kan «mysteriet» erstatte «sannheten»? - Advent Nytt
kan «mysteriet» erstatte «sannheten»? - Advent Nytt
kan «mysteriet» erstatte «sannheten»? - Advent Nytt
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
side 12<br />
– Vi <strong>kan</strong> forandre verden<br />
side 8<br />
Jan Paulsen hos Bondevik<br />
På veien til en lysere framtid:<br />
6-2003<br />
KAN «MYSTERIET» side 6<br />
ERSTATTE «SANNHETEN»?
ADVENT NYTT<br />
www.adventnytt.no<br />
EKSPEDISJON<br />
Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse<br />
Tlf.: 32 16 15 60 / Faks 32 16 15 51<br />
E-post: salg@norskbokforlag.no<br />
REDAKTØR<br />
Gunnar Jørgensen<br />
E-post: adventnytt@adventnytt.no<br />
FASTE MEDARBEIDERE<br />
Atle Haugen, Kjell Aune, Robert Hansen,<br />
Terje Bjerka, Tor Tjeransen<br />
ADVENTISTSAMFUNNETS ORGANISASJONER:<br />
DEN NORSKE UNION<br />
Besøksadresse: Vik senter, Vik i Hole<br />
Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse<br />
E-post: sda.dnu@adventist.no<br />
Tlf.: 32 16 16 70 / Faks 32 16 16 71<br />
Bankgironr.: 6061.05.14076<br />
Leder: Tor Tjeransen<br />
E-post: tor.tjeransen@adventist.no<br />
Sekretær: Robert Hansen<br />
E-post: robert.hansen@adventist.no<br />
Økonomisjef: Johann É Johannsson<br />
E-post: johann.e.johannsson@adventist.no<br />
<strong>Advent</strong>istsamfunnets ressurssenter:<br />
Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse<br />
Tlf.: 32 16 15 64 / Faks 32 16 15 51<br />
E-post: salg@norskbokforlag.no<br />
NORDNORSK DISTRIKT<br />
9100 Kvaløysletta<br />
Tlf.: 77 68 22 15 / Faks 77 61 08 11<br />
E-post: sda.nnd@adventist.no<br />
Leder: Atle Haugen<br />
VESTNORSK DISTRIKT<br />
Einerkollen 25, 5172 Loddefjord<br />
Tlf.: 88 00 98 89 / Faks 55 50 98 94<br />
E-post: sda.vnd@adventist.no<br />
Leder: Kjell Aune<br />
ØSTNORSK DISTRIKT<br />
John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo<br />
Tlf.: 22 75 50 25 / Faks 22 75 50 26<br />
E-post: sda.ond@adventist.no<br />
Leder: Terje Bjerka<br />
E-post: terje.bjerka@adventist.no<br />
NORSK AVHOLDSFORBUND<br />
Akersgata 74, 0180 Oslo<br />
Tlf.: 22 20 88 89 / Faks 22 20 53 27<br />
E-post: navholds@online.no<br />
ADRA Norge<br />
Akersgt. 74, 0180 Oslo<br />
Bankgironr.: 6061.05.14939<br />
Tlf.: 22 11 20 80 / Faks: 22 20 53 27<br />
E-post: 102555.2157@CompuServe.com<br />
NORSK BIBELINSTITUTT<br />
Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse<br />
Tlf.: 32 16 16 32 / Faks 32 16 16 31<br />
Rektor: Roger Robertsen<br />
E-post: nbi@norskbibelinstitutt.no<br />
KURBADGÅRDEN<br />
Akersgata 74, 0180 Oslo<br />
Tlf.: 22 20 64 14 / Faks 22 20 53 27<br />
MATTESONSKOLEN<br />
Granheim, rute 501, 1850 Mysen<br />
Tlf.: 69 89 73 89 / Faks 69 89 74 16<br />
NORSK BOKFORLAG<br />
Postboks 103, 3529 Røyse<br />
Tlf.: 32 16 15 50 / Faks 32 16 15 51<br />
Bangironr.: 6001.05.59696<br />
E-post: salg@norskbokforlag.no<br />
SKOGLI HELSE- OG REHABILITERINGSSENTER<br />
2614 Lillehammer<br />
Resepsjon: 61 24 91 00<br />
Inntaktsktr.: 61 24 92 00 / Faks 61 24 91 99<br />
E-post: skogli@skogli.no<br />
MOSSERØD ALDERS- OG SYKEHJEM<br />
Plutosvei 24, 3226 Sandefjord<br />
Tlf.: 33 48 81 00 / Faks 33 48 81 88<br />
TYRIFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE<br />
3530 Røyse<br />
Tlf.: 32 16 26 00 / Faks 32 16 26 01<br />
E-post: post@tyrifjord.vgs.no<br />
ADVENT NYTTkommer ut hver måned og<br />
<strong>kan</strong> bestilles på alle postkontorer og i ekspedisjonen.<br />
Pris kr 200,00 pr. år. Til utlandet koster bladet<br />
kr 225,00 pr. år. Bankkonto: 6001 05 59696<br />
Stoff til bladet må være innlevert senest den 7. i<br />
hver foregående måned.<br />
Grafisk formgivning: NB Grafisk/Bjørn Kendel<br />
Trykt og bundet av Øko-Tryk, Danmark<br />
AKTIVITETSKALENDER<br />
JUNI:<br />
1. Styremøte ØND, Ulsrud, Oslo<br />
1. Styremøte TVS, TVS<br />
6.-8. Generalforsamling NND, Tromsø<br />
12. Styremøte/generalforsamling Skogli, Vik<br />
15. Styremøte DNU, Vik<br />
15. Generalforsamling Skogli AS, Vik<br />
15. Generalforsamling Skogli Eiendom AS, Vik<br />
15. Generalforsamling Norsk Bokforlag AS, Vik<br />
15. Generalforsamling Tyrifjord videregående<br />
skole, Vik<br />
20.-22. Årsmøte VND, Fana, Bergen<br />
25. Arbeidermøte ØND, TVS, Røyse<br />
25. Årsmøte Mattesonskolen, Mattesonskolen,<br />
Granheim, Mysen<br />
26.-29. Generalforsamling ØND, TVS<br />
28. <strong>Advent</strong>sangerne, opptreden under ØNDs<br />
årsmøte, TVS<br />
30. Sommerkolportasje, Mattesonskolen<br />
(varer til 13. juli)<br />
30. Bibelskole, DNU, TVS<br />
(varer til 5. juli)<br />
30. Speiderleir, DNU, Nisser<br />
(varer til 6. juli)<br />
JULI:<br />
7.-13. Familieleir, DNU, Nisserdal<br />
9.-19. Ungdommers misjonsreise til Russland,<br />
Drammen SDA<br />
13.-19. Sommerseminar, Hjertegod, Fredheim<br />
23.-27. Prosess 2003, TVS<br />
30. Lærerstevne, TED, Potoroz, Slovenia<br />
(varer til 3. august)<br />
MENIGHETSKALENDER<br />
JUNI:<br />
14. Offer: Newbold College (TED)<br />
JUNI:<br />
Sommerens stevner<br />
HVORDAN BRUKES<br />
KOLLEKTEN?<br />
14. JUNI: Newbold College<br />
Newbold er vår divisjons «college/universitet» og tilbyr utdannelse<br />
utover videregående skole. Norske elever reiser til<br />
Newbold for å få pastorutdannelse, så vel som utdannelse på<br />
andre fagfelter, slik som forretningsfag, historie og språkfag.
INNHOLD<br />
3 REDAKSJONELT:<br />
Hvordan oppsto dette<br />
fjellet<br />
4 POSTKASSEN<br />
5 SISTE NYTT<br />
10 Guds identitet<br />
12 – Vi <strong>kan</strong> forandre<br />
verden<br />
12 Under det høyeste av<br />
himmelen<br />
13 «Hvis helvete finnes»<br />
... på radio<br />
14 Hva er synd?<br />
18 En evig helligdom i tid<br />
20 VI MINNES<br />
21 ÅREMÅLSDAGER<br />
22 ANNONSER<br />
23 BARNAS SIDE<br />
24 TORS TANKER:<br />
Hva vil Gud nå?<br />
REDAKSJONELT<br />
Hvordan<br />
oppsto<br />
dette fjellet?<br />
Jeg har en venn som <strong>kan</strong> alt mulig og er nesten<br />
som et leksikon på mange områder. Men noen<br />
ganger ser vi ting det nesten er umulig å forklare,<br />
og selv han måtte gi opp å forklare hvordan dette<br />
fjellet (se bildet) kunne ha blitt til. Men hva har<br />
det å gjøre med frihet og kjærlighet?<br />
På dette bildet ser vi det tydelig: Flere lag fjell horisontalt og på skrå. Så er det<br />
farger som delvis går på tvers av lagene og delvis følger lagene. Og som om<br />
ikke det skulle være nok er det vertikale sprekker som går på tvers av alt. Det er<br />
ikke lett å tenke ut hvordan et slikt fjell <strong>kan</strong> ha blitt til. Kanskje vi bare bør godta<br />
fjellet som det er og nyte fargene og den flotte strukturen?<br />
Men slik er det med mye i tilværelsen. Ofte tror vi at vi <strong>kan</strong> trekke sikre konklusjoner<br />
på grunnlag av det vi ser. Enkelte personer gjør ekle ting mot oss, og vi<br />
trekker den konkusjonen at de er onde. Vi ser<br />
at de er ekle mot andre, og trekker den konklusjonen<br />
at de neppe <strong>kan</strong> være til å stole på. På<br />
den måten lager vi oss et mentalt bilde av vår<br />
omgivelser.<br />
I neste runde <strong>kan</strong> dette begynne å tære på<br />
vårt eget selvbilde. Kanskje det er noe galt med<br />
meg siden folk er så ekle mot meg? Noen<br />
ganger kompenserer vi for vårt manglende<br />
selvbilde ved å skape illusjoner om vår egen<br />
fortreffelighet. Det vil i så fall legge grunnlaget<br />
for en utrivelig nedtur mang en gang.<br />
På sikt vil dette undergrave vår tillit til andre og jage oss inn i vårt indre villnis<br />
av uavklarte følelser, og jo mer vi roter oss rundt i dette villniset, jo mer ensom vil<br />
vi føle oss og jo mindre føler vi oss elsket. For selv om behovet for å bli elsket øker,<br />
<strong>kan</strong> det se ut som om evnen til å elske og å bli elsket avtar.<br />
Hvis vi ikke engang <strong>kan</strong> forklare hvordan et stykke fjell er blitt til, hvordan <strong>kan</strong> vi<br />
da trekke så skråsikre konklusjoner om andre mennesker som er mye mer komplisert<br />
enn et fjell?<br />
Men hva om vi lærer å være litt mer åpne slik at vi gir de andre mer rom til å<br />
være seg selv? Det underlige er at når vi gjør det, vil vi selv være mye lettere å<br />
elske! Da er du fritatt for å tvinge andre til å mene det samme som du. Du slipper<br />
å tre noe ned over hodet på andre. Kristendom og tvang hører ikke sammen. Du<br />
er fri – fri til å elske din neste som deg selv!<br />
Gunnar Jørgensen
✉ POSTKASSEN<br />
<strong>Advent</strong>ister og den israelskpalestinske<br />
konflikten<br />
Etter samtale med søsken om den israelsk-palestinske<br />
konflikten, sitter jeg igjen med en nagende uro for at vi<br />
er blitt et folk med sterke antipatier mot jødene.<br />
Norsk medias framstilling av denne striden er etter<br />
min mening ensrettet, propalestinsk og israelfiendtlig.<br />
En daglig porsjon med palestinsk propaganda setter<br />
sine spor også hos adventister. Gir vi oss TV i vold, må<br />
vi selvsagt bære omkostningene – vi lar oss påvirke.<br />
Kirkens forfølgelse av jøder gjennom historien,<br />
Holocaust, dødstransporter, gasskamre, nordmenns<br />
unnfallenhet for å hjelpe norske jøder under siste krig<br />
og nå araberlandenes samstemmige rop om utslettelse<br />
av Israel, er et faktum. Skulle ikke også dette få oss til å<br />
være på vakt? La oss ta noen eksempler på ensidig<br />
journalistikk:<br />
I april meldte Dagsrevyen at israelske styrker hadde<br />
rasert bygninger i byen Rafah og at flere kvinner og<br />
barn var blitt drept. Det de ikke nevnte var at de ødelagte<br />
husene skjulte nedganger til tunneler for smugling<br />
av våpen inn til palestinske terrorister, eller aktivister<br />
som noen ynder å kalle dem.<br />
I flere aviser 16. februar kunne vi lese at Israel i helgens<br />
løp hadde rykket to ganger inn i Gaza, med 12<br />
drepte og 51 sårede som resultat. Ingen av dem fortalte<br />
at israelernes aksjoner hadde til formål å stanse arabisk<br />
skyting av nærmere 30 Kassam-raketter innrettet<br />
mot den israelske byen S`derot.<br />
I mange israelske raid blir ofte palestinske barn<br />
drept. Dette fordi terroristene bruker sine kvinner og<br />
barn som gisler og skjold. Slik kunne vi fortsette. Golda<br />
Meir uttalte i sin tid: «Når palestinerne lærer å elske<br />
sine barn like sterkt som de hater jødene, er krigen<br />
over.» Utsagnet har sin gyldighet den dag i dag.<br />
Ingv. Emil Seglem<br />
Leserbrev til <strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong><br />
Vi minner om at leserbrev til <strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong> normal ikke bør overstige<br />
250 ord (ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg <strong>kan</strong> bli<br />
redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens<br />
mening vil ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har<br />
du størst mulighet for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret.<br />
Innlegg som er relevante for <strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong> bør tilstrebe en<br />
saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon.<br />
Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter<br />
som kommer til uttrykk.<br />
Red.
