både i Norge, Sverige og 

Danmark.) Mange av disse seerne er kristne. Vi har definitivt 

noe å si både til kristne og ikke-kristne seere. 

Når vi vurderer våre sendinger på en kanal som drives av 

kristne fra et annet trossamfunn enn vårt eget er det viktig at vi 

tar med oss det faktum at det ikke er så veldig mange år siden 

det ville vært utenkelig å slippe til adventistene i et slikt prosjekt. 

Jeg vet at ledelsen i Visjon Norge fra enkelte hold kritiseres 

for å slippe til adventistene. Derfor gir jeg honnør til 

ledelsen i Visjon Norge for den raushet de viser oss. 

Følg med på sendingene våre på Visjon Norge. Du vil bli 

styrket i troen og vi ber om at mange andre må oppdage hvor 

konkret Bibelen veileder oss til et godt liv. 

Tor Tjeransen 

Unionsleder 

En meget verdifull bok om de skritt 

som leder søkende mennesker til frihet, 

frelse og fred. En av verdens 

mest solgte bøker. Tusener har i 

denne lille boka funnet hvile og fred 

og løsning på sine problemer. 

Pris, innb.: kr 50. Heftet: kr 30 

På en lettfattelig måte tar forfatteren 

oss gjennom bibelske profetier, 

hovedsakelig i profeten Daniels bok, 

og viser hvordan Bibelen selv forteller 

hva Jesus gjør i himmelen i dag. 

Pris: kr 75 

En gripende fortelling om en pastor 

som følte seg fortapt i en jungel av 

regler, normer og lover. Da han fant 

det viktigste, Jesus kristus, ble livet 

og motivene snudd opp-ned. 

Pris: kr 118. Bokklubbpris: kr 92 

Han som kalles «kongenes konge og 

herrenes herre», foretrekker å regne 

oss som sine venner og ikke som tjenere. 

Det er den beste av alle de gode 

nyhetene vi kaller «evangeliet». 

Pris: kr 134. Bokklubbpris: kr 98 

Norsk Bokforlag 

PB 103 

Ring 32 16 15 60 eller bestill på e-post: salg@norskbokforlag.no 

3529 Røyse Porto kommer i tillegg til alle priser.

Ulsrud: Mat, 

helse, religion 

og psykologi 

Menigheten i Ulsrud arrangerer også nå på 

nyåret sitt seminar der de tar opp ulike sider 

av mennesket. Her kan man lære om avspenning, 

godt kosthold med smaksprøver, litt 

psykologi om hvordan man kan leve med seg 

selv og sine medmennesker. Og under bibelstudiet 

får man også den åndelige dimensjon i 

samvær med mennesker, men også i vår kontakt 

med Gud. Pastor Patrick Johnson holder 

selv bibelstudiet, men inviterer andre til å 

holde de andre innleggene fra gang til gang. 

Man dekker kort og godt alle sider ved mennesket 

og kaller derfor dette for 

Totalseminaret. 

Festgudstjeneste i 

Kristiansand 

Sabbaten 29. mars var en stor dag for menigheten i 

Kristiansand. Tre av våre egne ungdommer hadde bestemt seg 

for å si ja til Jesus og vise det ved å gå i dåpens vann. 

Fra tidlig i høst har pastoren vår, Rolf Andvik, hatt bibelgrupper 

med menighetens unge. Noen møtte på mandagskveldene, 

noen på tirsdagskveldene. Dette har vært populære sammenkomster 

som de har gledet seg til. De ble bedre kjent med 


SISTE NYTT 

hverandre, og ikke minst, bedre kjent med Gud. Våre grunnleggende 

trospunkter fikk de lære om på en interessant måte. 

I løpet av de ti ukene undervisningen varte, var det tre stykker 

som ble helt overbevist om at de ville ta dåp ved første 

anledning. Noen er ganske bestemte på at neste gang – da er 

det deres tur. 

På dåpsdagen var det en fullsatt kirke som tok i mot dåpskandidatene. 

Menigheten, venner, venninner og familie, som vi 

ellers ikke ser i kirka, var møtt fram og gjorde dagen til en spesiell 

høytidsdag for de involverte. 

Rita Torkelsen ledet gudstjenesten på en sikker og fin måte. 

Tre av menighetens yngste, Vanja Andersen og Emilie og Karen 

Elise Elvebråten sang to nydelige sanger. 

Rolf Andvik døpte Jessie og Solrun, 

mens Sigve ble døpt av sin morfar, 

Gunnar Myrmo. Sigve hadde allerede for 

lenge siden bestemt at det var morfar 

som skulle døpe han når den dagen 

kom. 

Etter den høytidlige handlingen ble 

de tre ønsket velkommen i menigheten 

og fikk hver sin bokhilsen og bibelvers. 

De fikk også en personlig bokhilsen. 

Solrun , som er glad i å synge, fikk en 

sangbok. 

Jessie, som er en ivrig bibelleser, fikk 

«Ord i Bibelen». 

Sigve, som, i likhet med Jessie , er 

glad i sport, fikk «Mer enn Mål». 

Dette var en gledens dag for oss alle. 

Rolf sa til avslutning: I dag er dagen da 

vi sier: YES! 

Helt til slutt hadde Solrun valgt å 

synge sangen «Jeg vil gi deg, o,Herre, 

min lovsang», som sitt personlige 

vitnesbyrd. Det var en fin avslutning 

på en høytidlig gudstjeneste. 

Åse H. Aasan 

6 3 - 2 0 0 4

Kanal 7 TV: 

Prisen pr. sendetime 

går ikke opp 

Kanal 7 TV har vært på luften via 

satellitt i ett helt år i slutten av 

mars. Etter en avtale med Visjon 

Norge vedtok unionsstyret å gå i 

gang med sendingene. Man fikk 

en svært gunstig pris som ville 

bli øket betydelig i 2004. I tillegg 

har Kanal 7 TV ikke hatt anledning 

til å kjøre reklame for egen 

virksomhet, og kan bare drive 

innsamling for ADRA en uke på 

sensommeren. 

Imidlertid har Adventistsamfunnet 

nå fått et tilbud om å fortsette 

med den gode sendetiden 

mellom 19.00 og 20.00 hver kveld i 

uken til samme pris som vi fikk i 

fjor. I tillegg gir det nye tilbudet 

anledning til å sende reklame for 

egen virksomhet, inkludert for 

eksempel Norsk Bibelinstitutt, men 

man kan fortsatt drive innsamling 

gjennom TV bare en uke pr. år. 

Det blir i nær framtid lagt 

fram forslag for unionsstyret om 

å fortsette sendingene også i 

tiden framover. 

Den nye kirken er i en mer 

moderne del av Mosul og er bare 

noen få hundre meter fra oldtidens 

Ninive. I Irak er det rundt 800 

medlemmer i Adventistsamfunnet. 

Pakistan: 

Hospital pusses 

opp med støtte 

fra ADRA Norge 

Ved adventistenes hospital i 

Karachi, hovedstaden i Pakistan, 

pågår det nå oppussing av en 

avdeling ved sykehuset. 

Arbeidene er allerede fullført på 

fødeavdelingen. Donal Jacobs 

ved administrasjonen ved sykehuset 

uttrykker takk til ADRA 

Norge for hjelpen til å utføre 

disse sårt tiltrengte forbedringene. 

[Kilde: Donald Jacobs/ANR] 

3 - 2 0 0 4 

SISTE NYTT 

Andrews University med egen stand 

på Jobb & Utdanning-messen 

De 22.000 elevene som besøkte Jobb & utdanning-messen i Lillestrøm i begynnelsen 

av februar, hadde også anledning til å besøke standen til Andrews University. 

Lois Zygowiec, som er koordinator for utenlandske studenter som søker om opptak 

ved Andrews University i Michigan sier til Advent Nytt at hun møtte mange elever, 

også adventis-elever, som var interessert i å studere i utlandet. Spesielt var det mange 

som var interessert i arkitektur og business. Mange 

var også imponert over hvor mange nasjonaliteter 

som er representert ved Andrews. Faktisk rangerer 

Andrews som nummer 5 blant alle universitet i 

USA når det gjelder antall nasjonaliteter blant studentene. 

Blant dem er det også en fin gruppe fra 

Skandinavia. 

– Den gode nyheten for alle norske studenter er 

den støtten de kan få fra Lånekassen (tel. 22 72 69 

10, web: www.lanekassen.no, epost: 

postmottak@lanekassen.no). Jeg deltok på et 

møte i regi av 

Lånekassen mens jeg 

var på utstillingen, 

og jeg var imponert 

over hvor mye støtte 

studenter får som 

ønsker å studere i 

utlandet. Blant annet 

får man også støtte 

til å reise hjem to 

ganger i året. Nå har 

vi også en god nyhet fra Andrews, og det er at vi kan gi et stipend kalt Andrews 

Partnership Scholarship (ASP). Størrelsen på dette stipendet varierer med hvor gode 

karakterer man har, og man er garantert å få det samme beløpet hvert år til man har 

fullført en bachelor grad. Dessuten kan alle 

utenlandske studenter arbeide opptil 20 timer 

på campus så de kan tjene litt for å dekke 

skolepenger eller ha litt ekstra i lommen, sier 

Lois Zygowiec. 

Mens hun var i Norge besøkte Lois også 

Tyrifjord videregående skole og møtte flere 

studenter som ikke er helt sikker på hvilken 

karriere de vil satse på. I det amerikanske systemet 

er det mulig å skifte studieretning i 

løpet av studietiden og de har en akademisk 

rådgiver som kan hjelpe dem i denne prosessen. 

– Mange studenter er overrasket over hvor 

mange fag man kan studere ved Andrews. 

Selvsagt er dette hovedsetet for 

Adventistsamfunnets teologiske studier, men 

vi er også stolte over vårt College of Arts and 

Sciences, College of Technology, School of 

Education, School of Business og Division of 

Architecture, sier Lois Zygowiec med et smil. 

7 A D V E N T N Y T T 

◆ Bare 2 timer fra storbyen 

Chicago, likevel landlig 

beliggenhet 

◆ Kort vei til Lake 

Michigan med flotte 

sandstrender 

◆ Fire flotte årstider 

◆ Kort vei til Canada 

Kontakt: 

Lois Zygowiec 

International Recruitment 

Coordinator 

Enrollment Management 

Andrews University 

loisz@andrews.edu 

(269) 471-3834 

www.andrews.edu

Med sEvEn i studio! 

En spent jentegjeng startet innspillingen av barneplata MED 

HELE MEG i slutten av januar. Thomas Børud guidet profft 

gjennom rekke etter rekke med sangspor. Etter intense dager i 

studio viste jentene både utholdenhet, stå-på-vilje og masse 

godt humør! Og hvordan er egentlig den nye plata? 

Her kan dere lese kommentarene som skrevet av de 7 jentene 

i gruppa SEVEN, samt 3 gjestesolister: 

«CDen blir super, tror jeg! Alt er jo så profesjonelt! Med 

meningsfulle tekster og fengende melodier håper jeg CDen 

kommer til nytte!» Melinda, 12 

«Å, dette var så kjempemorsomt! CDen blir så fin – for tekstene 

og melodiene er bare så nydelige altså!» Tina Charlotte, 10 

«En super barnecd, melodiene og tekstene matcher så godt! 

Gjøvik: Gresk 

menighetsmiddag 

Sabbaten den 14. februar 

arrangerte menigheten på 

Gjøvik middag for menigheten 

og gjester etter gudstjenesten, 

og det ble servert nydelig 

gresk mat. Etter en hyggelig 

samtale rundt bordene ble det 

vist bilder fra det gamle Hellas 

med fokus på Paulus og 

Johannes. Paulus brukte mye 

av sin tid i Hellas, spesielt i 

Korint og Efesos, og Johannes 

var på den greske øya Patmos 

da han mottok synene som 

ble til Åpenbaringens bok. 


SISTE NYTT 

Og min favoritt er… hmm… MIN FAVORITT!» Stephanie, 14 

«Med hele meg er en flott barnecd som jeg gjerne hører 

gang på gang. Tekstene formidler budskapet om Gud på en god 

måte, og melodiene er rett og slett fenomenale! Jeg får så 

absolutt lyst til å synge med!» Kine Eileen, 12 

«Jeg var redd i starten, men Thomas var ikke skummel likevel! 

Det blir en fin barne-CD! Sangene de setter seg på hjernen!» 

Charlotte, 14 

«Det som er så fint er at sangene er lette å lære, og kanskje 

mest «Du er ei sol!» Marika, 14 

«Det er en kjempefin CD, og veldig, veldig gøy å synge i studio. 

Men vi sang så mange ganger at jeg tror ikke jeg kommer til 

å nynne på sangene nå i etterkant, eller kanskje jeg gjør akkurat 

det?» Henriette, 12 

«Det var slitsomt, men verdt all øvinga! Jeg elsker å synge de 

sangene!» Isabel, 13 

«Jeg har hørt 

7777 777777 777 

den første Cden 

og den var fin, 

men denne er 

7777 777777 

kjempebra. Jeg sEvEn 777 

liker alle sangene, 

spesielt «Tusen 

7777 777777 

med 

777 

lys» Elisabeth, 11 

«Det var ganske 

gøy, for det 

7777 777777 

hele 

meg 

777 

var bare mamma 

og meg, og jeg 

7777 777777 777 

fikk sjokolade! 

Bamsesangen var 

litt lang, synes 

7777 777777 777 

jeg!» Mathea 

PRODUSERT AV THOMAS BØRUD 

Celine, 6 

777777 

Håper du blir 

med oss i lovsangen! 

