Advent Nytt 1-2008

SISTE NYTT | EVANGELISME | MISJON | HELSE | UNDERVISNING | BARNAS SIDE | TORS TANKER 

adventnytt 

NYHETS– OG INFORMASJONSBLAD FOR SYVENDEDAGS ADVENTISTSAMFUNNET I NORGE 

NR. 1 | 2008 

Salg av Skogli: 

GUDS VILJE ELLER 

IDEOLOGISK FORVITRING? 

OGSÅ I DETTE NUMMER: Salg av Skogli | Medmenneskelighet | Middle East Union

REDAKSJONELT | GUNNAR JØRGENSEN 

“Hvor mye av Guds 

velsignelser kan vi 

oppleve her på denne 

jorden? Hvor mye mer 

av Hans sannhet kan vi 

forstå?“ 

2 | ADVENT NYTT 01•2008 

Carsten A. Johnsen og 

Ellen G. White 

Mange husker Carsten A. Johnsen som en stillfarende prototype 

på en snill bestefar, men få har etterlatt seg en arv med så hardtslående 

argumenter for Bibelens integritet og Guds storhet. På 

slutten av sitt liv spredte han sin litteratur og ville gjerne komme 

i dialog med ledere så vel som enkeltmennesker. Hva var det han 

ville oss? 

Tilsynelatende er Carsten A. Johnsens tanker likefremme 

og lett tilgjengelig, men mange opplever 

at han har en noe intrikat fortellerstil. Det verste man 

kan gjøre er å slå seg til ro med at ”han skriver så 

vanskelig”, det er tankegodset som er krevende, det 

logiske innholdet er så komplekst at det er vanskelig 

å skrive enkelt. Men det er verdt å ta tid til å trenge 

dypere ned i det han har å si oss. Han som selv er 

fostret opp på dualistisk tankegods, står uten kompromiss 

når det gjelder ikke-dualistisk sannhet, og 

han argumenterer for at Bibelen har en indre integritet 

som man ikke behøver å bortforklare, men forklare. 

ET MESTERVERK 

Hans mesterverk er kanskje Den baktalte Gud der han 

tar for seg den ene varme poteten etter den andre både 

når det gjelder evolusjon/skapelse, reformasjonen og 

vanskelige bibeltekster. I vår tid er det blitt vanskelig 

for kristne å forholde seg til Guds straffedommer, det 

synes å være en tendens til å forklare det dit hen at det 

er våre egne handlinger som fører til straffedommene, 

for Gud kan ikke gjøre noe ondt mot noen. Mange har 

gjort et hederlig forsøk på å forklare det onde, men 

etter min mening kommer få i nærheten av Carsten A. 

Johnsens utleggelse av syndens følger for oss mennesker. 

Han unngår alle dualistiske forklaringer, han 

unngår panteistisk karma, en automatisk ”gjengjeldelse” 

fra naturen. Nei, det er Gud som har gitt lovene 

og satt grensene, det er han som har domsmyndigheten. 

Det er korrekt at det er mennesket selv som trykker 

på utløserknappen, en slags selvfordømmelse 

som hver synder kaster seg ut i ved å gå imot Guds 

lov (naturlovene er også Guds lover). Det fantastiske i 

dette bildet er at det er Gud som selv ”stiger ned” for 

å nå den som er dødsdømt. Den som ikke vil bli nådd, 

må selv bære konsekvensene, og dem er det Gud som 

regisserer. Så er det da sant både at det er Guds straffedommer 

som kommer over de ikke-angrende synderne, 

men det er også sant at mennesket dømmer 

seg selv ved sine valg og sitt opprør mot Gud. Guds lov 

er god, og Han har gjort alt som er mulig for å frelse. 

DEN STØRSTE REFORMATOR 

Vi tenker kanskje på Wycliffe, Hus og Luther når vi 

snakker om de store reformatorene. Her i Norge har 

vi også Hans Nielsen Hauge. Jeg ser på Ellen G. White 

som verdens største reformator. Ikke fordi hun ble 

brent på bålet slik som Johan Hus, ikke fordi hennes 

bein er blitt gravd opp og brent på bålet etter sin 

død slik som John Wycliffe. Hun måtte ikke reddes 

fra Romerkirkens vrede av en velgjørende tysk prins 

slik som Martin Luther. Hun hadde ikke noe særlig utdannelse 

og var ikke rik. Men hun var et trofast vitne 

for Gud i endens tid og ledet et folk fram mot en mer 

fullført reformasjon slik den er uttrykt i de tre englers 

budskap og det høye rop. 

Hvor mye av Guds velsignelser kan vi oppleve 

her på denne jorden? Hvor mye mer av Hans sannhet 

kan vi forstå? Dette er holdninger som preger dem 

som ikke har gitt opp reformasjonen. Det pussige er 

at Ellen G. Whites navn sjeldent blir nevnt. Vi har nok 

misbrukt sitater fra hennes skrifter for å vinne diskusjoner, 

akkurat som vi også har gjort med Bibelen. Det 

er ikke meningen, ordet fra Gud skal være til oppbyggelse. 

Hvordan kan vi tro at vi ved å ”stige opp” og 

hevde oss over andre, kan ligne Kristus? Hvorfor tror 

vi ikke at også vi må ”stige ned”, og at vi ved det får 

kraft fra Gud? 

Slik var det med Ellen G. White, hun var en fremragende 

kvinnelig leder i en tid kvinner hadde forholdsvis 

lite å si i det offentlige rom. Hun er kanskje 

den mest solgte kvinnelige forfatter i verden, men 

likevel er det innholdet i det hun skrev som var og er 

det viktigste. Ellen G. White som selv ikke hadde noen 

formell posisjon i adventbevegelsen, hadde likevel 

over seg en styrke og en autoritet som de mektige 

ikke kunne stå seg imot. Det var hun som sto opp mot 

alliansen mellom to mektige menn, selveste John Harvey 

Kellogg og A. T. Jones, for over hundre år siden og 

avverget både den panteistiske innflytelsen som Kellogg 

sto for, og maktbegjæret til Jones. I stedet for en 

farlig avsporing fikk Syvendedags Adventistsamfunnet 

et løft framover i sitt reformarbeid med A. G. Daniells 

som leder av Generalkonferensen. 

TRE BØKER 

Det er tre bøker jeg regner blant klassikerne i tillegg til 

Bibelen og som jeg mener enhver adventist bør være 

godt kjent med nå i endetiden: Mot historiens klimaks 

og Slektenes håp av Ellen G. White og Den baktalte 

Gud av Carsten A. Johnsen. Alle disse bøkene kan man 

få kjøpt hos Norsk Bokforlag. Når vi studerer Bibelen 

og disse bøkene under bønn til Gud, vil vi få ekstra olje 

til lampen, vi får mot til å ta avstand fra synd, vi får del i 

Herrens glede fra dag til dag og vi vil vinne et evig liv. 

”Når nå alt skal gå i oppløsning, hvor hellig og 

gudfryktig bør dere da ikke leve, mens dere venter på 

at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal 

himlene fortæres av ild og elementene brenne og smelte. 

Men vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og 

en ny jord, hvor rettferdighet bor.” (2 Pet 3,11-13)

ABONNEMENT/ORDREKONTOR 

Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse 

Tlf.: 32 16 15 60 / Faks 32 16 15 51 

E-post: salg@norskbokforlag.no 

REDAKTØR 

Gunnar Jørgensen 

E-post: post@adventnytt.no 

Faste medarbeidere 

Willy Hugstmyr, Øyvind Gjengstø, Finn F. Eckoff, 

David Havstein, Tor Tjeransen 

ADVENTISTSAMFUNNETS ORGANISASJONER: 

DEN NORSKE UNION 

Besøksadresse: Vik senter, Vik i Hole 

Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse 

E-post: post.dnu@adventist.no 

Internett: www.adventist.no 

www.adventistinfo.no 

www.sammenomlivet.no 

Tlf.: 32 16 16 70 / Faks 32 16 16 71 

Bankgironr.: 3000.30.33100 

Leder: Tor Tjeransen 

E-post: tor.tjeransen@adventist.no 

Sekretær: Finn F. Eckhoff 

E-post: finn.f.eckhoff@adventist.no 

Økonomisjef: Terje Dahl 

E-post: terje.dahl@adventist.no 

Adventistsamfunnets ressurssenter: 


Tlf.: 32 16 15 52 / Faks 32 16 15 51 

E-post: salg@norskbokforlag.no 

NORDNORSK DISTRIKT 

Bunnjord 

9300 Finnsnes 

Tlf.: 77 84 55 09 / Faks 77 84 47 94 

E-post: post.nnd@adventist.no 

Leder: Willy Hugstmyr 

VESTNORSK DISTRIKT 

Einerkollen 25, 5172 Loddefjord 

Tlf.: 88 00 98 89 / Faks 55 50 98 94 

E-post: post.vnd@adventist.no 

Leder: Øyvind Gjengstø 

ØSTNORSK DISTRIKT 

John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo 

Tlf.: 22 75 50 25 / Faks 22 75 50 26 

E-post: post.ond@adventist.no 

Leder: David Havstein 

NORSK HELSE– OG AVHOLDSFORBUND 

Postboks 64, 1407 Vinterbro 

Tlf. 64 93 60 99 

E-post: post@norskavholdsforbund.no 

ADRA NORGE 

Pb. 124, 3529 Røyse 

Bankgironr.: 3000.30.31035 

Tlf.: 32 16 16 90 / Faks: 32 16 16 71 

E-post: post@adranorge.no 

NORSK BIBELINSTITUTT 


Tlf.: 32 16 16 32 / Faks 32 16 16 31 

Bankgironr.: 3000.30.22222 

Rektor: Roger Robertsen 

E-post: post@norskbibelinstitutt.no 

KURBADET 

Akersgata 74, 0180 Oslo 

Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks 22 20 64 14 

E-post: post@kurbadet.oslo.no 

NORSK BOKFORLAG 

Postboks 103, 3529 Røyse 

Tlf.: 32 16 15 50 / Faks 32 16 15 51 

Bangironr.: 3000.30.32600 

E-post: post@norskbokforlag.no 

SKOGLI HELSE– OG REHABILITERINGSSENTER 

2614 Lillehammer 

Resepsjon: 61 24 91 00 

Inntaktsktr.: 61 24 92 00 / Faks 61 24 91 99 

E-post: skogli@skogli.no 

MOSSERØDHJEMMET 

Plutosvei 24, 3226 Sandefjord 

Tlf.: 33 48 81 00 / Faks 33 48 81 88 

TYRIFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE 

3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 / Faks 32 16 26 01 

E-post: post@tyrifjord.vgs.no 

SDA-ARBEIDERNES PENSJONISTFORENING 

Leder: Rolf H. Kvinge 

Tlf.: 69 28 02 22 / Mob: 916 21 047 

E-post: rolf.h.kvinge@adventist.no 

ADVENT NYTT kommer ut hver måned og kan bestilles 

på alle postkontorer og i ekspedisjonen. 

Pris kr 225,00 pr. år. 

Til utlandet koster bladet kr 275,00 pr. år. 

Bankkonto: 3000.30.32600 

Stoff til bladet må være innlevert senest 

den 2. i hver foregående måned. 

Layout: Lars Christian Belous Gamborg/NB Grafisk 

Trykk og innbinding: Øko-Tryk, Danmark 

Forsidefoto: Redaksjonen 

AKTIVITETSKALENDER 

JANUAR 2008 

27. DESEMBER - 1. JANUAR Nyttårstreff Mattesonskolen, Solbukta ved Fredrikstad 

7. - 10. JANUAR Pastorsamling, DNU, Halvorsbøle 

18. - 20. JANUAR Innebandy, DNU, Lillehammer 

10. FEBRUAR Øvelse & Konsert: Adventsangerne i Tønsberg/Søndra Slagen 

17. FEBRUAR ØND-styremøte, Ulstrud, Oslo 

21.-24. FEBRUAR Inspirasjonshelg, DNU/Hjertegod, TVS 

5. JANUAR 

5. JANUAR 

13. JANUAR 

19. JANUAR 

19. JANAUR 

26. JANUAR 

26. JANUAR 

16. FEBRUAR 

23. FEBRUAR 

23. FEBRUAR 

5. JANUAR 

DISTRIKTENES EVANGELISME 

19. JANUAR 

BIBELSELSKAPET/ 

NORSK BIBELINSTITUTT 

23. FEBRUAR 

ADRA NORGE 

MENIGHETSKALENDER 

Personlig innvielse til Gud 

Offer: Distriktets evangelisme 

Religionsfrihet 

Bibeldagen 

Offer: Bibelselskapet/Norsk Bibelinstitutt 

Tyrifjorddagen 

Offer: Tyrifjord videregående skole 

Ungdom og avhold 

ADRA-dag 

Offer: ADRA Norge 

HVORDAN BRUKES KOLLEKTEN? 

Offeret går i sin helhet til det distrikt der det tas opp for å 

brukes i distriktets evangelistiske arbeid. 

Fra offeret denne sabbaten går de første kr 35.000 til Det 

Norske Bibelselskap som en gave fra Adventistsamfunnet. 

Midlene benyttes til trykking og spredning av bibler her i 

landet og især i utlandet. Det overskytende går til Norsk 

Bibelinstitutt. 

ADRA Norge er Adventistsamfunnets bistandsorganisasjon 

i Norge. Med støtte fra norske givere og støttespillere 

driver ADRA Norge katastrofehjelp og langsiktig utviklingsarbeid 

overfor mennesker som er i materiell nød og trenger 

hjelp. 

HVORDAN BRUKES MIDLER TIL STORE EVANGELISKE TILTAK? 

Sabbatsskolegaver benyttes til forskjellige former for evangelisk arbeid på verdensplan. 

Midlene inngår i Generalkonferensens misjonsbudsjett. Den 13. sabbat i hvert kvartal benyttes 

25% av kollekten til prosjekter omtalt i misjonslesningene, og resten brukes som alminnelige 

sabbatsskolegaver. 

VIKTIG! 

Meld adresseforandring! 

Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. 

Gi oss beskjed når du skifter adresse slik at du ikke 

går glipp av et viktig, månedlig lyspunkt. 

Advent Nytt! 

ADVENT NYTT 01•2008 | 3

LESERBREV OG SISTE NYTT 

MORALSK FORFALL 

I profeten Jesaja 60, 2, leser vi disse bemerkelsesverdige ordene: ”Se, 

mørke dekker jorden, og det er belgmørke over folkene.” 

Denne betegnelsen har vel neppe noen gang vært mer aktuell enn 

i dag – ikke minst på det moralske området. Alt vi for noen tiår siden 

lærte var synd og galt, skal i dag aksepteres som normalt, og den som 

hevder det motsatte blir latterliggjort og erklært for trangsynt. Bibelens 

klare ord blir oversett og forsøkt mistolket for å tilfredsstille gal 

livsførsel. Biskoper og prester som skal være folkets veiledere, har i 

stedet blitt villedere på mange områder. Homofil praksis som det for få 

år siden ble snakket lavmælt om selv i verdslige kretser, snakkes det nå 

åpent om også i kristne miljøer. Homofilt praktiserende skal nå kunne 

få vigslede stillinger i kirken. Det ser ikke ut til at Guds Ords autoritet 

betyr noe lenger. For her er jo Skriften klar. Homofile par skal vies og 

Leserbrev til Advent Nytt 

i minner om at leserbrev til Advent Nytt normal ikke bør overstige 250 ord (ca. 1300 tegn med 

Vmellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens 

mening vil ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet for at ditt innlegg 

blir tatt inn uforandret. 

Innlegg som er relevante for Advent Nytt bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert 

argumentasjon. Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer 

til uttrykk. 


velsignes av kirken, men med hvilken rett kan kirken velsigne det som 

Herren i sitt Ord har forbudt? Jeg undres virkelig. 

For noen år siden fikk man ikke leilighet i OBOS i Oslo dersom man 

ikke var gift. I dag betyr ikke dette noe mer og syndig samboerskap 

som i stor grad er akseptert i verdslige kretser, har nå også trengt seg 

inn i kristne miljøer og er blitt akseptert uten at noen rekker ut en advarende 

pekefinger. Dermed drives det hor som aldri før, også innen 

kristenheten. Mørke dekker i sannhet jorden! Men Guds Ord gjelder 

fortsatt som veileder for vår livsførsel. Ved å følge Ordets lys med et 

åpent og ydmykt sinn, kan heldigvis selv den mest villfarne finne veien 

ut av mørke! 