Dåp i Fredrikstad Sabbaten 3. mai<br />
var en høytidsdag<br />
for adventistmenigheten<br />
i<br />
Fredrikstad. Da<br />
ble Jill Jørgensen<br />
døpt og tatt opp i<br />
menigheten. Jill<br />
ble kjent med<br />
adventbudskapet<br />
i sitt barndomshjem<br />
i Vardø.<br />
Hennes mor, Anne Juliussen, var et trofast sannhetsvitne,<br />
og nå har hennes vitnesbyrd båret frukt og hennes bønner<br />
er blitt besvart, selv om hun for tre år siden måtte legge ned<br />
sin vandringsstav. Jill gleder seg over at hun nå har tatt<br />
dette skrittet for å følge i sin mors fotspor, og hele menigheten<br />
gleder seg med henne. På bildet blir hun ønsket velkommen<br />
av Arve Dyresen som er forstander og Eva Joensen<br />
som er menighetsleder i Fredrikstad.<br />
Treff for pensjonister<br />
Velferdslaget i Tyrifjord menighet har tradisjon for å<br />
invitere til lokalt eldretreff en gang i året. Disse<br />
treffene er blitt velkjente i bygda vår. Vi er ikke så<br />
mange aktive i laget, men det er mange villige i<br />
menigheten som gjerne stiller opp med en kake<br />
eller et fat smørbrød til sånne anledninger, så vi<br />
bestemte oss for å gjennomføre treffet søndag 11.<br />
mai. Ca 40 personer kom, hvorav de aller fleste er<br />
ikke-SDA. Elever fra TVS, barn fra menighetsskolen<br />
og studentmisjonærer bidro med sang og musikk,<br />
Eivind Keyn hadde laget en artig musikkonkurranse<br />
og vår pastor, Vidar Hovden, holdt andakt og spilte<br />
pan-fløyte. Rolf Beckhaug var en god programleder<br />
som knyttet det hele sammen. God mat gjorde<br />
også sitt til at alle hørtes godt fornøyde ut da vi sa<br />
adjø.<br />
Hvordan vi samler dem? Vi har lister med navn<br />
og adresser på eldre, og disse får egne innbydelser.<br />
Ellers legger vi invitasjoner i postkasser, henger opp<br />
noen plakater på sentrale steder, og legger igjen<br />
små bunker på eldresentre og venteværelser. Så<br />
oppfordrer vi dem til å ta med en venn eller to. Så<br />
ryktes det, og blir treffene en vane, begynner de å<br />
spørre etter neste treff når det lir på. Et godt tips er<br />
å tilby transport.<br />
Hilsen oss i Tyrifjord velferdslag<br />
■ ■ ■ A D V E N T N Y T T – J U N I 2 0 0 3<br />
Kiwi flytter<br />
SISTE NYTT✂<br />
<strong>Advent</strong>istsamfunnet, Norsk Bokforlag og Norsk Bibelinstitutt<br />
har for lengst flyttet inn i gode lokaler på Vik Senter i Hole<br />
kommune. Kiwi vil flytte over til nybygget ved siden av som<br />
nå begynner å ta form. Men det er ikke bare Kiwi som flytter<br />
ut av Vik Senter. Blomsterbutikken tenker på å flytte<br />
sammen med Kiwi, og posten er det jo Kiwi som har allerede.<br />
Frisøren som var i huset, har gått av med pensjon.<br />
Kanskje vi blir stående igjen med <strong>Advent</strong>istsenteret i stedet<br />
for Vik Senter? Av alle virksomheter som var i huset, er det<br />
bare banken som blir igjen.<br />
I august/september flytter Kiwi over til det nye bygget<br />
som ligger mellom Vik-senteret og Vik Torg.<br />
Planen er at nybygget skal festes sammen med Vik Torg<br />
med en innebygd gang eller bru, så man slipper å gå ute for<br />
å komme fra det ene bygget til det andre.<br />
Kiwi sier de flytter fordi de trenger mer plass. De vil også<br />
komme nærmere andre butikker. De sier at de er nødt til å<br />
flytte nærmere hvis de vil fortsette å ha like mange kunder.<br />
De har <strong>kan</strong>skje glemt at en del av kundene deres i 12-13tiden<br />
hver arbeidsdag i uka er sultne adventister som vil ha<br />
lunsj? Nå er de nødt til å krysse parkeringsplassen for å<br />
kjøpe mat. Klarer de det, eller vil de begynne å ha med mat?<br />
Det er <strong>Advent</strong>istsamfunnet som har kjøpt lokalene som<br />
nå blir ledige. Der Kiwi nå er, skal Norsk Bokforlag inn. De<br />
skal fortsatt ha lokalene sine i andre etasje, men nå får de<br />
mer plass. Nå har Norsk Bokforlag lager på litt forskjellige<br />
steder, men de skal få samlet alt på ett sted. Hovedlageret<br />
som de nå har, er det gamle samvirkelaget som ligger like<br />
ved siden av selve Vik-senteret. Det var for lite og trangt, og<br />
det det de får nå er bedre.<br />
Det er ennå ikke bestemt hva resten av bygget skal brukes<br />
til. En av de tingene man har snakket om er at Unionen<br />
skal få flere kontorer og lage et møterom. Man har også<br />
tenkt på å samle alt som tilhører HASDA på ett sted. HASDA<br />
er <strong>Advent</strong>istsamfunnets historiske arkiv. Dessuten har man<br />
lyst til å lage et lite museum med gamle historiske ting som<br />
har med adventistene i Norge å gjøre. «Det ville være å ta<br />
vare på egen historie», sier Robert Hansen. De har faktisk en<br />
del ting allerede, så de er på god vei.<br />
Hanne Brekke<br />
5
På veien til en lysere framtid:<br />
Kan <strong>«mysteriet»</strong> <strong>erstatte</strong><br />
<strong>«sannheten»</strong>?<br />
For første gang siden 1991 ble det i tiden 28. april til 2.<br />
mai holdt et felles medarbeidermøte for pastorer i mer<br />
enn ett av de s<strong>kan</strong>dinaviske land. Det var tydelig at pastorer<br />
fra Sverige, Danmark og Norge hadde mye å snakke<br />
om, tanker å utveksle og teologiske spørsmål å finne ut<br />
av mellom de mange foredragene.<br />
Møtene ble denne gangen holdt på<br />
Himmerlandsgården på Jylland, et leirsted<br />
som <strong>Advent</strong>istsamfunnet i<br />
Danmark har hatt i mange år og som<br />
de nå vil selge. Men nå var det samlet<br />
rundt 100 pastorer fra de tre s<strong>kan</strong>dinaviske<br />
landene til felles oppbyggelse en<br />
kort uke i overgangen april-mai. Det<br />
var planlagt møter fra morgen til kveld,<br />
men likevel var det noen tidslommer<br />
der man kunne finne veien ned til<br />
sjøen eller inn i skogen. På Himmerlandsgården<br />
er det bare «bortoverbakker»,<br />
så du må jogge for å bli andpusten.<br />
Det var lagt opp til mange workshops<br />
i løpet av arbeidermøtet der man<br />
kunne velge det som var av størst<br />
interesse. Emnene spente fra helseevangelisme<br />
til utbrenthet, fra etikk til<br />
bruk av tiden, fra åndsmakter til fler-<br />
Ivrige samtaler om viktige emner.<br />
kulturelt arbeide. Det syntes å være<br />
noe for enhver smak.<br />
Det var invitert tre hovedtalere ved<br />
plenumsamlingene: Gunnar Pedersen,<br />
Interessante møter med interessante talere for en interessert forsamling.<br />
som underviser på Newbold, Sigve<br />
Tonstad, lege og pastor fra Oslo, og<br />
Peter Roennfeldt, som leder predi<strong>kan</strong>tavdelingen<br />
i Trans-Europeisk Divisjon.<br />
Peter Roennfeldt talte om familielivet,<br />
åndelige prioriteringer og et<br />
smittende evangelisk arbeide. Han<br />
talte engasjert om hvordan vi <strong>kan</strong><br />
representere Guds sak i en postmoderne<br />
tid.<br />
Gunnar Pedersen stilte spørsmålet:<br />
«Hvor lenge <strong>kan</strong> man si at Jesus kommer<br />
snart?» Han henviste til at reformasjonen<br />
utfordret herskerteologien<br />
som mente at man kunne fremme det<br />
gode ved makt og tvang, men avskaffet<br />
den ikke. Nå ser det ut til at mens<br />
folk har sluttet å lete etter sannheten<br />
og i stedet legger vekt på opplevelser,<br />
følelser og underholdning, så har herskerteologien<br />
fått en renessanse og<br />
<strong>«mysteriet»</strong> ser ut til å <strong>erstatte</strong> <strong>«sannheten»</strong>.<br />
Det <strong>kan</strong> også se ut som om<br />
enkelte ledere i verden i større grad tyr<br />
til makt for å fremme det godes sak.<br />
Kristus har imidlertid aldri gitt kirken<br />
politisk makt for å fremme Guds rike.<br />
Vår oppgave er å forkynne evangeliet<br />
om riket for alle. Ingenting <strong>kan</strong> <strong>erstatte</strong><br />
<strong>«sannheten»</strong>.<br />
Sigve Tonstad hevdet i sine foredrag<br />
at sabbaten er et uttrykk både for<br />
Guds identitet og vår identitet som<br />
kristne. I Guds fortelling er sabbaten<br />
som et flagg som ikke <strong>kan</strong> byttes ut<br />
uten at det har vært en maktovertakelse<br />
i himmelen. Det har det jo ikke<br />
vært, og derfor står sabbaten fast som<br />
et tegn på at Gud ikke er vilkårlig, krevende<br />
og uforsonlig, men inviterer oss<br />
til å få del med ham.<br />
6 A D V E N T N Y T T – J U N I 2 0 0 3 ■ ■ ■
Sommerfryd mot ny storhetstid<br />
Mange adventister med røtter i<br />
nord får stjerner i blikket når de<br />
begynner å mimre fra Sommerfryd.<br />
Her var de på leir, møtte venner og<br />
fikk kjærester. Mange møtte Jesus<br />
og er blitt døpt her. Alle husker<br />
myggstikkene...<br />
Men det er ikke nostalgi som har fått oss til å gjenoppbygge<br />
leirstedet etter at vi for tre år siden ble<br />
velsignet med litt mer snø enn det gamle bygget<br />
kunne bære... Nordnorsk distrikt satser hardt på<br />
Sommerfryd som det navet i hjulet det er i arbeidet<br />
vårt i nord. Visjonen for distriktet er å bygge «et<br />
nettverk av inkluderende menighetsfellesskap som<br />
tjener mennesker i sitt nærmiljø slik at mennesker<br />
ønsker å være Jesu disipler.» Sommerfryd skal<br />
være stedet hvor vi utruster hverandre til tjeneste,<br />
tar med oss venner for å styrke fellesskapet og ikke minst fortsetter<br />
å undervise, inspirere og samle barn og unge.<br />
Nybygget er nå så godt som ferdig. (Bildet er dessverre<br />
fra i fjor høst). Ekrehagen skole og speiderne fra Tromsø har<br />
allerede begynt å bruke stedet igjen.<br />
Noe av det mest spennende er at vi har fått voldsom<br />
interesse og oppmerksomhet i bygda i byggeperioden.<br />
Sommerfryd står tydeligvis mye sterkere i folks bevissthet<br />
enn vi har vært klar over. Nå ser det også ut til at vi får til et<br />
samarbeid med den lokale 4H-klubben som har 60 barn og<br />
Nå også på TV<br />
Yngvar Børresen, Per de Lange, Tor<br />
Tjeransen, Finn Myklebust og flere<br />
andre er nå på god vei til å bli tv-kjendiser.<br />
Hver dag mellom kl. 19.00 og<br />
Sigve Gjengstø arbeider<br />
med lokalradio i Oslo og<br />
Kanal 7' TV-sendinger<br />
sammen med Yngvar<br />
Børresen.<br />
20.00 er de<br />
på tv. De er<br />
stjerner i<br />
eget program.<br />
Den 24.<br />
mars startet<br />
nemlig<br />
<strong>Advent</strong>istsamfunnet<br />
opp eget<br />
fjernsynsprogram<br />
som sendes<br />
via satellitten<br />
Tor 3.<br />
Programmet<br />
heter Kanal<br />
7 og vises på <strong>kan</strong>alen Visjon Norge. For<br />
å få inn programmet må man ha parabol<br />
og stille den mot Tor 3 som ligger<br />
på 1o vest, og så må man velge program<br />
96 på satellittmottakeren.<br />
Grunnen til at man valgte å sende et<br />
program på tv i tillegg til å ha sendinger<br />
på lokalradio er ifølge Sigve<br />
Gjengstø, som arbeider for Kanal 7 i<br />
Oslo, at de som ser på tv er flere enn de<br />
som hører på radio, og man ønsker å<br />
nå ut til flest mulig med det kristne<br />
budskapet. Det er også en fordel med<br />
tv at seerne følger bedre med når de<br />
ser den som snakker.<br />
Hele meningen med programmet er<br />
å spre budskapet om Gud. Man tar<br />
opp den kristne livsstil, helse, historie<br />
og rene evangeliske virksomheter. Det<br />
<strong>kan</strong> være taler, gudstjenester og virksomheter<br />
gjort om til programmer. De<br />
fleste programmene lages av Kanal 7<br />
selv, men noen er innkjøpte opptak fra<br />
det store utland. De kommer gjerne fra<br />
land som Australia og USA.<br />