Britt-Venke og Melinda 

8 3 - 2 0 0 4

HJELPEAKSJON 2003 

Årsrapport for hjelpeaksjon 2003 


ØSTNORSK DISTRIKT 

Kode Menighet Samlet Samlet Økning/ Økning/ 

i 2002 i 2003 -nedgang -nedg. % 

01 Asker/Bærum 1 000,00 6 150,00 5 150,00 515,0 % 

02 Brønnøysund 5 100,00 100,00 -5 000,00 -98,0 % 

03 Drammen 88 716,00 79 426,50 -9 289,50 -10,5 % 

Rosendal skole 50 846,00 51 303,50 457,50 0,9 % 

04 Eidsvoll 3 000,00 2 000,00 -1 000,00 -33,3 % 

05 Elverum 13 550,00 14 750,00 1 200,00 8,9 % 

06 Fredrikstad 53 186,50 78 390,00 25 203,50 47,4 % 

Liljedahl skole 5 290,50 8 463,50 3 173,00 60,0 % 

07 Frogn - 1 650,00 1 650,00 

08 Gjøvik 14 849,50 11 977,50 -2 872,00 -19,3 % 

09 Gudbrandsdalen 1 350,00 1 598,00 248,00 18,4 % 

10 Halden - 

- 

11 Hamar 58 785,00 54 005,00 -4 780,00 -8,1 % 

12 Hokksund 4 330,00 4 622,50 292,50 6,8 % 

Rosendal skole 50 846,00 50 000,00 -846,00 -1,7 % 

13 Horten 42 798,00 650,00 -42 148,00 -98,5 % 

14 Hønefoss 29 352,50 19 819,90 -9 532,60 -32,5 % 

Tyrifjord skole 7 208,50 14 759,00 7 550,50 104,7 % 

Konferensmenighet - 

- 

15 Kongsberg 52 652,50 41 086,50 -11 566,00 -22,0 % 

16 Kragerø - 

- 

17 Larvik 14 776,00 16 478,50 1 702,50 11,5 % 

19 Lillehammer 33 621,00 42 681,50 9 060,50 26,9 % 

Engesvea skole 74 434,00 70 655,50 -3 778,50 -5,1 % 

20 Lunner 6 452,00 6 050,00 -402,00 

Tyrifjord skole 2 059,00 

-2 059,00 

21 Mo i Rana 14 150,00 30 023,00 15 873,00 112,2 % 

22 Mosjøen 45 500,00 19 775,00 -25 725,00 -56,5 % 

23 Moss 50 943,50 43 441,50 -7 502,00 -14,7 % 

Liljedahl skole 31 272,00 39 092,00 7 820,00 25,0 % 

24 Mysen 86 205,00 112 366,50 26 161,50 30,3 % 

25 Namsos 20 915,00 9 500,00 -11 415,00 -54,6 % 

26 Notodden - 

500,00 500,00 

27 Oslo, Betel 151 769,00 145 481,00 -6 288,00 -4,1 % 

Østmarka skole 45 795,00 41 345,50 -4 449,50 -9,7 % 

41 Oslo, Cornelius 6 553,00 5 672,00 -881,00 

28 Oslo, Ulsrud 99 049,00 92 118,50 -6 930,50 -7,0 % 

Østmarka skole 45 119,50 45 324,50 205,00 0,5 % 

29 Porsgrunn 54 066,00 43 006,50 -11 059,50 -20,5 % 

30 Sandefjord 40 253,00 33 317,00 -6 936,00 -17,2 % 

Mokollen skole 64 310,00 92 509,50 28 199,50 43,8 % 

31 Sandnessjøen 3 400,00 2 250,00 -1 150,00 -33,8 % 

32 Sarpsborg 29 139,50 30 912,00 1 772,50 6,1 % 

Liljedahl skole 1 390,50 616,00 -774,50 -55,7 % 

33 Sauherad 16 283,00 20 891,00 4 608,00 28,3 % 

Sanda friskole 25 895,50 21 922,00 -3 973,50 -15,3 % 

35 Skien 22 284,00 40 563,00 18 279,00 82,0 % 

34 Skotselv 26 768,50 31 220,37 4 451,87 16,6 % 

Rosendal skole 25 422,50 25 777,50 355,00 1,4 % 

36 Strømmen 57 340,00 52 973,00 -4 367,00 -7,6 % 

Østmarka skole 13 596,00 14 964,50 1 368,50 

37 Svelvik - 1 000,00 1 000,00 

38 Trondheim 16 062,50 19 806,00 3 743,50 23,3 % 

Nidelven skole 45 199,00 36 269,50 -8 929,50 -19,8 % 

39 Tyrifjord 11 400,00 8 498,50 -2 901,50 -25,5 % 

Tyrifjord skole 43 432,50 38 868,00 -4 564,50 -10,5 % 

Tyrifjord videreg. skole 136 018,00 134 130,50 -1 887,50 -1,4 % 

40 Tønsberg 51 324,50 85 667,50 34 343,00 66,9 % 

Diverse - 4 695,00 4 695,00 

Totalt Østnorsk distrikt 1 895 059,00 1 901 114,27 6 055,27 0,3 % 

9 3 - 2 0 0 4

HJELPEAKSJON 2003 


VESTNORSK DISTRIKT 



41 Arendal 51 981,50 61 750,50 9 769,00 18,8 % 

42 Bergen 150 273,00 146 932,00 -3 341,00 -2,2 % 

Adventk. skole, Bergen 150 241,00 118 906,00 -31 335,00 -20,9 % 

44a Førde 1 000,00 1 000,00 

50a Eidså 27 094,00 34 833,00 7 739,00 28,6 % 

43 Flekkefjord 29 033,50 31 104,50 2 071,00 7,1 % 

46 Haugesund 122 980,50 117 697,09 -5 283,41 -4,3 % 

39 Konf.menigheten - 

- 

46a Kopervik 1 600,00 4 205,00 2 605,00 162,8 % 

47 Kristiansand 58 836,00 58 325,50 -510,50 -0,9 % 

49 Mandal 43 855,00 52 558,00 8 703,00 19,8 % 

50 Molde 8 582,50 11 146,00 2 563,50 29,9 % 

Kristiansund 100,00 100,00 

51 Sandnes 34 802,00 20 988,00 -13 814,00 -39,7 % 

Vatneli skole 78 462,00 90 220,00 11 758,00 15,0 % 

46b Skudenes 4 462,00 10 784,00 6 322,00 141,7 % 

52 Stavanger 210 419,00 321 991,86 111 572,86 53,0 % 

53 Ålesund 14 241,50 9 477,50 -4 764,00 -33,5 % 

Diverse 1 313,00 1 313,00 

Totalt Vestnorsk distrikt 986 863,50 1 093 331,95 106 468,45 10,8 % 

NORDNORSK DISTRIKT 



59 Alta - 

54 Bodø 16 928,50 24 862,00 

55 Bø 83 334,50 76 784,00 

57 Hadsel 35 272,50 24 474,00 

58 Hammerfest 17 020,00 21 086,00 

60 Harstad 45 904,00 24 399,50 

61 Indre Senja 32 130,00 35 771,00 

62 Bardu 8 595,00 8 079,00 

63 Kirkenes 30 405,00 26 200,00 

64 Narvik - 

65 Ramfjord 26 606,00 33 818,50 

66 Sortland 2 620,00 200,00 

68 Steigen 12 052,00 8 442,00 

69 Svolvær 7 125,00 5 950,00 

70 Tromsø 42 402,00 31 905,50 

Ekrehagen skole 56 500,00 88 131,50 

71 Vadsø 8 482,00 17 478,00 

73 Vest-Lofoten 9 328,50 7 564,50 

Diverse 606,00 

Totalt Nordnorsk distrikt 434 705,00 435 751,50 

Totalt for hele landet 3 316 627,50 3 430 197,72 

SKOLENE 

Adventkirken skole, Bergen 150 241,00 

Ekrehagen skole, Tromsø 56 500,00 

Engesvea skole, Lillehammer 74 434,00 

Liljedahl skole, Moss 37 953,00 

Mokollen skole, Sandefjord 64 310,00 

Nidelven skole, Trondheim 45 199,00 

Rosendal skole, Mjøndalen 127 114,50 

Sanda friskole, Sauherad 25 895,50 

Tyrifjord skole, Røyse 52 700,00 

Vatneli skole, Sandnes 78 462,00 

Østmarka skole, Oslo 107 743,00 

Tyrifjord videregående skole 136 018,00 

Totalt skolene 956 570,00 

118 906,00 

88 131,50 

70 655,50 

48 171,50 

92 509,50 

36 269,50 

127 081,00 

21 922,00 

53 627,00 

90 220,00 

101 634,50 

134 130,50 

983 258,50 

10 3 - 2 0 0 4 

- 

7 933,50 

-6 550,50 

-10 798,50 

4 066,00 

-21 504,50 

3 641,00 

-516,00 

-4 205,00 

- 

7 212,50 

-2 420,00 

-3 610,00 

-1 175,00 

-10 496,50 

31 631,50 

8 996,00 

-1 764,00 

606,00 

1 046,50 

113 570,22 

-31 335,00 

31 631,50 

-3 778,50 

10 218,50 

28 199,50 

-8 929,50 

-33,50 

-3 973,50 

927,00 

11 758,00 

-6 108,50 

-1 887,50 

26 688,50 

46,9 % 

-7,9 % 

-30,6 % 

23,9 % 

-46,8 % 

11,3 % 

-6,0 % 

-13,8 % 

27,1 % 

-92,4 % 

-30,0 % 

-16,5 % 

-24,8 % 

56,0 % 

106,1 % 

-18,9 % 

0,2 % 

3,4 % 

-20,9 % 

56,0 % 

-5,1 % 

26,9 % 

43,8 % 

-19,8 % 

0,0 % 

-15,3 % 

1,8 % 

15,0 % 

-5,7 % 

-1,4 % 

2,8 %

3 - 2 0 0 4 

SYNSPUNKT 

Adventistsamfunnet: Ikke på 

vei til Roma, men til himmelen 

Syvendedags Adventistsamfunnet er ikke blindpassasjer «på skuta som seiler 

til Roma». Den observante bekymringen pastor Karl J. Bergland uttrykker 

i en artikkel i AN 1-2004, er heldigvis bygget på feilaktig informasjon. 

Tor Tjeransen 

Bergland spør om DNU styret visste at Norges Frikirkeråd 

(NFR) var medlem i Nordisk Økumenisk Råd (NØR) da 

beslutningen om å søke medlemskap i NFR ble fattet. Til 

dette er det følgende å si: 

1) Norges Frikirkeråd har aldri vært medlem av Nordisk 

Økumenisk Råd. NFR har vært observatør i NØR siden 

1994. Dette kan sjekkes på NØRs web sider www.nordiskaekumeniskaradet.org 

dersom disse fungerer. NØR ble nemlig 

i praksis nedlagt sommeren 2003 da Den norske 

kirke trakk seg ut av samarbeidet. Siste generalforsamling 

i NØR holdes i mars 2004. 

2) Norges Frikirkeråds observatørstatus har i følge generalsekretæren 

i Norges Frikirkeråd vært brukt til to ting: A) 

Et utsiktspunkt for å observere de nordiske majoritetskirkenes 

holdninger og aktiviteter, og B) En talerstol for 

å sette på dagsordenen saker av betydning for minoritetskirker 

i Norden. Selv om vi lever i et land/område av 

verden med religionsfrihet er det nødvendig å påse at 

de mindre trossamfunnene faktisk blir likebehandlet 

med majoritetskirkene. Dette er en viktig sak for NFR å 

arbeide med. 

3) Norges Frikirkeråds forhold til NØR var derfor ikke en 

naturlig del av beslutningsgrunnlaget for unionsstyret 

da vedtaket om å søke medlemskap i NFR ble fattet. 

Den aktuelle artikkelen bygger dessuten, etter mitt skjønn, 

også på feilaktige oppfatninger av hva økumenisk arbeid i 

Norden går ut på i dag. Økumenisk samarbeid i Norge i dag, går 

ikke ut på å lede alle kirker til å anerkjenne paven som overhode. 

Verken pinsevenner, metodister eller andre medlemmer av 

Norges Frikirkeråd vil være med på en slik utvikling. 

Konklusjonen om at medlemskap i NFR fører til blindpassasjerstatus 

mot Roma, er derfor basert på feilinformasjon om de 

reelle forholdene, og blir galt. 

At den romersk katolske kirke har som mål å få andre kirker 

tilbake til moderkirken, er gjort klart gjennom offisielle og uoffisielle 

uttalelser fra katolsk hold. Men at protestantiske kirker i 

Norden har dette som mål for felleskirkelig samarbeid, er galt. 

Norske kirkeledere vil ikke kjenne seg igjen i en slik beskrivelse 

av arbeidet verken i Norges Kristne Råd eller i Nordisk 

Økumenisk Råd. Det felleskirkelige arbeidet i Norge drives i 

hovedsak fram av følgende målsettinger: A) Skape økt forståelse 

og respekt for det enkelte trossamfunns egenart. B) 

Samarbeide på områder det enkelte trossamfunn er fortrolig 

med. Som eksempel på dette kan nevnes hvordan Norges 

Kristne Råd ser for seg sin rolle i felleskirkelig arbeid framover: 

«Norges kristne råd skal arbeide for gjensidig forståelse, respekt 

og samhandling mellom kirker og kirkelige organisasjoner, både 

i Norge og som del av den universelle kirke.» 

Verken kirkeledere i Den norske kirke, Baptistkirken, 

Metodistkirken eller pinsebevegelsen har som mål for felleskirkelig 

samarbeid at alle kirkesamfunn skal bli én kirke. En slik 

tanke vil ledere i alle de nevnte samfunnene ta klar avstand fra. 

Lederskapet i Syvendedags Adventistsamfunnet tar selvsagt 

også klar avstand fra slike tanker. 

Jeg har tillit til at både medlemmer og pastorer i Adventistsamfunnet 

vet hva vi står for og er klar til å forsvare det i alle sammenhenger. 

I løpet av det siste halvåret har det i Norges Frikirkeråd 

blitt ført en del samtaler der framtidige samarbeidsscenarier 

mellom norske menigheter har vært drøftet. I disse samtalene har 

jeg vært tydelig på at det er svært vanskelig for adventister å se 

for seg noe samarbeid med den romersk katolske kirke. Jeg har 

forklart dette ut fra vår forståelse av profetiene i Daniel og Åpenbaringen. 

Disse tydelige holdningene har blitt møtt med respekt 

fra alle hold. Vi er definitivt ikke på vei til Roma. 

Samtidig må vi sørge for en viss form for kontakt med andre 

trossamfunn. Også dem vi er dypt uenige med. Til og med den 

Romersk Katolske Kirke. Alternativet til kontakt er isolasjon. 

Den holdningen har vårt trossamfunn forkastet både nasjonalt 

og internasjonalt. Vi vet hva vi tror og er ikke engstelige for å 

møte representanter fra et hvilket som helst trossamfunn. Det 

er viktig at vi møtes slik at de karikaturer av andre troende som 

finnes både hos oss adventister og hos medlemmer i andre 

kirkesamfunn, viker plassen for sanne bilder av hverandre. 

Ellen G. White har gitt oss klare råd om ikke å velge isolasjon 

i forhold til andre menigheter. «Våre predikanter bør søke å 

bli kjent med predikanter fra andre trossamfunn. Be for og med 

disse mennene Kristus går i forbønn for. De har et stort ansvar. 

Som Kristi budbærere må vi vise dyp og oppriktig interesse for 

disse hyrdene» (Testimonies, vol. 6, s. 78). Denne holdningen er 

det viktig at Adventistsamfunnets ledelse modellerer overfor 

medlemmer og medarbeidere. 

Felleskirkelig arbeid vil aldri bli noe arbeidsområde med 

topp prioritet innenfor Adventistsamfunnet. Vi har en langt viktigere 

oppgave med å hjelpe mennesker uten et personlig forhold 

til Kristus, fram til en levende tro. Slik oppfatter jeg at prioriteringene 

er i mange andre trossamfunn også. Det er nødvendig 

at vi holder en viss kontakt av grunner som er beskrevet 

ovenfor. I dette arbeidet ønsker Adventistsamfunnet å være en 

bevisst bidragsyter under forutsetning av at slikt samarbeid ikke 

vanner ut vår tro og vårt vitnesbyrd. 