Trygve Christiansen, Sandefjord 

– Red. 

UMULIG Å SKIFTE KANAL 

Når man ser på TV er det 

lett å skifte kanal når det 

kommer noe en misliker 

eller ikke orker å se på. 

Sånn er ikke selve livet, 

og slik er heller ikke mitt 

arbeid, sier Wagner Herrman 

som er ny leder for 

ADRA Etiopia. 

GRY HAUGEN 

-I dette arbeidet er det jeg som får mest. 

Å arbeide for ADRA kan sammenlignes 

med å forberede en preken. Setter du deg 

ned og arbeider med en tekst fra bibelen 

og formulerer det du vil formidle til 

menigheten, er det du selv som får mest. 

Bare prøv! smiler Wagner. 

Wagner Herrman er opprinnelig fra 

Brasil. Han er utdannet advokat og har 

studert og arbeidet i land som Frankrike, 

Sveits, Mosambik, Bolivia og senest for 

ADRA i Bangladesh før han og hans kone, 

Rosanne, flyttet til Addis Abeba i juni, 

Billedtekst: Wagner Herrman er ny leder for ADRA Etiopia. Han er fra Brasil og er nå bosatt i 

Addis Abeba. 

2007. Han har bred erfaring, blant annet 

har han arbeidet med matsikkerhet, nødhjelp, 

utdannelse og mikrokreditt. 

- Etiopia er en stor utfordring, fortsetter 

Wagner. - 77 millioner mennesker 

hvorav de fleste lever under fattigdomsgrensen, 

et land med store politiske motsetninger 

og en spesiell historie. Landet 

har et stort potensial for forbedring på 

mange felt, forteller Wagner. 

Wagner forteller videre at ADRA i 

Etiopia har mange dyktige medarbeidere, 

både ansatte og frivillige. - Mennesker 

er som diamanter. Når en blir kjent med 

dem er det akkurat som om fasettene blir 

tydelige. Gud vil velsigne oss slik at vi kan 

følge hans vilje og bli i stand til å hjelpe 

flere mennesker! avslutter Wagner.

TOPPTEKST 

SISTE NYTT 

MIRAKEL I ROMANIA 

Adventistsamfunnets brevskole i Romania, Sola Scriptura, arrangerer grupper rundt om i 

landet der folk kan komme sammen og lese i Bibelen. Dette er ikke et seminar, man leser 

Bibelen, stiller spørsmål og kommer med kommentarer. Disse gruppene hadde få deltakere og 

brevskolen hadde få midler til å annonsere for. 

Men det skulle raskt komme til å 

endre seg, for plutselig var det 

kommet en anonym gave på 60.000 

euro inn på brevskolens konto. Og ikke 

lenge etter ville den anonyme giveren 

gjerne ha et møte med lederen for Sola 

Scriptura, Beatrice Lospa. Han sa at 

dersom han kunne gjøre noe mer, ville 

han gjerne det. Han hadde selv gått 

på en slik studiegruppe, og det hadde 

endret hans liv, så hav ville gjerne gjøre 

noe for Gud. 

- Hva kan du gjøre mer enn å gi 

60.000 euro, ville Lospa vite. 

Han forklarte at han var leder for et 

firma som hadde 60 % av alle utendørs 

reklametavler i landet, så kanskje man 

kunne avertere der? Det er her snakk om 

elektroniske tavler der reklamen skifter 

hele tiden, og Lospa var ikke sen med å 

takke ja til tilbudet. 

Slik gikk det til at brevskolen fikk en 

reklame som gikk i fire måneder sist 

sommer. Teksten lød: 

ADVENTISTER FRA AFRIKA OG 

BURMA TIL HARSTAD SDA-MENIGHET 

KARINN RUBACH MIKALSEN, FORSTANDER I HARSTAD MENIGHET 

I desember 2002 fikk vi fire adventister 

fra Afrika - kvoteflyktninger fra Burundi. 

Disse viste seg å være Jeremie og Evelyn 

Bahati og deres to vakre døtre Edith og 

Irene. Edith har begynt i første klasse i 

barneskolen og Irene går i barnehage. 

Alle disse snakker godt norsk, spesielt 

barna. 

Like før 17. mai 2006 fikk jeg oppringing 

fra flyktningkontoret her i 

byen. De fortalte at det var ankommet 

45 burmesere, og av disse var det ti 

adventister som ønsket kontakt med 

menigheten. De kom rett fra flyktningleir 

i Thailand. En av saksbehandlerne 

ved flyktningkontoret fortalte meg at 

disse menneskene var blitt jaget fra den 

ene leiren til den andre. De eldste hadde 

vært i flyktningleirer fra 1980 - altså 26 

år. Én av flyktningene, pastor Law Gler 

Awong var også blitt torturert. Nå hadde 

FN sendt dem til Norge. De som kom 

til oss hadde selv valgt Harstad som 

Bildetekst: Beatrice Lospa foran en av de 

elektroniske rekametavlene med annonsen 

for Sola Scripturas bibelgrupper. Foto: Ray 

Dabrowski/ANN 

Det å kunne lese hjelper ikke mye hvis 

du ikke har lest Bibelen. 

SolcaScriptura.ro – Et program for lesing 

av Bibelen. 

I kommunisttiden var det ikke helt 

stuerent å lese Bibelen, og i den ortodokse 

tradisjon som preger Romania, 

leser ikke folk mye i Bibelen selv. Nå, 

etter at kommunismen falt, er det mye 

snakk om religion, men fortsatt ikke 

oppholdssted, og de ble straks tildelt 

norskundervisning. 

I flere år hadde jeg bedt Gud om 

atten nye sjeler tillagt menigheten vår, 

men jeg hadde jo ikke tenkt meg at Gud 

ville sende dem og flere, helt fra den 

andre siden av jorden. Dette kom som 

en gledelig overraskelse for oss alle i 

menigheten. På bønnemøtene har vi i 

årevis bedt Gud om å sende oss flere 

barn og unge og musikkrefter. Det ser 

nå ut til at vi har fått i både pose og 

sekk. Straks jeg fikk adressen tok jeg en 

mange som leser Bibelen selv. 

Det ble en travel høst for Sola Scriptura, 

for antall besøk på deres Internettside 

doblet, og det samme gjorde 

deltakelsen i bibelgruppene. 

Kilde: http://news.adventist.org/ 

data/2007/1195511019/index.html.en 

Har du flyttet? 

Det er fint om du melder flytting 

av menighetsbrevet ditt når du 

flytter til ny menighet. Kontakt 

sekretæren i menigheten du 

har flyttet til, så ordnes dette. 

Husk også å melde adresseendring 

til Adventistsamfunnet 

Postboks 124, 3529 Røyse 

Telefon 32 16 16 85/ 

Faks 32 16 16 71 

post.dnu@adventist.no 

menighetssøster med meg og oppsøkte 

pastor Law Gler Awong og hans hustru 

Mo Mo for å ønske dem velkommen og 

for å registrere dem. Svigerdatteren 

deres Sandy Awong er flink i engelsk 

og har tatt norsken lett. Hun oversetter 

til carén ved gudstjenestene. 

Det var hovedsakelig medlemmer av 

pastorens familie som kom i den første 

puljen. De ble opptatt i menigheten 27. 

januar 2007 av pastor Tor Tjeransen. 

Menigheten er veldig takknemlig for 

disse nye søsken. De er til stor velsignelse 

for oss - ikke minst med både 

sang og musikk. I den siste gruppen 

som kom i september, fikk vi atten nye 

fra carénfolket med smått og stort. Nok 

én kom i oktober - ektemannen til en av 

damene. Han har allerede gledet oss 

med sang og musikk. 

Gud hører bønner! Ikke gi opp selv 

om det tar noen år for du får bønnesvar. 


TOPPTEKST 

SISTE NYTT 

TORDERØD SKOLE 

MARION ELISENBERG 

Skolebygning fra 1908. 

Liljedahl skole flyttet til nyere skolebygning 

for et par år siden. Den gamle 

skolebygningen var bygd i 1880-årene, 

den nye var 20 år yngre. Det ble mye 

romsligere i en bygning som var beregnet 

på å drive skole med opptil flere hundre 

elever på det meste. Men bygningen 

var forfallen, og det har vært investert 

tid og penger for å få satt alt i stand for 

elever og barnehagebarn. Og så har 

skolen skiftet navn! Det gamle navnet var 

knyttet til den forrige eiendommen - og 

det nye er tatt fra området skolen ligger i 

ved den ærverdige Torderødparken. 

Uten kristne lærere - ingen kristen skole. 

Her noen av dem: fra venstre stående: rektor 

Kjetil Myklebust, inspektør Unn Dunseth, 

Ingrid Janson, Hanna de Lange, sittende: Einar 

Haugvik, Simon Martin, Martin Monsvik. 

Så snart kreftene vendte tilbake etter 

mange timer med dugnad, ville lærerne 

at skolen skulle vise at det var nye krefter 

som var flyttet inn. En kristen skole 

er ikke kristen med mindre de kristne 

verdiene står i fokus i livet på skolen. I 

fellesskap har lærerne utviklet et undervisningsopplegg 

som omfatter andakter 

og all annen undervisning. Hver måned 

er det en ny verdi som det skal fokuseres 

på. KRL-lærer Simon Martin er den 

kreative krumtappen i dette arbeidet, 

og på det årlige lærerstevnet i mars vil 

Torderøds lærere dele sine ideer med de 

andre skolene. 

I de gamle dørene på Torderød kan man se 

inn i klasserom og kontorer gjennom et lite 

vindu.) 


JUBILEUMSFEST VED 

ADVENTKIRKENS 

ELDRESENTER, NORDÅS 

Ca. 100 gjester var invitert til festen. Her et lite knippe av dem. 

27. november var det dekket til fest ved Adventkirkens Eldresenter, 

Nordås. Ca. 100 gjester var invitert til festen og 

tok plass ved smakfullt dekkede bord. Til stede var først og 

fremst beboerne ved eldresenterets sykehjem og omsorgsboliger, 

men også betjeningen, medhjelpere ved ulike regelmessige 

tilstelninger, stiftelsenes styrer og representanter fra 

stifterne var representert. 

ØYVIND GJENGSTØ 

Jubileumsfesten ble tatt tre dager på 

forskudd og ble dermed avviklet på den 

faste dagen for månedens bursdagsfeiring. 

Etter velkomst ved styrelederne for 

Adventkirkens Sykehjem, Nordås (ASN) 

og Adventkirkens Eldresenter, Nordås 

(AEN), kom festen i gang. Med sang og 

musikk og en andakt ved Kåre Kaspersen, 

tidligere distriktsleder i VND som også 

var med ved byggingen og oppstarten av 

senteret, var tonen satt. 

Jan Birkeland ga et historisk sammendrag, 

fra den første ideen om et eldresenter 

dukket opp og til i dag. Underveis i 

De som opp gjennom årene har hjulpet til 

på eldresenteret var også invitert. Her en 

hjelper og en beboer i D-blokken. 

Beboerne på eldresenteret var alle invitert, 

her noen fra B-blokken 

middagen ble det gitt hilsener og gaveoverrekkelse 

fra stifterne (Adventkirken i 

Bergen og VND). 

Det er mange opp gjennom årene som 

har bidratt sterkt til at stedet er blitt som 

det er. Mange frivillige har tatt hånd om 

sosiale arrangementer som har vært til 

stor glede for beboerne. 

Også ved festen var det mange frivillige 

som ved sine musikalske evner og 

talenter, bidro til at festne ble en verdig 

markering av de 25 årene som har gått 

siden eldresenteret åpnet dørene for 

første gang. En hjertelig takk til alle som 

bidro til å gjøre dette til en minneverdig 

kveld for oss som var til stede.

TOPPTEKST 

SISTE NYTT 

AEN/ASN HISTORIKK 

– 25 ÅRS JUBILEUM 

27. november 2007 kunne Adventkirkens Eldresenter, Nordås feire hele 25 år i drift. I 

forbindelse med dette tok Jan Birkeland, en av pågangsdriverne for prosjektet, en lydhør 

forsamling med på reise tilbake i tid for å mimre litt over hvordan det hele startet. 

JAN BIRKELAND 

Gratulerer med 25årsdagen! Min oppgave 

i kveld er å mimre litt, og historikk 

kan være greit å ta med ved en anledning 

som dette. Det er virkelig et faktum at 

Nordås fyller år – fra å ha vært ”tenåring” 

lenge, til det i disse dager er 25 år siden 

hjemmet her ble offisielt innviet. Vi har i 

den anledningen valgt å feire dette i kveld 

– ikke som et stort jubileum, men dog er en 

markering så absolutt på sin plass. Derfor 

litt ekstra: blomster, pynt, god mat og alle 

oss gjestene. 

Vi går langt tilbake, veldig langt tilbake 

- til 1950. For det er mer enn 50 år siden de 

første planene om et eldresenter ble drøftet 

i adventkirken i Bergen. Dessverre: Årene 

de gikk! Men, tanken slapp ikke taket. 

1972 

I 1972 ble en eldrekomité nedsatt, bestående 

av Leif Søreide, Henny Birkeland, 

Olav Dreyer og Frimann Helgesen, med det 

formål å søke etter en passende tomt. Etter 

mange forsøk og skuffelser ble vi anbefalt 

stedet her oppe på Nordås – et lykkelig 

valg. De første innsamlingene til dette 

formålet ble satt i gang. En finanskomité ble 

nedsatt for å skaffe til veie grunnkapitalen 

på svimlende 1,5 millioner NOK - mye, mye 

penger på det tidspunktet. Denne oppgaven 

ble undertegnedes ansvar. 

1979 

Nå ble det fart i tingene og våren 1979 

avløste en byggekomité de tidligere 

komiteene. Helge Helgesen ble valgt til 

leder. Videre besto den av distriktsformann 

(A. Dyresen), Kåre Kaspersen, Ingrid Kvale, 

Frimann Helgesen, Leif Søreide, Else 

Hafstad, Arne Haukeland, Alf Aarseth og Jan 

Birkeland. Komiteen ble etter hvert utvidet 

med Arne N. Engan, Tom Sunde og vår nye 

pastor Fritz Martinsen. Over 100 møter ble 

avholdt i byggeperioden, i tillegg hadde 

vi en rekke møter med entreprenøren, offentlige 

etater, banker osv. 

1980/1981 

Ved årsskiftet 1980/-81 var planene for nybygget 

godkjent i alle styrer, komiteer og i 

offentlige instanser – anleggsstarten var en 

realitet. Grunnarbeidet tok til januar 1981. 

Vi glemmer på en dag som dette alle 

problemene i anleggsfasen, men dem var 

det mange av. Det kan blant annet nevnes 

at det manglet atkomstvei til tomten, en 

høyspentlinje over tomten var umulig å 

få flyttet, det var vansker med å få strøm 

fremlagt til tomten - bare så dere skjønner 

hva vi hadde å streve med. 

1982 

1. juli 1982 skulle bygget stått ferdig, men 

noe forsinket ble det overlevert fra entreprenøren 

Block Watne under stor festivitas 

30.11.1982 til interimstyret som bestod av 

distriktsformann Kåre Kaspersen som var 

leder, Helge Helgesen, Marie Molvik og 

Jan Birkeland. Allerede 28.7.1982 flyttet de 

første beboerne inn i leilighetene i B og D 

blokkene. Medio oktober 1982 ble også de 

første beboerne tatt imot på avdeling A - det 

som den gang var aldersboliger. 

1. juli 1982 ble de første medarbeiderne 

ansatt, deres første jobb ble å gjøre bygget 

innflytningsklart med byggvask osv. Tidlig 

høsten 1982 var det full drift ved begge 

avdelingene her på Nordås. 

SÅ LITT OM KOSTNADER 

Byggarealet er på 4357 m2 fordelt på 

avdeling A, sykehjemmet, med 2120 m2 og 

B og D, pensjonistboligene, med 2237 m2. 