■ ■ ■ A D V E N T N Y T T – J U N I 2 0 0 3<br />
unge som medlemmer. Vi håper å knytte mange kontakter<br />
lokalt slik at stedet <strong>kan</strong> brukes til menneskers glede og Guds<br />
ære i hverdag og helg. I et distrikt med store avstander og<br />
små menigheter er det flott å ha muligheten til å samles på<br />
et sted som er vårt eget. Derfor håper og tror vi at<br />
Sommerfryd vil kunne bli det senteret for nettverksbygging<br />
av troende vi drømmer om.<br />
Nå blir dessuten stedet klargjort for helårsdrift, og vil virkelig<br />
kunne leve opp til sitt motto, «Med Gud i lys og mørke.»<br />
Atle Haugen<br />
Yngvar Børresen er redaktør for Kanal 7 TV.<br />
Det er ingen lett sak å lage programmer.<br />
Det tar lang tid, for ikke bare må<br />
man lage alle opptakene, men man må<br />
også klippe og sette dem sammen slik<br />
at programmene får en mening.<br />
Tilbakemeldingene har vært positive.<br />
Folk sier at innhold og kvalitet på<br />
programmene er bra. Seertallet er<br />
ukjent, men noen er det som ser på,<br />
for hver dag får man tilbakemeldinger.<br />
De fleste er positive, så det er verdt å få<br />
med seg programmet.<br />
Hanne Brekke<br />
7
Jan Paulsen hos Bondevik<br />
Terje Bjerka (til venstre) og Jan Paulsen (til høyre) på besøk hos statsminister Kjell<br />
Magne Bondevik (i midten).<br />
bibelskole<br />
Tyrifjord Videregående Skole<br />
30. juni - 6. juli 2003<br />
Bibelskolen arrangeres primært<br />
sett for medlemmer og<br />
pastorer som <strong>kan</strong> ta med seg<br />
menighetens venner og spredt-<br />
boende. Bibelskolen vil være til stor<br />
hjelp for både besøkere og besøkende for brevskole-<br />
og bibelgaveplanelever, medlemmer av lokale<br />
bibelskoler og ikke minst for dem som arbeider i og<br />
med smågrupper. Med andre ord Bibelskolen er sted<br />
hvor vi møter både medlemmer og dem vi ønsker å dele<br />
vår tro med.<br />
Påmelding: Norsk Bibelinstitutt, Postboks 133, 3529<br />
Røyse, tlf. 32 16 16 32, faks: 32 16 16 31,<br />
e-post: nbi@norskbibelinstitutt.no innen 13. Juni 2003<br />
Priser: Kr. 1100,- for alle måltider og oppreid seng i<br />
dobbeltrom. Kr. 1350,- for enkeltrom. Første måltid<br />
kveldsmat 30. juni kl.18.00, siste måltid søndag 6. juni kl.<br />
08.00.<br />
Seminarer og møter: Hovedtaler er Patrick Johnsen<br />
som vil holde kveldsmøtene. Ellers vil der være forskjellige<br />
talere og undervisere ved formiddagsmøtene og seminarene.<br />
Fra programmet <strong>kan</strong> vi nevne følgende seminarer:<br />
Der Bibelen er taus, «Jeg tror, Herre, hjelp min vantro!»,<br />
Han kommer igjen, Når livet er tungt, Min pakt<br />
med Gud, Hvile – med Gud, Blader fra livets dagbok.<br />
Reisebeskrivelse: Med Paulus i Hellas.<br />
Pastor Jan Paulsen, leder for adventistenes<br />
verdensorganisasjon, avla tirsdag<br />
13. mai en høflighetsvisitt hos<br />
statsminister Kjell Magne Bondevik.<br />
Visitten var kommet i stand på initiativ<br />
av den norske ambassadøren i<br />
Washington D.C., hvor verdensorganisasjonen<br />
har sitt hovedkvarter.<br />
Pastor Paulsen orienterte statsministeren<br />
om adventistenes arbeid i verden<br />
og la spesielt vekt på det skole- og<br />
helsearbeid som drives. Statsministeren<br />
framholdt at helse og utdanning<br />
er avgjørende faktorer i arbeidet med<br />
å skape en bedre verden. Pastor Terje<br />
Bjerka, leder i østnorsk distrikt, ledsaget<br />
pastor Paulsen under visitten.<br />
Statsminister Bondevik kjente godt til<br />
at <strong>Advent</strong>kirken i Molde ligger i<br />
Frænaveien. Ved avslutningen av visitten<br />
mottok statsministeren en gave<br />
både fra generalkonferensen og<br />
<strong>Advent</strong>istsamfunnet i Norge.<br />
Teje Bjerka<br />
8 A D V E N T N Y T T – J U N I 2 0 0 3 ■ ■ ■
Alle drømmer om fred på jorden<br />
og mange arbeider for at<br />
jorden skal bli et bedre sted.<br />
<strong>Advent</strong>kirken Betel arrangerte i<br />
tiden 6. til 11. mai en fredsuke<br />
med kunstutstilling, foredrag,<br />
konsert og lystenning. Det ble<br />
holdt foredrag gjennom uken<br />
av representanter fra Røde<br />
– Folk må stadig<br />
minnes om<br />
hvor mye ufred<br />
det er i verden og<br />
at alle arrangement<br />
som <strong>kan</strong><br />
være med på å<br />
fokusere på fred,<br />
er viktig. Om<br />
Fredsprisen deles<br />
ut en gang i året,<br />
er det fortsatt over 300 dager vi må<br />
minne hverandre på at fred er viktig på<br />
jorden vår. Det var også viktig å slå fast<br />
at adventistene og Betel vil jobbe for<br />
fred.<br />
AN: Dere hadde mange aktiviteter<br />
og emner i løpet av fredsuken, blant<br />
annet kunst, religion, utviklingsarbeid,<br />
musikk m.m. Hvordan kommer<br />
alt dette inn under begrepet «fred»?<br />
– Man må ha ting som folk føler de<br />
vil komme på – så man <strong>kan</strong> ha et publikum<br />
å snakke fred med. Ved å ha<br />
mange aktiviteter, får man også besøk<br />
av mange typer mennesker. Kunst og<br />
konsert kostet også noe, så dette var en<br />
måte til å etablere det fondet vi ønsket<br />
– nemlig «Fondet for barn rammet av<br />
FREDSUKE I OSLO<br />
AN: Hva var hensikten<br />
med å<br />
arrangere en<br />
fredsuke i den<br />
byen der Nobels<br />
fredspris blir<br />
utdelt?<br />
■ ■ ■ A D V E N T N Y T T – J U N I 2 0 0 3<br />
krigen» – hvor<br />
pengene skal gå til<br />
barn som har problemer<br />
etter krigen.<br />
Hvis vi ser på<br />
konserten – så er<br />
det slik at sang og<br />
Kors, Amnesty International,<br />
Norsk Folkehjelp, Redd Barna<br />
og de Forente Nasjoner. I tillegg<br />
til å fokusere på fred var formålet<br />
også å etablere et fond for å<br />
hjelpe barn etter krigen.<br />
<strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong> har intervjuet initiativtakeren<br />
til dette prosjektet,<br />
Bjørn I. Ødegård.<br />
musikk skaper fellesskap,<br />
og med<br />
budskapet i de<br />
sangene som ble<br />
fremført, så tror<br />
jeg at mange forstod<br />
at fokus var<br />
på FRED.<br />
AN: Hva har<br />
dere oppnådd<br />
ved å sette fokus<br />
på fred?<br />
– Vi har fått en bekreftelse på at<br />
adventisme er et fredens budskap og at<br />
vi står for å hjelpe de barna som har problemer<br />
etter krigens grusomheter. Likeså<br />
har flere mennesker i Oslo funnet ut at<br />
det er en kirke som heter Betel og at det<br />
er mennesker der som bryr seg!<br />
AN: Har ikke folk i dag for mye<br />
«ufred» i form av stress til å ta tid til<br />
å delta i en fredsuke?<br />
– Nei – folk synes det er et kjempefint<br />
tiltak. Vi hadde en kupong på brosjyren<br />
vår som folk kunne legge igjen,<br />
og det er kommet mange positive<br />
tilbakemeldinger og kommentarer –<br />
meget gledelig! Aftenpostens aftenutgave<br />
skrev en halv side om tiltaket.<br />
9
✍<br />
FORDYPNING<br />
Guds identitet<br />
– ifølge «den disippel<br />
som Jesus hadde kjær»<br />
Boken som etter eget utsagn er forfattet av «den disippel som Jesus hadde<br />
kjær» (Joh 21,20.24), har sin egen indre dynamikk og sitt eget drama som<br />
går tapt hvis den ikke leses som en helhet. For den som vil høre stemmen<br />
til «den disippel som Jesus hadde kjær» – og indirekte stemmen til Jesus –<br />
finnes det derfor ingen erstatning for å ta for seg hele fortellingen. Dette<br />
utelukker imidlertid ikke at man <strong>kan</strong> ta for seg bruddstykker fra bokens<br />
mest sentrale temaer.<br />
✎ SIGVE TONSTAD<br />
Guds identitet<br />
«Den disippel som Jesus hadde kjær»<br />
tror på Gud, men han bruker ikke krefter<br />
på å bevise eller begrunne den<br />
delen av sin tro. Noe annet enn en<br />
grunnleggende gudstro ligger utenfor<br />
hans synsfelt eller erkjennelsesverden;<br />
det er som om en slik oppfatning av<br />
virkeligheten ikke faller ham inn. I stedet<br />
er hele hans oppmerksomhet fokusert<br />
på hva slags person Gud er og hva<br />
Gud står for. «Ingen har noen gang sett<br />
Gud,» skriver han i prologen sin, «men<br />
den enbårne, som er Gud, og som er i<br />
Faderens favn, han har vist oss hvem<br />
han er» (Joh 1:18). Det er koblingen<br />
mellom Gud og Jesus som opptar ham,<br />
for det er gjennom Jesus Gud har gitt<br />
seg til kjenne.<br />
Selv om ingen har sett Gud, er Gud<br />
likevel i en viss grad en kjent størrelse.<br />
Fortelleren vet godt at andre har snakket<br />
om Gud før ham, og han legger<br />
ikke skjul på at hans bidrag er å utdype<br />
en fortelling som allerede er i gang.<br />
Guds identitet knytter seg til «Gud» slik<br />
Gud er beskrevet i Det gamle testamente.<br />
Fortelleren har den samme personen<br />
for øye; det er ikke en ny «Gud»<br />
som kommer på banen. Det <strong>kan</strong> vi se<br />
allerede fra første setning. Fortellingen<br />
begynner med nøyaktig den samme<br />
ordlyden som den første boken i<br />
Bibelen: «I begynnelsen…» (1 Mos 1,1;<br />
Joh 1,1). Det er Skaperens historie som<br />
fortelles i 1. Mosebok, og fortellingen<br />
om den samme Skaperen utdypes av<br />
«den disippel som Jesus hadde kjær».<br />
Trådene som knytter fortellingen til<br />
Det gamle testamente er vevd tett, og<br />
veveren fortsetter et etablert og kjent<br />
mønster. Allerede i innledningen trer<br />
tre skikkelser fra Det gamle testamente<br />
inn i synsfeltet: «Messias», «Elia» og<br />
«profeten» (Joh 1,19-21). Disse skikkelsene<br />
er sakset fra hver sin bok i Det<br />
gamle testamente og knytter seg til forventninger<br />
som ble sådd i fortellinger<br />
langt forut for denne bokens tid.<br />
Forestillingen om Messias – «den som<br />
er salvet» – er tydeligst i Daniels bok<br />
(Dan 9,25). Elia var den mest ruvende<br />
profeten i Det gamle testamente, men<br />
det var også gitt et løfte om en Elialignende<br />
person som skulle komme en<br />
gang i fremtiden (Mal 4,5). «Profeten»<br />
har Moses som forbilde (5 Mos 18,15).<br />
Alle disse trådene fra Det gamle testa-<br />
mente møtes i Jesus. Jesus snakker<br />
senere til et publikum som påberoper<br />
seg Abraham og Moses som grunnlag<br />
for sitt gudsbilde og sin trosidentitet.<br />
Men Jesus driver sine kritikere fra<br />
denne s<strong>kan</strong>sen. «Hadde dere trodd<br />
Moses, hadde dere også trodd meg.<br />
For det er om meg han har skrevet,»<br />
sier Jesus (Joh 5,39). Selv Abraham<br />
hadde Jesus i sitt synsfelt. «Deres far<br />
Abraham jublet over å skulle oppleve<br />
min dag. Han fikk oppleve den og frydet<br />
seg,» fastslår han (Joh 8,56).<br />
Guds identitet og sabbaten<br />
Det er imidlertid sabbaten som klarest<br />
uttrykker Guds identitet i fortellingen til<br />
«den disippel som Jesus hadde kjær». I<br />
nesten to hele kapitler (kap. 5 og 9)<br />
fortelles det om helbredelser utført på<br />
sabbaten, den ene av en mann som har<br />
vært invalidisert i trettiåtte år (5,5), den<br />
andre av en mann som er født blind<br />
(9,1). Begge gangene fører dette til<br />
heftig kritikk av Jesus fra de jødiske<br />
lederne (5,16; 9,14). Mange teologer<br />
tar denne kritikken for god fisk i den<br />
tro at Jesus brydde seg lite om sabbaten.<br />
Dette inntrykket er i beste fall over-<br />
10 A D V E N T N Y T T – J U N I 2 0 0 3 ■ ■ ■
fladisk og i verste fall en grov fortegnelse<br />
av virkeligheten. Det er sant at<br />
Jesus ikke hadde noe til overs for<br />
jødenes sabbatspraksis på den tiden.<br />
Men korreksen fra hans side <strong>kan</strong> ikke<br />