Tor Tjeransen er leder for Syvendedags Adventistsamfunnet i Norge 

11 A D V E N T N Y T T

MENIGHETSLIV 

Nord-Norge 

sommeren 2004 


Hver gang vi som bor her nord kommer sørover, 

møter vi folk som sukker og sier: «Vi har 

alltid drømt om å ta oss en tur nordover. Men 

det er liksom ikke blitt til noe…». Nå vil vi utfordre 

deg: Gjør alvor av det! Legg sommeren 

2004 til Nord-Norge! 

Atle Haugen 

Fra 25. juli til 1. august blir det 

Landsspeiderleir på Sommerfryd. Fra 

21. til 25. juli, noen dager før speiderne 

kommer, vil roverne, de eldste speiderne, 

innta leiren. Og uken før der igjen 

blir det forleir og arbeid. Saken er den at 

så godt som hele juli vil det være folk på 

Sommerfryd. Bortsett fra leiruka, vil vi derfor 

tilby private adventister fra fjern og 

nær til å ta noen feriedager sammen med 

oss. For en rimelig penge vil du kunne få 

leie en hytte eller et rom og kan bruke 

Sommerfryd som utgangspunkt for sightseeing 

til Senja, Indre Troms, Tromsø med 

mer. Liker du å fiske, klatre i fjellet, gå 

turer – eller jobbe dugnad i skogen eller 

med maling, er Sommerfryd et fantastisk 

utgangspunkt. I tillegg vil det bli sosialt og 

hyggelig fellesskap der i sommer. Flere av 

predikantene i nord vil være der i ulike 

perioder og kunne tilby andakter, samlinger 

av ulike slag, og hjelpe til med å planlegge 

utfluktene dine. 

Følg med ungene! 

Siden mange av dere allerede sender 

barna deres på leir til oss – hvorfor ikke 

følge etter eller komme noen dager før? La 

barna være på speiderleir mens du og 

ektefellen endelig får besøkt Ishavskatedralen 

i Tromsø, sett verdens ende på 

Nordkapp, blir medlem av Isbjørnklubben i 

Hammerfest, hilser på Senjatrollet, drar på 

fotosafari etter hval i Tysfjord eller fra 

Andenes, fisker ørret på Finnmarksvidda, 

eller bestiger fjell i Lofoten. Nord-Norge er 

et fantastisk reisemål. Hvorfor dra til den 

andre siden av kloden før du kjenner ditt 

eget land??? 

12 3 - 2 0 0 4 

Nostalgi – husker du? 

De fleste nordlendingene i menigheten 

bor i dag sørpå. Husker du stevnene på 

Sommerfryd i ungdommen eller barndommen? 

Helgen 26. - 29. august arrangere vi 

«Vi over 60» på Sommerfryd. Det er nå 50 år 

siden arbeidet på Sommerfryd begynte. 

Tenk om flere av dere som var med de første 

årene kunne møtes igjen i august! Bare 

innrøm at du har lyst… 

Kontakt Willy Hugstmyr for mer informasjon 

om dette arrangementet: 778 45509 

Besøk menighetene! 

I tillegg vil alle menighetene i nord gjøre 

hva vi kan for å ønske dere velkommen. Flere 

menigheter som Bodø, Steigen, Vestlofoten, 

Melbu, Sortland, Bø, Harstad, Tromsø, Alta, 

Hammerfest, Vadsø og Kirkenes vil også være 

behjelpelig hvis du vil overnatte billig på flatseng 

i lillesaler og barnerom. Noen kan 

endog tilby senger i enkle rom! 

Selvsagt har vi skumle baktanker med 

dette! Vi ønsker at du skal få se hvor storslått 

Gud har gjort naturen her oppe. Og vi 

ønsker at du skal få et bedre blikk for hva 

menighetene her oppe driver med og hvilke 

forhold vi har. Den helt store drømmen vår, 

er at noen av dere skal kjenne dere kallet til 

å flytte nordover til oss for å hjelpe til med 

oppgaven det er å presentere evangeliet i 

landsdelen. Men viktigst er at vi ønsker at 

du skal føle deg velkommen. Og at du igjen 

husker på oss som en del av den adventfamilien 

vi alle er medlem av. 

Kommer du? 

Meld din interesse eller be om mer informasjon: 

E-post: sda.nnd@adventist.no 

Telefon til Distriktsleder: 776 82215

Apostelen Paulus 

uttrykte det slik: «Bær 

hverandres byrder, og 

oppfyll på den måten 

Kristi lov». (Gal 6.2). 

Disse ordene rimer 

godt med hva 

Jesus sa til disiplene: 

«Et nytt 

bud gir jeg 

dere: 

Dere 

TVSkontakten 

NYHETSBREV FRA TYRIFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE 

Alltid gøy å komme til Tyrifjord! 

Det er alltid gøy å komme til Tyrifjord. Det slår Kari 

Mette Lisle fra Lillehammer fast. Sist helg var hun med 

på»Fellesskapshelgen» som er det andre «Åpen skole»arrangementet 

i løpet av skoleåret. 

Hun er svært fornøyd med 

helgen. Og Kari Mette var 

med på alle arrangementene 

– fra sabbatsskole 

til lekene i gymsalen 

lørdagskvelden. 

Traff du mange 

nye som ikke var 

med på arrangementet 

i november? 

Jeg traff ikke 

mange nye, men jeg 

ble bedre kjent med dem 

jeg hadde møtt da. Det 

var skikkelig hyggelig 

å se dem igjen! 

Mette Kari synes det 

er «veldig sosialt» på 

TVS. 

Det skjer noe hele 

tiden, og det er alltid 

noen å snakke med! 

TVS-elevene sto for 

underholdningen. 

skal elske hverandre! 

Som jeg har elsket dere, 

skal dere også elske 

hverandre!» (Joh 

13.34). 

Disse skriftordene 

kjenner vi godt, men det 

er ikke lett å praktisere 

dem. Dels kan man tro at 

oppgaven er for vanskelig 

– vi klarer det ikke. Det 

fører til halvhjertet innsats. 

Eller vi er lite observante. 

Vi oppdager ikke at 

andre trenger den hjelpen 

vi kunne gi. 

Elevene er forskjellige. 

Vi kjenner ikke så godt bakgrunnen 

for hvorfor den 

enkelte er som han 

eller hun er.Til tross 

for den manglende 

kunnskapen må vi 

likevel prøve å 

De hadde laget konkurranser etter opplegget for 

«Beat for beat» på TV. Det var fire lag, og 10.-klassingene 

stilte naturligvis også. 

Kari Mette roser 10.-klassingene, som hun synes var 

veldig flinke. 

Hva med kaféen? 

Det er veldig bra med kafé på disse arrangementene. 

Maten er topp, og det er sosialt å sitte mange sammen 

og ha levende lys på bordene. 

Kari Mette glemmer ikke det åndelige aspektet ved 

TVS. Hun møtte opp i en av ungdomsklassene på sabbatsskolen 

og var med på gudstjenesten der Astrid 

Hovden (skolens ungdomspastor) talte. Kari Mette fikk 

mye ut dagens preken. Veldig bra, konstaterer hun. 

Det er ingen tvil hos Kari Mette: Hun har bestemt seg 

for å velge Tyrifjord til høsten. Faktisk har hun allerede 

begynt å glede seg! 

Hva har du å si til dem som ennå ikke har 

bestemt seg, eller kanskje ikke har tenkt å begynne 

på Tyrifjord? 

Hvis du ikke velger Tyrifjord, ja, da går du virkelig glipp 

av noe! sier Kari Mette. Det er et tydelig budskap! 

Vi ser fram til å møte Kari Mette og med henne 

mange, mange andre forventningsfulle ungdommer til 

skolestart i høst. 

Velkommen alle sammen! 

være mennesker som på en 

positiv måte bryr oss. Slik 

dagens samfunn er blitt, 

oppdager vi også fort at 

det er mange som har fått 

dype arr i sjelen til tross for 

ung alder. Det er kanskje 

ikke så mye vi konkret kan 

gjøre, men et hyggelig smil 

og noen vennlige ord kan 

faktisk vise seg å være av 

større betydning enn vi tror. 

En rådgiver ved en ungdomsskole 

sa forleden i en 

samtale: Jeg er glad for at 

dere fins. Det var TVS hun 

hadde i tankene. Hun følte 

at TVS står for en omsorg 

en ikke kan finne hvor som 

helst i skole-Norge. 

Vi kommer ofte til kort, 

men likevel, marsjordren er 

klar: Elsk hverandre! Bær 

hverandres byrder! 

Styrkår Dramstad 

mars2004 

Alltid gøy... 

Jeg vil bruke livet... 

Snart nytt trimrom 

Fellesskapshelgen

SISTEnytt 

VOLLEYBALL-CUP 

Det var volleyball-cup på Ekebyholmskolan 

i Sverige helgen 16.-18.01.TVS stilte 

både med gutte- og jentelag. Selv om 

det ikke ble så gode resultater som vi 

hadde håpet, gjorde lagene en hederlig 

innsats. Better luck next time! 

INNEBANDY/FOTBALL-CUP 

Det spilles ikke bare volleyball på TVS. 

Lag fra TVS stilte opp på innebandy-cupen 

i Lillehammer og på fotball-cupen på 

Veijlefjord. 

TYRIFJORD-DAG 

Det var Tyrifjord-dag 31.01. Ikke alle 

menigheter kunne få besøk denne dagen, 

men mange får besøk ellers i året. Det 

ble sendt ut orienteringsbrev om 

Tyrifjorddagen til opplesing og oppslag i 

alle menigheter. 

SKOLEKORET UTENLANDS 

Skolekoret drar på tur til England i mars. 

Turen er samtidig skoletur for en del av 

medlemmene i koret som har engelsk 

som studieretningsfag i 3.klasse. Det blir 

konsert på Newbold College og sannsynligvis 

også et sted til. 

BREDBÅND HOS JENTENE 

Jentene har ønsket bredbånd. Bredbånd 

er nå installert og operativt. Dermed har 

begge internatene bredbåndtilknytning. 

NYE MØBLER 

Skolen har også fått nye møbler. Det dreier 

seg om bord og stoler til jenteinternatet. 

TVS INFORMERER 

Skolen satser mye på informasjonsmateriell. 

SDA-brosjyren var bilag i forrige 

nummer av Advent Nytt og om få dager 

finner alle husstander i Ringerike og Hole 

en brosjyre fra skolen i postkassen. 

LOKALE U-SKOLER PÅ BESØK 

Vi har besøkt alle ungdomsskolene i distriktet.Vi 

setter imidlertid stor pris på at 

potensielle dagelever ønsker å komme på 

besøk for å se hvordan vi har det.Vi har 

hatt besøk av elever fra samtlige ungdomsskoler 

i Ringerike og Hole. 10.-klassingene 

på Hole ungdomsskole blir til og 

med hentet med buss til Tyrifjord. De får 

orientering, omvisning og til slutt bevertning 

i spisesalen. En volleyball-kamp blir 

det også tid til. Det er alltid svært populært! 

Dessuten har alle 10.-klassingene 

fått en CD med presentasjon av TVS. 

Jeg vil bruke livet 

mitt til å tjene Gud! 

Det er ikke en godt voksen, veletablert person som sier dette. Nei, det er en 

18-åring som ennå ikke har fullført videregående skole! Selv om han nok 

har studieplanene klare, er det langt fram. Likevel en slik kontant programerklæring! 

Det står det virkelig respekt av. 

Benjamin Samsing er lyshåret, blåøyd og kvikk i replikken. Det er ikke så 

utradisjonelt. Mindre tradisjonelt er det imidlertid at han er ikke er det spor 

interessert i sport, og han har heller ikke andre spesielle interesser eller hobbyer. 

Det er forresten ikke helt korrekt, retter han seg: Jeg har én hobby, og 

det er menighetsarbeid! Det er knapt helt tradisjonelt – selv ved en kristen 

skole. 

Benjamin har samlet rundt seg en gruppe medarbeidere – et team. Felles 

for dem er at de gjerne vil gjøre en innsats i menigheten. De tar ansvar for 

hele gudstjenesten med sang, musikk og tale. De fordeler oppgavene 

mellom seg. Til sammen er de elleve ungdommer som går i 1., 2. og 3. 

klasse. Det er god spredning på alle årstrinnene. Benjamin har så langt vært 

den som har stått for talen. 

Hva taler du om? 

«Senregnet» og «Jesu 

endetidstale»? 

Er ikke dette vanskelige 

temaer? 

Jo, men senregnet dreier 

seg om Den hellige Ånd, og 

Den hellige Ånd er både virkelig 

og viktig! Jeg har inntrykk 

av at mange adventister 

unngår dette temaet 

fordi det er mye gal forkynnelse 

nettopp om Den hellige 

Ånd. Det er synd fordi vi 

trenger virkelig Den hellige 

Ånd! Når det gjelder endetiden, 

har jeg en gjennomgang 

av Matt. 24. Det kan 

nok ikke bli noen grundig 

presentasjon i løpet av en 

halvtime. Men det viktigste 

er tross alt å man får en 

mest mulig helhetlig forståelse av temaet. 

Mange eldre vil sikkert gjenkjenne disse temaene som solid 

adventisme og er glade for det. Hvordan har dere blitt tatt imot i 

menighetene? 

Det har bare vært positive reaksjoner det jeg kjenner til, i hvert fall. 

Benjamin liker seg på talerstolen. Det er veldig ok, sier han. Men det skal 

ikke være lange taler. 30 minutter får greie seg, poengterer han. 

Maksimum! 

Bruker du manuskript? 

Nei, jeg holder meg til noen få momenter og stikkord. Jeg blir så ufri hvis 

jeg følger et manuskript, sier Benjamin. Han liker engasjement. 

For øvrig legger Benejamin vekt på at det skal tales tydelig. 

Jeg har vent meg til å snakke tydelig – har vokst opp i en menighet med 

mange eldre som hørte dårlig, sier Benejamin. 

Til nå har Benejamin og teamet besøkt Tønsberg og Hokksund. De to 

Oslo-menighetene Betel og Ulsrud står for tur på nå i februar og mars. Flere 

menigheter ønsker besøk, men det er ikke avtalt tidspunkt ennå. 

Det er grunn til å tro at teamet vil få det travelt ut over vinteren og 

våren. Vi ønsker dem lykke til.

Snart har vi nytt trimrom! 

De som har vært elever på Tyrifjord, har sikkert mange gode minner fra 

«Salgsen». Om du nå stod foran eller bak glassruta. «Salgsen» var et treffpunkt – 

et sosialt sentrum. 

«Salgsen» har imidlertid flyttet! Ikke langt, riktignok. Bare over på andre siden, 

under trappa der det var lager for vaskeriet. Med litt utvidelse av rommet er det blitt 

plass både til utsalg og lager. Vi får en ny, og skal vi si, litt mer moderne «Salgs». 

Men det er også mange andre forandringer. Den gamle «Salgsen» blir 

«Pliktsentral». Utdeling av koster, vaskefille og mopper skal ikke lenger organiseres 

fra vaskeriet, men fra den nye pliktsentralen. Det blir plass til et lite kontor 

bak sentralen med vindu mot søylegangen der det tidligere var air condition 

for «Salgsen». 