Bygget kostet i alt 22,5 millioner NOK. Frivillige 

satte også inn mange tusen dugnadstimer. 

Byggesummen tilsvarer kr. 340.000 

i snitt pr. leilighet, en kvadratmeterpris kr. 

5.750. Egenkapitalen på 1,5 mill. NOK var på 

plass da bygget stod ferdig. Dette er stort 

av en liten menighet på 450 medlemmer 

som i 1971 bygde kirke og i 1976 skole på 

Kronstad – begge gjeldsfrie når vi startet 

opp på Nordås. Vi hadde lovet de eldre i 

menigheten at når de hjalp oss, som da var 

yngre, med kirke og skolebygg, så ville vi 

hjelpe dem med aldersboligen – og slik ble 

det. 

Vi føler veldig sterkt at Vår Himmelske 

Far rikelig har velsignet våre anstrengelser. 

Det takker vi for. Uten Hans velsignelse og 

hjelp ville det vært umulig å gjennomføre 

dette prosjektet. Den første og største 

enkeltgaven til Nordås kom fra en søster 

i menigheten, Marie Løkkebø, det eneste 

navnet nevnt i denne anledning. Hun solgte 

huset sitt i Skivebakken og gav salgssummen, 

kr. 150.000, til Nordås. Hun håpet 

selvsagt på å flytte inn her på stedet, men 

tiden løp dessverre fra henne. I stedet 

flyttet hun til Sakshus aldersheim ved 

Trondheim. 

Jeg vil ikke unnlate å ta med at vi senere 

har mottatt mange gaver, også testamentlige, 

av betydelig størrelse i løpet av 

disse årene. I takknemlighet sier vi hjertelig 

takk! Jeg er frimodig nok til å si at vi fortsatt 

tar imot gaver med takk! 

La meg også ta med at ved B og D 

avdelingene som vi kort og greit kaller AEN, 

har vi 24 hyggelige enslige leietakere og 

7 familier – med andre ord fullt belegg. Vi 

setter stor pris på (ikke rent bokstavelig da) 

hver enkelt av dere og håper at dere også 

føler dere hjemme her og trives på Nordås. 

Det er vårt primære mål. 

Etter 20 år ble det store endringer her 

på Nordås. Fra januar 2002 ble sykehjemmet 

avdeling A utskilt som egen stiftelse 

– Stiftelsen Adventkirkens Sykehjem 

Nordås (ASN). 

FRIVILLIG ARBEID 

Det er så mange andre som også må tas 

med. Det er de mange som år etter år har 

deltatt, og fortsatt deltar ved hyggekvelder, 

tirsdagsgjengen som steller til fest, de som 

tar ansvar for fredagskveldene, Sabbaten 

m.m. Videre må vi nevne alt det frivillige 

praktiske dugnadsarbeidet som gjøres inne 

og ute. Uten dette ville stedet være langt 

tyngre å drive. 

La meg avslutte med å uttrykke mitt 

ønske om Guds velsignelse over Nordås for 

alle oss som har sitt hjem her og over dere 

som har deres arbeidsplass her. Ledelsens 

ønske er at vi må være i stand til å ta vare på 

både Nordås og hver enkelt en som er knyttet 

til dette stedet. 

Enda en gang: Gratulerer med 25 års 

vellykket virke! 


TOPPTEKST 

SISTE NYTT 

KURS I HELSEMATLAGING I ARENDAL 

Gunn Ommundsen og May Karin Holanger, to av veilederne. 

Mandag 8.oktober var det duket til matlagingskurs på Strømsbu videregående skole, en gang 

Arendal husmorskole. Initiativet kom fra kvinnegruppen i Arendal menighet. Forventning og 

nervøsitet kunne registreres både hos de 15 deltakerne og veilederne. Men så var det over. 

Tillit, samkvem og hygge tok over idet oppskriftene kom frem. 

PER DE LANGE 

Mandag 8.oktober var det duket 

til matlagingskurs på Strømsbu 

videregående skole, en gang Arendal 

husmorskole. Initiativet kom fra kvinnegruppen 

i Arendal menighet. Forventning 

og nervøsitet kunne registreres både hos 

de 15 deltakerne og veilederne. Men så 

var det over. Tillit, samkvem og hygge tok 

over idet oppskriftene kom frem. Her ble 

det linsesuppe, nøttestek, bønnefest, 

gluten- og nøtterull, salater i rike variasjoner, 

grove rundstykker og poteter. Mens 

poteter og annet kokte, ble det også tid til 

teoretisk innføring i den grønne matens 

Deltakere og veiledere foran kveldens 

produkter. 


velsignelser, kroppens fysiologi og det 

utvidete helsebegrep. 

Den tredje onsdagskvelden var 

spesiell, et særtegn ved det Arendalske 

vegetarkurs. Vi møttes utenfor skolen, 

fylte opp bilene og kjørte til Stampefoss 

hvor kjerreveien til Kjenna startet. I 

tussmørke vandret vi en halv time innover 

i skogen til en gammel husmannsplass 

som nå er et treffsenter. Her var matlagingen 

allerede på gang med vegetarisk 

turmat. Bønnesalat, burgere og frikadeller 

stod på menyen, etter at fysioterapeut 

Rune Holanger hadde forelest om fysisk 

aktivitet som en viktig del av helsebudskapet. 

Siste punkt på kvelden var fakkeltoget 

gjennom skogen for å finne tilbake 

til bilene på parkeringsplassen. 

De siste kurskvelden var tilbake på 

skolekjøkkenet for å lage ekstra store 

porsjoner til avslutningsfesten. Ektefeller 

og andre venner var nemlig invitert med, 

slik at det ble en stor forsamling rundt 

buffetbordet til sist. Lovord og takk var 

overstrømmende idet deltakerne til sist 

tok avskjed. 

Det er ingen tvil: Blant alt det vi 

Lise Stavdal, en av veilederne. 

foretar oss som en menighet, er det 

intet som er mer lovprist enn nettopp 

matlagingskursene. Det dreier seg om 

relasjonsbygging basert på opplevde 

behov. Menigheten blir et nyttig aktivum 

i lokalsamfunnet. Dessuten er våre 

kvinnegrupper en samling spesialister 

i produksjon av helsebyggende grønn 

mat. Ideer og oppskriftssamlinger for nye 

kurs kan mottas fra disse kursholderne 

og andre. Dessuten har Norsk Helse- og 

avholdsfund en kursbank tilgjengelig på 

forespørsel. 

(May Karin Holanger 37011886, 

Monica de Lange 37036100, 

NHA 64936099).

TOPPTEKST 

SISTE NYTT 

FORVANDLET AV JESUS 

Terje Larsen (48) fra Larvik ble døpt i mars 2007. Les historien om hvordan han etter 25 

år med tungt stoffmisbruk ble satt fri. I dag er han helt rusfri, og lever et liv for Gud. 

Rusen kom tidlig inn i livet til Terje. Etter 

en arbeidskonflikt mistet han jobben 

og følte at livet ramlet sammen. Han var 

da 18 år. Dette var starten på et mangeårig 

rusmisbruk. Som 20 åring satte han sitt 

første skudd med amfetamin. Slik fortsatte 

livet, med stadig større og kraftigere doser. 

Flere ganger var han døden nær. For tre 

år siden kom vendepunktet, da han innså 

at han måtte velge mellom livet 

eller døden. 

Kroppen var 

fullstendig 

utkjørt, han 

var bare 

skinn og 

bein. Terje 

forteller: ”I 

fortvilelse 

ropte jeg til 

Gud etter 

hjelp. Nå i dag 

forstår jeg at 

”For tre år siden var jeg et vrak, men 

Jesus reiste meg opp.” 

KJÆRE BRØDRE OG SØSTRE 

KARI LILL SANDHOLT 

Noen lurer på hvorfor det koster så mye. 

Kan de ikke bare sitte i enkle plankehus 

med jordgulv? Og det gjør de - inntil de får 

samlet nok midler til noe større og bedre. Jeg 

vil gjerne fortelle litt om deres ønske om å 

ære og hedre Jesus gjennom sine gudshus. 

Det finnes så mange samfunn som misjonerer 

i Afrika, og mange slags kirker fylles 

av mennesker i nød. Kenyanerne er et stolt 

folkeslag som ønsker å demonstrere sin tro 

på en stor Gud som velsigner. De fylles lett 

av ærefrykt der omgivelsene inviterer til det. 

De ønsker å demonstrere sin tro, og er trofaste 

arbeidere i Guds vingård. Menighetens 

medlemmer, og mange andre som kommer, 

får mot og styrke gjennom fellesskapet, og 

kirkene fylles like fort som de bygges. 

Vår nye venn, Ezekiel fra Kenya, var en 

av kolportørene i Norge denne sommeren. 

Han utdanner seg til pastor, og ønsker å 

reise hjem til sitt distrikt for å være med å 

Gud hørte dette ropet. På et sommerstevne 

på Fredheim fikk jeg høre følgende ord fra 

profeten Jeremia: ’Rop på meg, så vil jeg 

svare deg og fortelle deg store, ufattelige 

ting, som du ikke kjenner til’. (Jer 33,3) Da 

forsto jeg at Gud hadde hørt mitt rop og 

vært med hele veien. Da beslutningen om 

å slutte med narkotika var tatt begynte 

en steintøff prosess, og jeg må i dag bare 

konstatere at Den Hellige Ånd jobbet 

knallhardt med meg. At jeg klarte å holde 

meg rusfri er et mirakel. Jeg begynte sakte 

men sikkert å komme tilbake til livet, en 

dag av gangen. Når tankene ble klare 

kunne jeg starte en refleksjon over livet. 

Jeg kom fram til at kjernen i det nye livet 

måtte bygges på sannhet og kjærlighet. 

’Hva betyr det?’, spurte jeg meg selv. Jeg 

forstod etter hvert at denne livsholdningen 

måtte være en aktivitet, ikke en teori. Jeg 

begynte å dra i gang et nettverk som skulle 

hjelpe narkomane her i Larvik. Da den nye 

Adventkirka i Larvik skulle åpnes ble Agnes 

Møller Jensen invitert. Kollekten skulle gå 

til det arbeidet hun på frivillig basis gjorde 

for narkomane i Larvik. Hun inviterte meg 

framskynde Jesu gjenkomst. Vår menighet 

sendte med ham penger til å kjøpe to drektige 

kuer til hans mor, som er enke og alene 

med to barn. Kalvene skulle hun gi videre. 

Ezekiel hadde ikke noe ønske om å bli i 

Norge. Han ville hjem der mottageligheten 

for vårt budskap er så stor. Han var skremt 

av å møte et folk med så store velsignelser, 

men som viste så liten takknemlighet og tok 

alt som en selvfølge. 

Vi er noen som lot oss bevege av nøden 

vi så. Den materielle nøden har lett for å 

overskygge, men som lærer, ble jeg selv 

opptatt av barna. Ingen kan hjelpe alle, 

men alle kan hjelpe noen! Nå har vi fire 

ungdommer og en student som får betalt 

sin skolegang. Tre av disse har søsken som 

vi så gjerne skulle ha hjulpet, men det er så 

vanskelig å finne noen som vil engasjere 

seg. ADRA er vårt offisielle ansikt som vi 

svært gjerne vil støtte! Det er bare det at 

med, og det gikk bare noen få minutt før 

jeg kjente en sterk overbevisning om at 

dette skulle bli mitt hjem. Det var ikke 

talen, eller sangen, det var menneskene 

som fikk meg til å føle meg hjemme. Dette 

er nå nesten 2 år siden. Etter hvert begynte 

jeg å studere Bibelen sammen med Morten 

Sørum. 31 mars 2007 ble jeg døpt i Adventkirken 

i Tønsberg og det gav meg en helt 

ubeskrivelig glede. I 1. Korinterbrev sier 

Paulus at enhver må bli på den plass han 

hadde da han ble kalt, og gjøre det for Gud 

(1. Kor. 7,24). Derfor handler livet mitt i dag 

om å hjelpe mennesker som er der jeg har 

vært.” 

Terje gleder seg over det nye livet. Et 

liv der Jesus er grunnmuren. Hans to døtre 

var til stede da han ble døpt av pastor Karl 

Johan Bergland. Og for første gang på 9 

år skal han igjen få feire jul med ett av 

barna, sin eldste datter på 18 år. ”Jeg er så 

takknemlig, Gud har vært så god mot meg. 

For meg er hver ny dag en gave, og selv om 

vanskeligheter kan oppstå er det umulig for 

meg å ikke lovprise Gud.” 

Da jeg var i Kenya sommeren 2005 så jeg et mektig kirkebygg. Denne kirken ligger 

på en høyde i byen Embu. Menighetens offervilje, i form av midler og dugnad, hadde 

brukt fire år på å reise bygningen vi så. Med gaver fra Norge varte det ikke lenge før 

kirken var i bruk. Ikke ferdig, men i bruk av mange hundre mennesker. 

jeg har møtt disse barna/ungdommene, 

og klarer ikke å glemme. Ja, vil heller ikke 

glemme. ”Det du har gjort mot en av disse 

mine minste, har du gjort mot meg!” 

Måtte du også få kjenne gleden ved at 

Gud legger en nød på deg – for andre. Din 

skjerv betyr noe i den store sammenhengen, 

og himmelen velsigner en glad giver. 

Dersom du blir svaret på familiers bønner 

for sine barn kan du kontakte meg på min 

e-post: mispa@c2i.net 

Må vår himmelske Far bevare, velsigne 

og øke vår tro i denne, for så mange, vanskelige 

tid. 

Vil du støtte dette prosjektet 

gjennom Adventistsamfunnets 

kanaler kan du bruke denne 

kontoen: 3000.30.30160 


TOPPTEKST 

SKOGLI 

SKOGLI I DAG 

Edel Krøll har vært direktør for Skogli de siste 7,5 årene og er den 

som best kjenner til situasjonen på Skogli. I dette intervjuet prøver 

vi å få klarhet i hvor stor grad Skogli er en adventistinstitusjon i 

dag. For 2008 går budsjettet med et betydelig overskudd så økonomien 

er god akkurat nå, men bare 30 % av de ansatte er adventister. 

Hvordan forholder Skogli seg til den adventistiske grunnidé? 

GUNNAR JØRGENSEN 

vordan er syvendedags adventistenes 

-Hhelhetssyn på mennesket og dens 

betydning for helbredelse og helse blitt 

iverksatt på Skogli? 

- Skogli er en tydelig markedsfører for den 

helhetlige tankegangen, og våre behandlingsmetoder 

tar absolutt utgangspunkt i det, 

svarer Edel Krøll. - Tilbakemeldingen fra våre 

pasienter sier at dette stedet er unikt fordi 

vi nettopp gjør det, så jeg tror vi har lykkes, 

hvertfall i noen grad. 

- I samfunnet deler man mennsket gjerne 

opp i biter, legene, sykepleierne og fysioterapeutene 

tar seg av kroppen, psykologen tar 

seg av sjelen, og så får presten resten hvis det 

er igjen noe. Samordner man det åndelige, 

fysiske og mentale her på Skogli? 

- Ja, jeg mener vi gjør det. Vi behandler 

ikke bare en dårlig arm eller en dårlig rygg. 


Mange av medlemmene i Skoglis 

styre trakk seg fra sine verv. På en 

ekstraordinær generalforsamling for Skogli 

i forbindelse med DNUs styremøte den 9. 

desember ble det vedtatt å opprette et interimstyre 

som erstatter det tidligere styret 

for Skogli. Dette interimstyret består av: 

Terje Dahl (styreleder), Tor Tjeransen, Finn F. 

Eckhoff, Per de Lange, David Havstein samt 

de ansattes representanter, Tore Pettersen og 

Kåre Sandberg. 

Direktøren ved Skogli, Edel Krøll, har følgende 

kommentar til at medlemmer av styret 

har trukket seg: 

- Skogli har mange behov som vårt 

styre klart har sett. Styret kjenner på pulsen 

kravene fra samfunnet rundt oss og de offentlige 

satsninger og mangel på satsninger 

som gjør at vi må tenke nytt, sier direktør 

Edel Krøll ved Skogli i en kommentar til at 

så mange av styrets medlemmer har trukket 

seg. - Vi må tenke i andre retninger enn før 

og vi må utvikle nye tjenester, og slike nye 


Vi har tilbud som ivaretar hele mennesket, vi 

er veldig oppmerksom på det og er tydelig på 

det overfor alle våre ansatte. Opp gjennom 

årene tror jeg vi har vært dårligst på den mentale, 

sosiopsykologiske biten. Vi har begynt å 

oppgradere det, vi har ansatt psykolog, vi har 

ansatt sosionom og har mye større fokus på 

dette nå og utviklet den delen av behandlingstilbudet 

for at det skal bli mer komplett. 

