Advent Nytt 1-2008

More documents

Recommendations

Info

TOPPTEKST HELSE MEDMENNESKELIGHET - En helse- og avholdskongress med tanker for et nytt år ”Perene” Sundby og de Lange. Frukt hindrer ikke sykemelding. Det dreier seg helst om en rekke faktorer i samspill, slik som bruk av rusmidler og tobakk, valg av kosthold og mosjonsprogram, foruten de psykososiale sidene. Fokus bør bli mer på mestring enn på diagnose. Helse er overskudd til å mestre hverdagen. AV: PER DE LANGE FOTO: ROALD J. GULENG Innledningen er hentet fra lege Geir Riise, som avsluttet årets helse- og sosialkongress i regi av Norsk Helse- og avholdsforbund og Adventistsamfunnets helse- og avholdsavdeling. Dr. Riise har en mangslungen faglig bakgrunn som garanti for sine konklusjoner. I flere år satt han som leder for samarbeidsorganet for de rusmiddelpolitiske organisasjonene, Actis. For tiden er han leder for Nasjonalt råd for tobakksforebygging. Som direktør for helse, miljø og sikkerhet i Posten Norge, bygger han også på flere års erfaring i bedriftshelsetjeneste. Bedriftshelsetjenesten er da også et nyttig forum for å bringe sammen de ulike risikofaktorene for dårlig helse, – inklusive den sosioøkonomiske forskjellen mellom oss. Han har gjort sitt til at helse, miljø og sikkerhet, HMS, er tema på alle styremøter og ledermøter, i bonusavtaler og lederprestasjoner i 12 | ADVENT NYTT 01•2008 bedriften. Vi klipper litt fra læresetningene hans: Godt arbeidsmiljø motiverer de ansatte til å bruke sin kompetanse og gir lyst til å gå på jobben. Et tverrfaglig helsefokus ligger i bunn for fornøyde medarbeidere, fornøyde kunder og bedriftens verdi. ”Bestemorsloven” er et sentralt virkemiddel: ”Hver dag skal jeg knipe en kollega i å lykkes.” FARLIG PSYKOSOMATIKK? Weekend-kongressen hadde psykosomatikk, samspillet mellom kropp og sinn, som hovedtema. Åpningsforedraget fredag kveld startet med en innføring i sammenhengen mellom kroppens ulike funksjoner, for å kunne forstå at psykosomatikken både kunne være heldig og uheldig for helsa. Roald J. Guleng, kirurg med spesialitet i brystkirurgi, fokuserte på kroppens hormoner for bedre å kunne forstå hvordan kropp og følelsesliv påvirker hverandre. Til sist fortalte han om belastningen det er i helsetjenesten, når en brystkreftpasient bestemmer seg imot en anbefalt brystoperasjon for heller å satse kun på positiv tenking. “Et tverrfaglig helsefokus ligger i bunn for fornøyde medarbeidere, fornøyde kunder og bedriftens verdi.” ”Jeg tror selv på både positiv tenking og på bønn, på glede og på musikk og på balanse mellom kropp, sinn, ånd og
fellesskap”, sa dr Guleng, ”men vi lever også i en tid med overtroens renessanse. Rasjonalitet og tro må gå hånd i hånd.” DEPRESJON OG ”SPOR I KROPPEN” Paul Stronegger, psykiater med lang fartstid, tok for seg dagens depresjonsfarsott, en ledende årsak til uførhet. Feltet er vidt og favner en rekke moderne lidelsesbegreper. Faglig hjelp er viktig både for diagnostisering og behandling. Flere signalstoffer i hjernen, engasjert i kommunikasjon mellom hjernecellene, kan være involvert, - påvirkelige også av mørketid og rusmiddelbruk. Behandlingen er mangslungen - med nytte i flere terapimodeller og medikamenter. Men for de fleste av oss er kanskje medmenneskelighet det beste forebyggende tiltak vi kan dele med våre omgivelser. Åpenhet, ærlighet, tålmodighet og håp var de dydene psykiateren anbefalte sterkest både i forebygging og behandling, både for oss selv og overfor andre. Sylvi Bjørnerud, fysioterapeut med faglig og erfaringsmessig bakgrunn i psykiatri og psykosomatikk, tok oss med på vandring langs ”sporene i kroppen” fra opplevelser og belastninger langs livsveien. Både Hippokrates og de gamle filosofene hadde oppdaget relasjonene mellom sinn og kropp. I Norge kom gjennombruddet under og like etter krigen med pionerer som Aadel Bulow-Hansen og Trygve Bråtøy. Psykomotorisk fysioterapi kom barnet til å hete, en velkjent spesialitet i moderne fysioterapi. Men fysioterapeuten lot ikke forsamlingen bli sittende for lenge og fortape seg i historie og teori. Det gjorde godt å få reise seg, strekke seg, bøye seg, balansere og fokusere. Enkle tiltak under kyndig ledelse kan avløse spenninger, stramminger og låste bevegelsesmønstre. Pauseprat for Per Sundby, Geir Riise og Per de Lange. VELFERDSSTAT OG GANGSYN Noen setter seg og blir sittende når de trer inn i pensjonistenes rekker. Per Sundby, professor emeritus i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo, tilhører ikke denne gruppen. Fyndord og tankevekkere, varme og humør, irritasjon og aggresjon var alle del av 80-åringens engasjerte foredrag: ”Har velferdsstaten mistet sitt moralske gangsyn?” Han etterlyste