Ved trappa opp til kjøkkenet i kjelleretasjen var det et stort toalett for kjøkkenpersonalet. 

En del av dette arealet er blitt gjort om til et bøttekott som får den 

gamle inngangen. Den nye inngangen til toalettet går gjennom kjøkkenpersonalets 

garderobe. 

I en tid har det vært trimrom i et av lagerrommene ved siden av vaskeriet. Nå 

utvides trimrommet med det gamle fotorommet. I tillegg blir også gangen utenfor 

en del av det nye rommet. Dette trimrommet skal bli dobbelt så stort som det 

gamle! Arbeidet med dette er godt i gang! 

Bjørnstein Arntsen, som står for ominnredningene, er godt fornøyd. Det har 

vært mye diskusjon om mye før ominnredningene ble påbegynt. Alle var klar over 

at noe måtte gjøres, men dermed stoppet også enigheten. Jeg er glad for at vi 

endelig kunne få den nødvendige oppslutningen om de planene vi nå arbeider 

etter. Jeg er også glad for at foreldrene og aktivitetsgruppene deres er så positive 

og gjerne vil hjelpe oss på så mange måter her på Tyrifjord. Det gjelder også oppussingen 

av trimrommet. For 

øvrig er jeg jo fornøyd med at 

vi har fått gjort temmelig mye i 

løpet av forholdsvis kort tid. 

Når regner du med at de 

nye lokalitetene er 

innflyttingsklare? 

Det kan jeg ikke si sikkert. 

Det er jo mange andre ting som 

skal gjøres her på stedet også. 

Men jeg tror jeg kan love at alt 

er innflyttingsklart om noen 

uker, sier Bjørnstein som gleder 

seg sammen med de ansatte og 

elevene til å ta de nye rommene 

i bruk. 

SISTEnytt 

«HVA SKAL JEG BLI?» 

Den store jobb- og utdanningsmessen 

ble arrangert på Lillestrøm for 

14. gang. Den er Europas største i 

sitt slag med 350-400 utstillere fra 

inn- og utland. 

TVS har anbefalt messen og lagt 

til rette for at elevene har kunnet 

komme dit fra første gang den ble 

arrangert på Sjølyst i Oslo. 

Med så mange utstillere kan 

elevene suge til seg mange nyttige 

impulser. De norske universitetene 

og høyskolene er naturligvis godt 

representert, men i stigende grad 

har også utenlandske universiteter 

stands. Det dreier seg heller ikke 

bare om europeiske universiteter. 

Man ser stadig flere universiteter 

fra USA og Australia blant utstillerne. 

For annen gang var et av våre 

egne universiteter representert, 

nemlig Andrews University i 

Michigan. (Det er for øvrig 

Tyrifjord som har tipset og anbefalt 

Andrews U. å delta!). Så vidt vi har 

forstått, var universitetet godt fornøyd 

med antall besøk på utstillingen. 

Tyrifjord finansierer bussturen 

til messen. Elevene betaler inngangsbilletten 

som er 50 kroner. 

Det er likevel ingen dårlig deal når 

en tar i betraktning all den yrkesmessige 

og utdanningsmessige 

ekspertise messen representerer. 

Det har da heller ikke vært noen 

som har klaget på denne kostnadsdelingen. 

Neste år, i februar, går turen 

igjen til Lillestrøm. Da er det sikkert 

enda flere utstillere der.Vi 

regner også med at Tyrifjord vil 

være representert på neste års 

messe. Det er også mange ungdomsskoleelever, 

særlig fra Oslo, 

som finner veien til messeområdet. 

Disse vil vi gjerne skal bli presentert 

for hva Tyrifjord har å tilby.Vi 

tror det er både effektiv og billig 

reklame. Derfor vil vi forsøke oss.

FELLESSKAPSHELGEN 6.-8. FEBRUAR 

I november hadde skolen besøk av ca. 90 ungdommer 

fra hele landet. De fleste av dem var 10.-klassinger i 

menighetsskolene. Vi har erfaring for at den andre 

samlingen i februar har ca. halvparten av deltakerantallet 

i november. 

Det ble ikke slik denne gangen! Av de ca. 90 kom 

60 til fellessskapshelgen! Det er den beste oppslutningen 

vi har hatt på mange år. Det er vi derfor godt for- 

nøyd med – så langt. Til sammenligning kom det i fjor i 

november ca. 60 ungdommer, og rundt 30 i februar! 

Tallene i år er altså atskillig bedre, og vi har store forventninger 

til søkningen for kommende skoleår. 

I denne utgaven av TVS-kontakten finner du et lite 

intervju med Mette Kari Lisle fra menighetsskolen vår i 

Lillehammer. Hennes appell til ungdommer i aktuell 

TVS-alder er klar: Kom til Tyrifjord til høsten! 

S N A P S H O T S

MENIGHETSLIV 

«Gud, hva vil du 

Carsten Berglund underviser 

Atle Haugen 

Medlemmene i styret for NND utgjør et kreativt og aktivt 

distriktsstyre. De praktiske spørsmål som alltid kommer 

opp i styremøter, blir selvsagt tatt hånd om. Det handler 

om kirker som trenger hjelp til reparasjoner, organisering av aktiviteter 

og utdeling av midler til støtte for menighetenes virksomhetssatsninger. 

Dette er en del av et distriktsstyres hverdag. 

Det er også spennende når rapportene fra aktivitetene kommer 

inn igjen. 

Steigen 

Den største satsningen vår når det gjelder virksomhetsmidler 

og aktiviteter, har vi for tiden i Steigen. Gunnhild og Jan Erik 

Hansen, Helga Myrland og resten av menigheten er på forskjellige 

måter involvert i et arbeid for barn og unge i bygda vi virkelig 

er stolte over å få være med på. De har maktet å finne et 

behov i bygda og måter de kan møte det på. Ringvirkningene 

ser ikke ut til å få noen ende. Vi er spent på hva Gud vil skal 

skje i både Steigen og distriktet for øvrig. 

Sommerfryd 

Vi gleder oss også til sommerens Speiderstevne på 

Sommerfryd. Vi er stolte av den restaurerte leirplassen vår og 

håper enda flere vil lære å sette pris på den. Vi håper også 

mange andre menighetsmedlemmer vil besøke Sommerfryd i 

sommer. Derfor legger vi opp til å invitere til «Den store Nord- 

Norges sommeren». Se egen artikkel om det! 

De store spørsmålene 

Men styret er opptatt av mer enn å fordele penger og oppgaver. 

Noen spørsmål dukker stadig opp igjen. Hvordan kan vi 

som en menighet bli bedre i stand til å oppfylle Guds forventninger 

til oss som hans disipler? Hvordan kan vi bli bedre til å 

utruste hverandre til tjeneste? Hvordan kan vi styrke det nettverket 

av troende våre små grupper og menigheter utgjør? 

Pastorveiledning 

Slike spørsmål har blant annet fått oss til å fokusere på 

hvordan vi bedre kan utruste og følge opp predikantene våre. I 

januar startet vi et pilotprosjekt med personlig coaching/veiled- 

3 - 2 0 0 4 

vi skal gjøre?» 

Det mangler ikke på utfordringer for menigheten 

i Nord-Norge. Heller ikke på kreative ideer om 

hvordan vi kan svare på noen av dem. Men hva 

vil Gud at vi skal gjøre? Årsmøtet på 

Sommerfryd i Pinsen 28. - 30. mai, vil sette 

dette temaet i fokus. Bjørn Ottesen vil lede oss 

til refleksjon og fornyet fokus. 

ning av distriktsleder og to av predikantene våre. Carsten 

Berglund som har drevet slik veiledning i mange år i Sverige, 

leder ut i dette. Veiledningsprinsippene vi lærer vil vi ta med 

oss videre i veiledning av de andre kollegene våre og etter 

hvert også forstanderne. Som en menighet har vi lagt mange 

planer. Men ofte svikter oppfølgingen. En bedre modell for 

oppfølging av hverandre, tror vi vil styrke resultatene våre. 

Bønnenettverk og årsmøte 

Grunnlaget for et dypere åndelig liv er bønn, fellesskap og 

bibelstudium. Distriktsstyret har derfor lagt planer for hvordan 

vi bedre kan bygge ut det bønnenettverket vår bønnekoordinator 

Torid Finstad og lokale støttespillere har begynt. Vi har hatt 

noen bønnesamlinger de siste årene i NND, men i 2004 og vil 

det bli flere. Den største vil være på Sommerfryd 18. - 20. juni 

og siden vil det bli arrangert mer lokale samlinger. 

Også årsmøtet vil som nevnt sette Guds vilje og plan i 

fokus. Bjørn Ottesen er i dag unionsformann i Sverige, men det 

er vi i Nord-Norge som har lært ham opp! Så vi ser fram til å få 

ham «hjem» igjen! Bjørn er veldig opptatt av menighetens fremtid. 

Han vil også grave i menighetens fortid for at vi ikke skal 

glemme det som er viktig i den bagasjen vi har med oss. Så vi 

ser fram til pinsen i nord! Og har fortsatt stor tro på fremtiden 

for Guds menighet. 

Fra Sommerstevnet i Steigen, 2003. Foto: T. Storvollen 



MISJON 

2003 

Et rikt misjonsår for 

Strømmen adventmenighet 

Selv om vår menighet ikke er særlig stor, kan vi glede oss 

over fem nye og fem tilflyttede medlemmer denne 

sesongen, og mange flere som er interesserte og kommer 

regelmessig til våre møter og tilbud. Menigheten har allerede i 

et par-tre år arbeidet planmessig og målrettet for å gjøre 

menigheten bedre kjent i nærmiljøet. Grunnen er blitt bearbeidet 

med en rekke ulike tilbud, bl.a med mange offentlige helseforedrag 

og kokekurs. Deltakelsen har vært meget bra. I løpet 

av denne tiden har vi fått kontakt med mange mennesker som 

har signalisert både åndelige og andre behov. Våre mål har vært 

å nå dem som ønsket endring i sine liv. 

Våren 2003 gjorde vi en storsatsning hvor vi intensiverte 

foredragene og kontaktarbeidet. I forskjellige lokalområder 

hadde vi ulike tilbud, alt fra helseforedrag til bibelprofetiske 

seminarer. Vi hadde foredrag om angst, psykopati, veien til et 

sunnere selvbilde, kosthold, Jesu gjenkomst og profeten 

Daniels profetier. Tilbudene ble arrangert ulike steder i vårt 

område, både i Fetsund, på Skårer og i Strømmen. 

Foredragsholdere var menighetens pastor Jørn Aspnes, John 

Berglund, Erik Sømme og en representant fra angstringen. Et 

nytt kokekurs over fire kvelder ble også avviklet. Ved siden av 

denne innsatsen, har menighetens pastor hatt faste ukentlige 

bibelstudiegrupper i lokale hjem i Lørenskog, på Haga, i 

Mogreina og på Harestua. 

I juni hadde vår misjonsleder Elin Berglund vært på en liten 

reise til de østlige deler av Tyrkia. Her hadde hun møtt pastor 

Sylvain Romain fra Hamburg, som har arbeidet det meste av sin 

pastortid blant muslimer i utlandet. Han ble invitert til 

Strømmen for en weekend i september, og delte med oss utrolig 

spennende og inspirerende nyheter om hvordan muslimer 

kunne vinnes, både Guds Sønns omtale i Koranen, og for 

mange av oss helt ukjente broer mellom muslimer og kristendom. 

Dette var meget verdifull undervisning, for i vårt område 

møter vi mange muslimer når vi skal ut og banke på dørene. 

Denne kunnskapen skulle snart vise seg å være meget verdifull 

og fruktbringene. 

Allerede uka etter var vi i gang med pressekonferanse, utdelingsakjsoner 

med brosjyrer og annonsekampanje for møtene til 

professor Walther Veith fra Sør-Afrika. Han startet sine foredrag 

i Skedmo Samfunnshus med to fantastiske helsemøter og fortsatte 

neste uke med tre møter om skapelse og evolusjon. 

Møtene ble godt mottatt. Rundt 300 mennesker kom hver gang. 

Halvparten var fremmede eller tidligere kontakter fra våre ulike 

kurs og seminarer. Før og etter denne tiden hadde bibelskolen i 

Skottselv under sine veiledere og lærere fra Mission College i 

USA, også lært opp 7-8 av menighetens egne medlemmer i å 

banke på dører. De gikk med invitasjoner og spørreskjema 

omkring åndelige og helsemessige behov. De fleste av disse var 

menighetens egne unge, som har vært svært aktive med bibelstudier 

i private hjem, noe de har kunnet fortsette med helt 

opp til årsskiftet. 

I oktober startet en ny 

møtekampanje. Denne sto 

bibelskolen for og de fire engasjerte 

ungdommene fra Mission 

college i USA. Taler var Chad 

Kreuzer. Han er 22 år gammel 

og har vært adventist i tre år. 

Med kun en bibel i hånden 

holdt han gnistrende, engasjerte 

og personlige bibelforedrag i 

Strømmen adventkirke hver 

kveld i tre uker med unntak av 

søndag og onsdag. Møtene var 

i profetienes tegn, med vekt på 

tidligere oppfylte profetier og 

hvilken framtid vi kan vente oss 

ut i fra bibelens løfter. 

I løpet av denne tiden fulgte 

sabbatsgudstjenestene i sporet 

av de utadrettete tiltakene, 

med det evige evangelium og 

det gamle solide adventbudskapet 

som prioritering. 

14 3 - 2 0 0 4

Det har vært bibelstudier i mange hjem i Strømmen-området. 

Når dette skrives har vi også studier i tre muslimske hjem! 

Foreløpig er to mennesker døpt i løpet av høsten og tre tidligere 

voksendøpte har meldt seg inn i menigheten. Med noe tilflytting 

fra andre distrikter, har vi til sammen har vi fått 10 nye 

medlemmer. De fleste av disse har kommet med etter studiegrupper 

i hjemmene og fra de offentlige møtene. 

Utover vinteren og våren fortsetter ungdomslaget sine fredagsmøter 

og sine sosiale tilbud. Misjonsrådet fortsetter å 

arrangere foredrag og inspirasjons- og felleskapssabbater med 

møter hele sabbats ettermiddag èn sabbat hver måned. Det 

sendes ut invitasjoner til flere hundre kontakter. Enda mer satsing 

på barnearbeidet og speideren kommer det også til å bli. 

3 - 2 0 0 4 

MISJON 

Et spennende år for 

Norsk Bibelinstitutt 

Arbeidet med utviklingen av nye kurs fortsetter ved Norsk 

Bibelinstitutt (NBI), og responsen fra elevene er svært 

god. Det nye hovedkurset Livet med Gud, er tatt i bruk 

og det første kursbeviset er akkurat signert. 

I løpet av 2003 ble det på landsbasis døpt/opptatt til sammen 

56 personer i de ulike SDA-menighetene. Av disse hadde 

23 studert ved NBI, altså 41% av de døpte. Det er imidlertid 

store ulikheter mellom distriktene. 