- Hvis alle ansatte skal ha helheten i 

bakhodet, også den åndelige biten, da er det 

vel et tankekors dette med prosentandelen 

adventistansatte ved institusjonen. Hvordan 

kan man forvente at ikke-adventister skal 

representere den adventistiske grunnidé? 

- Det må være et spørsmål om lojalitet, 

sterke føringer, tydelige visjoner og tydelige 

verdier. Jeg vil påstå at Skoglis verdigrunnlag 

er svært viktig i denne sammenhengen. 

SKOGLISTYRET ERSTATTET 

AV ET INTERIMSTYRE 

tjenester stiller krav til bygninger, fasiliteter 

og praktiske ordninger som koster penger. 

Som Skogli er nå, men har avtaler med det 

offentlige som ikke fyller hele virksomheten, 

trenger vi gå nye veier. Det krever nye 

investeringer. Skogli trenger nå eiere som er 

villig til å satse, invistere og gjøre endringer 

som koster penger. Det er viktig. Og styret for 

Skogli har bedt om å få være et styre som har 

frihet i slike beslutninger, uten at det skal gå 

veiene i det adventistiske systemet, for det tar 

for lang tid i mange tilfeller. Det har ikke Adventistsamfunnet 

kunnet gi Skoglis styre, det 

er en viktig årsak. Skoglis styre har vist stor 

interesse og stor innsats for Skogli og de har 

meninger om hva de skulle ønske og hva de 

tenker som behov. Og når vingene blir knekt 

litt av, man blir litt beskåret, blir det vanskelig 

å utføre den jobben styret ser må gjøres. 

Styret ønsker å ta det ansvaret alvorlig, og 

når de ikke kan ha myndighet i forhold til det 

ansvaret, blir det vanskelig å være styre. 

Det er ikke 20 

år siden antall 

adventistansatte 

begynte å falle, 

for da jeg startet 

som direktør for 

7,5 år siden var 

det 40 % adventister, 

i dag 

er det 30% adventister 

blant 

de ansatte her. 

Men vi har 

mange kristne 

ansatte, og jeg 

tror at alle ansatte generelt er lojale. 

- Vi krever at de skal kunne identifisere seg 

med det kristne verdigrunnlaget, og jeg synes 

det er interessant å få den type tilbakemelding 

fra ikke-adventistansatte nettopp hvor 

viktig Skoglis verdier er og at de ser at dette 

er en styrke for virksomheten. En ikke-adventistansatt 

har sagt at hvis disse verdiene 

hadde vært grunnlaget i Norge som samfunn, 

ville Norge vært et bedre sted å bo. 

- Jeg mener det ikke er viktig at alle ansatte 

er adventister, tvert imot bør det være en 

blanding fordi man som kollegaer har veldig 

godt kontakt med hverandre, og vi ønsker 

jo kontakt med folk som er ikke-adventister. 

Derfor er det viktig… kall det misjonsmark 

i seg selv å være kollega med en ikke-adventist. 

Det ville være veldig synd hvis bare 

adventister jobbet på Skogli. 

- Hvordan merker pasientene at dette er en 

adventistinstitusjon? 

- I det praktiske livet oppdager og opplever 

pasientene hva sabbat er, for eksempel, og 

hvordan vi tenker sunnhet og helse, for det er 

en del av stedet. Men det er også noe med å 

bruke kosten vår som et utstillingsvindu for 

en sunn tankegang når det gjelder kosthold. 

Vi har nærhet til kirken, andakter og kapellantjeneste, 

slike ting som i det praktiske 

viser at vi er et adventisteid sted med den 

ideologi og filosofi som ligger bak i tillegg til 

det helhetlige menneskesynet. I tillegg har vi 

hengt opp helsenøklene på hele institusjonen 

for å vise de enkle rådene om helhetlig helse.

Salg av Skogli: 

GUDS VILJE ELLER 

IDEOLOGISK FORVITRING? 

Når Adventistsamfunnet går inn for å selge den siste helseinstitusjonen, 

vekker det oppmerksomhet. Er det Guds vilje at vi 

ikke lenger skal drive slike institusjoner, eller er det noe med vår 

tenkning, vår ideologi, som gjør oss mindre interessert i å gjøre 

en tjeneste for helse og livsglede? 


Advent Nytts lesere har de siste par årene 

kunnet lese om vanskeligheter ved 

Skogli på grunn av endringer i reglene for det 

offentliges godtgjørelse til private rehabiliteringsinstitusjoner. 

Men så har Skogli klart å få 

inne nye avtaler, blant annet med NAV, slik at 

budsjettet for 2008 kalkulerer med overskudd 

på driften. Skogli er altså ikke i den situasjonen 

nå at de er ved å gå konkurs, tvert imot 

tjener fortsatt Skogli penger. Like fullt har styret 

kommet fram til at det er riktig å selge nå. 

Det kan være god grunn til ettertanke rundt 

vårt ideologiske ståsted i det 21. århundre 

etter Jesu Kristi første komme: Er forholdene 

nå blitt så vanskelige at vi må skille oss av 

med et viktig verktøy for vårt helsebudskap? 

Nå er det snakk om Skogli, vi har tidligere 

solgt Jeløy Kurbad og Rehabiliteringssenteret 

Nord-Norges Kurbad. Det har også flere ganger 

vært snakk om å legge ned Sunnhetsbladet 

på grunn av manglende abonnentstall. Det 

er også mulig å se vanskeligheter i forhold til 

driften av våre skoler dersom støtten fra det offentlige 

faller bort. Spørsmålet hver adventsist 

bør stille seg er om endringen kommer som 

følge av likegyldighet, eller lunkenhet, til det 

budskapet vi har sluttet oss til, eller om det er 

et bevisst valg ut fra en overbevisning om at 

Gud leder oss i en annen retning nå enn tilfellet 

var med våre forgjengere. I en tid der vi i Norge 

er blitt svært rike og har så høy utdanning som 

vi finner ønskelig, kan det være grunn til å gå 

i oss selv for å nå fram til en erkjennelse av 

om vi er i ferd med å gli bort fra vårt oppdrag, 

eller om det vi nå ser er den gudvelsignede 

videreutviklingen av en seirende evangelisk 

bevegelse vi mener å tilhøre. 

HVORFOR SELGE SKOGLI 

Vi har snakket med unionsleder, Tor Tjeransen, 

om hvorfor ledelsen i Adventistsamfunnet går 

inn for å selge Skogli: 

- Ledelsen har vurdert situasjonen ved 

Skogli over lengre tid og for meg er det primært 

den usikkerheten som hersker i rehabiliteringsmarkedet, 

de rammevilkårene som det 

offentlige setter for oss, som er begrunnelsen 

for salg, sier Tor Tjeransen. - I tillegg har vært 

vanskeligere å rekruttere adventister, og for 

meg blir det sånn at på et tidspunkt så slutter 

en adventistinstitusjon å være en adventist- 

institusjon hvis du ikke har tilstrekkelig 

adventistansatte. 

- Er Skogli kommet dit nå, synes du? 

- Nei, men Skogli har vært på vei i den 

retningen lenge. Jeg er bekymret når vi ser at 

bare 30% av de ansatte er adventister. Dette 

dreier seg om det ideologiske grunnlaget for 

å drive en helseinstitusjon. Økonomisk har vi 

vurdert det slik at det er nødvendig å ta et grep 

tidlig mens det er god drift ved Skogli, og ikke 

risikere at opparbeidede midler blir sløst bort 

gjennom et løp som kunne tyde på at vi kunne 

gå inn i tapsbringende år. 

- Noen har oppfattet det dit hen at man 

trenger penger til pensjonsfondet og utbygging 

på Vik. Er det begrunnelsen for å selge 

nå? 

- For meg er ikke det noen god begrunnelse 

for å selge, men problemstillingen rundt 

pensjonsforpliktelsene har selvsagt vært med i 

samtalen. Da unionsstyret fattet en beslutning 

i september 2007, ble det eksplisitt tatt bort fra 

forslaget. Det var en del av forslaget til vedtak, 

men unionsstyret ønsket ikke det som en del 

av begrunnelsen for å selge. Spørsmålet rundt 

pensjonsforpliktelsene må håndteres separat, 

og det finnes andre muligheter man kunne 

benytte for å sikre de pensjonsforpliktelsene 

vi har. 

HVORFOR IKKE SELGE SKOGLI 

Det er ennå ikke endelig avgjort at man skal 

selge Skogli, og det kan være interessant å vite 

hva som må til for at Adventistsamfunnet ikke 

skal selge nå. Skogli er jo ikke på konkursens 

rand nå, og ingen vet hva framtiden vil bringe. 

- Det er ikke så lett å forskuttere det som 

skal til, men jeg tror at hvis vi har en tydelighet 

på at det er adventister som er villig til å 

komme hit og sikre adventistidentitet, er det 

ett viktig bidrag som det er nødvendig å ha på 

plass. Det andre er en klar endring i forhold til 

de rammevilkårene som det offentlige gir oss 

på Skogli. 

- Tidligere, da man solgte Jeløy og Rehabiliteringssenteret 

Nord-Norges Kurbad, 

prioriterte man å selge til adventister. Vil man 

ha lignende føringer ved salg nå, hvis det blir 

salg? 

- Ja, det er klart uttrykt i vedtaket fra 

september. Vi ønsker å videreføre driften ved 

TOPPTEKST SKOGLI 

Skogli i den ånd som er nå og som rehabiliteringsinstitusjon. 

Det er fordi vi ønsker at de 

gode arbeidsplassene som er her skal videreføres. 

Vi er tross alt en betydelig arbeidsgiver, 

vi har 70 heltidsstillinger her fordelt på flere 

ansatte enn det, og det betyr mye i lokalsamfunnet 

her på Lillehammer. 

- Vurderer man å lease ut til adventister 

hvis det er aktuelt, eller er det bare salg det er 

snakk om? 

- Det spørsmålet har ikke vært drøftet i det 

hele tatt. 

- Dette kan bety nedleggelse av den siste 

av Adventistsamfunnets helseinstitusjoner, er 

det etter Guds vilje slik du oppfatter det, eller 

representerer dette en lang tids forvitring av 

vårt ideologiske grunnlag som et samfunn? 

- Jeg tror ikke at det å drive en helseinstitusjon 

innenfor de rammene som norske 

myndighetene gir oss, er den eneste måten vi 

kan ha en sterk heleprofil for adventistenes 

helsebudskap. Vi har lenge sagt at helse er 

evangeliets høyre arm, og det er fordi vi treffer 

mennesker og hjelper dem med noe. Jeg er 

helt overbevist om at vi fremdeles kan vise 

mennesker praktisk helse i hverdagen uten 

nødvendigvis å drive en institusjon. Institusjonene 

våre har vært fanebærere, de har vært 

flaggskip, de har profilert Adventistsamfunnet 

slik at helse er blitt satt på dagsordenen, og 

det vil utvilsomt være et tap, profileringsmessig, 

om vi ikke lenger er eier av Skogli. 

Ekstraordinær generalforsamling 

foreslås 

I kjølvannet av Den norske unions 

styremøte den 8. og 9. desember er det 

kommet inn et forslag om ekstraordinær 

generalforsamling fra lederen for 

skoleavdelingen, Marion Elisenberg, 

som mener det ikke haster så mye 

med å selge Skogli at man ikke har 

tid til en grundig, og mer demokratisk 

prosess. Det kan man sikre ved en 

generalforsamling. Det er ikke avgjort 

om ekstraordinær generalforsamling 

skal avholdes. Etter vedtektene kan ekstraordinær 

generalforsamling kreves 

av for eksempel DNUs styre eller et av 

distriktsstyrene. 


TOPPTEKST 

HELSE 

MEDMENNESKELIGHET 

- En helse- og avholdskongress med tanker for et nytt år 

”Perene” Sundby og de Lange. 

Frukt hindrer ikke sykemelding. Det dreier seg helst om en rekke faktorer i samspill, 

slik som bruk av rusmidler og tobakk, valg av kosthold og mosjonsprogram, foruten de 

psykososiale sidene. Fokus bør bli mer på mestring enn på diagnose. Helse er overskudd 

til å mestre hverdagen. 

AV: PER DE LANGE FOTO: ROALD J. GULENG 

Innledningen er hentet fra lege Geir 

Riise, som avsluttet årets helse- og 

sosialkongress i regi av Norsk Helse- og 

avholdsforbund og Adventistsamfunnets 

helse- og avholdsavdeling. Dr. Riise 

har en mangslungen faglig bakgrunn 

som garanti for sine konklusjoner. I 

flere år satt han som leder for samarbeidsorganet 

for de rusmiddelpolitiske 

organisasjonene, Actis. For tiden er han 

leder for Nasjonalt råd for tobakksforebygging. 

Som direktør for helse, miljø 

og sikkerhet i Posten Norge, bygger 

han også på flere års erfaring i bedriftshelsetjeneste. 

Bedriftshelsetjenesten er da også 

et nyttig forum for å bringe sammen de 

ulike risikofaktorene for dårlig helse, 

– inklusive den sosioøkonomiske 

forskjellen mellom oss. Han har gjort sitt 

til at helse, miljø og sikkerhet, HMS, er 

tema på alle styremøter og ledermøter, 

i bonusavtaler og lederprestasjoner i 


bedriften. Vi klipper litt fra læresetningene 

hans: Godt arbeidsmiljø motiverer 

de ansatte til å bruke sin kompetanse og 

gir lyst til å gå på jobben. Et tverrfaglig 

helsefokus ligger i bunn for fornøyde 

medarbeidere, fornøyde kunder og 

bedriftens verdi. ”Bestemorsloven” er et 

sentralt virkemiddel: ”Hver dag skal jeg 

knipe en kollega i å lykkes.” 

FARLIG PSYKOSOMATIKK? 

Weekend-kongressen hadde psykosomatikk, 

samspillet mellom kropp 

og sinn, som hovedtema. Åpningsforedraget 

fredag kveld startet med 

en innføring i sammenhengen mellom 

kroppens ulike funksjoner, for å kunne 

forstå at psykosomatikken både kunne 

være heldig og uheldig for helsa. Roald 

J. Guleng, kirurg med spesialitet i brystkirurgi, 

fokuserte på kroppens hormoner 

for bedre å kunne forstå hvordan kropp 

og følelsesliv påvirker hverandre. 

Til sist fortalte han om belastningen 

det er i helsetjenesten, når en 

brystkreftpasient bestemmer seg imot 

en anbefalt brystoperasjon for heller å 

satse kun på positiv tenking. 

“Et tverrfaglig 

helsefokus ligger i bunn 

for fornøyde medarbeidere, 

fornøyde kunder og 

bedriftens verdi.” 

”Jeg tror selv på både positiv tenking 

og på bønn, på glede og på musikk og 

på balanse mellom kropp, sinn, ånd og

fellesskap”, sa dr Guleng, ”men vi lever 

også i en tid med overtroens renessanse. 

Rasjonalitet og tro må gå hånd i hånd.” 

DEPRESJON OG ”SPOR I KROPPEN” 

Paul Stronegger, psykiater med lang 

fartstid, tok for seg dagens depresjonsfarsott, 

en ledende årsak til uførhet. 

Feltet er vidt og favner en rekke moderne 

lidelsesbegreper. Faglig hjelp er viktig 

både for diagnostisering og behandling. 

Flere signalstoffer i hjernen, engasjert i 

kommunikasjon mellom hjernecellene, 

kan være involvert, - påvirkelige også av 

mørketid og rusmiddelbruk. 

Behandlingen er mangslungen - med 

nytte i flere terapimodeller og medikamenter. 