tolkes som en forkastelse av sabbaten.<br />
Sabbaten er fra historiens morgen<br />
knyttet til Guds identitet (1 Mos 2,1-3).<br />
Sabbaten er – sagt med litt andre ord –<br />
et grunnleggende element i Guds fortelling,<br />
og det er bare Guds fortelling<br />
som gir oss mulighet til å danne oss et<br />
bilde av hvem Gud er. Vissheten om<br />
dette gir Jesu handlinger på sabbaten<br />
svært vidtrekkende følger. Sabbaten er i<br />
denne fortellingen bindeleddet mellom<br />
den Gud som skapte og den Jesus som<br />
helbreder. I erkjennelse av sabbatens<br />
betydning knyttes Jesu identitet til<br />
Guds identitet og omvendt. «Min Far<br />
arbeider til denne dag; også jeg arbeider,»<br />
sier Jesus med tydelig henvisning<br />
til sabbaten og skapelsen (Joh 5,17). I<br />
den dypeste og mest bokstavelige forstand<br />
er helbrederen Jesus identisk<br />
med Skaperen. «Alt er blitt til ved ham;<br />
uten ham er ikke noe blitt til av alt som<br />
er til,» sier «den disippel som Jesus<br />
hadde kjær» allerede i begynnelsen av<br />
sin fortelling (Joh 1,3).<br />
Et brudd i Guds fortelling<br />
Her har kristne teologer og kristendommens<br />
historie påført ettertiden et alvorlig<br />
tankekors. Gnostikeren Markion<br />
insisterte i det andre århundret på at<br />
det ikke er noen sammenheng mellom<br />
«Gud» i Det gamle testamentet<br />
og det bildet av<br />
Gud som ble åpenbart<br />
gjennom Jesus. Den kristne<br />
forestillingen om Gud<br />
våget ikke å gå så drastisk<br />
til verks, men forkastelsen<br />
av sabbaten til fordel<br />
for søndag har like<br />
fullt skapt et brudd i<br />
Guds fortelling. Hvis<br />
«Gud» seiler under et nytt<br />
flagg i Det nye testamente,<br />
er det nærliggende å<br />
tro at han er en annen<br />
person. Jesu gjerninger<br />
på sabbaten er i kristen<br />
tradisjon tolket som om<br />
sabbaten ikke betyr noe.<br />
«Den disippel som Jesus<br />
hadde kjær» hadde en<br />
helt annen tanke. Fordi<br />
sabbaten betyr noe, bru-<br />
ker han det som sitt springbrett for å<br />
forene Guds og Jesu identitet. Veien i<br />
Johannes-evangeliet går ikke fra en<br />
betydningsfull Jesus til en betydningsløs<br />
sabbat; den går fra en betydningsfull<br />
sabbat til en betydningsfull Jesus.<br />
Dessuten ønsker fortelleren ikke bare å<br />
si hvem Gud er. Hovedsaken er å vise<br />
hva Gud står for. Han lar oss se en Gud<br />
som helbreder og retter opp igjen det<br />
som er gått galt, ikke en Gud som er<br />
mest opptatt av å dømme eller straffe<br />
(5,22;12,44-48).<br />
Spørsmålet om Guds identitet står<br />
så sentralt i fortellingen til «den disippel<br />
som Jesus hadde kjær» at det lydhøre<br />
øre vil høre et ekko av skapelsen i<br />
Jesu siste ord på korset. Her <strong>kan</strong> fortelleren<br />
falle tilbake på Jesu ord: «Det er<br />
fullbrakt!» Det tilføyes at Jesus umiddelbart<br />
etter dette bøyde hodet «og<br />
oppgav sin ånd» (Joh 19,30). På norsk<br />
er det blitt tre ord – «det er fullbrakt» –<br />
av et eneste ord på gresk: tetélestai, fra<br />
ordet telein, som betyr å fullføre. I<br />
denne formen møter vi handlingen i<br />
ferdig fortid med en betydning som<br />
ikke bare griper handlingens ferdige<br />
resultat, men som også ser for seg hele<br />
prosessen som førte til resultatet.<br />
Men dette uttrykket har også sin historie.<br />
Andre fortellere har brukt ordet<br />
før ham. Fortellerstilen til «den disippel<br />
som Jesus hadde kjær» slurver ikke med<br />
detaljer i så måte. Ordet som er så viktig<br />
i avslutningen av hans fortelling om<br />
Jesus, ble også brukt helt i begynnelsen<br />
av Guds fortelling i Det gamle testamente<br />
og gir en tydelig brodd til hans<br />
egen hensikt. «Slik ble himmelen o g<br />
jorden fullført med hele sin hær. Den<br />
sjuende dagen hadde Gud fullført hele<br />
sitt verk. Og Gud hvilte den sjuende<br />
dagen etter at han hadde gjort alt<br />
dette» (1 Mos 2,1.2). Det ble fullført,<br />
suneteléstheisan, fra telein, og «Gud<br />
fullførte,» igjen fra telein, «hele sitt<br />
verk.» Fortelleren i Det nye testamentet<br />
har lyttet grundig til sin fortellende forgjenger<br />
i Det gamle testamentet og<br />
valgt sine ord med overlegg og omhu. I<br />
hans sinn handler fortellingen om<br />
samme person. Han som skapte og<br />
hvilte på den syvende dag, har nå gjort<br />
godt igjen det som gikk galt og gitt seg<br />
til kjenne fullt ut på korset.<br />
Men her har vi antagelig gitt fortelleren<br />
mer ros enn han fortjener. I stedet<br />
bør hovedpersonen i fortellingen få<br />
æren for den tydelige tråden mellom<br />
skapelse og gjenreisning. Ordvalget må<br />
spores til personen som i denne fortellingen<br />
var til stede ved begge anledninger.<br />
Personen i fortellingen er som<br />
sagt ikke en ny Gud. Gjenoppretteren<br />
seiler under det samme flagg som<br />
Skaperen fordi han er samme person.<br />
Sabbaten er ikke uten betydning i<br />
denne sammenhengen, for den minner<br />
oss om at Gud har én sammenhengende<br />
fortelling. Så mye <strong>kan</strong> vi trygt si<br />
om Guds identitet på grunnlag av fortellingen<br />
til «den disippel som Jesus<br />
hadde kjær.»
✚<br />
MISJON<br />
Påtroppende ADRA-leder:<br />
– Vi <strong>kan</strong> forandre verden<br />
Styret for ADRA Norge la fram sitt<br />
forslag til ny leder på styremøtet i<br />
DNU den 27. april om at Pia<br />
Reierson skulle overta som leder av<br />
ADRA Norge etter Kåre Lund.<br />
- Norge er et godt land å leve i, men bare noen timers flytur<br />
unna lever mennesker som ikke eier ’nåla i veggen’. Ja,<br />
mange av dem har ingen vegg heller. Jesus var radikal og<br />
gjorde noe for dem som var rammet av urettferdighet og<br />
rike menneskers egoisme. ADRA ønsker også å gjøre noe<br />
med den uretten som ikke rammer oss selv, men som vi likevel<br />
er en del av. Det arbeidet har jeg lyst til å være med på,<br />
sier Pia Reierson til <strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong>, og legger til:<br />
- Kåre har bygget opp mye tillitt til ADRA både blant<br />
adventister og offentlige myndigheter, som for eksempel i<br />
NORAD. Dette må vi ta vare på videre. Gjennom god kvalitetsikring<br />
av prosjektene i Sør og effektiv forvaltning av ressursene<br />
<strong>kan</strong> vi føle oss trygge på at midlene blir brukt til<br />
beste for fattige familier – og ikke minst barna.<br />
AN: Det er ikke mange ansatte i ADRA Norge, hvordan<br />
skal du få hjulene til å gå?<br />
- Jeg har sansen for Rosenborg fotballags filosofi: Det<br />
handler om å spille hverandre gode. Dette må vi bruke for<br />
hva det er verd: Vi må bruke mulighetene vi har til ’å spille<br />
hverandre gode’. Vi <strong>kan</strong> være et lag her i Norge, hvor unge<br />
og gamle, adventister og andre <strong>kan</strong> ’spille’ sammen for å<br />
nedkjempe fattigdom og urettferdighet. Jeg gleder meg til<br />
å samarbeide med alle som har lyst å bidra med nye og kreative<br />
ideer og løsninger– i kampen mot fattigdom.<br />
AN: Hva tror du de største utfordringene vil være?<br />
- Utfordringer er det mange av: Hvordan revitalisere ’hjel-<br />
peaksjonen’? Hvordan øke inntektene fra individuelle givere<br />
og det offentlige? Hvordan engasjere flere for ADRAs unike<br />
arbeid? Men vi <strong>kan</strong> også snu på det og si: Vi har utrolig<br />
mange ulike talenter og ressurser innen adventistsamfunnet.<br />
Hvordan <strong>kan</strong> disse få utfolde seg maksimalt, slik at andre<br />
<strong>kan</strong> ha glede av dem. Jeg tror mye spennende vil komme<br />
opp i løpet av de neste månedene og årene.<br />
AN: Hvordan <strong>kan</strong> vi klare å utrette noe særlig i en verden<br />
med så mye elendighet?<br />
- Vi må ha verdiene levende i oss i alt vi gjør, og så må vi<br />
være ydmyke i forhold til det vanskelige arbeidet som ADRA<br />
gjør i Sør. Det er ikke enkelt å endre verden – men det er<br />
mulig! Ett liv av gangen…<br />
Pia Reierson er godt kvalifisert til denne stillingen. Hun<br />
har en mastergrad i «Edcucation and Development» fra<br />
University of Bristol samt en Cand. Mag. grad fra<br />
Universitetet i Oslo innen utviklingsstudier. Hun har arbeidet<br />
for bistandsorganisasjonen CARE (fra 1992-1996) og for<br />
Strømmestiftelsen siden 1996. Siden juni 2002 har hun<br />
arbeidet som programsjef og har reist mye til utviklingsland<br />
for å følge opp prosjekter. Hun kjenner derfor godt til det<br />
norske bistandsarbeidet og har mye å tilføre ADRA.<br />
Pia Reierson er for tiden bosatt i Mandal og tar sikte på å<br />
tiltre sin nye stilling pr. 1. august i år.<br />
Hjelpeaksjon 2003<br />
Produksjonen av utstyr til<br />
Hjelpeaksjon 2003 er tidligere ute<br />
i år enn tidligere og er faktisk allerede<br />
sendt ut til menighetene.<br />
Husk at tiden er inne til å forberede<br />
hjelpeaksjonen ved å sjekke om distriktet<br />
er delt inn i områder og at alt<br />
er organisert på best mulig måte.<br />
Finn fram til april-nummeret<br />
av <strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong> og<br />
les gjennom innstikket<br />
om<br />
hjelpeaksjonen,<br />
dersom du<br />
ikke allerede har<br />
gjort det. Der står<br />
det mange nyttig<br />
tips!<br />
Hanne Brekke sjekker utstyret til<br />
Hjelpeaksjon 2003.<br />
12 A D V E N T N Y T T – J U N I 2 0 0 3 ■ ■ ■
Vis tro! Dette var<br />
konklusjonen til en<br />
reisende på vei<br />
gjennom ørkenen. På<br />
sin vandring fant<br />
han en vannpumpe<br />
og et<br />
brev festet<br />
til denne.<br />
TVSkontakten<br />
NYHETSBREV FRA TYRIFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE<br />
S<strong>kan</strong>dinavisk skolesamarbeid med<br />
ADRA Tanzania sommeren 2003<br />
Elever fra Vejlefjord, Toivonlinna,<br />
Ekebyholm og Tyrifjord skal delta i et<br />
spennende prosjekt i Tanzania fra<br />
midten av juli sammen med sine<br />
ledere. Fra Norge (TVS) er det en<br />
gruppe på sju elever og tre ledere som<br />
skal være med på prosjektet, og vaksiner<br />
og visa ordnes i skrivende stund.<br />
Vi gleder oss til turen som går til<br />
Hanang-distriktet i det nordvestlige<br />
Tanzania, hvor ADRA Danmark med<br />
støtte fra Danida er i gang med et<br />
stort helse- og vannforsyningsprosjekt.<br />
Området er fattig med en befolkning<br />
som hovedsakelig lever av jordbruk og<br />
kvegdrift. Det er helseproblemer og<br />
problemer med tilgang på rent vann i<br />
området. Bare en tredjedel av befolkningen<br />
har rent drikkevann.<br />
Dette blir ikke en sydenferie. Vi er<br />
der for å jobbe. Vi <strong>kan</strong> velge mellom<br />
følgende hovedaktiviteter:<br />
Helse – Tannbehandling fra en<br />
mobil tannlegeklinikk og helseaktiviteter<br />
ved det lokale sykehuset og helseklinikker,<br />
samt undervisning i HIV/AIDS<br />
forebygging og alminnelig hygiene.<br />
Byggeprosjekt – Renovering av skoler<br />
og nedgraving av vannrør<br />
Undervisning – Ta del i engelskundervisning<br />
og sportsaktiviteter ved<br />
skolene i området.<br />
Mange opplevelser venter oss. Vi<br />
planlegger en Safari-tur til Rift Valley<br />
og Ngorongoro-krateret samt en tur<br />
til Meru nasjonalpark hvor ADRA har<br />
gjennomført et stort vannprosjekt for<br />
ti landsbyer. Vi vil også besøke Masaibosteder<br />
og markedsplasser.<br />
Vi skal bo på klasserom i en lokal<br />
skole. Det er vann og toalett på skolen<br />