Prosentvis fordeling i de enkelte distriktene, 

og samlet for unionen. 

Gjennomsnittlig studietid fra første kurspåmelding 

til dåp var på 4,4 år, og de fleste har tatt flere kurs. 

Vi ser derfor igjen behovet for tålmodig innsats og forbønn, og 

tidligere medarbeidere ved NBI kan glede seg over at flere av 

kursdeltakerne de arbeidet med etter hvert finner veien inn i 

menigheten. 

NBI hadde i 2003 tre lønnsbudsjett fordelt på fire personer 

(to er ansatt i 50% stillinger), og nettverket av lokale besøkere 

er 145 på landsbasis. Dette fungerer svært godt flere steder, 

men i andre områder bør vi nok i samarbeid søke å forbedre 

det. Besøkernes trofaste innsats er utslagsgivende for resultatet, 

og de, sammen med de lokale menighetene som har vist 

åpenhet og varme, kan nå glede seg over ny tilvekst i menighetsfellesskapet. 

I 2003 hadde NBI 552 registrerte givere, og 287 medlemmer 

i støtteforeningen NBIs Venner. I tillegg er det mange anonyme 

givere som bidrar på regelmessig basis via sine lokale menighe- 

Mange av de som kommer er barn av tidligere SDA eller ikke 

SDA i det hele tatt. Edel Stirling og et team av speiderledere og 

barnesabbatskolelærere, har bestemt seg for å satse på disse 

til neste år; med aktiviteter for barn på hver eneste 

Gudstjeneste framover. Samtidig fortsetter bibelstudiegruppene 

i lokalområdene, og vi planlegger nye helse- og kokekurs for å 

nå flere interesserte og for menighetens mange nye bekjente 

som ønsker disse tilbudene. 

Vi er også meget takknemlige for at Østnorsk distrikt har et 

evangelisk fokus og har støttet oss med atskillige kroner. Uten 

deres støtte hadde det vært umulig å gjennomføre de mange 

virksomheter. 

Edel Stirling, informasjonssekretær i Strømmen Adventkirke 

ter. De to årlige kollektene som tas opp i menighetene kommer 

også i tillegg. Regnskapet er enda ikke avsluttet, så dette vil bli 

omtalt ved en senere anledning, men resultatet er godt, og det 

er i takknemlighet til den enkelte giver at vi vurderer alle aktiviteter 

og resultater. Uten deres støtte ville elevtallet vært 

lavere, studiemateriellet dårligere, og sjelehøsten fattigere. Takk 

til den enkelte som har samlet seg skatter i en bedre verden 

enn denne, på Jesu dag vil vi veie verdier på en annen vekt enn 

mange gjør nå. Hjertelig takk! 

Dåpstallene for NBIs kursdeltakere viser en god utvikling. 

«Hvordan kan jeg bli engasjert?» 

Du kan: 

■ Dele ut kursbrosjyrer/løpesedler i postkasser, på venterom, 

offentlige steder, osv. 

■ Oppmuntre andre til å gjøre det samme 

■ Oppmuntre venner og kjente til å ta kurs ved NBI 

■ Be for kursdeltakerne i ditt område og på landsbasis 

■ Bli giver eller medlem av støtteforeningen, og delta ved 

kollektene 

■ Melde deg som lokal besøker/studieveileder 

■ Benytte kursmaterialet i studiegrupper og på andre 

måter 

■ Be om at Gud må lede mennesker til frelse gjennom 

dette arbeidet 

Roger Robertsen, rektor ved Norsk Bibelinstitutt 



UNDERVISNING 

ADVENTISTER 

&økumeniske 

samtaler 

Angel Manuell Rodríguez 

Syvendedags adventistmenigheten 

eksisterer ikke isolert fra andre 

kristne samfunn. Sosiale og religiøse 

trender i den kristne verden påvirker 

oss; de tvinger oss til å velge hvordan vi 

skal forholde oss til disse trendene og 

forandringene. Den interessen mange 

kristne har for å oppnå kristen enhet, 

slik det spesielt kommer til uttrykk 

gjennom Kirkenes verdensråd, tvinger 

oss til å definere hvor vi står i dette viktige 

spørsmålet. Unektelig, «ingen 

adventist kan gå imot den enhet som 

Kristus selv ba for.» 1 

Denne artikkelen ser på hvilken karakter 

Syvendedags adventistenes engasjement 

har når det gjelder kristen enhet, 

så vel som de læremessige og teologiske 

rammene vi har for vår undersøkelse. 

Den tar også kort for seg hvilke risker og 

hvilke fordeler det ligger i våre samtaler 

med andre kristne samfunn. 

Vårt håp er at ideene som blir uttrykt 

her vil være til nytte for adventistpastorer 

som personlig omgås prester som ikke er 

adventister og til å være en hjelp for våre 

pastorer når de svarer på de bekymringene 

enkelte menighetsmedlemmer måtte 

ha når de leser om disse samtalene. 

Adventistenes identitet 

og økumenisk dialog 

Adventistsamfunnet har nå og da hatt 

samtaler med andre kristne samfunn og 

til og med deltatt sammen med dem i 

ulike aktiviteter (som for eksempel å 

fremme spørsmål om religiøs frihet rundt 

omkring i verden). Vi har deltatt i disse 

samtalene med en viss engstelse, samtidig 

med at vi innser at de er nødvendige, 

nyttige og viktige. 

Hva er det vi er oppatt av idet vi 

engasjerer oss i forhold til andre trossamfunn 

og har dialog med dem? Det 

har ikke vært stille i vårt samfunn 

omkring dette spørsmålet. Adventister er 

opptatt av hva slags enhet man søker å 

oppnå og hvilke metoder som brukes i et 

forsøk på å oppnå den. 2 

Det er en betydelig debatt i den 

økumeniske bevegelsen når det gjelder 

kirkelig enhet. Tradisjonelt har denne 

enheten blitt forstått som «enighet i 

trosbekjennelsen og gjensidighet i 

Adventister er opptatt av hva 

slags enhet man søker å oppnå 

og hvilke metoder som brukes i 

et forsøk på å oppnå den... 

sakramentene og i det prestelige 

embete, felles tilbedelse i bønn, felles 

vitnetjeneste og felles tjeneste overfor 

alle mennesker, evnen til å handle og 

samtale når vi står overfor konkrete 

oppgaver og utfordringer, den lokale så 

vel som den universelle dimensjon i 

16 3 - 2 0 0 4 

den kirkelige enhet, enhet så vel som 

forskjellighet.» 3 

Denne vidtrekkende forståelse av 

enhet samsvarer ikke med adventistenes 

selv-forståelse, spesielt fordi adventister 

ser på sin eksistensberettigelse som en 

reformasjonsbevegelse grunnlagt på en 

bestemt profetisk rolle. Den form for 

enhet som er uttrykt i sitatet ovenfor 

overser den ødeleggende virkningen som 

frafallet har hatt på kristenheten og forsøker 

derfor ikke å rette på dette. 

Derfor er adventister nølende i forhold 

til å bli aktivt involvert i den organiserte 

økumeniske bevegelse. 

Tre økumeniske 

enhetsmodeller 

I økumeniske kretser er det foreslått 

tre spesifikke modeller for enhet. 4 

Den første er den kooperative forbunds 

modellen. Den blir betraktet som den 

mest elementære form for enhet fordi 

den ikke berører spørsmål om tro, gudstjeneste, 

sakramenter og presteembete. 

Dette er viktige spørsmål i den økumeniske 

bevegelsen (og derfor nekter 

mange for at dette er en modell for kristen 

enhet). 5 

Denne «modellen» består i å utvikle et 

forbund eller en allianse av kirkesamfunn 

for å kunne arbeide sammen om felles 

interesser. Det enkelte kirkesamfunn 

bevarer sin identitet og selvstyre i denne 

modellen. Adventister har vært åpen for 

å involvere seg i et slikt forbund fordi 

det ikke truer menighetens budskap og 

misjon. Dette ser man spesielt i 

Frankrike, med vår deltakelse i Det franske 

protestantiske forbund. 

Den andre modellen bygger på gjensidig 

anerkjennelse. Her er det et viktig 

mål i forbindelse med den økumeniske 

dialogen at de kirkesamfunnene som

deltar anerkjenner hverandre som et 

ekte uttrykk for Kristi kirke i sin fylde. 6 

Blant katolikker er situasjonen en helt 

annen. I henhold til katolsk teologi finnes 

Kristi kirkes fylde bare i Den katolske 

kirke. Det betyr at «Kristi eneste kirke er 

fysisk virkelig og tilstede i Den romerskkatolske 

kirke, i fellesskap med paven, 

og biskopene i fellesskap med ham. I 

denne uttalelsen ligger selve nerven i 

den økumeniske dialog…,» og den 

senere debatt har vist at «denne nerven 

er ubearbeidet, og smerteterskelen tilsvarende 

lav.» 7 

Ifølge adventistisk teologi eksisterer 

ikke Kristi kirke i ett bestemt kirkesamfunn. 

Dette grunnleggende ekklesiologiske 

standpunkt gjør det praktisk talt umulig 

for oss å være en ekte deltaker i en 

dialog som har som mål å oppnå enhet 

med et annet krikesamfunn. 

Vi tror at Kristi kirke i utgangspunktet 

er usynlig, og viser seg gjennom ulike 

kristne grupper. Selv om vi villig anerkjenner 

at den apostolske kirke var fullt 

synlig, anerkjenner vi også at den etter 

kort tid ble usynlig som et resultat av 

frafall. I adventistisk tankegang er målet 

for sann økumenisme å gjenopprette 

den bibelske sannhet som er forkastet 

eller oversett blant kristne grupper. 

Følgelig ser adventister seg selv som 

en reformbevegelse som kaller kristne 

tilbake til Skriften som det eneste grunnlag 

for tro og gjerning, og til gjenopprettelse 

av sann apostolisk tro. Man kunne 

antyde at Syvendedags adventistene ser 

sitt gudgitte «økumeniske» oppdrag å 

gjøre den usynlige menighet synlig igjen 

før parusia [Jesu annet komme] idet man 

nærmer seg avslutningen på den kosmiske 

konflikten på jorden. 

Den siste modellen for kirkelig enhet har 

❤ 

UNDERVISNING 

å gjøre med organisk enhet. Selv om dette 

er det endelige målet for økumenisk dialog, 

virker det som om dette er et ideal 

som aldri kan bli fullt ut gjennomført. 

«I motsetning til både den kooperative 

forbunds modellen og gjensidig anerkjennelse 

modellen innebærer modellen 

for organisk enhet at det ikke er mulig 

med institusjonelt uavhengige kirker med 

en egen – inkludert trosmessig – form og 

identitet innenfor den enheten man har 

oppnådd. Dette er det virkelige patos i 

denne modellen. Når de ulike kirkesamfunnene 

som hittil har eksistert hver for 

seg ‘i det samme området’, slutter seg 

sammen i en organisk enhet, vil det bli 

umulig å identifisere disse som institusjonelle 

enheter. Det som oppstår er et 

enkelt kirkesamfunn med sin egen, nye 

identitet. Medlemmenes udelte lojalitet 

hører nå til dette enkeltstående kirkesamfunnet 

og ikke til de menighetene de 

kom fra og som denne nye enheten ble 

formet av.» 8 

Denne enhetsmodellen er problematisk 

for de fleste kristne samfunn fordi det 

krever radikale forandringer og, i stor 

grad, tap av kirkelig identitet. Denne 

modellen er selvsagt ikke overensstemmende 

med det budskap og oppdrag 

Adventistsamfunnet har. Dessuten synes 

dette heller ikke å ha stor gjenklang økumeniske 

kretser, selv om dette fortsetter 

å være et ideal. Dette er stort sett blitt 

erstattet av en søken etter «synlig enhet». 

«Kirkelig felleskaps modellen» 

For tiden er det interesse for det som 

kalles kirkelig fellesskaps (koinonia) 

modellen, basert på den gjensidige anerkjennelse 

modellen. 9 

Kirkesamfunn som har ulik trosbekjennelse 

kan glede seg over enhet i fellesskap 

med eller uten organisk enhet. I 

henhold til denne modellen må man ikke 

oppgi sin trosmessige identitet, men bli 

anerkjent og godtatt som et uttrykk for 

den apostolske tro og menighetsliv. Det 

som må elimineres er «splittende skarpheter 

og dybde.» 10 

Ifølge denne modellen er fellesskapet 

basert på «en felles forståelse av evangeliet 

og dets korrekte utbredelse i forkynnelse 

av Ordet og sakramentene.» 11 

Denne oppfatningen er svært lik den 

SDA KVINNEFORUM 

Treff 19.-21. mars 

Sted: Litlabø kurs og konferansesenter, Leirvik, Stord 

(Skårnesheimen er solgt) 

Tema: «Stressmestring i en presset hverdag» 

Seminarleder: Dr.med. Sigrid Hørven Wigers 

Pris: Kr. 800,- 

Inkluderer oppreid seng, vegetariske måltider, 

«opphyggelig» samvær 

Påmelding innen 12. mars 

Ring DNU 32161679 eller Turid Myklebust 32121445 eller 97956112 

DAMER I ALLE ALDRE HJERTELIG VELKOMMEN! 

3 - 2 0 0 4 

I adventistisk tankegang er 

målet for sann økumenisme å 

gjenopprette den bibelske 

sannhet som er forkastet eller 

oversett blant kristne grupper... 


katolske oppfatningen av communio [fellesskap], 

som den katolske økumeniske 

visjon.» 12 

I sine bilaterale samtaler har katolikkene 

lagt merke til at samtalene vanligvis 

«definerer den synlige enheten blant alle 

kristne som communion-enhet, og er 

enige om å forstå dette – i samsvar med 

den opprinnelige trinitarianske modellen 

– ikke som ensartethet, men som enhet i 

ulikhet og ulikhet i enhet.» 13 

Syvendedags adventister, derimot, ser 

fortsatt denne modellen som uakseptabel. 

Noen forstår apostolsk tro på en 

måte som er en forvrengning av denne 

troen. I adventistisk tankegang er det så 

å si umulig å skille vår forståelse av 

evangeliet fra andre trospunkter. 

Adventistenes læresetninger er ikke uavhengige 

enheter, men en enhet som er 

sentrert i Jesus. Når læresetningene ses 

som en helhet, skapes en teologi som er 

større enn de enkelte delene. 

Risker 

Adventistenes hensikt med å involvere 

seg i samtaler med andre trossamfunn, 

har aldri vært å søke enhet med 

andre kirkelige grupper. Vi har benyttet 

slike samtaler som et middel til å dele 

vår sanne identitet og vårt oppdrag med 

andre, og som en måte å eliminere misforståelser 

og fordommer mot oss på. 