Men for de fleste av oss er 

kanskje medmenneskelighet det beste 

forebyggende tiltak vi kan dele med våre 

omgivelser. Åpenhet, ærlighet, tålmodighet 

og håp var de dydene psykiateren 

anbefalte sterkest både i forebygging 

og behandling, både for oss selv og 

overfor andre. 

Sylvi Bjørnerud, fysioterapeut med 

faglig og erfaringsmessig bakgrunn i 

psykiatri og psykosomatikk, tok oss med 

på vandring langs ”sporene i kroppen” 

fra opplevelser og belastninger langs 

livsveien. Både Hippokrates og de gamle 

filosofene hadde oppdaget relasjonene 

mellom sinn og kropp. I Norge kom gjennombruddet 

under og like etter krigen 

med pionerer som Aadel Bulow-Hansen 

og Trygve Bråtøy. Psykomotorisk fysioterapi 

kom barnet til å hete, en velkjent 

spesialitet i moderne fysioterapi. 

Men fysioterapeuten lot ikke forsamlingen 

bli sittende for lenge og fortape 

seg i historie og teori. Det gjorde godt 

å få reise seg, strekke seg, bøye seg, 

balansere og fokusere. Enkle tiltak under 

kyndig ledelse kan avløse spenninger, 

stramminger og låste bevegelsesmønstre. 

Pauseprat for Per Sundby, Geir Riise og Per 

de Lange. 

VELFERDSSTAT OG GANGSYN 

Noen setter seg og blir sittende når 

de trer inn i pensjonistenes rekker. 

Per Sundby, professor emeritus i 

sosialmedisin ved Universitetet i Oslo, 

tilhører ikke denne gruppen. Fyndord og 

tankevekkere, varme og humør, irritasjon 

og aggresjon var alle del av 80-åringens 

engasjerte foredrag: ”Har velferdsstaten 

mistet sitt moralske gangsyn?” Han etterlyste 

helhetstenking i velferdsstaten, 

samt en grenseoppgang mellom sykdom 

og diagnoser på den ene siden og sosiale 

problemer på den andre. Medikaliseringen 

av for eksempel rusmiddelmisbruk 

har fratatt oss vårt moralske ansvar. 

Men det er farlig å si slikt; man reduseres 

så raskt til å bli et pekefingermenneske. 

Temaet om den åndelige dimensjonen 

ved mennesket med moralsk ansvar tok 

forresten Per Sundby opp allerede tidlig 

på 80-tallet med boken ”Medisin, moral 

og det gode liv”. Dessuten definerte han 

”eldreomsorg” som sitt eget omsorgsansvar 

for barnebarn og olderbarn. 

“Åpenhet, ærlighet, 

tålmodighet og håp var 

de dydene psykiateren 

anbefalte sterkest.” 

Terje Dahl, siviløkonom og økonomisjef 

i Adventistsamfunnet, presenterte 

sin ferske avhandling om norsk eldreomsorg 

i endring. Med eldrebølgen vil 

behovet for pleiehjem stige betraktelig, 

særlig etter 2010. Mye tyder på at tilgangen 

på pleiepersonell ikke vil klare å fylle 

behovet, ei heller vil offentlige budsjettposter. 

Dette vil slå særlig negativt ut på 

psykosomatisk omsorg. Han talte minoritetenes 

sak om fritt valg av sykehjem, 

slik som det allerede er i Danmark 

Selvinnsikt, avspenning, kultur og 

humør kan stå som overskrift for lørdagskveldens 

nyttige avsporing med Solveig 

Gudmundsen, høyskolelektor i sykepleie. 

Vi er produkter av tilfeldigheter i arv 

og oppvekst, sa hun, og illustrerte rikt 

fra egen oppvekst på Vestlandet. Fra 

datidens dulgte og neddyssede mørke, 

våger vi i alle fall å tale om det meste i 

dag, enten det er under beltet eller mellom 

ørene. Hun gav oss konklusjonen på 

konferansen: Åpenhet, innsikt og vidsyn i 

fellesskap med ansvar ikke bare for egen 

helse, men også andres. 

2008 – KONFERANSENS ANVENDELSE. 

Vi er lovet mye i det nye året, fra rentestopp 

og lønnsvekst til stigende eiendomspriser 

og den beste sommer hittil, skal 

vi tro profetene i media. Andre advarer 

om kriser innen klima og ressurser, med 

matmangel og kjærlighetsmangel, samt 

TOPPTEKST HELSE 

Per Sundby, Jan Fossum og Knut Sandbäck i 

pauseprat. 

krig og rykter om krig. Foreleserne ved 

helse- og avholdskongressen får en 

smak av profetiske dimensjoner med sine 

mestringsråd for det nye året. 

Geir Riises anbefaling av et helsebyggende 

miljø med vektlegging av anerkjennelse 

og samhold smaker av et helhetlig 

helsefokus for fremme av livsglede 

og mening, slik som i bestemorloven: 

Hver dag i det nye året skal jeg knipe et 

medmenneske i å lykkes. Roald Gulengs 

bekjennelse til både positiv tenking og 

bønn, glede og musikk, foruten balanse 

mellom kropp, sinn, ånd og fellesskap 

kommer som en reaksjon mot overtroens 

renessanse nettopp i vår tid. Rasjonalitet 

og tro må få gå hånd i hånd inn i det nye 

året. 

Paul Stroneggers konklusjon om at 

medmenneskelighet er det beste forebyggende 

tiltak vi kan dele med våre omgivelser, 

gir mening for 2008. Ingrediensene 

er åpenhet, ærlighet, tålmodighet og 

håp - for oss selv og overfor andre. Sylvi 

Bjørnerud i sin vandring langs ”sporene 

i kroppen”, anbefaler en nyttårseliksir 

med fokusering, ettertanke, balanse, 

avspenning og mosjon. 

Per Sundbys etterlysning av helhetstenking 

i velferdsstaten uttrykte blant 

annet at han savnet det moralske ansvar. 

Klassikeren hans ”Medisin, moral og det 

gode liv”, er boken nettopp for 2008, selv 

om du nå bare finner den på bibliotek 

og antikvariat. ”Eldreomsorgsansvaret” 

hans angår oss alle, ikke minst Terje Dahl 

med hans skremmende scenarier for 

omsorgsfeltet. Det haster med å komme 

i gang med både politisk og personlig 

innsats for hverandre, innen eldrebølgen 

virkelig tar av i 2010. Med vår mangslungne 

oppvekst i mente, gav Solveig 

Gudmundsen oss en nøkkel for det nye 

året med konseptene åpenhet, innsikt og 

vidsyn. 

Jesus gav oss i sin tid historien om den 

gode samaritan, en bibelsk forankring 

for både konferansen og det nye året. 

Hvor systemet med preste- og omsorgstjeneste 

feilet, våget samaritaneren på 

eget initiativ å risikere helse, rykte og 

egne midler for å hjelpe et medmenneske 

– selv om uføret til dels var selvforskyldt. 

Jesu utfordring for 2008 er enkel: Gå bort 

og gjør likeså! 


TOPPTEKST 

MISJON 

MIDDLE EAST UNION 

HJEM ETTER 24 ÅR 

Marianne og Kjell Aune. I bakgrunnen er n det nye unionskontoret i Beirut som ble innviet 4. desember 2007. 

Kjell og Marianne Aune er norske misjonærer i Midtøsten. Kjell er leder for Adventistsamfunnets 

arbeid i Midt-Østen Unionen (MEU), og Marianne er avdelingsleder 

med ansvar for familiearbeid og pastorkoner. 

KJELL OG MARIANNE AUNE 

Hilsen til Advent Nytts lesere, denne 

gang fra Libanon! Som en del kjenner 

til, er MEUs hovedkontor nå flyttet fra 

Nikosia, Kypros til Beirut, Libanon. Vi flyttet 

faktisk til Beirut allerede i juni 2006, og det 

var meningen at resten av unionsfamilien 

skulle komme etter i løpet av sommeren. 

Mens vi var hjemme på ferie i fjor, kom 

krigen mellom Israel og Hizbollah, og 

flyttingen av hovedkontoret ble utsatt ett 

år. Våre ting ble værende i Beirut og vi har 

bodd midlertidig på Kypros i ett år. Nylig 

flyttet vi tilbake til Libanon igjen. Vi er 

glade for endelig å være gjenforent med 

våre eiendeler. Det nye unionskontoret og 

boligene for de ansatte er ved å ferdigstilles. 

Vi ser fram til å bo og arbeide ut i fra 

Libanon, det vakreste landet i Midtøsten. 

MEU hadde sitt hovedsete i Beirut inntil 


1984, da det midlertidig flyttet til Kypros på 

grunn av den lange borgerkrigen (1975- 

1990). Det kom til å ta 24 år før hovedkvarteret 

flyttet tilbake. Den tidligere forlagsbygningen 

i Beirut er omgjort til et moderne 

hovedkvarter på over 800 kvadratmeter. 

Både kontorbygningene og boligene er 

situert i tilknytning til Middle East University, 

der norske Svein Myklebust er en høyt 

verdsatt rektor. Under Sveins ledelse har 

det tidligere Colleget fått universitetsstatus, 

og er fullstendig ombygd og renovert 

slikt at det i dag framstår som en svært 

moderne og velutrustet institusjon. Sveins 

kone Randi underviser i helse og familiefag 

ved universitetet. 

MEU dekker Kypros, Libanon, Syria, 

Jordan, Irak, Kuwait, Bahrain, Qatar, De 

Forente Arabiske Emirater, Oman, Yemen, 

Saudi Arabia, Sudan og Egypt. Dette omfatter 

tre verdensdeler og en befolkning på 

omkring 230 millioner mennesker. I dette 

området har vi omkring 15.000 medlemmer, 

239 menigheter/grupper og 25 skoler. 

Den typiske kulturen vi tjener er arabisk og 

majoritetsreligionen er islam. 

I løpet av årene MEU ble styrt ut fra 

Kypros, var det en stadig voksende følelse 

hos mange at unionsstaben vanskelig fullt 

og helt kunne identifisere seg med det arabiske 

Midtøsten som vi tjente, når vi holdt 

til på en øy i Europa (Kypros). Overbevisningen 

om at vårt kontor og våre ansatte 

burde operere innenfra araberverdenen - 

både for å ha troverdighet og for at vår stab 

skal lære å forstå kulturen, tankegangen, 

spenningene og virkeligheten som våre 

medlemmer er en del av - resulterte i at det

i september 2005 ble vedtatt at unionskontoret 

skulle flytte tilbake til Libanon. Dette 

er nå endelig blitt virkelighet. En slik flytting 

medfører blandede følelser og praktiske 

utfordringer for staben, og vi ser fram til å 

legge dette bak oss og bli bedre i stand til 

å fokusere på vår egentlige oppgave. En 

hovedsatsning i tiden framover er å starte 

Arabiske TV-sendinger spesielt rettet mot 

muslimer, og med en potensiell seergruppe 

på 330 millioner arabisktalende mennesker. 

34-dagers konflikten sommeren 2006 

mellom Israel og Hizbollah kostet over 1000 

menneskeliv, og forårsaket en humanitær 

krise der nesten 1 million mennesker ble 

drevet fra sine hjem. ADRA var med i løpet 

av og etter krigen for å lindre sult og tørst. 

Hele verden fulgte med på sommerens 

kamp i den palestinske flyktningleiren Nahr 

Al Bared i Tripoli, Libanon. Det er godt kjent 

at den politiske situasjonen i Libanon er 

usikker. Noen vil derfor stille spørsmålstegn 

ved hvor klokt det er å flytte MEUs hovedkontor 

inn i Libanon på et slikt tidspunkt. 

Ingen kan forutsi nøyaktig hvordan alt vil gå, 

men situasjonen har vært nøye diskutert i 

unionsstyret og det ble besluttet å gå videre 

med flytteplanene. 

Midtøsten er, og vil sannsynligvis alltid 

forbli, en ustabil region full av overraskelser. 

Ingen kan garantere framtiden til verken 

Libanon eller noe annet land i området. 

Men dette er virkeligheten blant de folk 

vi tjener, og mange av oss mener at også 

unionsteamet må være beredt på å leve og 

arbeide ved våre medlemmers side. 

Vi trives godt i Midtøsten. Det er et 

arbeidsområde som byr på enorme variasjoner 

og utfordringer. Spennvidden går fra 

ørkener til snøkledde fjell, jordhytter med 

gresstak til verdens høyeste skyskraper 

(Dubai), den dypeste fattigdom til ufattelig 

luksus. Ting som vi tar for gitt hjemme i 

Norge, er ofte store problemer for oss (frihet 

til å virke som en menighet, arbeidstillatelse 

for pastorer, visum, å komme igjennom offentlige 

papirmøller, korrupsjon, krig og terror, 

manglende opplysning og utdannelse, 

overtro, motstand fra andre trosgrupper, 

økonomi, osv.). 

Mariannes arbeid har brakt henne i 

kontakt med kristne og muslimske grupper 

i Jordan, Bahrain, Dubai, Uganda og Sudan, 

der hun har undervist i familierelaterte 

spørsmål. Kjell har en utstrakt reisevirksomhet 

i de 14 landene vår union dekker, med 

deltagelse i komiteer, besøk av institusjoner, 

personalbesøk, og forkynnelse. 

Utfordringene og potensialet i MEU er 

enorme. På verdensbasis er det én adventist 

pr. 449 innbygger og i Norge er det én pr. 

975 innbygger. I MEU er det én adventist 

pr. 15.000 innbygger. I for eksempel Irak, 

sies det at det er én adventist pr. 178.000 

innbygger. I virkeligheten er det enda tynnere 

med adventister i Irak, for krigen har 

ført til at de fleste kristne har måttet flykte 

fra landet. Vår leder for arbeidet i Irak har 

vært kidnappet to ganger og bor nå i eksil i 

Beirut. 

Menigheten vokser raskest i Sudan og i 

Gulf-landene (blant innvandrerbefolkningen 

fra Østen). Mulighetene er store og medlemstallet 

vokser, men økonomi og manglende 

TOPPTEKST MISJON 

personell er en hindring. Unionen er ikke 

økonomisk selvhjulpen på grunn av få 

medlemmer spredt over mange land, og en 

fattigdom som ikke tilsier så mye tiende. 

Selv om vi årlig døper hundrevis av mennesker 

i Sudan, er vi er ved å måtte skjære 

ned på det evangeliske arbeidet der på 

grunn av manglende midler. Medlemmene 

i Sudan trygler om å få enkle landsbykirker 

i mur og metall, fordi termittene spiser opp 

jordvegger og gresstak. Behovet for og 

ønske om utdannelse er også stort, men 

penger er en hindring. Er det medlemmer 

eller menigheter der hjemme som kunne 

tenke seg å ”adoptere” en menighet i 

Sudan, en skole, et visst antall elever (så 

de kan fortsette skolegangen) eller hjelpe 

med å holde en eller flere ”Global Mission” 

pionerer i arbeid? Ta kontakt på kjell.aune@ 

adventistmeu.org hvis dette er en idé noen 

skulle være interessert i. Midler mottas med 

takk og kan sendes via Den Norske Unions 

vanlige konto. Husk å merke innskuddet 

”Midt Østen Unionen” og om midlene er til 

fri bruk eller til et spesielt prosjekt. 

Vi takker trossøsken der hjemme for all 

støtte i form av bønn og midler. Det betyr så 

mye å vite at vi er bedt for, og norske kroner 

strekker så langt i slike land. Takket være 

norske gavemidler, har vi blant annet renovert 

en skole for sudanske flyktningbarn i 

Kairo, utstyrt landsbybarnehager med leker, 

hjulpet enkeltmennesker på sultens rand, 

reddet synet til flere personer og bidratt til 

å opprettholde det sjelevinnende arbeidet 

i land der mulighetene er store men hvor vi 

lider av mangel på midler. 

Svein og Randi Myklebust foran hovedbygningen på det nyrenoverte Middle East Univeristy, der begge jobber. Skolen har tre fakulteter: Business, 

Education og Teologi. 


TOPPTEKST 

UNDERVISNING 

HVA SKAL JEG GJØRE 

FOR Å BLI FRELST? 

Passer ”Kanans språk” for vår tid? 

MATTS SJÖLANDER 

ester, hva godt skal jeg gjøre 

”Mfor å få evig liv?” (Matt. 19:16). 