(ingen har nevnt dusj!), og matlagingen<br />
vil foregå felles.<br />
Om noen har reklameprodukter –<br />
penner eller andre småting – som vi<br />
har plass til å ta med til utdeling, eller<br />
har lyst til å støtte prosjektet på annen<br />
Her stod følgende:<br />
Kjære venn<br />
Vannpumpen er i<br />
orden per juni 1932.<br />
Den har nye foringer<br />
som skal holde i 5 år.<br />
Men foringene tørker og<br />
må bli fuktet før pumpen<br />
<strong>kan</strong> nyttes. Under den<br />
hvite steinen ved siden<br />
av ligger en flaske med<br />
vann. I den er det nok<br />
vann for å fukte pakningene<br />
i pumpen, men<br />
ikke nok dersom du drikker<br />
noe av det. Tøm<br />
ca ¼ del av innhold i<br />
pumpen. Tøm så<br />
resten inn i pumpen<br />
og pump hurtig.<br />
Da vil vannet komme.<br />
Når du har fått nok<br />
vann, sørg for å fyll opp<br />
flasken på nytt og legg<br />
den under den hvite steinen<br />
slik at neste person<br />
<strong>kan</strong> få vann.<br />
Brevet oppsummerer<br />
den visdommen som<br />
Jesus gir oss når det<br />
gjelder vårt forhold til<br />
ham når han sa: «Ha<br />
tro». Tillit er forutsetningen<br />
for å erfare Guds<br />
kraft og den <strong>kan</strong> styrkes<br />
når vi tilbringer tid med<br />
Gud.<br />
Styrkår Dramstad<br />
måte, <strong>kan</strong> dere henvende<br />
dere til Tyrifjord<br />
videregående skole,<br />
tlf. 32162600 innen<br />
4. juli. Deltakerne<br />
betaler reisen selv.<br />
Vi tror dette er en<br />
flott anledning til å<br />
se verden litt i perspektiv,<br />
til å gjøre<br />
en innsats for<br />
andre og bli<br />
sveiset sammen<br />
med søsken på<br />
tvers av landegrenser.<br />
Husk<br />
på dette prosjektet<br />
i dine<br />
bønner!<br />
juni2003<br />
Tanzaniaprosjekt...<br />
Helse & sosial...<br />
Annar fra Levanger<br />
Derfor ble det TVS<br />
Tyrifjords Venner
Glimt fra faget «Helselære».<br />
Grete orienterer Espen om<br />
hvordan nyrene er bygd opp.<br />
Iselin og Tonje Celine<br />
(«TC») er gode venninner.<br />
På grunn av relativt<br />
små klasser er det et<br />
godt og tett klassemiljø.<br />
Gruppearbeid er en av de<br />
pedagogiske metodene vi<br />
bruker forholdsvis ofte.<br />
Gruppearbeid er populært.<br />
Vi har et stort og godt<br />
utstyrt skolekjøkken. Faget<br />
«Kost og ernæring» er ukas<br />
høydepunkt. Både grunnkurset<br />
og VK I har timer i dette<br />
faget hver uke. Elevene får<br />
enkelte ganger være med på<br />
å bestemme menyen.<br />
Vil du inn? Eivor<br />
ønsker velkommen.<br />
Espen foran datamaskinen. På Helse<br />
& Sosial har vi fire datamaskiner. Vi<br />
har interaktive, selvinstruerende<br />
programmer i flere fag.<br />
Læreren har et nært og godt<br />
forhold til alle sine elever.
Annar fra Levanger<br />
Enkelte mennesker er tusenkunstnere.<br />
De <strong>kan</strong> alt, og de<br />
er alltid villige til å gjøre en<br />
innsats. Annar Sandstad er<br />
et slikt menneske.<br />
Han kom til TVS i august i fjor.<br />
Landsinnsamlingen førte med seg ekstra<br />
aktiviteter. Skolen trengte derfor<br />
på midlertidig basis en person som<br />
kunne avlaste personalet på gården<br />
og verkstedet.<br />
Vi skulle få erfare at denne karen har<br />
godt humør. Han følger Paulus oppfordring<br />
om alltid å være glad. Med så<br />
absolutt vekt på alltid. Det har ikke noe<br />
for seg å være sur. En skal ikke ta seg<br />
selv og tingene for alvorlig, ler Annar.<br />
Da Annar kom, ble han straks satt i<br />
sving med de forskjelligste jobber.<br />
Han skulle reparere senger og brytere<br />
og lakkere gymsalen. Det var nok<br />
å gripe tak i.<br />
Annar har en variert arbeidserfaring<br />
bak seg. Han er utdannet bilme<strong>kan</strong>iker<br />
og har vært teknisk befal i Forsvaret i<br />
over 30 år. Arbeidet har ført ham rundt<br />
i hele Norges land. Inntil for 2 år siden<br />
var han dataansvarlig og driftsleder på<br />
Hvalsmoen med 40 ansatte – både<br />
befal og sivile.<br />
Hobbyer?<br />
Tja, nei – arbeidet er mer eller mindre<br />
hobbyen. Men jeg liker å fotografere.<br />
Spesielt liker jeg å jobbe i mørkerommet.<br />
Annar er medlem av Sentrum<br />
Kirken i Hønefoss. Han er vaktmester i<br />
menigheten og har for øvrig ansvar<br />
for det tekniske.<br />
Annar faller godt inn i miljøet på<br />
Tyrifjord. Han føler seg som en del av<br />
fellesskapet som alle andre selv om<br />
han har en annen menighetstilknytning.<br />
Jeg føler dere er kristne som tar<br />
deres kristendom på alvor, sier Annar.<br />
Annar står tidlig opp. Han bruker<br />
ikke bil til jobben hvis han <strong>kan</strong> unngå<br />
det. Han sykler. Det blir 32 kilometer<br />
Paul Gardner er dagelev<br />
og bor rett utenfor<br />
Hønefoss. Han går i 2.klasse<br />
på allmennfaglig studieretning.<br />
– Da jeg gikk på Hole ungdomsskole, trodde jeg at<br />
Tyrifjord lå på Tyristrand. Men da 10-klassingene ble invitert<br />
til Tyrifjord, ble jeg veldig overrasket da jeg oppdaget<br />
at Tyrifjord ikke var lenger unna enn på andre siden av<br />
Røysehalvøya! ler Paul.<br />
– Men du hadde ikke bestemt deg for Tyrifjord da?<br />
– Nei, hvis jeg skulle begynne på Tyrifjord, ville det bli<br />
for lang reisevei, mente jeg. Det ville bli slitsomt å reise<br />
fram og tilbake til Tyristrand hver dag!<br />
– Det ble Tyrifjord?<br />
– Ja, da jeg kom hit og fikk høre om skolen og om den<br />
livsstilen skolen ønsker å fremme, bestemte jeg meg raskt:<br />
Her begynner jeg!<br />
Det har ikke Paul angret på. Han setter veldig pris på at<br />
skolen står for et konsekvent neistandpunkt til alle former<br />
for rusgifter og at den ønsker å fremme en positiv og sunn<br />
livsstil.<br />
– Det er i overensstemmelse med det syn min kirke har,<br />
sier Paul som er et engasjert medlem i Jesu Kristi Kirke av<br />
SDH.<br />
hver dag. På jobben går det raskt<br />
unna. Effektivitet er viktig for Annar.<br />
Derfor løper han gjerne fra den ene<br />
jobben til den andre. Å gå tar for lang<br />
tid, mener altmuligmannen, gladgutten<br />
og friskusen fra Levanger.<br />
Derfor ble det Tyrifjord<br />
Men det er ikke bare livsstilsspørsmål Paul er opptatt av.<br />
– Det er både riktig og bra at Tyrifjord underviser i kreasjonisme.<br />
I de offentlige skolene er utviklingslæren helt<br />
enerådende. Elevene får ikke greie på at det er forskere<br />
som ikke tror på evolusjonsteorien. Teorien blir fremstilt<br />
som bevist og dermed basta!<br />
– Det er ikke fair! Etter min mening er det ingen motsetning<br />
mellom sann religion og sann vitenskap. De har<br />
samme kilde. Det er for øvrig interessant å legge merke til<br />
at enkelte evolusjonister går bort fra hva de tidligere har<br />
ment og setter spørsmålstegn ved hele utviklingslæren, sier<br />
Paul.<br />
Paul liker å diskutere.<br />
– Det <strong>kan</strong> vi gjøre her fordi lærerne i biologi for<br />
eksempel presenterer begge syn. I de fleste skoler her til<br />
lands er ikke<br />
det mulig ganske<br />
enkelt fordi<br />
det kreasjonistiske<br />
synet ikke<br />
blir nevnt eller<br />
det blir latterliggjort<br />
som useriøst,<br />
avslutter<br />
Paul som kommer<br />
rett fra<br />
tentamen nettopp<br />
i biologi.
TYRIFJORDS VENNER<br />
TYRIFJORDS VENNER<br />
For noen år siden startet vi en venneforening her ved<br />
TVS. Entusiasmen var stor, og mange uttrykte glede<br />
over at vi hadde startet en slik forening. Ofte er det<br />
slik at når den første iveren har lagt seg, daler interessen<br />
og tiltakslysten. Slik også med venneforeningen.<br />
Det er vanskelig å finne noen som er villige til å<br />
ta ansvar for at en slik forening skal fungere. Selv<br />
ivrer jeg fremdeles for en venneforening, men føler<br />
ikke at jeg <strong>kan</strong> drive den alene. Jeg <strong>kan</strong> godt ta på<br />
meg ansvaret for at foreningen har ligget litt i dødvannet<br />
i det siste. Ansvaret for landsinnsamlingen tok<br />
mye av min tid.<br />
Hvorfor fikk vi det ikke til slik vi ønsket? Kanskje<br />
satte vi oss for høye mål? Vi hadde et ønske om at<br />
alle tidligere elever skulle være medlemmer av venneforeningen.<br />
Det krevde at vi skulle ta kontakt med<br />
dem, og det igjen at vi kunne finne adressen til hver<br />
elev. Den oppgaven ble for stor. Dessuten ble det<br />
kostbart å sende ut medlemsblad til hundrevis (tusenvis)<br />
av personer. Det er heller ikke sikkert at alle er<br />
interessert i å være medlemmer. Derfor har noen av<br />
oss tenkt at vi burde gjøre det på en annen måte.<br />
Under landsinnsamlingen det siste halvannet året<br />
har flere kommet i vane med å gi et beløp til skolen<br />
hver måned. Enkelte har gitt uttrykk for at det kunne<br />
de tenke seg å forsette med. Venneforeningen for<br />
Bankkontoen for Tyrifjords Venner er<br />
3000.16.64901. Både medlemskontingent og<br />
gaver forøvrig settes inn på denne kontoen.<br />
SISTEnytt<br />
DÅP<br />
Sabbaten 15. mars var det igjen dåp på<br />
Tyrifjord. Da ble 2.-klassingen Inga Maria<br />
Johansen fra Bergen døpt. Et program<br />
med sang, musikk og tale dannet en fin<br />
ramme rundt begivenheten.<br />
DØRER<br />
Dørene i mange klasserom er nå pusset<br />
opp og lakkert slik at de ser helt nye<br />
ut. Dører i offentlige rom er byttet ut<br />
med branndører. De gamle branndørene<br />
i trappeoppgangene blir byttet ut<br />
med nye.<br />
AUDIENS PÅ SLOTTET<br />
Edith Takle (som fikk Kongens fortjenestemedalje<br />
i sølv i høst) har vært i<br />
audiens på Slottet.<br />
Audiensen var kombinert med<br />
omvisning på Slottet. Hennes kommentar<br />
etter besøket: Både Harald og<br />
Sonja er svært hyggelige mennesker!<br />
RIDEBANE<br />
Det anlegges nå ridebane på gården,<br />
ikke langt fra stallen. Banen får grusdekke<br />
og er inngjerdet. Hensikten er<br />
å skape gode trygge rideforhold.<br />
Banen blir på 20 ganger 40 meter.<br />
TVS bør derfor være en forening en melder seg inn i<br />
og betaler en årlig kontingent til. Vi kunne tenke oss<br />
å foreslå 50 kr. per måned eller 500 kr. året som et<br />
minimumsbeløp. Vi håper selvfølgelig at mange synes<br />
dette er lite og vil gi mer.<br />
Skolen sliter fremdeles med dårlig økonomi.<br />
Venneforeningens primæroppgave blir derfor å hjelpe<br />
til slik at vi også <strong>kan</strong> ha en skole i framtiden til beste<br />
for ungdommen. Videre håper vi å kunne ha noen<br />
samlinger her ved skolen slik at tidligere elever <strong>kan</strong><br />
komme sammen å mimre litt.<br />
Om fem år har skolen 50-års jubileum, og venneforeningen<br />
bør spille en viktig rolle i planleggingen av<br />
den begivenheten. Hva med en jubileumsbok?<br />
Dette var bare noen ideer. Jeg håper på respons fra<br />
dere! Her ved skolen ønsker vi å sette dette i gang så<br />
fort som mulig. Så får vi heller justere kursen etter<br />
hvert.<br />
God sommer til alle i den store TVS-familien!<br />
Birger Holanger<br />
GUTTENES BADSTU<br />
Det er store forventninger til guttenes<br />
nye badstu. som har fått en<br />
betydelig ansiktsløftning.<br />
Den har nytt panel, og kapasiteten<br />
er betydelig utvidet. Det er sosialt å<br />
være i badstu både for elever og<br />
ansatte!<br />
EKSAMEN<br />
Når dette leses er eksamen i gang.<br />
Eksamen for 3. klasse allmennfaglig<br />
studieretning begynner mandag 2.<br />
juni. Skoleavslutningen blir søndag 22.<br />
juni.