I den forbindelse har rådet for tro og 

mellomkirkelige forhold (Council on 

Interchurch/Faith Relations) i Generalkonferensen 

spilt en betydelig rolle; den 

har vært til stor nytte for Adventistmenigheten 

og har representert den 

med verdighet og respekt. 14 

Alle samtaler, formelle eller uformelle, 

innbærer risker så vel som fordeler. Her 

er noen av riskene: 

❤ 


UNDERVISNING 

1. Menighetens enhet kan bli kompromittert. 

Vi lever i en tidsalder med mistenksomhet 

og frykt for konspirasjoner. Det 

er mange menighetsmedlemmer, noen 

av dem i ytterkanten av menigheten, 

som konsekvent ser sammensvergelser 

i alt menighetens ledere og teologer 

gjør. De får høre at menigheten er i 

samtaler med et annet kirkesamfunn, 

og umiddelbart mistenker de at våre 

trospunkter blir forandret eller kompromittert. 

Andre ganger kan de oppfatte menighetens 

deltakelse i mellomkirkelige samtaler 

som en trussel mot vår misjon, 

spesielt i sammenheng med begivenhetene 

i de siste dager. Denne risken 

kunne være mindre dersom det var 

bedre kommunikasjon mellom menighetens 

ledere og menighetsmedlemmene 

om begrunnelsen for slike møter. 

2. Kompromittere vår tro. De som er 

involvert i samtaler med andre kristne 

grupper kan bli fristet til å legge mindre 

vekt på ulikhetene mens de legger mer 

vekt på likhetene. Dette ser faktisk ut til 

å være en del av psykologien i forbindelse 

med samtaler på tvers av trosretningene 

når Kirkenes verdensråd er 

involvert. 

Risken for å fremstille ulikhetene på 

en uriktig måte er alltid til stede når man 

ønsker å gjøre dem mer spiselige for 

samtalepartneren. Det er derfor svært 

viktig for menigheten å være sikker på at 

de personene som blir utpekt til å delta i 

samtalene har grundig kjennskap til det 

vi tror, har personlig forpliktet seg på 

vårt budskap og at de ikke skammer seg 

over det. De burde ikke gå til møtene for 

å inngå kompromisser eller forhandle om 

hva vi tror, men representere oss etter 

beste evne. 

18 3 - 2 0 0 4 

3. Kompromittere evangelisme. Det å 

komme for nær andre religiøse samfunn 

kan vanskeliggjøre vårt misjonsoppdrag 

overfor dem. Det er fristende å trekke 

den konklusjon at siden troende i disse 

trossamfunnene er gode kristne, har vi 

lite eller ingenting å tilby dem. Hvorfor 

skulle vi innby dem til å bli adventister? 

Ville vi føle oss fri til å fortelle medlemmene 

av disse trossamfunnene at evangeliet 

og loven ikke står i motstrid til 

hverandre, eller at det deres pastor forteller 

dem om sabbaten og Jesu annet 

komme er falskhet? 

Derfor er det viktig for oss, når vi har 

samtaler med andre religiøse grupper, 

både å legge vekt på våre trospunkter så 

vel som vårt misjonsoppdrag. De må forstå 

at vi har en spesiell rolle i den kristne 

verden, og at vårt mål ikke er noe spesielt 

religiøst samfunn, men hele verden. 

Vårt misjonsoppdrag er at vårt budskap 

skal gå ut til hvert folk, tungemål 

og nasjon. Vi bør gjøre det klart at proselyttering 

ikke er galt, men er en 

vesentlig del av den friheten som Gud 

har utrustet menneskene med, og at 

dette er en sunn måte å holde på en 

balanse av uensartethet som er så nødvendig 

i vår søken etter sannhet. 

Det er viktig å påpeke at når man blir 

konfrontert med andre alternativer til 

trospunktene, har vi alle en rett til å vurdere 

og revurdere det vi har, og til og 

med oppgi ideer vi kjæler for. 

Fordeler 

Til tross for de potensielle riskene er 

det også potensielle fordeler i forbindelse 

med det å møte andre kristne. Derfor 

burde vi ikke søke å hindre, formelt eller 

uformelt, det å ta kontakt med andre 

kristne eller til og med andre religioner. 

SDA KVINNEFORUM 

Treff 23.-25. april 2004 

Sted: Rivermont ved Harstad 

Tema: «Ungdom, overgang, solnedgang» 

Seminarleder: Dr.med. Serena Tonstad 

Pris: Enerom kr. 700,- / Dobbeltrom kr. 600,- 

Sengetrekk tas med! 

Påmelding innen 15.april 

Ring DNU 32161679 eller 

Turid Myklebust 32121445 eller 97956112 

DAMER I ALLE ALDRE HJERTELIG VELKOMMEN 

TIL ÅRETS «OPPHYGGELIGE» WEEKEND

1. Dele vårt budskap med menighetsledere 

som er ikke-adventister. Samtaler med andre 

mennesker utenfor adventistkretsen 

burde ses på som en del av vår evangelistiske 

aktivitet; ikke at vi gjør åpenlyse 

forsøk på å omvende dem, men at vi 

deler vår tro med dem. Det er vårt 

ansvar å informere den kristne verden 

om grunnen for vår eksistens som et 

religiøst samfunn. 

Vår vektlegging av ting som har å 

gjøre med endens tid krever at vi gjør 

vårt budskap godt kjent i hele den kristne 

verden. Vi burde bruke hver anledning 

til å gjøre kjent for andre den sannheten 

for endetiden som vi forkynner. 

2. Den nærværende sannhet på en tiltalende 

måte. Sannsynligvis er det en av de 

viktigste fordelene ved det å ha samtaler 

med andre kristne at vi blir utfordret til å 

vurdere vår lære og forsøker å uttrykke 

dem på en ikke-konfronterende måte. 

I samtaler med andre kristne er det 

uunngåelig at det kommer til konfrontasjon 

vedrørende uforenlige ideer, men 

disse ideene må man legge fram på en 

ikke-truende, til og med tiltalende, måte. 

Hensikten med å holde fram spesielle 

sannheter burde ha som mål å få venner, 

ikke fiender. 

Det betyr ikke at vi skal ofre sannhet 

for å oppnå vennskap, men at hver 

anstrengelse må gjøres for å legge fram 

sannheten i en tiltrekkende innpakning. 

Dette innebærer at vi må gi vårt budskap 

en innpakning som vil gjøre det lettere å 

forstå og det vil lede andre til å erkjenne, 

selv om de fremdeles er uenige med 

oss, at det er fornuft i det vi sier og at 

det har en bibelsk basis. 

3. Avklare spørsmål på en uformell måte. I 

tillegg til de avhandlingene som blir lagt 

fram i møtene og som har å gjøre med 

vårt budskap og misjonsoppdrag, er det 

mange muligheter for uformelle samtaler. 

Disse viktige øyeblikkene skaper en 

anledning til å snakke mer fritt enn i et 

åpent møte. Vanligvis har våre samtalepartnere 

mange spørsmål som de føler 

seg fri til å snakke om når vi spaserer litt 

rundt i en pause eller når man spiser 

UNDERVISNING 

sammen. Ved slike møter blir vi bedre 

kjent med hverandre, og av og til blir det 

stilt spørsmål bak kulissene på grunnlag 

av et voksende vennskap. Man kan trygt 

si at disse spørsmålene ikke ville blitt 

stilt i de mer formelle omstendighetene 

under hovedmøtene. Her får vitnetjenesten 

en mer personlig dimensjon på et 

tidspunkt da faren for konfrontasjon er 

liten. 

4. Eliminere fordom. Nært beslektet 

med de andre bemerkningene, er det 

også slik at samtaler er svært nyttige for 

å framlegge pålitelig informasjon om vår 

menighet som vil bidra til å redusere fordom. 

I noen tilfeller har fordommen vært 

Adventister har ikke isolert seg 

selv fra den kristne verden og 

dens søken etter enhet... 

så sterk at det har vært vanskelig for vår 

motpart å godta at vi faktisk forteller 

dem våre virkelige standpunkt i et spesielt 

teologisk emne. Deres forutfattede 

ideer har hindret dem i å lytte. 

På den annen side kan også vi adventister 

ha feilaktige eller unøyaktige oppfatninger 

om andre kirkesamfunn eller 

grupper av troende. Bare sannhet er det 

som har størst virkning når man har med 

andre å gjøre. Feilaktige stereotype oppfatninger 

og mangel på korrekt informasjon 

svekker vårt vitnesbyrd. Det er selve 

hensikten med samtalen å skape en 

atmosfære der vi er villige til å lytte til 

hverandre i en vennlig og kristelig ånd. 

Konklusjon 

Adventister har ikke isolert seg selv 

fra den kristne verden og dens søken 

etter enhet. Vi har vært selektive i vårt 

engasjement i samtaler med andre religiøse 

samfunn, ikke fordi vi ønsker å tilstrebe 

enhet på deres premisser, men 

fordi vi ønsker å gjøre oss selv kjent og 

samtidig eliminere misforståelser. 

Det er viktig for oss som teologer og 

pastorer å holde klart i tankene at når vi 

er med på aktiviteter sammen med 

representanter for andre religiøse samfunn, 

er vi kalt til å representere, ikke 

bare vårt private syn på den menigheten 

vi tjener. Vår selv-forståelse gjør det 

umulig for oss å delta i en økumenisk 

dialog i den retning som er staket ut av 

3 - 2 0 0 4 


den økumeniske bevegelse slik den framstår 

innen Kirkenes verdensråd og Den 

romersk-katolske kirke. 

Vi burde likevel dra fordel av den økumeniske 

ånden for å gjøre oss selv og 

vårt misjonsoppdrag og budskap bedre 

kjent på en effektiv og troverdig måte. 

__________ 

Kilder: 

1 Walter Raymond Beach and Bert Beverly Beach, 

Pattern for Progress: The Role and Function of Church 

Organization (Hagerstown, Md: Review and Herald 

Pub. Assn., 1985), 100. Se også, Statements, 

Guidelines and Other Documents: A Compilation (Silver 

Spring, Md.: GC Communication Department, 

2000), 122. 

2 Blant det varierte materialet på dette området, se 

følgende: Bert Beverly Beach, Vatican II: Bridging 

the Abyss (Washington, D.C.: Review and Herald 

Pub. Assn., 1968), 259-266; Walter R. Beach, 

«SDA Relations to the National and World 

Councils of Churches,» Review and Herald, October 

9, 1969, 6, 7; Idem., «Why we Stand Apart,» Review 

and Herald, October 16, 1969, 6,7; Bert B. Beach, 

«The World Council of Churches: Seventh-day 

Adventist Conversations and Their Significance,» 

Ministry, May 1970, 13-15; June 1970, 59-61; Jean 

Zucher, «Why Adventist Don’t Join the WCC,» 

Ministry, March 1979, 10-12; May 1979, 6-8; 

«Ecumenism,» in Seventh-day Adventist Encyclopedia, 

vol. A-L, edited by Don F. Neufeld (Hagerstown, 

Md.: Review and Herald Pub. Assn., 1996), 491- 

493. 

3 Harding Meyer, That All May Be One: Perceptions and 

Models of Ecumenicity (Grand Rapids, Mich.: 

Eerdmans, 1999), 43. 

4 For en nærmere utredning, vennligst se Meyer, 

One, 81-100, som jeg står i gjeld til. 

5 Meyer, One, 83-86. 

6 Se for eksempel den høytidelige erklæringen fra 

Assembly of the World Council of Churches in 

Canberra: «Man har nådd målet med å søke etter 

et fullstendig fellesskap når alle kirkesamfunn er i 

stand til å anerkjenne i hverandre den hellige, allminnelige 

og apostolske kirke i sin fylde.» (Official 

Report of the Seventh Assembly of the World Council of 

Churches [Geneva: World Council of Churches, 

1991], 173). 

7 Walter Kasper, «Present Situation and Future of the 

Ecumenical Movement,» in The Catholic Church in 

Ecumenical Dialogue 2000: Articles by Members of the 

Pontifical Council for Promoting Christian Unity 

(Washington, D.C.: United States Conference of 

Catholic Bishops, 2002), 9. 

8 Meyer, One, 97. 

9 Ibid., 107, 108. 

10 Ibid., 190. 

11 Ibid., 111. 

12 Se Kasper, «Ecumenical Movement,» 6-11. Han 

anser «fullstendig fellesskap i sin egentlige betydning… 

bare som et eskatologisk håp» (11). 

13 Ibid., 6. 

14 Jeg vil, hvertfall i en fotnote, gi anerkjennelse til 

det utmerkede arbeidet som Bert B. Beach, den 

tidligere lederen for Office of Inter-church 

Relations, utførte for vår menighet i sitt engasjement 

i økumeniske kretser som en observatør i 

over 40 år, og som sekretær for Conference of 

Secretaries of Christian World Communions i 32 

år. Han er godt kjent og respektert i disse kretsene 

og har vært en seriøs ambassadør for 

menigheten. 

__________ 

Angel Manuell Rodríguez, Th.D., er leder for 

Syvendedags Adventistenes Biblical Research 

Institute, Generalkonferensen, Silver Spring, 

Maryland.

Edith Haugvik, Trondheim menighet, ble 

født 25. februar 1916 og vokste opp i Oslo. 

Da hun arbeidet på Kurbadet i Oslo traff 

hun Einar og de giftet seg i 1941. De fikk 

fem barn sammen. 

Edith og Einar flyttet til Bergen og drev 

Kurbadet der i 12 år. I 1954 flyttet de til 

Trondheim og drev Kurbadet fram til 1984 

da det ble lagt ned. 

Troen på Gud betydde mye for Edith og 

hun ble døpt i 1932, 16 år gammel. Hun 

snakket åpent om troen, og menigheten 

hadde en viktig plass i livet. I de siste 

årene hadde hun ikke anledning til å være 

så ofte i kirka, men hun lyttet til gudstjenesten 

på Radio Adventkirken. 

Familie og venner beskriver Edith med 

ord som tilstede, gjestfri, omsorgsfull og 

gavmild. Hun ga barna oppmerksomhet. 

Hun var til stede i livene deres. 

Det samme opplevde andre barn som 

hadde henne som lærer i barnesabbatsskolen, 

ansatte ved Kurbadet, ungdom i 

menigheten, venner og hennes barns venner. 

For mange ungdommer var Edith 

Haugviks hjem deres andre hjem. 

Hun var gjestfri og gavmild, men ønsket 

ingen oppmerksomhet rundt egen person. 

I Bibelen er det flere kvinner som omtales 

som «en mor i Israel», en beskrivelse som 

passer godt på Edith Haugvik. 

Edith Haugvik sovnet stille inn søndag 

14. desember 2003 på Tyholt sykehjem. 

Hun sovnet inn troen på sin frelser og med 

håp om oppstandelsen og løftet om en ny 

himmel og en ny jord. 

Begravelsen var fra Tilfredshet Kapell i 

Trondheim 19. desember 2003 der undertegnede 

forrettet. Vi lyser fred over Edith 

Haugviks gode minne. 