Å leve evig ser ut til å være de flestes 

ønske. Dette spørsmålet som en rik 

ung mann stilte til Jesus, er et spørsmål 

som interesserer alle, både rik 

og fattig, ung og gammel, troende og 

til og med den som tviler på at dette 

målet kan nås gjennom en kristen tro. 

Kan vi i et meningsfullt språk beskrive 

hvordan vi tror dette kan oppnås? 

Da jeg underviste på en av våre 

skoler, pekte noen elever på behovet 

for å bruke enklere ord enn de vanlige 

teologiske termer for å uttrykke og 

forklare den kristne tro. På den tiden 

forsto jeg nok ikke selv dette behovet, 

men i dag kan jeg se at dette er nødvendig 

på grunn av at ord och fraser 

som brukes oppleves som mer uklare 

nå enn da. Dette gjelder kanskje spesielt 

for moderne mennesker, som er 

mindre kjente med ”Kanans språk” 


enn det man var før i tiden. 

La oss se på noe som jeg ofte möter 

og som ble enda mer aktuelt for meg 

nylig. Jeg leste en artikkel i Kyrkans 

Tidning nr. 8/2007 med tittelen: ”Jesu 

forsoning passer ikke vår tid”. Dette 

viser at vi ikke er alene med dette 

problemet. Fil lic. Bengt Holmberg 

kommenterer her en tidligere artikkel 

(Kyrkans Tidning 6/2007) av Gunnar 

Sjöberg med tittelen: ”Hva skal kirken 

kommunisere?”. Begge peker på behovet 

for ”å klargjøre selve innholdet” 

i kirkens budskap. 

Noen utdrag fra artikkelen: ”Jesu 

forsoningsverk i sin tradisjonelle betydning 

blekner gradvis bort”, ”tanken 

at gjennom et blodig offer blidgjøre en 

fornærmet Gud føles… noe utdatert… 

passer helt enkelt icke vår tid”, ”Om vi 

ikke prøver å forstå at en ny tid stiller 

nye krav, så kommer nedgangen for de 

kristne samfunn å fortsette.” Slutt på 

sitat. 

Vi regner oss som en del av disse 

kristne samfunn. Uttrykk som jeg ofte 

hører og som sjelden forklares er ”det 

som korset brakte”, ”Jesus døde for 

våre synder”, ”Jesus er vår stedfortreder” 

osv. Jeg tror at om disse uttrykkene 

ble forklart like enkelt som 

Bibelen framstiller forsoningen, ville 

de være meningsfulle for et moderne, 

tenkende menneske. Kanskje ville til 

og med flere slutte seg til den tro som 

gjør våre liv så meningsfulle. 

Til og med apostlene Paulus og Peter 

bruker teologiske uttrykk og fraser 

som kan være ganske dunkle og tvetydige. 

Dessverre bruker vi disse uten 

å tenke på at mange ikke vet hva som 

legges i disse begrepene. Jeg tror vi 

må gå tilbake til Jesu egen undervisning 

for å gjøre innholdet i uttrykkene 

lettfattelige for vanlige mennesker. 

Selv mange som bruker dem ofte og 

fritt, har vanskelig for å forklare hva 

begrepene egentlig innebærer. 

Her er noen velkjente uttrykk fra 

disse store apostler: 

1) ”Den rettferdige skal leve ved 

tro”, Rom 1:17, Gal 3:11. Vad 

innebærer denne troen? Hva er 

det som gir oss liv? 

2) ”forlösning i Kristus Jesus”, Rom 

3:24, ”frikjöpt … med det dyrebare 

Kristi blod”, 1 Pet 1:18, 19. 

Hvordan blir man frikjøpt? 

3) ”rettferdiggjort ved tro, uten 

lovgjerninger”, Rom 3:28, Gal 

2:16. Hva inneholder en slik tro? 

Man undrer seg på hvorfor Jesus 

ikke brukte disse kryptiske uttrykkene, 

men heller var jordnær i sin undervisning. 

Hvis Guds egen sønn brukte 

et enkelt språk, hvorfor skal vi da være 

så uklare. Burde ikke Jesu fremstilling 

være vår veiledning når vi forsöker å 

forstå apostlenes språk? La oss forsøke 

å se disse høytravende begrep og 

uttrykk i lyset av Jesu enkle undervisning. 

Hvis vi gjør dette kan vi gjerne 

bruke Paulus’ og Peters ord, men med 

den forståelse og det innhold som Jesus 

gir dem. Mange er overlatt til seg 

selv uten hjelp, og får en uklar og virkelighetsfjern 

oppfatning av hva det 

egentlig dreier seg om. 

Når det gjelder Guds glade budskap 

til oss, er det et par ting som er 

viktige å holde fast ved. 

Først: Vi skal ikke mystifisere menneskenes 

natur og tilstand. Løsningen 

på vårt dilemma er mye mer jordnært 

og realistisk enn slik det ofte blir 

framstilt. Vi var skapt til å leve på jorden, 

et liv som ligner det vi lever nå. 

Syndens inntreden endret riktignok 

på dette ved at den forstyrret vårt 

miljø og vår direkte kontakt med Skaperen. 

Men stort sett er vår tilværelse 

den samme. Frelsesplanen går ut på 

å gjenopprette og nyskape vår jord til 

det den en gang var. Denne verden er 

ikke et ”gjennomgangsland” fra og/eller 

til en annerledes åndeverden. Slik 

framstilles det ofte og mange tror det 

er sånn. Denne virkelighetsfremmede 

framstillingen er ganske frastøtende 

for nåtidens mennesker. Himmelen 

er riktignok en del av Guds plan, men 

bare som et midlertidig opphold til vi 

får komme til en nyskapt jord. 

For det andre: Bibelens beskrivel-

se av en universell strid mellom Gud 

og Satan hjelper oss å forstå hvorfor 

evangeliet er så virksomt. Det er et 

meningsfullt og godt budskap om 

hvordan Gud har funnet en genial løsning 

på det dilemma som hans kjære 

menneskebarn har havnet i. Dette 

kunne bare den som har skapt oss, og 

som vet hvordan vi fungerer, komme 

på. 

La oss nå se hva Jesus selv underviste 

om når det gjelder å føre oss 

tilbake til Gud og sette allt på plass 

igjen, dvs. forsone oss med ham. Jeg 

antar at vi er enige om at forsoningen 

er ensidig i den betydning at det er 

oss som ikke er positivt innstilt til Gud 

og som behøver å forsones med ham. 

Han venter og er alltid klar til å møte 

oss. Det er våre synder som skiller oss 

fra ham. Gud behøver ikke å overtales 

til å nærme seg oss; ”For Far selv elsker 

dere” (Joh 16:27). 

Hva er mer naturlig enn å begynne 

med ”Det Lille Evangeliet”, Joh 3:16, 

som vi finner i Jesu samtale med Nikodemus. 

Dette har fått sitt navn fordi 

verset inneholder Bibelens budskap i 

et nøtteskall. ”For så høyt har Gud elsket 

verden, at Han gav sin Sønn, den 

enbårne, for at hver den som tror på 

Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig 

liv.” Her har vi fire viktige ingredienser 

i Guds redningsplan: elsket, ga, 

tror og evig liv. 

Vi konstaterte innledningsvis at 

evig liv er noe alle mennesker ønsker. 

Spørsmålet er da hvordan vi kan oppnå 

det. Jo, kjærligheten er selve drivkraften 

i alt dette. Det var kjærligheten 

som drev Gud til å utforme sitt verk 

som han gjorde. Han gav menneskene 

en vidunderlig verden å leve i, og ikke 

minst, en fri vilje slik at vi kan besvare 

og utvikles i Guds kjærlighet. 

Hva var det som gikk feil? Jo, tvil 

på at Gud visste hva som er best for 

oss, det vil si å sette spørsmålstegn 

ved hvordan han er og ved hans godhet. 

Hvordan kunne separasjonen 

som oppstod overvinnes? Bare ved å 

gjenopprette vår tillit til Gud, med andre 

ord en virkelig forsoning. Hvordan 

kunne Gud vise at han var kjærlighet? 

Hvilket større bevis på sin kjærlighet 

kunne Jesus (= Gud) gi enn å offre sitt 

liv for sine venner? (Joh 15:13). I versene 

14 og 15, før det velkjente 16ende 

verset i Joh 3, gir Jesus en antydning 

om hva som skjer i denne underfulle 

forsoningsprosessen. Han bruker uttrykket 

”løftet opp”, og senere utdyper 

han hva dette betyr. Om sin død 

på korset sa han: ”nå skal denne verdens 

fyrste kastes ut” og dessuten 

”når jeg blir løftet opp fra jorden, skal 

jeg dra alle til meg” (Joh 12:31,32). 

Dette er måten vi skal bli forsonet på, 

det er dette Jesu død på korset bringer. 

Gjennom at han ble ”løftet opp” 

drar han alle til seg - ikke ved tvang 

- men ved Guds kjærlighet, en dragningskraft 

som appellerer til vår vilje 

og vekker et ønske i oss om å tilhøre 

ham. 

Å ”tro på ham” innebærer å se denne 

kjærligheten hos Gud og dermed 

dras fra Satan ved å gripe tak i det 

som Gud tilbyr. Det er dette som gjør 

oss ”frikjøpt”, og det til en enormt høy 

pris; Jesu liv! Hva mer behøves for å 

bli forsont med Gud? Det er akkurat 

dette innholdet i troen som gjør den 

så virksom og effektiv. 

Hva blir da det påtagelige beviset 

på denne forsoningen? Å se Guds 

kjærlighet gjør oss utilfredse med måten 

vi lever på. Vi angrer, vi omvender 

oss (Matt 4:17) og det er forutsetningen 

for å dra nytte av den hjelp han 

tilbyr oss (Matt 7:11). 

Dette må settes sammen med en 

annen viktig del av Jesu undervisning. 

Kjærligheten er lovens oppfyllelse 

(Matt 22:36-40), ja den er selve 

essensen i loven (Matt 7:12). Den blir 

drivkraften i oss til å elske både Gud 

og våre medmennesker. Ingenting er 

mer tydelig i Jesu undervisning (og 

hele Bibelens) enn at alt i grunnen er 

en hjertesak. Ett hjerte brukes jo som 

et symbol på kjærlighet. 

Denne forbindelsen mellom lov og 

UNDERVISNING 

hjerte ser vi også i svaret Jesus gir 

den rike unge mannen, da han hevder 

at han har holdt loven siden han var et 

barn: ”gå da bort og selg det du eier, 

og gi det til de fattige” (Matt 19:21). 

Å holde loven uten kjærlighet til sin 

neste er umulig og blir kun slaveri 

som ikke leder til liv og frihet. 

Å ”fødes på ny”, betyr ”å få et nytt 

hjerte”. Det er dette alt går ut på og 

det var også det første Jesus pekte på 

i sin samtale med Nikodemus. Disse 

uttrykkene får virkelig mening og innhold 

når vi ser ulykkelige liv forvandles 

gjennom evangeliets kraft (Rom 

1:16). Jeg har møtt flere slike personer 

i det siste. 

Det er ikke menneskelig gjerning 

som utförer dette. Det er Gud, den 

uskyldige parten i det brutte forholdet 

mellom oss og ham, som tar initiativet 

til å løse konflikten. Han er ikke 

en uforsonlig Gud som vi trenger å 

blidgjøre, men en som i stedet søker å 

blidgjøre et bortvendt menneske gjennom 

å vise grenseløs kjærlighet. Han 

er den som ofrer sin egen sønn, seg 

selv. Vår del består i å ta i mot dette 

tilbudet og la ham utføre forvandlingen 

av våre liv. Underfullt, men effektivt! 

Med denne forståelse fra Jesu undervisning 

og liv, blir ord som ”forsoning, 

frikjøpt og rettferd gjennom tro” 

meningsfulle for oss. La oss håpe at 

også andre kan se det vise og kloke i 

måten Gud vil føre oss til evig liv. 


TOPPTEKST 

UNDERVISNING 

ADVENTIST- 

SAMFUNNET I 

NORGE HAR ET STORT 

VEKSTPOTENSIAL 

Vi sitter en stor flokk veiledere i Naturlig Menighetsutvikling (NAMU) på Soltun 

Folkehøyskole på Evenskjer utenfor Harstad. Fra Adventistsamfunnet møter Arne 

K. Andersen, Reidar Kvinge og undertegnede. Vi ser på hverandre og lurte på om 

vi hørte rett. Ja, vi gjorde det. Ommund Rolfsen som er leder for NAMU i Norge har 

bekreftet sitt utsagn flere ganger, og ”ved to eller tre vitners utsagn skal enhver sak 

stå fast” husker jeg de gamle predikantene sa. 

FINN MYKLEBUST, LEDER FOR NAMU, SDA NORGE 

Vi sitter en stor flokk veiledere i Naturlig 

Menighetsutvikling (NAMU) 

på Soltun Folkehøyskole på Evenskjer 

utenfor Harstad. Fra Adventistsamfunnet 

møter Arne K. Andersen, Reidar Kvinge 

og undertegnede. Vi ser på hverandre og 

lurte på om vi hørte rett. Ja, vi gjorde det. 

Ommund Rolfsen som er leder for NAMU 

i Norge har bekreftet sitt utsagn flere 

ganger, og ”ved to eller tre vitners utsagn 

skal enhver sak stå fast” husker jeg de 

gamle predikantene sa. 

Det Ommund Rolfsen holdt på med var 

følgende: 

NAMU steller med menigheteners 

profiler. Det vil si at de menigheter 

som ønsker det kan få stilt en 

diagnose på sin tilstand, ved 

at en gruppe menighetsmedlemmer 

og pastor 

svarer på en 

del spørsmål. 

Svarene 

de gir, 


kommer så ut på en profil som viser menighetens 

sterke og svake sider. Det 

interessante er at de som forsker på menigheter 

har funnet ut at der er 8 helsenøkler 

på en menighet også, noe vi har visst 

lenge når det gjelder personers helse. 

Adventistmenigheten i Norge har tatt 23 

slike profiler. Det Ommund fremlegger på 

denne sammenkomsten, er de sammenlagte 

profilene for alle adventist- baptist- 

metodistmenigheter etc., slik at selve 

k i r- kesamfunnet og ikke 

bare den

Du kan gjøre et mye større og mer 

effektivt arbeid, hvis du vil utvikle en 

rolig tillit til Gud og ikke bli engstelig, 

bekymret og urolig, som om Jesus lå i 

graven og du ikke hadde noen frelser. 

Han er oppstått, (...) han har steget 

opp til himmelen, og er din talsmann 

for Guds trone. 

De som følger Jesus trenger ikke bli 

forundret hvis de må ta del med Kristus 

i hans lidelser. Hvordan kan Kristus se 

på dem som han har gjort så mye for, 

som han har betalt en så uendelig stor 

pris for og likevel har de aldri verdsatt 

hans store gave til dem. Arbeidet til 

Kristi representanter vil ligne deres 

frelsers. De skal ikke se hen til seg 

selv eller stole på seg selv. De skal ikke 

verdsette sin egen innsats for høyt. Og 

når de ser at andre ikke verdsetter deres 

innsats så meget som de selv gjør, 

føler de at deres arbeid like gjerne kan 

? 

lokale menighet 

får sett seg selv i 

speilet. 

Adventistsamfunnetbegynner 

med A, 

så vi er først ute. 

Og det er her uttalelsen 

om vekstpotensial 

faller. 

Hvorfor? Jo, svarer 

Ommund, det er et bibelsk 

kirkesamfunn, dets 

forkynnelse er tidsaktuell og 

det står økonomisk sterkt (adventistene 

gir mest pr. medlem til ”saken” av 

alle kirkesamfunn i Norge). 

Og så har de den beste maten legger 

Ommund til. 

Jeg får lyst til å rette meg opp og smile 

til forsamlingen, for her var det sannlig 

godt å være adventist. Så fortelles det 

også at noen av våre menigheter ligger 

svært høyt på ”menighetshelseskalaen”, 

og enda en gang får jeg lyst til å vise smilehullene, 

for nå kjenner jeg et kraftig 

”amen” stige opp fra mellomgulvet, som 

jeg i siste liten får bremset til et åndelig 

stønn. For i mitt indre ser jeg statistikkene, 

de som står i Advent Nytt hvert 

kvartal om tiende og gaver, levende og 

døde, døpte og utmeldte, pluss og minus. 