«Hvis helvete finnes» … på radio<br />
<strong>Advent</strong>istmenigheten i Norges evige hovedstad, Trondheim, har drevet lokalradio<br />
i over 20 år. De sender 16 timer pr. uke og har et sterkt team som samarbeider<br />
effektivt med menigheten og pastoren.<br />
Det<br />
var høsten<br />
1982 det første programmet<br />
fra Radio <strong>Advent</strong>kirken gikk på<br />
lufta i Trondheim. Den første tiden var det<br />
Terje Keyn som var pådriver i radioarbeidet<br />
og fordi man ikke hadde konsesjon selv,<br />
kjøpte man sendetid hos KONRAD (en studentradio).<br />
Den gang hadde man ikke et<br />
studio å arbeide i. Faktisk ble de første programmene<br />
tatt opp på soverommet til<br />
Herold Olsen som hadde hybel i samme<br />
bygg som <strong>Advent</strong>kirken og som studerte på<br />
NTH. Han fikk dermed et så nært forhold til<br />
radioarbeidet på et så tidlig stadium at han<br />
har vært med mer eller mindre siden. De<br />
senere årene har han, i samarbeid med<br />
Torstein Kongsjorden, bidratt til å utvikle<br />
dataprogram for avvikling av radioprogram,<br />
både manuelt og automatisk. Dette har<br />
flere andre lokalradioer også fått gleden av.<br />
Selv er han blitt som en «sjuende far» i<br />
radiohuset.<br />
Nå har Radio <strong>Advent</strong>kirken for lengst fått<br />
egen konsesjon og sender 16 timer pr. uke.<br />
De har både yngre og eldre medarbeidere i<br />
staben og synes å ha et svært produktivt<br />
samarbeide. I det siste har de også blitt forsterket<br />
med Solveig Tonstad som i mange år<br />
har produsert hundrevis av radioprogram i<br />
Kanal 7 i Oslo, og svært mange av disse programmene<br />
er blitt sendt over lokalradioer<br />
over hele landet. Nå er hun flyttet til<br />
Trondheim og fortsetter sitt radioengasjement<br />
der.<br />
<strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong> har snakket med en del av<br />
radioteamet i Trondheim:<br />
Herold Olsen, sjuende far i<br />
radiohuset (i hornet):<br />
– Jeg har holdt på med nærradio i<br />
Trondheim i vel tjue år nå og jeg synes at<br />
■ ■ ■ A D V E N T N Y T T – J U N I 2 0 0 3<br />
radioen er viktig ikke minst<br />
fordi den engasjerer<br />
menigheten og er nyttig<br />
i forhold til å nå ut<br />
med adventbudskapet<br />
i Trondheim.<br />
Bente Sjager,<br />
daglig leder:<br />
– Jeg har holdt med radioarbeid<br />
i ganske<br />
mange år. Radio<br />
er et veldig ufarlig<br />
møte med det<br />
som har med<br />
kristendom å<br />
gjøre for folk. For<br />
det er ingen som<br />
ser at de er engasjert<br />
i den aktiviteten når de lytter på radio,<br />
og vi <strong>kan</strong> på mange måter tenne en liten<br />
gnist som <strong>kan</strong> vokse seg større, og når de<br />
er moden for det ta kontakt. Og der tror<br />
jeg radioen har en unik mulighet til å være<br />
et første møte som <strong>kan</strong> danne en grobunn<br />
for større interesse senere.<br />
Melvin Jakobsen, ansv red.:<br />
– Noe av det jeg<br />
synes er mest<br />
interessant med<br />
radio er faktisk å<br />
høre fra lyttere.<br />
Og vi har adventister<br />
som ikke så<br />
ofte kommer i<br />
kirka, og de igjen har naboer som har fortalt<br />
at de har hørt på når vi har hatt bibelstudier.<br />
Det er noe av det jeg synes er mest<br />
gledelig med radio.<br />
Rebekka<br />
Iversen,<br />
tekniker:<br />
– Jeg er tekniker<br />
og radioen er viktig<br />
for meg fordi<br />
den gir meg teologiskekunnskaper.<br />
Johannes Aspli, tekniker:<br />
AN: Hvor lenge har du jobbet i radioen?<br />
– I 2 år gjetter jeg.<br />
AN: Har du opplevd noe interessant i<br />
din tid i radioen?<br />
– Nei, men jeg har<br />
gjort en masse feil.<br />
AN: Og har du lært<br />
noe av dine feil?<br />
– Ja, det har jeg.<br />
AN: Vil du fortsette å<br />
jobbe med radio?<br />
– Ja<br />
Solveig Tondstad, veteran:<br />
– Jeg har hatt privilegiet å jobbet med<br />
radio både i Oslo og nå litt i Trondheim. Og<br />
vi blir stadig mer overbevist<br />
om at radioen har en<br />
viktig plass for å nå ut til<br />
alle i et lokalmiljø. Den<br />
tilgjengeligheten som<br />
radioen tror jeg er veldig<br />
verdifull. For oss selv er<br />
den med på å krystallisere<br />
hva vi selv tror på og<br />
hva vi har lyst til å formidle utad, og vi får<br />
tilbake melding fra lyttere om at de setter<br />
pris på radioen og at de hører på. Det <strong>kan</strong><br />
være de vi minst aner som er lyttere, det<br />
synes jeg at <strong>kan</strong> være både inspirerende og<br />
utfordrende. Det er et veldig stort privilegium<br />
å få jobbe med radio synes jeg.<br />
Stig Aspli, styreleder:<br />
– Jeg har vært med, litt<br />
usammenhengende i<br />
tjue år og nå er jeg styreleder.<br />
Fremdeles læregutt.<br />
Jeg er veldig fascinert<br />
av å få være med i<br />
program som <strong>kan</strong> presentere<br />
bibelske sannheter<br />
og skape en hederlig omtale om Gud.<br />
Tom K. Angelsen, pastor:<br />
– «Jeg hørte deg på radio’n i går, det du sa<br />
var tankevekkende,» sa en av mine venner i<br />
Trondheim. Dagen før<br />
hadde han hørt programmet<br />
«Hvis helvete<br />
finnes, hater jeg Gud» på<br />
vei til jobben. De to siste<br />
årene har Solveig<br />
Tonstad, Stig Aspli,<br />
Herold Olsen og jeg selv<br />
laget radioprogrammer over samme tema<br />
som <strong>Advent</strong>kirkens møteserie. Dette har<br />
gitt oss mulighet til å dele Bibelens budskap<br />
med flere enn kun de som kommer<br />
og tar del i møtene.<br />
13
✍ UNDERVISNING<br />
Hva er synd?<br />
Innlegg holdt på teologikonferansen i vinter<br />
✎ BJØRN EIVIND HOLM<br />
Innledning<br />
Jeg må innrømme at jeg synes temaet «Hva er synd?» er svært omfattende.<br />
Det <strong>kan</strong> innbefatte alt som har med den store strid mellom Gud<br />
og Satan å gjøre, det ondes problem, ja alt som gjelder menneskenaturen<br />
og frelsesplanen. Jeg føler derfor at mitt innlegg bare dekker en<br />
svært begrenset del av det som kunne vært sagt. Men det forstår jeg<br />
også er årsaken til at man har valgt å be flere personer snakke om samme<br />
tema. Med flere innfallsvinkler blir temaet som regel bedre belyst.<br />
Mitt innlegg vil i hovedsak gi en beskrivelse av hvordan Bibelen omtaler<br />
synd. Vi har hatt flere innledningsforedrag som har sett på begrepet synd<br />
fra historiske og leksikalske vinkler, og sammenlignet med andre religioner.<br />
Disse sidene vil jeg derfor ikke gå inn på.<br />
Synd omtales hundrevis av ganger i Bibelen. Og jeg synes det<br />
er verd å merke seg at den snakker om «synd» på forskjellige<br />
måter: 1) «Synd» som fenomen, der syndens eksistens og<br />
realitet beskrives. 2) Dernest snakker Bibelen også om<br />
«synder», dvs. selve konkrete syndige handlinger som er<br />
utført. I sammenheng med dette bruker den også<br />
ordet som verb, «å synde», dvs. det å gjøre noen<br />
galt. Disse ulike aspektene vil gå igjen når jeg nå<br />
beskriver Bibelens fremstilling av hva synd er.<br />
Det gamle testamente<br />
I det tredje kapitlet i Bibelen beskrives det vi<br />
ofte kaller «syndefallet». Litt overraskende er<br />
det derfor at ingen av de vanlige ordene for<br />
synd er nevnt i dette kapitlet. Men dette er<br />
hendelsen som bringer synden inn i verden.<br />
Det sentrale i historien synes å<br />
være at menneskene får kunnskap om<br />
og erfaring med ting de aldri skulle<br />
kjent til. Kanskje det gir en første<br />
pekepinn på hva synd er. Synd er alt<br />
som er til skade for Guds univers. I<br />
tillegg legger vi merke til Guds spørsmål<br />
til Adam: «Har du ett av treet jeg<br />
forbød deg å ete av?» (1 Mos 3,11).<br />
Synden hadde åpenbart å gjøre med<br />
overtredelse av et påbud fra Gud.<br />
Grunnen til at en slik overtredelse er<br />
alvorlig vil jeg komme tilbake til.<br />
Det gamle testamente er i større grad<br />
enn Det nye testamente fokusert på menneskenes<br />
synd og synder i betydningen aktive<br />
handlinger. Et eksempel finner vi i Esekiel: «Men<br />
når den ugudelige vender om fra alle de synder<br />
han har gjort, og holder alle mine bud og gjør rett<br />
14 A D V E N T N Y T T – J U N I 2 0 0 3 ■ ■ ■
og rettferdighet, da skal han visselig leve<br />
- han skal ikke dø» (Esek 18,21). Utallige<br />
forseelser mot mer og mindre sentrale<br />
lover omtales som synd.<br />
Dette bør imidlertid ikke oppfattes<br />
snevert og entydig. Det finnes mange<br />
eksempler på et bredere syn på synd,<br />
og <strong>kan</strong>skje særlig hos personene vi<br />
føler størst teologisk slektskap med –<br />
dem vi <strong>kan</strong>skje føler hadde størst åndelig<br />
modenhet. Til Potifars kone uttrykker<br />
Josef hvordan han ikke vil svikte sin<br />
herre: «Han har ikke selv mer å si her i<br />
huset enn jeg, ingen ting har han nektet<br />
meg unntatt deg, fordi du er hans<br />
hustru. Hvordan skulle jeg da gjøre<br />
denne store ondskap og synde mot<br />
Gud?» Selv om Josef ikke ønsket å svikte<br />
Potifar, var en slik handling primært<br />
en «synd mot Gud». Synd er i første<br />
rekke et svik og et opprør mot<br />
Skaperen.<br />
David ga uttrykk for lignende tanker<br />
etter sin affære med Batseba. Da profeten<br />
Natan konfronterte ham med hans<br />
synd, sa David: «Jeg har syndet mot<br />
Herren» (1 Sam 12,13). I salmen han<br />
forfattet om samme hendelse skrev<br />
han: «Mot deg alene har jeg syndet...»<br />
(Sal 51,6).<br />
Daniel ble til de grader oppfattet<br />
som rettskaffen at da hans politiske<br />
motstandere ønsket å sverte ham,<br />
fant de ingenting å sette fingeren på<br />
(Dan 6,5). Selv var imidlertid Daniel<br />
svært bevisst sin egen syndige tilstand.<br />
Idet engelen Gabriel kom til<br />
ham som følge av hans bønn, sier<br />
Daniel: «Mens jeg ennå talte og bad<br />
og bekjente min egen og mitt folk<br />
Israels synd… kom Gabriel…» (Dan<br />
9,20-21). For Daniel var synd noe<br />
dypere enn det mennesker rundt ham<br />
kunne observere. Interessant er det<br />
også hva Daniel begrunner sin appell<br />
med, når han ber om tilgivelse for<br />
synd og gjenoppbygging av<br />
Jerusalem: «Herre, hør! Herre, tilgi!<br />
Herre, gi akt og gjør det, dryg ikke –<br />
for din egen skyld, min Gud! For din<br />
stad og ditt folk er kalt med ditt<br />
navn» (Dan 9,19). Daniel synes å si at<br />
synd tyder på at Guds plan har mislyktes,<br />
og at det var på sin plass med et<br />