Tom K. Angelsen 

Håkon Fosse, Mo i Rana menighet sovnet 

stille inn natt til tirsdag 21. Oktober. Han 

ble født i Bergen 4. August 1913, som eldstegutt 

i familien. På grunn av sin sykdom 

hadde han vært på Hemnesberget sykehjem 

de siste månedene. Det var derfor 

han sovnet inn her. Allerede i sin ungdom 

bestemte han seg for å følge sin Frelser der 

Han ledet. Håkon ble døpt av O. Jordal i 

Bergen 8. Juli 1929. På midten av 50 tallet 

reiste Håkon til Amerika. Her bodde han i 

12 år før lengselen til gamlelandet førte 

han til Lillehammer der han bygde hus. Her 

døde hans kjære Mina. Etter dette reiste 

Håkon ofte til Amerika. Han hadde mange 

venner og han likte å besøke dem. Det var 

i en slik forbindelse han traff Haldis. Hun 

var blitt enke, og var alene som Håkon var 

det. De giftet seg og reiste sammen tilbake 

til Norge. Og det manglet bare to dager på 

at de fikk 20 lykkelige år sammen. Under 

deres siste reise til USA mot slutten av 

2002 ble Håkon syk.. Det var denne sykdommen 

som til sist førte til døden. I 


VI MINNES 

Håkons hjem var det andakter hver dag, de 

leste Bibelen høgt sammen, og de var opptatt 

av at Jesus, deres frelser skulle komme 

snart tilbake. Ja det var faktisk det siste de 

snakket sammen om. De var bekymret over 

at det er mennesker som en gang levde 

sammen med Jesus, men som i dag har 

snudd ryggen til han. Nå hviler Håkon fra 

et langt liv. Hans plass står tom, men det 

betyr ikke at han blir glemt. Begravelsen 

fant sted 27. oktober fra et fullsatt kapell 

på Hemnesberget sykehjem, hvor undertegnede 

forrettet. Vi lyser fred over Håkon 

Fosses minne. 

Tore Wollan 

Ingrid Solveig Johansen, Moss menighet, 

døde 16. januar, 84 år gammel. Hun møtte 

adventbudskapet sist i 1940-årene 

gjennom sin svigermor fra Gravdal i 

Lofoten. Senere fikk hun kontakt med pastor 

Th. Fønnebø og han fikk gleden av å 

døpe henne i 1953. I en årrekke var hun 

borte fra menighetslivet, men gjennom 

pastor Fønnebøs trofaste besøk fant hun 

veien tilbake, og hun gledet seg hver gang 

kun kunne komme til kirke. Hun var en trofast 

og stillferdig kristen som hadde en fast 

overbevisning om det hun trodde på, selv 

om hun respekterte dem som hadde en 

annen oppfatning. Begravelsen foregikk fra 

Adventkirken 26. januar, og de mange som 

var kommet for å ta avskjed med en slektning, 

nabo og venn, vitnet om at hun var 

et avholdt menneske som vil bli savnet. 

Undertegnede forrettet og minnet om det 

apostelen Paulus skriver i Rom. 8, 38. 39, 

at ingen omstendigheter i liv eller død kan 

skille oss fra Guds kjærlighet. Må Herren 

trøste mannen Hugo og døtrene Karin, 

Marit og Venche. Vi lyser fred over Ingrid 

Solveig Johansens minne. 

Odd-Henrik Olsen 

Kristine Gundersen, Mandal menighet, 

født i Tananger, sovnet inn tirsdag 13. januar 

2004, 91 år gammel. Hjemme var de 10 

søsken, 6 gutter og 4 jenter. Kristiane flyttet 

til sin onkel og tante som 6 åring, og 

med dem flyttet hun til Amerika som 16 

åring. De slo seg ned i Brooklyn blant 

andre norskættede og var aktiv i det kristne 

miljøet der. 

Kristine giftet seg med John Tomassen 

fra Mandal. Dessverre døde John få år etter 

at de var gift. Kristine giftet seg senere med 

Johns svoger, Torvald Gundersen. En glad 

kristen var hun kjent for å være. Hennes 

store sorg var at hun ikke selv hadde barn, 

men en elsket og omsvermet tante for sine 

venners og naboers barn både i Amerika 

og siden i Norge. Da Torvald, som kom fra 

Mandal, pensjonerte seg, realiserte de en 

drøm som de hadde hatt lenge – de flyttet 

tilbake til gamlelandet (1969), til Mandal, 

hvor de fikk noen gode år sammen inntil 

20 3 - 2 0 0 4 

Torvald døde for 19 år siden. Kristine elsket 

å lese, og var godt orientert innen mange 

felt. Hun var også en ivrig leser og student 

av Bibelen, og fant av den grunn, på sine 

eldre dager, sitt åndelige hjem i 

Adventkirken. Hun ble døpt av Reidar 

Larsen i 1987. De senere årene har hun tilbrakt 

på Mandal Omsorgssenter. Mange er 

det som gikk beriket der etter et besøk hos 

henne. 

Begravelsen fant sted fra Mandal kappell 

fredag 16. januar og undertegnede forrettet. 

Vi lyser fred over Kristine 

Gundersens minne. 

Rolf Andvik 

Marie Palmér, Stavanger menighet, døde 

8. januar, nær 83 år gammel. Hun ble døpt 

av pastor Gunnar Myrmo den 18. august 

1990, og hadde derfor ikke så lang «fartstid» 

i menigheten. Vitnesbyrdene fra hennes 

søster, Anna Johannesen, gjorde nok 

sitt til at Marie også oppdaget at livet uten 

full overgivelse til Jesus ville være et ufullstendig 

liv. I desember 1945 ble hun gift 

med sin kjære Johann, og sammen fikk de 

barna Marit, Inge og Kirsten. Som person 

var Marie svært sosial. Det kunne være en 

prøvelse å gå med Marie i byen, for hun 

traff kjentfolk på hvert et hjørne. Og hvis 

det var noen hun ikke kjente, var det lett å 

bli kjent med noen nye. Marie var ellers et 

ivrig friluftsmenneske som kunne skilte 

med over 100 marsjmerker. De siste årene 

var det sykdom som preget hennes liv. 

Begravelsen fant sted fra Lagård kapell. 

Fred over Marie Palmérs minne. 

Reidar Johansen Kvinge 

Tora Ueland, Sandnes menighet, sovnet 

stille inn i troen på sin Frelser den 29 

desember 2003, 93 år gammel. Det var 

fullt i Varhaug kirke den dagen hun ble 

gravlagt. Tora var høyt elsket, og med 

sine 7 barn, 27 barnebarn, 57 oldebarn 

og 8 tippoldebarn, sier det seg selv at det 

er mange som vil savne denne omsorgspersonen 

av en kvinne. Teamarbeidet på 

gården Bjorheim skapte sterke bånd familiemedlemmene 

imellom, ikke minst 

mellom Tora og ektemannen Johan. Det 

sies at de to aldri hadde vært borte fra 

hverandre en eneste natt, fra de ble gift 

til mannen døde for noen år siden. 

Gårdslivet hadde også gjort Tora til en 

utrolig allsidig kvinne. Hun var en ener i 

søm, strikking og håndarbeid. Tora var 

veldig sosial og glad i mennesker. Kilden 

til denne kjærligheten fant hun i Bibelen 

– Guds Ord. Jesus betydde alt for Tora. 

Hun leste i Bibelen og fulgte det lys hun 

fikk etter hvert som hun leste, og den 29. 

mai 1965 ble hun døpt av pastor T. S. 

Valen. Vi lyser fred over Tora Uelands 

gode minne. 

Reidar Johansen Kvinge

Olav Sandseter, Betel menighet, døde 

den 6. november 2003, på Madserud sykehjem, 

vel 80 år gammel. Olav var født i 

Nord-Trøndelag og vokste opp ved østsiden 

av Snåsavannet som den nest eldste 

av 6 søsken i en kristen familie. Tidlig i 

ungdomstiden bestemte han seg for selv å 

være en kristen, og sammen med sin bror, 

Peder, ble han døpt og opptatt i 

Adventistsamfunnet. 

Livet var nok ikke alltid like enkelt for 

Olav, og han opplevde å komme noe på 

avstand fra menigheten, men han mistet 

likevel ikke troen og adventhåpet. Etter et 

slagtilfelle sist sommer, som førte til opphold 

på sykehus og sykehjem, ba han om å 

få kontakt med en adventistpastor og om 

forbønn i Adventkirken. Det var en god 

erfaring å besøke ham og oppleve at han 

befestet sin kristentro. Han kom seg aldri 

helt etter dette, rent helsemessig, men det 

er godt å vite at han kunne dø med fred og 

frelsesvisshet. 

Olav jobbet det meste av sitt yrkesaktive 

liv i stallen på kongsgården på Bygdøy, 

hvor han nøt stor respekt. Ved begravelsen 

fra Ullern kirke den 13. november, var der i 

tillegg til alle hilsener fra familien, også 

kranser og hilsener fra både det kongelige 

hoff og fra de ansatte på kongsgården. 

Undertegnede forrettet og broren Peder sa 

vakre minneord om en kjær bror. Olav 

etterlater seg hustruen Olaug, 5 barn og 

flere barnebarn. 

Vi lyser fred over Olav Sandseters 

minne. 

Reidar Olsen 

Petra Østensen (født Isane), Bergen 

menighet, sovnet stille inn på 

Adventkirkens Eldresenter Nordås 14. 

januar, 98 år gammel. Hun ble født i 

Bremanger, ei bygd i Nordfjord, 7. november 

1905. For 62 år siden giftet hun seg 

med Anders Østensen og ble boende i 

Høyanger. Petra fikk tre barn. Hun hadde 

mange utfordringer i livet, men viste seg 

som praktisk flink i omsorgen for familien, 

og barna kom alltid i første rekke. Petra vil 

bli husket som en livsglad, dyktig og foretaksom 

person, både i familien og blant 

venner. Hennes gudstro var sterk og like til 

det siste hadde hun lagt alt i Guds hender, 

og hun var beredt til å dø. Petra ble tilsluttet 

adventistmenigheten da hun ble døpt 

av pastor Sven Arvid Gustavsen i 1986, og 

hun kom til Bergen for 9 år siden, til 

Adventkirkens Eldresenter Nordås. Hun var 

en person som alle ble svært glad i, og 

hun ble ofte omtalt som et vidunderlig 

menneske. Bisettelsen fant sted i 

Adventkirken Bergen 19. januar, hvor 

undertegnede forrettet. Petra ble gravlagt 

på Høgereina gravplass i Høyanger, og hun 

etterlater seg barna Joan, Sven og Sigrid 

med ektefeller, barnebarn og oldebarn. Vi 

lyser fred over Petra Østensens gode 

minne. 

David Havstein 

Sofie Kristine Røysland ble født 

20.08.1911. Hun ble først kjent med 

menigheten i sine yngre år under krigen da 

noen adventister fra Kristiansand flyttet 

opp til Røysland hvor hun bodde. De 

gjemte ikke det lyset som Gud hadde gitt 

dem. De delte sabbatens plass i kristenlivet 

med Kristine og hennes bekjente. Det 

gikk mange år, nesten et helt liv uten at 

hun gjorde noe med denne overbevisning 

som var sådd i hennes hjerte. Etter at hun 

ble enke drog hun til et opphold på Skogli. 

Der har hun nok bestemte hun seg for å 

gjøre noe med den overbevisningen hun 

hadde. Hun visste at en av hjemmesykepleierne 

i bygda var adventist. Hun ventet 

da en kveld på utsiden av døren til en 

nabo til sykepleieren, Åse Aasan kom ut. 

«Er du adventist?» spurte hun. Hun fikk det 

svaret som hun hadde ventet, og ble døpt 

noe senere av Reidar Larsen i Kristiansand 

80 år gammel. Selv om hun var over 90 år 

da hun døde, var kirken på stedet nesten 

full ved begravelsen. Sofie hadde tydeligvis 

ikke glemt sine venner fordi om hun tok 

imot lyset om hviledagen til minne om 

Skaperen, han som kan gjenskape og gi en 

hvile her og nå også. Sofie ble lagt til hvile 

23.01.04 og ble gravlagt på Finsland kirkegård 

29.01.04. Vi lyser fred over Sofie 

Kristines minne. 

Rolf Andvik 

Tilda Inga Granhaug, Kongsberg menighet, 

sovnet stille inn på sykehuset på 

Kongsberg den 26. januar 2004, i en alder 

av 92 år. For menigheten er hennes bortgang 

et stort tap. Tilda hadde alltid med 

seg et godt smil, mye hjertevarme og gode 

ord til dem hun møtte. Allerede i barne- og 

ungdomsårene ble hun en kristen. Etter å 

ha fulgt Thoralf Fønnebøs møter på 

Rødberg i øvre del av Numedal, ble hun 

den 10. mai 1975 tatt opp som medlem i 

Kongsberg SDA-menighet. For gruppen 

med trossøsken i øvre Numedal var hun en 

god og solid støtte. Hennes bibelkunnskap, 

lærelyst og utfartstrang gav henne 

impulser som hun villig delte med andre. 

Hun var, så lenge det var mulig, ivrig med 

høstinnsamlingen. Hennes engasjement 

for misjon og interesse for bygda gjorde at 

hun var elsket og respektert. Da begravelsen 

fant sted fra Skjønne kirke på 

Rødberg, var kirken fullsatt. Tilda Granhaug 

hviler fra sin gjerning, men et klart og tydelig 

lys, som vitnet om Guds store kjærlighet, 

nåde og barmhjertighet, lyser og varmer 

fortsatt i manges hjerter. Vi lyser fred 

over søster Tilda Inga Granhaugs gode 

minne. 

Robert Hansen 

3 - 2 0 0 4 


ÅREMÅLSDAGER 

~ 95 ~ 

Rønnaug Marie Ramberg 

Larvik menighet, 17. mars 

Lise Hansine A. Furulund 

Sandefjord menighet, 7. april 

~ 90 ~ 

Olaf Johan Tønnesen 

Kristiansand menighet, 18. mars 

Arthur Svendsen 

Ramfjord menighet, 24. mars 

Simon Karlsen 

Trondheim menighet, 31. mars 

Randi Frivold 

Hønefoss menighet, 8. april 

~ 85 ~ 

Hermann Olsen 

Vadsø menighet, 23. mars 

Herman Jørgensen 

Tyrifjord menighet, 25. mars 

Aslaug Bjørge 

Drammen menighet, 26. mars 

Gunvor Alice Hansen 

Arendal menighet, 26. mars 

Tordis Standal 

Svolvær menighet, 26. mars 

Agnes Julie Mørk 

Bergen menighet, 27. mars 

Leif Kvalen 


Ninni Jørgine Hofseth 

Bergen menighet, 10. april 

~ 80 ~ 

Oskar Marthon Osmundsen 

Stavanger menighet, 16. mars 

Oddmar Sofus Jacobsen 

Tromsø menighet, 24. mars 

Tordis Andersen 

Fredrikstad menighet, 2. april 

Henry Bakken,Moss menighet, 2. april 

Irene Eide Elisenberg 

Betel menighet, 8. april 

Inger-Johanne Ingebrigtsen 

Hadsel menighet, 9. april 

~ 75 ~ 

Gerd Hansine Mæland 

Tromsø menighet, 16. mars 

Bjørg Wiik 


Hilma M. Christiansen 

Vest-Lofoten menighet, 24. mars 

Marion Fremstad 

Gjøvik menighet, 25. mars 

Hugo Bjørne Wessel 

Svolvær menighet, 2. april 

Reidun Strøm 

Namsos menighet, 4. april 

Mary Ellingsen, Moss menighet, 7. april 

Finn Strømland 

Flekkefjord menighet, 8. april 

~ 70 ~ 

Solveig Gjølstad Gujer 

Skotselv menighet, 17. mars 

Astrid Rønnaug Lindsøhaug, 

Gudbrandsdalen menighet, 25. mars 

Astrid Marie Midtvik 

Larvik menighet, 30. mars 

Liv Salmelid 

Sandnes menighet, 6. april 

Aud Berntsen 

Bergen menighet, 12. april 

Ingrid Meihack 

Vestnorsk distriktsmenighet, 13. april

Hjelpesending til ADRA Minsk 

8 dagers tur, 15. - 23. mai 

Besøk i SDA-menigh. i Minsk og Klaipeda, barnehjem og 

sykehjem i Minsk-området. 