For jeg blir smertelig klar over at statistikkene 

ikke forteller om adventistisk me- 

opphøre. Men dette er fiendens arbeid. 

Vi lever ikke for mennesker, men for 

Gud. Gud vurderer vårt arbeid til høyeste 

verdi. Gud verdsetter edel karakter, 

og enten mennesker liker det eller 

ikke, lever den etter at mennesket er 

borte. Etter at mennesket ikke har noe 

mer å gjøre med det som hender under 

solen, vil det eksempel han har vært, 

de gylne ord han har talt, leve gjennom 

alle tider og gjennom all evighet. Denne 

innflytelse, som var etter det guddommelige 

mønster, dør aldri. Hans liv 

har vært knyttet til Gud. 

Vi har alle en personlig innflytelse, 

og våre ord og handlinger etterlater et 

uutslettelig inntrykk. Det er vår plikt å 

ikke leve for selvet, men til det beste 

for andre - ikke å bli kontrollert av følelser, 

men å ta hensyn til at vår innflytelse 

er en makt til godt eller ondt. 

Gud ville at hans arbeidere skulle være 

UNDERVISNING 

TOPPTEKST 

RÅD TIL EN VERDSATT LEDER 

ELLEN G. WHITE 

nighetsvekst i vårt land, så jeg sitter igjen 

med potensialet og et undertrykt ”amen”. 

For Ommund er ikke ferdig, vekstpotensialet 

ligger i å helbrede det syke, styrke 

det svake, finne det forsømte. Det som 

vi kjenner fra helseverden er også sant 

innen menighetsverden. Stopper hjertet 

hjelper det lite å drikke tran og omega 3, 

soyabønnene hjelper bare så lenge der er 

mage og tarmer som fungerer. 

Utfordringen ligger altså i å styrke det 

svake. Blåse liv i hjertet og sette tarmene 

i funksjon. Ommunds profil viser nemlig 

at vi som en menighet må gjøre noen med 

våre relasjoner. Vår styrke ligger i Guds 

ord, men vår svakhet i de ”varme relasjonene”. 

”Når Adventistene får varmet sine 

relasjoner, har de et stort vekstpotensial, 

ja kanskje de som har de største mulighetene 

i Norge”, fortsetter Ommund. 

Slike utsagn får en til å tenke. Kjente 

utsagn som ”sann kjærlighet blandet 

med tro”, ”en vennlig, høflig kristen”, ”se 

hvor de elsker hverandre” surrer i hodet 

mitt ispedd lunkne Laodikea utsagn. Jeg 

hører stemmer som sier amen til den del 

av profilen som sier vi er bibelsk, men 

som rynker på pannen og hever øyenbryn 

og pekefinger mot nærhet og varme, akkurat 

som om det skulle være en kontrast 

til ordet og sannheten. Tenk! Adventistmenigheten 

i Norge ville altså vokse om 

bibeltroen ble ispedd mer nærhet og 

varme. 

det David bød Salomo å være: ”Vis deg 

som en mann.” (...) 

Gud er ikke tilfreds med at noen av 

hans representanter bekymrer seg, blir 

trett og sliter seg ut, slik at han ikke 

sprer himmelens deilige duft gjennom 

sitt liv. Vi har bare ett liv å leve. Jesus 

har kommet til vår verden for å lære 

oss hvordan leve det livet, slik at vi kan 

vise frem himmelens karakter. Vi må aldri 

bli motløse, for det vil bli mye verre 

for oss selv og for andre som er innen 

rekkevidde av vår innflytelse. Gud forlanger 

at vi skal oppføre oss med verdighet 

under prøvelser og fristelser. 

Smertens mann som var kjent med 

sorg, står for oss som vårt eksempel. 

”Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte 

med meg på min trone, likesom jeg og 

har seiret og har satt meg med min Far 

på hans trone” (Åp. 3,2 l). 


VI MINNES 

BERNHARD JENS PETTER HOLM sovnet stille inn på Bergen 

Røde Kors sykehjem 29.okt 2007. Han ble født i Bergen 

29.aug 1910 og ble altså hele 97 år. Det meste av sitt 

yrkesaktive liv jobbet han i brorens skiltmalerverksted. 

Som ung kom Bernhard over en adventistbok som til 

slutt satte han i kontakt med adventistene i byen. Han 

ble døpt av O.S. Lie, august 1934. I menigheten husker vi 

han som mangeårig forstander, men framfor alt sabbatskolelærer. 

Helt til like før han døde var han en slående oppdatert 

og ivrig bibelstudent. I menigheten traff han også sin 

kone Amanda som han delte 71 år av sitt liv med. Hun 

sitter igjen med et ubeskrivelig savn etter sin ektemann, 

men også mange andre minnes en kjærlig, forståelsesfull, 

vennlig, omtenksom og hjelpsom far, bestefar, 

oldefar, tippoldefar og god venn. Undertegnede forrettet 

ved begravelsesseremonien fra Bergen Adventistkirke, 

torsdag 1.november. Vi lyser fred over Bernhards gode 

minne! 


VIDAR HOVDEN 

BJØRN IVAR IVARSON, Sandefjord menighet, døde 22.11.07 

på Mosserødhjemmet. Han var i født 26.12.1918 i Christiania. 

Bjørn Ivar var nummer to i en søskenflikk på fem 

- og eneste gutt. Han arbeidet på Nebb. Bjørn Ivar var 

med på å starte ”Syklistenes landsforening” (1947). 6. 

mai 1964 giftet han seg med Wenche. De fikk ingen 

barn. Bjørn Ivar og Wenche gikk i 1972-73 på en møteserie 

som pastor Rolf Kvinge hadde i Oslo. Det de hørte 

fant gjenklang i dem, og de ble døpt og sluttet seg til 

menigheten på Ulsrud. I 2001 flyttet de til Mosserød. 

Bjørn Ivar var en ivrig mann på byggeplassen da 

adventkirken i Sandefjord bygde ny skole. Han skal ha 

vært der hver eneste virkedag i byggeperioden. Det var 

derfor naturlig at Bjørn Ivar, på tross av sin alder, var 

den som ”klippet” snoren da skolen ble åpnet i 2002. 

Da Wenche døde sommeren 2007, ble det liksom 

ikke som før. Fem uker før han døde, ble han lagt inn på 

sykehuset i Tønsberg. Sykdommen gjorde at han ikke 

hadde det så godt lenger. 

Ved bisettelsen fra Orelunden kapell, Sandefjord talte 

undertegnede. Vi lyser fred over hans minne. 

ROLF ANDVIK 

INGA-GUN DEHNES, Tønsberg menighet, sovnet stille inn 

6. september 2007 på Sentralsykehuset i Vestfold, vel 

65 år gammel. Hun var født i Sverige den 4. april 1942 

og hadde sin oppvekst i Gøteborg. I 1961 giftet hun seg 

med Paul og de fikk tre barn, Yvonne, Yvette og Paul 

Yngve. Hun ble kjent med adventbudskapet gjennom 

sin svigermor, Alvhilde, og tok dåp sammen med sin 

svigerinne den 25. april 1965 av pastor Th. Fønnebø. I 

18-årsalderen begynte hun å merke symptomer på MS, 

men på tross av dette var hun veldig aktiv innen sport, 

spesielt håndball og friluftsliv. Hun ble tidlig enke, allerede 

i 1976, og fikk et stort ansvar for sine tre barn. 

Det mestret hun godt og de har mye å takke sin mor for. 

Det kom tydelig fram i minnetalen som den eldste datteren 

holdt. De siste 15-20 årene var hun sterkt svekket 

av sin sykdom og fullstendig avhengig av hjelp, men hun 

klagde aldri. Hun var mest opptatt av hvordan familie 

og venner rundt seg hadde det. Hun spredte glede og 

positivitet. 

Begravelsen fant sted den 14. september fra Søndre 

Slagen kirke under stor deltagelse, og stedets prost forrettet. 

Må fred hvile over Inga-Guns fantastiske minne 

RANDI VIKSAND NORDAHL 

JØRGEN FUGLESTAD, Sandnes menighet, døde den 12. 

august 88 år gammel. Han var den yngste av 12 søsken 

og tidlig lærte han at hardt arbeid både er en nødvendighet 

og en velsignelse – om man skal få noe til i 

livet. Dette viste han ved sin enorme dugnadsinnsats 

for skole og menighet, både på den gamle adressen i 

Hoveveien og nå ved det nye skole- og kirkesenteret 

på Vatneli. Jørgen var full av lek og humor. Nærmest 

dansende kom han ofte inn i kirken. Jørgen var borte 

fra menigheten i flere år, men fant ikke fred før han 

på ny overga seg til Jesus og ble døpt av pastor Paul 

Frivold den 14. mai 1971. Som deltaker på familiestevnet 

32 år på rad, var det ingen tvil om at dette var et av 

årets høydepunkt for Jørgen og hans familie. Den årlige 

”Hjelpeaksjonen” fikk også førsteprioritet. Jørgen 

hadde ingen planer om å dø ”ung”. Spøkefullt hadde 

han allerede invitert folk til sin 100 års dag. Overraskende 

var det derfor da meldingen kom om at Jørgen lå 

alvorlig syk på Stavanger Universitetssykehus. Begravelsen 

fant sted fra en fullsatt kirke på Vatneli. Sang, 

musikk og et optimistisk budskap fra Guds Ord preget 

begravelsen. Våre tanker går til Marit, Odd og Anne 

Marie og deres familier. Vi vet dere vil savne Jørgen, 

men troen på Jesus Kristus og oppstandelsen gir håp. 

Vi lyser fred over Jørgen Fuglestads gode minne. 

REIDAR JOHANSEN KVINGE 

KOLBJØRN SANDENGEN sovnet stille inn den 7. november 

2007, etter noe tids sykeleie. Kolbjørn var født i Vestfossen 

13.12.1916. Bestemmelsen for å bli adventist 

tok Kolbjørn under pastor Stinessen møteserie i 1942. 

Siden den gang var han et trofast medlem av menigheten 

i Drammen, tiltross for at han var den eneste i sin 

familie som var adventist. 

Sitt daglige virke gjennom hele sitt yrkesaktive liv 

hadde Kolbjørn i Televerket i Drammen. Han var en 

stille og rolig mann, som ikke ønsket så mye oppmerksomhet 

rundt sin egen person. Han satte likevel stor 

pris på et besøk, hvor man kunne snakke sammen 

under fire øyne om de mer dyptgående spørsmål i livet. 

Han var en nevenyttig kar med kunstneriske evner, noe 

som hans hjem bar preg av. Ved siden av malerkunsten, 

var det veteranbiler, tekniske ting, historiske bøker og 

fotografering som var hans interessefelt. Bibelen og 

dens budskap var allikevel selve bærebjelken i Kolbjørns 

lange liv. 

Begravelsen foregikk fra Haug kirke i Hokksund. 

Familie, venner og trossøsken var tilstede ved seremonien, 

hvor undertegnede la på en blomsterhilsen fra 

menigheten. Med håp om et gjensyn på oppstandelsens 

dag, lyser vi fred over Kolbjørn Sandengens minne. 

TERJE SOLBERG 

MAGNHILD HELENE NÆSS døde 18.11.07 på Mosserødhjemmet. 

Magnhild ble født 15. juni 1910 i Lier. Hun 

vokste opp med tre søstre og én bror. Faren døde da 

Magnhild var 6 år. Moren var heller ikke helt frisk, 

og søskenflokken ble splittet opp. Det ble en vanskelig 

oppvekst for Magnhild og de andre søsknene. Da 

Magnhild kom i ungdomsårene døde også moren. På 

tross av den vanskelige oppveksten holdt søsknene god 

kontakt. Magnhild giftet seg med Arvid Næss i 1937. 

De fikk to barn. Magnhild var nok preget for livet av 

sin oppvekst. Hun følte seg ikke blant de sterke. 

Magnhild og Arvid fikk kjennskap til Adventbudskapet 

og ble døpt 3. juni 1944 i Drammen. I 1982 flyttet de 

til Sandefjord. Tolv år etter døde Arvid, 84 år gammel.

Hun trøstet sine nærmeste med at hun var ikke 

alene. ”Jesus er hos meg,” sa hun. De siste årene 

var hun plaget av alderdommen. Ved bisettelsen i 

Adventkirken, Sandefjord, talte undertegnede. Vi 

lyser fred over hennes minne. 

ROLF ANDVIK 

MAGNUS KNUTSEN, Sør-Karmøy menighet, sovnet 

stille inn den 23. oktober, 94 år gammel. Helt fra 

hans ungdom har troen på Jesus vært sentral for 

ham. Han leste mye i Bibelen, og ble ved Den 

Hellige Ånds ledelse overbevist om mange av de 

standpunkter vår menighet sto for, før han var klar 

over at adventistene fantes. Han har vært et trofast 

og aktivt medlem i menigheten siden han ble døpt i 

1938; særlig gjennom bibelstudier, prekener og salg 

av kristen litteratur. Magnus og Lovise hadde et 

svært gjestfritt hjem, og har tatt seg av mange som 

trengte en seng, mat og omsorg. Sykdommen har 

satt sitt preg på livet hans i mange år, uten at han 

lot seg passivisere av det. Hele tiden har han benyttet 

anledningene som bød seg til å dele håpet han 

hadde med andre mennesker. Magnus så frem å få 

hvile, og enda mer til å få møte sine kjære igjen i 

oppstandelsen. Kjell, Karl Johan, Hanne-Mari og 

Jarl kjenner savnet etter en fantastisk far, og tok 

avskjed med ham fra Ferkingstad kirke sammen 

med øvrig familie og venner, hvor undertegnede 

forrettet. Vi lyser fred over Magnus Knutsens gode 

minne. 

BJØRN EIVIND HOLM 

RANDI WAMMER FRANTZEN, Moss menighet, døde 

den 16. oktober. Med hennes bortgang har adventmenigheten 

i Norge mistet et aktivt og engasjert 

medlem. 

Randi ble født i Ålesund den 26. mars i 1928. 15 

år gammel ble hun, sammen med sin tvilling søster 

Bjørg, og sin far, Petter Blomvik, døpt av pastor 

Skylstad. Dette kom i kjølvannet av en virksomhet 

holdt av Leif Kristian Tobiassen. For å klare sin 

utdannelse, begynte hun tidlig å kolportere. Hun 

gifted seg med Ingvald Frantzen i 1948 og to år 

senere, mai 1950 graduerte hun sammen med sin 

mann. 

Randi ble en trofast støttespiller for sin mann 

som kom til å virke som lærer, bestyrer på Sakshus 

Aldershjem og senere pastor. Randi engasjerte seg 

som speiderleder og på Sakshus var hun en husmor 

som de eldre satte utrolig stor pris på. Samtidig 

tok hun vare på sin egen store familie med 

seks barn: Willy, Harald, Else Liv, Egil, Robert og 

Johnny. Randi fikk 15 barnebarn og 10 oldebarn. 

Randi ble regelmessig brukt som sabbatsskolelærer, 

predikant ved gudstjenester og var engasjert 

i menighetslivet. Hun elsket sin Frelser og kom 

stadig tilbake til håpet om Jesu gjenkomst. 

Randi ble gravlagt fra Moss Adventkirke den 26. 

oktober under stor deltagelse, undertegnede forrettet. 

Fred over Randi Frantzens gode minne. 