opprør mot Ham, og han ber om at<br />
deres synd ikke må ødelegge for Guds<br />
plan.<br />
Det nye testamente<br />
Det nye testamente er i større grad<br />
opptatt av å beskrive begrepet synd og<br />
resultatene av synden. Men det er mest<br />
Johannes og Paulus som tar opp dette i<br />
sine skrifter, de andre forfatterne er<br />
oftere opptatt av synder som handlinger<br />
mennesker utfører.<br />
De synoptiske evangeliene<br />
Matteus, Markus og Lukas har et fokus<br />
på synd som ligner det vi finner i Det<br />
gamle testamente. De beskriver nesten<br />
uten unntak synd som umoralske handlinger.<br />
Det er imidlertid en viktig forskjell:<br />
Når Det gamle testamente omtaler synder,<br />
er det oftest i en sammenheng der<br />
menneskenes ondskap og umoral fremheves.<br />
Den nærliggende løsningen er at<br />
«dette bør dere slutte med». Nesten<br />
hver gang Det nye testamente omtaler<br />
synder er det i sammenheng med tilgivelse<br />
og frelse fra synd:<br />
«Hun skal føde en sønn, og du skal<br />
gi ham navnet Jesus, for han skal frelse<br />
sitt folk fra deres synder» (Matt 1,21).<br />
«Da Jesus så deres tro, sa han til den<br />
lamme: Sønn, dine synder er deg forlatt!»<br />
(Mark 2,5; jf. Luk 7,47-48).<br />
Tilgivelse av synd er naturligvis fremtredende<br />
også i Det gamle testamente.<br />
Men Det nye testamentes større fokus<br />
på tilgivelsen er tydelig. Unntakene<br />
gjelder stort sett omtale av religiøse<br />
lederes hykleri.<br />
Når Matteus, Markus og Lukas snakker<br />
om synder og tilgivelse, skjer det<br />
ofte i sammenheng med bekjennelse<br />
av konkrete synder, og særlig skjedde<br />
det i forbindelse med døperen<br />
Johannes’ virke. Dette finner vi også<br />
igjen hos Jakob (Jak 5,15-16).<br />
Et siste moment å ta med fra de<br />
synoptiske evangeliene gjelder Herrens<br />
bønn. Lukas gjengir det ene avsnittet<br />
slik: «Og forlat oss våre synder, for også<br />
vi tilgir hver den som står i skyld til<br />
oss.» Her omtales synd som det å stå i<br />
skyld til noen, man har pådratt seg en<br />
forpliktelse. Matteus bruker det samme<br />
ordet: «Og forlat oss vår skyld, som vi<br />
■ ■ ■ A D V E N T N Y T T – J U N I 2 0 0 3<br />
òg forlater våre skyldnere» (Luk 11,4;<br />
Matt 6,12). Ordet uttrykker at den ene<br />
part har en forpliktelse – en gjeld –<br />
overfor den andre. Dette er imidlertid<br />
ikke en utbredt måte å omtale synd på i<br />
Bibelen.<br />
Johannes’ forfatterskap<br />
Hos Johannes finner vi et annet fokus<br />
på synden enn hos de andre evangelistene.<br />
Han er generelt ikke så opptatt av<br />
synder, selv om han også nevner det,<br />
men skriver mye om synden. Om vi skal<br />
holde oss til bildene som ofte brukes<br />
for å beskrive synd, <strong>kan</strong> vi si det slik: De<br />
synoptiske evangeliene harmonerer<br />
godt med bildet av «å bomme på<br />
målet», som ofte gis som en grunnbetydning<br />
av ordet «synd». Vi gjør synd<br />
når vi bommer på Guds ideal for livene<br />
våre. Hos Johannes er denne bruken<br />
ikke så fremtredende. For ham er synden<br />
som et hull vi mennesker blir født<br />
oppi, og som vi trenger hjelp for å<br />
komme oss opp av. Eller den er som et<br />
klebrig svineri som klistrer seg på oss<br />
og griser til alt vi kommer borti. Vårt<br />
behov er å «bli rene», og Jesus er den<br />
eneste som <strong>kan</strong> rense oss. (Særlig<br />
Paulus og Peter omtaler også synd som<br />
«urenhet».)<br />
Johannes skriver for eksempel:<br />
«Derfor sa jeg til dere at dere skal dø i<br />
Vi gjør synd når vi bommer på<br />
Guds ideal for livene våre...<br />
deres synder. For dersom dere ikke tror<br />
at jeg er den jeg er, skal dere dø i deres<br />
synder» (Joh 8,24). Synd er ikke bare<br />
noe man «gjør», det er noe vi «har»:<br />
«Hadde jeg ikke gjort slike gjerninger<br />
blant dem som ingen annen har gjort,<br />
da hadde de ikke synd. Men nå har de<br />
sett dem og hater likevel både meg og<br />
min Far» (Joh 15,24). «Dersom vi sier at<br />
vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv,<br />
og sannheten er ikke i oss» (1 Joh 1,8).<br />
Mennesket «har» synd, men Jesus<br />
kom for å ta den bort. Døperen<br />
Johannes’ sa jo: «Se der Guds lam,<br />
som bærer [tar bort] verdens synd!»<br />
(Joh 1,29). «Dere vet at han er åpenbaret<br />
for å ta bort våre synder, og<br />
synd er ikke i ham» (1 Joh 3,5). «Men<br />
15
dersom vi vandrer i lyset, likesom han<br />
er i lyset, da har vi samfunn med hverandre,<br />
og Jesu, hans Sønns blod renser<br />
oss fra all synd» (1 Joh 1,7). Og i<br />
Åpenbaringen skriver Johannes om<br />
Jesus: «Han som elsker oss og løste<br />
oss fra våre synder med sitt blod» (Åp<br />
1,5). Jesus kom for å ta bort synden,<br />
for å løse oss – sette oss fri, for å<br />
rense oss.<br />
Johannes har et fokus på «synd»<br />
som en tilstand – et problem vi er født<br />
med og lever i, men som Jesus kom<br />
for å fri oss fra. Han beskriver også<br />
tydelig hvilken betydning Jesu frelse<br />
har for våre synder – handlingene<br />
våre. «Mine barn! Dette skriver jeg til<br />
dere for at dere ikke skal synde. Og<br />
hvis noen synder, har vi en talsmann<br />
hos Faderen, Jesus Kristus, Den<br />
Rettferdige» (1 Joh 2,1). Når Jesus<br />
renser oss, så frir han oss også fra slaveriet<br />
under synden, der mennesket er<br />
dømt til å synde. Johannes vet godt at<br />
vi rett som det er trenger tilgivelse, og<br />
Jesu forsoning er alltid tilgjengelig i<br />
himmelen. Men Johannes poengterer<br />
svært sterkt – nesten ubehagelig sterkt<br />
– at det å synde ikke er en normal aktivitet<br />
for en kristen. «Hver den som blir<br />
i ham, synder ikke. Hver den som synder,<br />
har ikke sett ham eller kjent<br />
ham… Hver den som er født av Gud,<br />
gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir i<br />
ham. Han <strong>kan</strong> ikke synde, fordi han er<br />
født av Gud» (1 Joh 3,6.9). Johannes<br />
tror ikke at en kristen ikke <strong>kan</strong> synde, i<br />
betydningen at det er umulig. Men<br />
han mener at å synde ikke hører til i<br />
kristenlivet. La oss imidlertid alltid<br />
poengtere at «hvis noen synder, har vi<br />
en talsmann hos Faderen».<br />
I tillegg til dette må jeg nevne at det<br />
er nettopp Johannes som gir den tradisjonelle<br />
definisjonen på synd: «Synd er<br />
lovbrudd» (1 Joh 3,4). Vi bør i denne<br />
sammenheng forstå «lov» i bibelsk<br />
betydning, der ordet er et uttrykk for<br />
hele Guds åpenbarte vilje – naturligvis<br />
inkludert de ti bud, men ikke begrenset<br />
til det.<br />
Apostlenes gjerninger<br />
I denne boken får vi et verdifullt innblikk<br />
i de første kristnes forkynnelse<br />
Johannes har et fokus på<br />
«synd» som en tilstand<br />
– et problem vi er født med<br />
og lever i, men som Jesus<br />
kom for å fri oss fra...<br />
angående synd. Og bildet er helt entydig.<br />
Hver gang temaet er på bane, så er<br />
deres fokus på «syndenes forlatelse» i<br />
forbindelse med en personlig omvendelse.<br />
Dette var de kristnes budskap.<br />
Menneskene får tilgivelse for sine synder<br />
ved tro på Jesus Kristus. Her er<br />
ingen teologiske eller filosofiske<br />
betraktninger over temaet. Uvant for<br />
oss er det <strong>kan</strong>skje at syndenes tilgivelse<br />
to ganger nevnes i klar sammenheng<br />
med dåpen.<br />
Paulus’ forfatterskap<br />
Paulus er teologen og den dominerende<br />
forfatteren i Det nye testamente.<br />
Hans betraktninger er svært viktige. Jeg<br />
har imidlertid lyst til å stille følgende<br />
spørsmål når vi er samlet til denne konferansen:<br />
Hva er det vi ønsker oss? Hva<br />
trenger vi? Er det teologisk velartikulerte<br />
definisjoner vi er på jakt etter, eller<br />
ønsker vi oss et budskap vi <strong>kan</strong> dele<br />
med våre venner? De to tingene henger<br />
opplagt sammen, og begge deler er<br />
viktig. Men når vi skal vurdere nytten av<br />
det vi driver med, så er det svært viktig<br />
å fokusere riktig. Apostlenes gjerninger,<br />
som jo i stor grad handler om Paulus’<br />
forkynnelse, har mye å lære oss i så<br />
måte.<br />
Paulus’ forståelse av synd og frelse<br />
vil bli sentralt senere under konferansen<br />
også, og jeg skal på ingen måte<br />
uttømme Paulus sine bidrag her. Men<br />
noen hovedpoenger må vi ta med.<br />
Paulus’ hovedtese er at alle mennesker<br />
er syndere: «Det er ikke én rettferdig,<br />
ikke en eneste» (Rom 3,10). Vi er<br />
syndere på grunn av én persons synd,<br />
Adam. Men på samme måte blir vi<br />
frelst på grunn av én persons rettferdighet,<br />
Jesus: «Altså, likesom én manns<br />
overtredelse ble til fordømmelse for alle<br />
mennesker, slik blir også én manns rettferdige<br />
gjerning til livsens rettferdiggjørelse<br />
for alle mennesker. For likesom de<br />
mange kom til å stå som syndere ved<br />
det ene menneskes ulydighet, så skal<br />
også de mange stå som rettferdige ved<br />
den enes lydighet» (Rom 5,18-19).<br />
Dette er kjernen i evangeliet ifølge<br />
Paulus.<br />
Videre i Romerbrevet forklarer han<br />
hvilken betydning dette har for hverdagslivet<br />
vårt. «Hvis vi både er syndere<br />
og blir frelst på grunn av andre, da har<br />
vel mitt eget liv liten betydning.»<br />
Paulus kunne formelig høre innvendingen.<br />
«Vi vet at vårt gamle menneske<br />
ble korsfestet med ham for at syndelegemet<br />
skulle bli tilintetgjort, så vi<br />
ikke lenger skal være slaver under synden»<br />
(Rom 6,6). Vi som er rettferdiggjort<br />
i Jesus skal «vandre et nytt liv»<br />
Paulus har derfor et syn<br />
helt parallelt til Johannes,<br />
der synder ikke er en naturlig<br />
del av kristenlivet...<br />
(Rom 6,4). Paulus har derfor et syn<br />
helt parallelt til Johannes, der synder<br />
ikke er en naturlig del av kristenlivet.<br />
«For likesom dere før bød fram deres<br />
lemmer til tjeneste for urenheten og<br />
lovløsheten som førte til lovløshet – så<br />
by nå deres lemmer fram til tjeneste<br />
16 A D V E N T N Y T T – J U N I 2 0 0 3 ■ ■ ■
for rettferdigheten – det fører til helliggjørelse»<br />
(Rom 6,19). Kapitel 7 og 8<br />
oppfatter jeg som en fortsettelse av<br />
denne tanken, der det tidligere livet i<br />
synd settes i kontrast til den nye friheten<br />
vi har fått i Jesus: «For livets Ånds<br />
lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra<br />
syndens og dødens lov» (Rom 8,2).<br />