helhetstenking i velferdsstaten, samt en grenseoppgang mellom sykdom og diagnoser på den ene siden og sosiale problemer på den andre. Medikaliseringen av for eksempel rusmiddelmisbruk har fratatt oss vårt moralske ansvar. Men det er farlig å si slikt; man reduseres så raskt til å bli et pekefingermenneske. Temaet om den åndelige dimensjonen ved mennesket med moralsk ansvar tok forresten Per Sundby opp allerede tidlig på 80-tallet med boken ”Medisin, moral og det gode liv”. Dessuten definerte han ”eldreomsorg” som sitt eget omsorgsansvar for barnebarn og olderbarn. “Åpenhet, ærlighet, tålmodighet og håp var de dydene psykiateren anbefalte sterkest.” Terje Dahl, siviløkonom og økonomisjef i Adventistsamfunnet, presenterte sin ferske avhandling om norsk eldreomsorg i endring. Med eldrebølgen vil behovet for pleiehjem stige betraktelig, særlig etter 2010. Mye tyder på at tilgangen på pleiepersonell ikke vil klare å fylle behovet, ei heller vil offentlige budsjettposter. Dette vil slå særlig negativt ut på psykosomatisk omsorg. Han talte minoritetenes sak om fritt valg av sykehjem, slik som det allerede er i Danmark Selvinnsikt, avspenning, kultur og humør kan stå som overskrift for lørdagskveldens nyttige avsporing med Solveig Gudmundsen, høyskolelektor i sykepleie. Vi er produkter av tilfeldigheter i arv og oppvekst, sa hun, og illustrerte rikt fra egen oppvekst på Vestlandet. Fra datidens dulgte og neddyssede mørke, våger vi i alle fall å tale om det meste i dag, enten det er under beltet eller mellom ørene. Hun gav oss konklusjonen på konferansen: Åpenhet, innsikt og vidsyn i fellesskap med ansvar ikke bare for egen helse, men også andres. 2008 – KONFERANSENS ANVENDELSE. Vi er lovet mye i det nye året, fra rentestopp og lønnsvekst til stigende eiendomspriser og den beste sommer hittil, skal vi tro profetene i media. Andre advarer om kriser innen klima og ressurser, med matmangel og kjærlighetsmangel, samt TOPPTEKST HELSE Per Sundby, Jan Fossum og Knut Sandbäck i pauseprat. krig og rykter om krig. Foreleserne ved helse- og avholdskongressen får en smak av profetiske dimensjoner med sine mestringsråd for det nye året. Geir Riises anbefaling av et helsebyggende miljø med vektlegging av anerkjennelse og samhold smaker av et helhetlig helsefokus for fremme av livsglede og mening, slik som i bestemorloven: Hver dag i det nye året skal jeg knipe et medmenneske i å lykkes. Roald Gulengs bekjennelse til både positiv tenking og bønn, glede og musikk, foruten balanse mellom kropp, sinn, ånd og fellesskap kommer som en reaksjon mot overtroens renessanse nettopp i vår tid. Rasjonalitet og tro må få gå hånd i hånd inn i det nye året. Paul Stroneggers konklusjon om at medmenneskelighet er det beste forebyggende tiltak vi kan dele med våre omgivelser, gir mening for 2008. Ingrediensene er åpenhet, ærlighet, tålmodighet og håp - for oss selv og overfor andre. Sylvi Bjørnerud i sin vandring langs ”sporene i kroppen”, anbefaler en nyttårseliksir med fokusering, ettertanke, balanse, avspenning og mosjon. Per Sundbys etterlysning av helhetstenking i velferdsstaten uttrykte blant annet at han savnet det moralske ansvar. Klassikeren hans ”Medisin, moral og det gode liv”, er boken nettopp for 2008, selv om du nå bare finner den på bibliotek og antikvariat. ”Eldreomsorgsansvaret” hans angår oss alle, ikke minst Terje Dahl med hans skremmende scenarier for omsorgsfeltet. Det haster med å komme i gang med både politisk og personlig innsats for hverandre, innen eldrebølgen virkelig tar av i 2010. Med vår mangslungne oppvekst i mente, gav Solveig Gudmundsen oss en nøkkel for det nye året med konseptene åpenhet, innsikt og vidsyn. Jesus gav oss i sin tid historien om den gode samaritan, en bibelsk forankring for både konferansen og det nye året. Hvor systemet med preste- og omsorgstjeneste feilet, våget samaritaneren på eget initiativ å risikere helse, rykte og egne midler for å hjelpe et medmenneske – selv om uføret til dels var selvforskyldt. Jesu utfordring for 2008 er enkel: Gå bort og gjør likeså! ADVENT NYTT 01•2008 | 13
Page 1 and 2: SISTE NYTT | EVANGELISME | MISJON |
Page 3 and 4: ABONNEMENT/ORDREKONTOR Vik Senter,
Page 5 and 6: TOPPTEKST SISTE NYTT MIRAKEL I ROMA
Page 7 and 8: TOPPTEKST SISTE NYTT AEN/ASN HISTOR
Page 9 and 10: TOPPTEKST SISTE NYTT FORVANDLET AV
Page 11: Salg av Skogli: GUDS VILJE ELLER ID
Page 15 and 16: i september 2005 ble vedtatt at uni
Page 17 and 18: se av en universell strid mellom Gu
Page 19 and 20: Du kan gjøre et mye større og mer
Page 21 and 22: Hun trøstet sine nærmeste med at
Page 23 and 24: Mislykket? Hentet fra ”Martins an

Advent Nytt 1-2008

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?