ROLF H. KVINGE 

ÅREMÅLSDAGER 

95 

Solveig G. Gundersen, 

MANDAL MENIGHET, 10. FEBRUAR 

90 

Gudrun Jensen, 

PORSGRUNN MENIGHET, 21. JANUAR 

Marie Steinkopf, 

STAVANGER MENIGHET, 27. JANUAR 

Mary Johanne Lie, 

LILLEHAMMER MENIGHET, 28. JANUAR 

85 

Magdalena Sola, 

SANDNES MENIGHET, 24. JANUAR 

Vera Braskereid, 

ULSRUD MENIGHET, 27. JANUAR 

Bergliot H. Johannessen, 

BERGEN MENIGHET, 27. JANUAR 

Edel Holseng, 

LILLEHAMMER MENIGHET, 28. JANUAR 

Borghild E. Pedersen, 

MANDAL MENIGHET, 13. FEBRUAR 

Hagen Lykseth, 

SANDEFJORD MENIGHET, 14. FEBRUAR 

Trond Sandberg, 

GJØVIK MENIGHET, 14. FEBRUAR 

80 

Ella G. Søreide, 

TYRIFJORD MENIGHET, 1. FEBRUAR 

Aase Bjørg Melsæther, 

BETEL MENIGHET, 4. FEBRUAR 

Inger Marie Ødegaard, 

FREDRIKSTAD MENIGHET, 5. FEBRUAR 

Anny Marie Kristiansen, 

STAVANGER MENIGHET, 9. FEBRUAR 

75 

Tor Johan Solberg, 

LARVIK MENIGHET, 21. JANUAR 

Odd Fridtjov Vernum, 

ASKER/BÆRUM MENIGHET, 3. FEBRUAR 

Lilly Viola Trolsrud, 

DRAMMEN MENIGHET, 8. FEBRUAR 

Elling H. Ellingsen, 

MOSS MENIGHET, 12. FEBRUAR 

70 

Kjell O. Elvejord, 

SANDEFJORD MENIGHET, 22. JANUAR 

Janina Steenbock, 

DRAMMEN MENIGHET, 24. JANUAR 

Rolf Vinsrygg, 

EIDSÅ MENIGHET, 26. JANUAR 

Brita Myrvold, 

SARPSBORG MENIGHET, 28. JANUAR 

Else Marie Ottesen, 

STRØMMEN MENIGHET, 30. JANUAR 

Reidunn Larsen, 

SØR-KARMØY MENIGHET, 1. FEBRUAR 

Gunnar S. Skorve, 

BERGEN MENIGHET, 5. FEBRUAR 

Jan A. Stølen, 

KRISTIANSAND MENIGHET, 9. FEBRUAR 

TOPPTEKST 


ANNONSER & KUNNGJØRINGER 

Lengter du etter våren? 

”Jan i hagen” er en ny DVD. 

Rusletur med venner i Botanisk Hage, Oslo 

Musikk, dikt, sang! 

Bestill i dag! 

Pris kr 149 + porto. 

Bestilling hos Norsk Bokforlag 

tlf: +47 32 16 15 60, fax: +47 32 16 15 51, e-post: salg@norskbokforlag.no 

SDA-DAME I FEMTIÅRENE ønsker kontakt med trosbror i 

passende alder. Jeg er ærlig og ansvarsfull. Bilde ønskes. 

Bill. mrk.: 12008 

SDA-DAME, litt over 50, søker SDA-mann. Bill. mrk.: 22008 

ENSOM, snill og omgjengelig ordensmann på 55 år ønsker 

på denne måte kontakt med kvinne. Jeg er glad i naturen, 

reiser og hjemmehygge. Felles tro, håp og kjærlighet. 

Gjerne foto. Bill. Mrk. 32008 

Til dere som ønsker å gi en gave til den nybygde 

kirken i Sør-Karmøy menighet. 

Kontonummeret er 3000.30.31280 

SENIORTTREFF 2008 

Du er innbudt til årets store begivenhet: Seniortreffet på Skogli 

helse og rehabiliteringssenter på Lillehammer, 15.–20. juli 2008. 

Skogli er kjent for sitt gode kjøkken, alle fasiliteter er tilgjengelig 

med gymsal, svømmehall og nydelig salong med plass til 

alle. Institusjonen har en praktfull beliggenhet i en dal med 

Olympiaanlegg, minner fra dikteren Bjørnstjerne Bjørnson og 

selvsagt Maihaugen, m.m. Vi tilbyr et spennende program med 

talere og foredragsholdere fra innland så vel som utland. 

Pris for opphold på samme nivå som i 2007. 

Meld deg på snarest mulig til Rolf Kvinge, telefon 69 28 02 22 

eller Tor og Kari Lisle, telefon 22 75 57 56 el. 412 16 710. 

Ytterligere opplysninger kommer i våre blad. 

14.–24. Mars, 2008 

Bli med LifeStyleTV denne påsken i Malmø, Sverige, på nok 

en uke med Ambassadors for Christ. Trening i evangelisme 

og healthexpo er på programmet. 

Talere: Don Mackintosh (Amazing Facts, USA), 

Dr. Viriato Ferreira (Portugal), med flere. 


Registrer deg på www.LifeStyleAmbassadors.net 

LEARN 

ENGLISH 

IN ENGLAND 

General English 

Language Courses 

 

 

 

Summer School in English 

 

 

 

 

 

 

Newbold College, Binfield, Bracknell, Berkshire, RG42 4AN, England, 

United Kingdom, Telephone: +44 1344 407421, Fax: +44 1344 407405, 

Website: www.newbold.ac.uk; Email: admissions@newbold.ac.uk 

Ledige stillinger 

English Language 

Teacher Development 

Courses 

 

for teaching English 

ØSTMARKA SKOLE i Oslo har ledig inntil en 

lærerstilling og sannsynligvis tre ett års 

vikariater fra 01.08.2008. 

- Vi trenger særlig fagkombinasjonen 

matematikk og data for undervisning på 

5.-10. trinn. 

- Skolen har også bruk for en vikar til 3. og 

4. trinn som kan undervise i de fleste fag 

og være kontaktlærer. 

Østmarka skole kan tilby et interessant og 

utfordrende arbeid for skolens ca. 80 elever, 

der flertallet av elevene har foreldre som ikke 

er adventister. 

De som blir tilsatt, må forplikte seg til å følge 

skolens målsetting både i undervisning og 

eksempel. 

Nærmere opplysninger fås hos 

rektor, tlf. 22 75 76 70. 

Søknad med kopi av vitnemål og attester 

sendes Skolestyret ved Østmarka skole, 

John G. Mattesons v. 13, 0687 OSLO. 

Styret forbeholder seg retten til å vurdere 

andre kandidater enn bare de som søker. 

Søknadsfrist: 15. februar.

Mislykket? 

Hentet fra ”Martins andakter” av Mikael Savhammar 

Den var helt utrolig vakker. Den hadde rund 

og fin form og da vi tok den ut av ovnen, 

kunne en nesten speile seg i den. Men jeg 

måtte være forsiktig så jeg ikke brente meg, 

naturligvis. Jeg tror aldri jeg noensinne har 

vært så fornøyd med noe jeg har lagd. 

Det var ei krukke jeg hadde lagd i formingstimene. 

Jeg hadde lagd den helt alene. 

Jeg hadde tatt en passe stor klump med leire 

og plassert den på dreieskiva, og siden hadde 

jeg satt fart på skiva. Fingrene mine gravde 

seg liksom ned i leira, og mens skiva snurret 

rundt, begynte leira og ta form. Fra å ha vært 

en uformelig klump ble den sakte, men sikkert 

forvandlet til ei vakker krukke. Det tok 

lang tid, og da jeg endelig var ferdig, skulle 

den brennes i ovnen. Da den kom ut, var den 

mørk og ikke på langt nær så blank som den 

hadde vært først. Jeg ble litt skuffet, men jeg 

hadde jo glemt glasuren - det der som er hardt 

og blankt på keramikkting. Jeg bestemte meg 

for å male den blå; det er den fineste fargen, 

synes jeg. Og så inn i ovnen igjen. 

Nå var krukka ferdig. Jeg sto og speilte meg 

i den varme krukka, og jeg følte meg nesten 

som Gud, tror jeg. Sånn måtte han ha følt seg 

da han skapte jorda helt alene, fornøyd med 

det han hadde fått til. 

Det var da det hendte: Kristian kom til å 

dytte til bordet der krukka sto, og den datt 

i golvet og gikk i tusen knas. Både jeg og 

Kristian var kjempelei oss en stund, men det 

var ikke noe å gjøre med det. Kanskje følte 

Gud det sånn også, da menneskene ødela 

skapelsen. Kanskje gråt han også over det 

som var gått i stykker. Menneskene mente 

nok ikke å ødelegge noe, men av og til blir 

det slik likevel. Det er heldig at det finnes 

OPPGAVE! 

Gud har en viktig beskjed til deg, men da må du lese sakte 

baklengs og dele opp ordene på riktig sted så det hele får en 

mening: 

“røfmosgemdugrekslelevekil, 

røjggejtedtlaiekkiejksnaksekkylgej” 

Løsningen sendes innen 31. januar. 

Husk å sende til “Merethe Berger” og 

fortell hvem du er! 

Adresse og informasjon: 

Norsk Helse- og Avholdsforbund 

Postboks 64, 1407 VINTERBRO 

Tlf.: 64 93 60 99 

e-post: post@norskavholdsforbund.no 

www.rusfritt.no • www.norskavholdsforbund.no 

Hei igjen! 

Det er så lett å bli sint når noen 

sårer deg eller ødelegger noe som 

er ditt. Men Gud vil at vi skal følge 

hans eksempel og være tålmodig 

med andre mennesker. Så når lillebroren 

din tar byggeklossene dine 

eller søsteren din mister den bamsen 

du er mest glad i, så husk at 

Gud er tålmodig med oss når vi ikke 

gjør som vi skal. Han vil at vi skal 

behandle andre på samme måte. 

Gud hjelp meg å være tålmodig når 

jeg blir sint. Jeg vet at når jeg er 

tålmodig, så blir du så glad. 

Hilsen Merethe 

Hentet fra ”Velsignelser ”Vels l ignelser l hver hve h rda ddag” g” 

leire til å lage nye krukker av. Men mennesker 

er det ikke like enkelt å lage på nytt. 

Bønn: Gud tilgi oss at vi av og til gjør dumme 

ting. Vi tenker oss ikke alltid om. Takk for at du 

skapte oss. Hjelp oss å gjøre noe bra ut av livet 

vårt på jorda. 

Heisann, der var du jo! 

For visste du at Norsk Helse- og Avholdsforbund har 

en barne- og ungdomsklubb for deg mellom 6 og 15 

år? I dag er det ca 550 medlemmer med i klubben, men 

45 % av medlemmene kommer ikke fra adventisthjem 

– derfor tror vi at vi savner akkurat deg som medlem, 

særlig viss du er under 13 år. Dette fordi 375 av klubbens 

medlemmer er fra 13 år og oppover. Vi vil gjerne 

ha mange yngre medlemmer! 

Har du lyst til å bli med? Det koster kr. 20,- pr. år (Max 

kr. 50,- pr. familie). Du får tilsendt medlemsbladet RUS- 

FRITT 4 ganger i året. Det inneholder historier, vitser, 

oppgaver m.m. Dersom du ikke allerede er medlem hos 

oss og er i ”riktig alder” håper jeg du har lyst til å bli 

med i klubben du også. 

Det kan du enten gjøre på epost på internett eller vanlig 

post. Du kan også sende SMS – send kodeord NABU 

til 920 20 889. Husk navn, adresse og bursdagsdato. 

Håper jeg hører fra deg snart 

Hilsen Merethe 

Riktig løsning på oppgave i 

Advent-Nytt nr. 10 var: 

A – 8, B – 9, C – 1, D – 3, E – 10, F – 2, 

G – 6, H – 5, I – 4, J – 7 

Premie sendt til: 

Bill Nsenga, 1776 HALDEN 

Bjør-Eirik Lian, 1880 EIDSBERG 

Susanne Jensen, 8400 SORTLAND

Tors Tanker 

Opprydning 

Mange av dem som besøker meg på unionskontoret vil nok si at 

jeg er en pertentlig mann. Kanskje noen vil si at jeg har det overdrevent 

ryddig på kontoret mitt. Jeg liker rett og slett ikke at det 

ligger papirer ut over kontorpulten. Dokumenter det ikke jobbes 

med skal arkiveres på rett sted. Det er min filosofi angående mitt 

nærmeste arbeidsmiljø. 

Jeg har selvfølgelig blitt preget til å bli 

slik gjennom forskjellige erfaringer 

i livet. Min første skikkelige jobb var 

i Bergen Bank rett etter at jeg var ferdig 

med videregående skole. I banken 

var det ikke snakk om å la så mye som 

en liten huskelapp bli liggende igjen 

på kontorpulten ved arbeidsdagens 

slutt. Det var helt uakseptabelt. Alt 

skulle ryddes bort ved dagens slutt. 

Det hadde noen klare fordeler. Du 

ble tvunget til å se over hvilke saker 

og dokumenter du ikke var ferdig med. 

Dessuten hadde du gleden av å komme 

på jobb hver morgen og begynne arbeidet 

ved en ryddig pult og med orden i sakene. 

Den som vil jobbe ved en ryddig pult 

må være villig til å gjøre to ting. Arkivere 

det som er ferdig behandlet og kaste 

det du ikke har bruk for. Alt for mange av 

oss vegrer oss mot å kaste. Nå er det jo 

slik at miljøbevisstheten hos folk flest 

gjør at vi skal tenke oss om både to og 

tre ganger før vi kaster noe. Men ærlig 

talt. Det samles på alt for mye skrot, 

til tross for at avfallsanleggene melder 

om at vi kaster tonnevis med søppel. 

Bibelen kommer med en klar oppfordring 

til å kaste. ”Kast alle bekymringer” 

står det i 1 Pet 5,7. Det er et godt råd. 

Hvorfor i all verden skal vi samle på bekymringer? 

Hvorfor skal vi drasse rundt på 

uavklarte forhold som bare forsurer livet 

vårt? Nei, Gud inviterer oss til et ryddig 

følelsesliv. En av forutsetningene for å 

våkne opp med glede er at vi er nøye med 

å kaste de følelsene vi ikke har bruk for. 

Hvem har egentlig bruk for bekymringer? 

Noen mener jo at bekymringer bør tas 

på forskudd, for ofte blir det ikke noe av 

dem, derfor må man ta dem på forskudd. 

Men spøk til side: Alle sammen har vi ting 

som bekymrer oss. Forhold som gnager 

i samvittigheten og kverner i hodet vårt. 

Gud ber oss kvitte oss med bekymringene. 

Og Gud spesifiserer hvor vi skal kaste 

bekymringene. Peter sier: ”Kast alle bekymringer 

på ham, for han har omsorg for 

dere” (1 Pet 5,7). Vi skal kaste våre bekymringer 

på Herren. Han kan håndtere dem. 

Noe av det vi bekymrer oss for kan vi 

nok rydde opp i selv. En del ting kan ordnes 

med hjelp fra familie, venner og kolleger. 

Men mange ting vi bekymrer oss for kan vi 

ikke ordne opp i selv. Det er bare en god 

løsning: Kast alle bekymringer på Ham. 

Jesus selv underviste grundig om 

denne form for mental opprydning. I 

Matteus 6,25 sier han: ”Derfor sier jeg 

dere: Vær ikke bekymret for mat og drikke 

som dere må ha for å leve, og heller ikke 

for klærne som kroppen trenger. Er ikke 

livet mer enn maten og kroppen mer enn 

klærne?” Litt senere setter Jesus bekymringen 

i perspektiv: ”Hvem av dere kan 

vel med all sin bekymring legge en eneste 

alen til sin livslengde?” (Matt 6,27). 

Poenget er at bekymring sjelden 

løser vanskelighetene, men ofte trykker 

oss ned mentalt. Bibelens forsikring er 

at Gud har omsorg for oss. Det skal gi 

oss en trygghet til å møte livets utfordringer 

slik at ikke all vår oppmerksomhet 

blir konsentrert om problemene 

og Gud kommer helt i bakgrunnen. 

Gud ber oss ikke være ansvarsløse. Dersom 

vi møter vanskeligheter skal vi gjøre 

det vi kan for å løse vanskelighetene. Når vi 

har gjort vårt skal vi med stor tillit overlate 

resten til Gud. Det er en god måte å holde 

orden på våre følelser. ”Kast alle bekymringer 

på ham, for han har omsorg for dere.” 

Tor Tjeransen er leder for Syvendedags 

Adventistsamfunnet i Norge. 

“Herren har møtt oss 

med sin nåde. Hans 

nåde oppdrar oss. Den 

preger oss. Den former 

oss. Det er ikke vår egen 

fortjeneste. Det er Hans 

fortjeneste.“

Advent Nytt 1-2008

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?