Påmelding innen 1. april. Pris kr 4500. 

Reiseleder: Magne Krekling 

Ring Anni Nordheim, 61 18 14 96 

E-post: anninord@start.no 

INSPIRASJONSUKE 

på Fredheim Helsesenter 

26. - 31. juli 2004 

Lewis Walton og David Asscherick 

er årets hovedtalere 

De er begge svært etterspurte 

og interessante talere. 

Hovedtemaet: 

Det engasjerte kristenliv i historiens klimaks 

Prisene på årets inspirasjonsuke 

er uforandret fra i fjor. 

Ytterligere informasjon kan du få ved enten å 

ringe til Fredheim på 32 86 71 00 eller se på 

Fredheims web side: www.fredheim.org 

Velkommen til en 

VIRKELIG INSPIRERENDE 

uke på Fredheim! 

Vårens vennetreff i Sverige 

Velkommen til vårens vennetreff i Lysekil ved havet i Kristi 

himmelfartshelgen. Du som er i aktiv alder og er enslig, 

sett av denne helgen allrede nå for å få med deg en god 

latter og et herlig fellesskap på kristent grunnlag. De som 

ønsker det kan møtes allerede torsdag den 20. mai for litt 

ekstra fellesskap og utforskning av omgivelsene. Ta med 

ditt gode humør, sovepose, laken, mat til å sette på fellesbordet 

samt noe å grille. Be med dine venner. Pris: 140 

kroner/natt. Påmelding: Ring +46 708-389670, +46 31-48 

70 04 eller e-post: tommy_music25@hotmail.com 

FOR DE SOM ER BLINDE 

OG SVAKSYNTE 

tilbyr vi bibelstudier innlest på kassett. Det er 2 

lekser på hver kassett, 1 på hver side på ca 30 

minutter. Er du selv i den katagorien eller kjenner 

noen som kunne ha glede av dette, ber vi deg ta 

kontakt med Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 

Røyse, tlf. 32 16 15 60 eller salg@norskbokforlag.no. 

Prisen er kr 150,- pr/år. 


ANNONSER 

BIBELKONFERANSE/ÅRSMØTE 

TVS 

28. - 30. mai 2004 

P R O G R A M 

Fredag 28. mai 

Kl 18.00: Kvelds 

Kl 19.00: Sangstund 

Kl 19.30: «Den Hellige Ånds betydning i dag» v/Philip 

Samaan 

Sabbaten 29. mai 

Kl 08.00: Frokost 

Kl 10.00: Sabbatsskole v/Finn Myklebust 

Kl 11.15: Gudstjeneste v/Philip Samaan: «Den Hellige 

Ånd og åndelig vekst» 

Kl 13.00: Middag 

Kl 15.00: Seminarer 

1. Den Hellige Ånd og treenigheten/kraft 

eller person? v/ Christoffer Dahlseide 

2. Den Hellige Ånd og endetiden v/Rolf H. 

Kvinge 

3 Hva er åndsdåpen v/ Reidar J. Kvinge 

4. Karismatikk og tidlig adventisme – 

Veiledning for menigheten i dag v/Terje 

Johannessen 

Kl 17.30: Pause 



Kl 19.30: Kveldsmøte v/Philip Samaan: «Den Hellige 

Ånd og bønn» 

Søndag 30. mai 

Kl 08.00: Frokost 

Kl 09.30: «Den Hellige Ånd og disippeltjeneste» 

v/Philip Samaan 

Kl 11.00: «Hva er bibelsk tungetale?» v/Richard Müller 

Kl 13.00: Middag 

Kl 15.00: Seminarer 

1. Den Hellige Ånd og treenigheten/kraft 

eller person? v/ Christoffer Dahlseide 

2. Den Hellige Ånd og endetiden v/Rolf H. 

Kvinge 

3 Hva er åndsdåpen v/ Reidar J. Kvinge 

4. Bibelsk tungetale – alternative tolkninger 

v/Richard Müller 

Kl 17.30: Pause 



Kl 19.30: Kveldsmøte v/Philip Samaan: «Den Hellige 

Ånd og evangelisme» 

Kl 21.30: Avslutning 

Opplysninger angående påmelding for overnatting 

kommer i april-nummeret. 

22 3 - 2 0 0 4

Hei igjen! 

Herre jeg vil gjerne takke 

for min dag som er fra deg. 

Takk for nye muligheter 

som du legger foran meg! 

Takk for evner, kraft og kall, 

takk for løfter uten tall. 

Herre, led meg denne dag 

så jeg ser min nestes nød. 

Tal til meg så jeg kan stanse 

for å hjelpe slik du bød. 

Vis meg tjenersinnets vei, 

gi meg kjærlighet fra deg. 

Herre, la min dag få være 

viet deg og riket ditt, 

slik at ord og liv må bringe 

videre hva du har gitt. 

Før meg dit jeg trenges mest, 

bruk meg slik du ser er best. 

Herre, Kristus, vil du signe 

dagen jeg har fått av deg, 

slik at himlens krefter kommer 

til vår verden gjennom meg. 

La meg alltid være bud 

om en mild og mektig Gud! 

Liv Nordhaug 

I Matteus 7,12 står det «Alt dere 

vil at andre skal gjøre mot dere, 

skal også dere gjøre mot dem.» 

Ingvald kom til å tenke på den 

snille damen som bodde i huset 

hvor det brant. Da ble det plutselig 

ikke noe morsomt med 

brannen likevel... Kos deg med 

våren og lysere dager 

Hilsen Merethe 

Riktig løsning på oppgave i Advent-Nytt 

nr. 12 var: 

1. En krybbe var vuggen 

2. Deilig er den himmel blå 

3. Det lyser i stille grender 

4. Jeg er så glad hver julekveld 

5. Et barn er født i Betlehem 

Premie sendt til: 

Anneli Ruud AURSKOG 

Sara Dahl SANDEFJORD 

BARNAS SIDE 

«Ingvald! Det brenner nedi gata 

her. Vi løper ned og ser!» Øystein var 

så ivrig at han nesten ikke kunne stå i 

ro. 

«Oj, brenner det? Så gøy da! Er 

brannbilene kommet?» Ingvald slengte 

fra seg sykkelen og stormet av 

gårde sammen med Øystein. 

Brann var vel noe av det mest 

spennende som fantes! De to guttene 

kunne se røyken allerede, – og der 

sto flammene høyt til værs. Det var i 

huset til den gamle dama med alle 

kattene, at det brant. Hun bodde 

aleine i det store huset. En brannbil 

var allerede kommet, og de hørte 

sirenene av flere som var på vei. 

«Er det ikke spennende!» sa 

Øystein. «Tenk, nå får vi se alt helt fra 

begynnelsen av.» 

Ingvald svarte ikke. Det var liksom 

ikke så gøy lenger. Den gamle dama 

Finn navnene på disse 

5 bibelske byene! Bytt 

ut hver bokstav med 

den som kommer foran 

i alfabetet. 

Løsningen sendes til 

Norsk Avholdsforbund, 

v/Merethe Berger, 

Akersgata 74, 0180 OSLO 

eller på e-post navholds@online.no 

innen 

31 mars 2004. 

Visste du at Norsk Avholdsforbund har en Barne- og 

Ungdomsklubb for deg mellom 6 og 15 år? I dag er 

det 485 medlemmer med i klubben, men ca. 40 % av 

medlemmene kommer ikke fra adventisthjem – derfor 

tror vi at vi savner akkurat deg som medlem! Har du 

lyst til å bli med? Det koster kr. 20,- pr. år (Max kr. 50,pr. 

familie). Du får sendt medlemsbladet RUSFRITT 4 

ganger i året. Det inneholder historier, vitser, oppgaver 

m.m. Dersom du ikke allerede er medlem hos oss 

Det brenner 

Hentet fra «Kom og Hør» - 94 fortellinger for barn av Beth Reistad 

hadde alltid vært snill mot ham. Tenk 

om hun mistet alt hun eide, – eller 

alle kattene, – eller om hun døde…. 

Han torde nesten ikke tenke på det. I 

grunnen hadde han mest lyst til å 

gråte. Tenk at han hadde syntes at 

brann var så gøy! Det var før det ble 

skikkelig alvor. 

Nå skjedde det visst noe. 

Brannfolkene klatret ut av vinduet i 

andre etasje. De hjalp den gamle 

dama ut på stigen og ned på bakken. 

Hun kunne i alle fall gå. Ingvald orket 

ikke stå og se lenger. Han snudde seg 

brått og løp hjemover. Øystein ropte 

noe etter ham, men han lot som om 

han ikke hørte det. 

Litt etter litt ble han roligere, og 

inni ham ble de rotete tankene hans 

til en liten bønn: «Takk for at du reddet 

henne, Jesus. Og om forlatelse!» 

Oppgave 

ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ 

V I K T I G M E L D I N G 

og er i «riktig alder» håper jeg du har lyst til å bli med 

i klubben du også. Fortell oss hva du heter, hvor du 

bor og når du har bursdag! Det kan du enten gjøre 

på Internett – send en e-post til navholds@online.no 

eller på et postkort til Norsk Avholdsforbund, 

v/Merethe Berger, Akersgata 74, 0180 OSLO. 

Håper jeg hører fra deg! 

Hilsen Merethe

T O R S T A N K E R 

Valgfrihet 

Du hadde bare to valg når det gjaldt telefon den 

gangen jeg vokste opp. Du kunne velge å ikke ha 

telefon, eller du kunne velge televerkets abonnement. 

Med det abonnementet fulgte det et svart telefonapparat. 

Når det gjaldt telefonapparat var det over 

hodet ingen alternativer. Enten brukte du det apparatet 

du fikk utlevert, eller så fikk du la være å ringe. 

På førti år har situasjonen endret seg drastisk. Den 

som vil være skikkelig orientert om alle tilbudene innenfor 

telemarkedet må regne med å bruke mye tid for å få 

full oversikt. Det finnes en hel flokk forskjellige tilbydere 

av summetone og telefonsamtaler med mange forskjellige 

pristilbud. Du kan velge mellom fast telefon eller 

mobiltelefon. Kanskje vil du ha begge deler. Og når det 

gjelder telefonapparater er det ingen lenger som prøver 

å innbille deg at hvis du bruker noe annet enn et standard 

apparat fra televerket så vil kanskje hele telenettet 

kollapse, du kan få astronomiske telefonregninger eller 

noe annet katastrofalt kan inntreffe. Nei, vi tar det for 

gitt at en butikk som selger telefoner kan tilby oss i alle 

fall et utvalg på mellom 25 og 30 forskjellige modeller 

bare for mobiltelefoni og noe tilsvarende hvis du absolutt 

vil ha telefon med ledning. 

Dette er bare et eksempel på den valgfrihetene vi tar 

som en selvfølge i Norge i dag. På alle livets områder er 

vi vant til å kunne velge løsninger som passer oss best, 

mens andre mennesker kanskje vil velge ganske andre 

løsninger for å dekke noenlunde samme type behov. 

Innenfor alle bransjer kreves det varierte tilbud og valgmuligheter. 

Men på troens område har det ikke vært den 

samme utvikling av valgmuligheter som på andre 

områder av livet. Fremdeles er gudstjenestene mange 

steder i Norge og andre deler av adventistverdenen 

nokså ensartet. Vi synger nummer 24 Pris Gud for 

Frelsens milde ord til innledning, så følger åpningssang, 

skriftlesning og bønn, nok en sang, tale, sluttsang og 

velsignelsen. Jeg vil ikke si et eneste vondt ord om 

dette mønsteret. Det 

har fungert godt i 

mange år. For mange 

fungerer det utmerket 

som ramme for et ekte 

og dypfølt møte med 

Gud. 

Det eneste poenget 

jeg vil ha fram med de 

tankene jeg deler i dag, 

er at mange av de men- 

B-BLAD 

Eventuell retur sendes til: 

Advent Nytt 

Postboks 103 

3529 Røyse 

Tor Tjeransen er leder for 

Syvendedags 

Adventistsamfunnet 

i Norge 

neskene vi forsøker å nå med evangeliet vil føle et 

behov for valgfrihet også på det religiøse område. Noen 

blir best stemt til andakt ved hjelp av orgelmusikk fra 

1700-tallet. For andre vil tankene lettere bli ledet mot 

det guddommelige dersom musikken kommer fra gitar 

eller synthesizer. Om du foretrekker det ene eller det 

andre er ikke noe uttrykk for større eller mindre grad av 

åndelighet. Det er mer et uttrykk for personlighet og 

bakgrunn. Adventistsamfunnet må for framtiden i større 

grad ta hensyn til menneskers ønske om valgfrihet når 

det gjelder å uttrykke troen. Alle trenger ikke tilbe på 

samme måte selv om alle tror det samme. Troen kan få 

forskjellige uttrykk. 

Guds skaperverk inneholder en fantastisk variasjon. 

Det ensartede og stereotype er helt fremmed for Gud. 

Det viser han også i formidlingen av evangeliet. Bibelen 

inneholder fire forskjellige biografier om Jesus med forskjellig 

vektlegging og stil. Det viser at Gud er bevisst på 

at det kreves forskjellige metoder og innfallsvinkler for å 

nå forskjellige mennesketyper. Det ligger selvsagt ingen 

åndelig kvalitetsforskjell i dette. Ingen vil finne på å 

mene at den som foretrekker Markus evangeliet er mindre 

åndelig enn henne som kjenner seg mest oppbygget 

av å lese Johannes' evangelium. 

I årene som kommer vil vi oppleve en mye større 

variasjon i måten vi adventister holder gudstjenester på 

og i de metodene vi velger for å evangelisere. Disse forskjellene 

er ikke et tegn på frafall. Forskjellene innenfor 

evangelisme og gudstjenesteliv er en hyllest til skaperverkets 

mangfold og en erkjennelse av at vi ikke kan nå 

alle mennesker med en metode.

Jobb & Utdanning - Advent Nytt

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?