Men dette kommer vi tilbake til atskillige<br />
ganger disse dagene.<br />
For øvrig synes jeg at utenom<br />
Romerbrevet er Paulus svært opptatt av<br />
nettopp den evangelistiske siden av<br />
syndenes forlatelse: «For jeg overgav<br />
dere blant de første ting det som jeg<br />
selv mottok: At Kristus døde for våre<br />
synder etter Skriftene» (1 Kor 15,3).<br />
Dette var Paulus’ store budskap.<br />
Jakobs og Peters<br />
forfatterskap<br />
Jakob er, på tross av sitt rykte, ikke særlig<br />
opptatt av de enkelte syndige gjerningene.<br />
Han årsaksforklarer våre synder<br />
på følgende måte: Vår syndige<br />
natur lokker<br />
oss til<br />
å gjøre<br />
noe galt –<br />
det kalles<br />
«fristelse».<br />
Hvis vi velger<br />
å gi<br />
etter for<br />
fristelsen, «føder den synd», sier han.<br />
Og når synden er moden, «fører den til<br />
død» (Jak 1,14-15). Det er altså vår syndige<br />
natur som er grunnen til at mennesket<br />
gjør syndige handlinger.<br />
Han har også en svært vid forståelse<br />
av loven. «Den som altså vet hva godt<br />
han burde gjøre, men ikke gjør det, for<br />
ham er det synd» (Jak 4,17). Blant<br />
annet er det en synd å gjøre forskjell på<br />
folk (Jak 2,9).<br />
Peters uttrykk er langt mer likt de<br />
synoptiske evangeliene, med fokus på<br />
synd som handlinger. Han forkynner<br />
om Jesus som led for våre synder (1 Pet<br />
2,24; 3,18).<br />
Definisjoner på synd<br />
Det er viktig å ikke låse seg fast i bare<br />
én side ved synden. Som vi har sett, har<br />
Bibelen et bredt spekter med problemstillinger.<br />
Alle disse bør vi ta høyde for,<br />
selv om vi fokuserer på forskjellige sider<br />
av det til forskjellige tider. La meg ta<br />
noen punkter som oppsummerer det<br />
jeg har sagt.<br />
● Gal 3,22: «Skriften har innesluttet<br />
alt under synd.» I utgangspunktet<br />
er alt som har med vår verden å<br />
gjøre besmittet av synd. Det gjelder<br />
også oss. Vi bor i fiendeland,<br />
og må være klar over at vi ikke er<br />
upåvirket av det.<br />
● 1 Joh 3,4: «Synd er lovbrudd.»<br />
Guds vilje er utgangspunktet for<br />
hva som er godt og rett for hans<br />
skapninger. Enhver holdning eller<br />
handling som bryter med Guds<br />
vilje, er synd fordi det bryter med<br />
livgiveren. Paulus skriver: «Ved<br />
loven kommer erkjennelse av<br />
synd» (Rom 3,20). Når Gud artikulerer<br />
eller åpenbarer sin vilje, er<br />
det for å hjelpe oss å forstå hva<br />
som er rett og galt.<br />
Den sentrale tanken i<br />
Det nye testamente er<br />
tilgivelse av syndene...<br />
● Rom 14,23: «Alt som ikke er av<br />
tro, er synd.» I tillegg til å bryte<br />
Guds åpenbarte vilje, var hovedproblemet<br />
med syndefallet at<br />
menneskene hadde mistet tilliten<br />
til Gud. Gud kastet ikke<br />
Adam og Eva ut av Eden fordi<br />
han var fornærmet. Syndens<br />
<strong>kan</strong>skje største problem er at<br />
Skaperen har mistet sine skapningers<br />
tillit. Og det er en katastrofe<br />
for hele universet, ikke<br />
bare for Gud. Resultatet av dette<br />
tillitsbruddet ser vi veldig tydelig<br />
når det første som skjer etter<br />
syndefallet er at forholdet<br />
mellom mennesket og Gud ødelegges,<br />
så vel som forholdet<br />
mennesker imellom og forholdet<br />
mellom mennesket og<br />
resten av skaperverket (1 Mos<br />
3,8-19; jf. Jes 59,2). Mye mer<br />
kunne sier om resultatet eller<br />
■ ■ ■ A D V E N T N Y T T – J U N I 2 0 0 3<br />
konsekvensene av synd, men jeg<br />
har ikke fokusert på det her.<br />
● Jak 4,17: «Den som altså vet hva<br />
godt han burde gjøre, men ikke<br />
gjør det, for ham er det synd.»<br />
Gud er kjærlighet. Hans natur er<br />
å glede og hjelpe andre. Slik<br />
ønsket han at hele hans skaperverk<br />
skulle være. Om vi vet at vi<br />
har mulighet til å følge Skaperens<br />
eksempel i dette, men lar være, så<br />
er det et tegn på at syndens<br />
dominans ikke er over ennå.<br />
Konklusjon<br />
Bibelen beskriver synd både som en tilstand<br />
menneskene etter fallet er født i,<br />
men også som konkrete handlinger vi<br />
utfører, enten ved å gjøre det onde<br />
eller ved å unnlate å gjøre det gode.<br />
Selv om vi er født som syndere på<br />
grunn av Adams fall, så er likevel synd<br />
et moralsk anliggende også for oss, der<br />
vi tar avgjørelser om hvorvidt vi skal ta<br />
imot Jesu frelse fra synden,<br />
eller forbli i den. Bibelen gir<br />
ingen lisens til å synde bare<br />
fordi vi er født inn i en syndig<br />
verden.<br />
Samtidig må vi huske at den<br />
sentrale tanken i Det nye testamente<br />
er tilgivelse av syndene.<br />
Selv om vi har gjort mye galt<br />
og er preget av synden på mange<br />
måter, så holder Gud det ikke mot oss,<br />
på grunn av Jesu forsoning. Det nye<br />
testamente er gjennomsyret av tanken<br />
på at vi er frigjort, vi er renset. La oss<br />
glede oss over frelsen.<br />
Hva er det aller første som står om<br />
mennesket i Bibelen? Jo, at det ble<br />
skapt i Guds bilde (1 Mos 1,26-27). Det<br />
var <strong>kan</strong>skje den mest fundamentale<br />
egenskap hos menneskene, til forskjell<br />
fra dyrene. Synden ødela vår gudlikhet.<br />
Og <strong>kan</strong>skje er det den mest fruktbare<br />
forståelse av synd. Synd er alt som ødelegger<br />
Guds bilde i mennesket. Da forstår<br />
vi også at vi bærer preg av synden<br />
inntil Guds bilde er fullstendig gjenopprettet.<br />
Den nye fødsel gjenoppretter<br />
noe av Guds bilde i oss. Den hellige<br />
ånd hjelper oss hver dag til å bli mer lik<br />
ham. Men den endelige forvandlingen<br />
til det fullkomne Guds bilde skjer når vi<br />
møter Herren.<br />
17
❞<br />
SYNSPUNKT<br />
En evig hellig-<br />
dom i tid<br />
Sabbaten ble til for menneskets skyld. Kan vi forbedre<br />
det som er fra begynnelsen?<br />
✎<br />
OVE S. BERNTSEN<br />
En ikke altfor god dag i disiplenes<br />
erfaring tok Jesus til orde og sa:<br />
«Kom til meg, alle dere som strever og<br />
bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere<br />
hvile.»<br />
Det er vanskelig å være menneske,<br />
med mye strev og stress, ytre og indre<br />
forventninger og krav, angst og uro.<br />
Legenden sier at en mann kom til himmelporten<br />
og ble spurt av Sankt Peter:<br />
«Og hva har så du brukt livet til?»<br />
«Overtid,» svarte mannen.<br />
For noen har strevet vært umenneskelig,<br />
for eksempel de millioner av slaver<br />
som står bak mange av verdens<br />
underverker som i dag er turistmål.<br />
Tilværelsen var tung og trist, hvile var<br />
et fremmedord.<br />
Men selv om slaveriet er opphørt de<br />
fleste steder i verden, er alle mennesker<br />
tynget av byrder som bare Kristus <strong>kan</strong><br />
løfte av. Vi sammenligner oss med<br />
hverandre. Vi bekymrer oss for framtiden.<br />
Vi er urolig for ensomheten og<br />
engster oss for døden. Er livet godt?<br />
Eller er det en underlig ting som hender<br />
oss på vei mot graven?<br />
Vi <strong>kan</strong> stille slike spørsmål på en<br />
annen måte: Hvem eller hva står bak<br />
alt? Er tilværelsen en tilfeldighet? En<br />
prosess uten mening? Eller er det noen<br />
som elsker oss? Har vi en framtid?<br />
Hvile for hvem?<br />
Vi <strong>kan</strong> nevne to svært ulike svar, som så<br />
å si er prologen og gjennomgangstonen<br />
i den store strid mellom Kristus og<br />
Satan. I Bibelen er Babylon prototypen<br />
for den tankegang som står Guds rike<br />
imot, og den er nedfelt allerede i beret-<br />
ningen om de første ting.<br />
Innbyggerne i den store verdensbyen<br />
tok det for gitt at en gang hadde<br />
det vært en verden med stridbare<br />
guder. «Skapelsesberetningen» skildrer<br />
en avgjørende strid mellom disse guddommer.<br />
På den ene siden stod<br />
Marduk og hans allierte. Mot dem stod<br />
Tiamat og hennes etterfølgere. Marduk<br />
vant. Han kløvde Tiamat i to og skapte<br />
himmelen og jorden. De guder som<br />
hadde vært med Tiamat, erklærte at de<br />
nå helhjertet støttet Marduk.<br />
Ifølge sagnet forklarte Marduk at<br />
han planla å bygge et kjempestort<br />
bosted for gudene. Byen skulle hete<br />
Babylon. Marduk lot det meste av bygningsarbeidet<br />
bli utført av de guder<br />
som hadde stridt mot ham. De fryktet<br />
selvsagt for at de skulle bli slaver og alltid<br />
utføre grovarbeid. Så de bad<br />
Marduk garantere at det ikke skulle<br />
skje.<br />
Da fattet Marduk en avgjørende<br />
beslutning. Han ville skape en primitiv<br />
skapning. «Han skal hete menneske.»<br />
Det er deg og meg. Vår oppgave er<br />
å spare gudene for det harde og triste<br />
arbeidet. Menneskene skulle være slaver<br />
for gudene, for at de skulle få<br />
«hvile».<br />
Slik så babylonerne seg selv – som<br />
skapt av en tyrann, en gud som ikke var<br />
interessert i dem og som i alle fall ikke<br />
innbød til fellesskap med seg.<br />
I Bibelen finner vi et helt annerledes<br />
perspektiv: Himmelen og jorden er<br />
skapt av én Gud. Verden er ikke i klørne<br />
på mange stridende guder. Og enda<br />
bedre: Det er en Gud som elsker men-<br />
18 A D V E N T N Y T T – J U N I 2 0 0 3 ■ ■ ■
nesket, ja, som til og med innstiftet en<br />
særskilt dag som en gave til oss.<br />
Akkurat som i det babylonske gudesagnet<br />
er hvilen viktig; ordet «sabbat»<br />
betyr jo nettopp dette. Gud hvilte da<br />
han avsluttet sitt verk, og han deler sin<br />
hvile med menneskene som han har<br />
skapt. I det babylonske verdensbildet er<br />
hvilen en luksus som menneskene ikke<br />
får noen del av.<br />
Et jødisk tegn?<br />
Sabbaten forsikrer oss om at vi er skapt<br />
ved én kjærlig skapers vilje, at vi <strong>kan</strong><br />
stole på ham, at hans trofasthet aldri<br />
tar slutt. På sabbaten får vi kraft fra<br />
Gud til å elske hverandre og mot til å<br />
kjempe mot skuffelser. Vi opplever<br />
igjen og igjen at hos ham er det hvile,<br />
visshet, glede og fred.<br />
Mot slutten av 600-tallet f.Kr. inntok<br />
kong Nebukadnesar av Babylon det lille<br />
naboriket Juda. Store deler av befolkningen<br />
ble bortført som slaver. Mer enn<br />
noen gang før trengte de forvissningen<br />
om at Gud var med dem. I en slik kritisk<br />
tid ble sabbaten særlig viktig for dem.<br />
Profeten Esekiel, som også var tvangsforflyttet,<br />
oppfordret dem til å huske<br />
den hviledag Gud hadde skapt for<br />
dem. Slik lød Guds budskap: «Hold<br />
mine hviledager hellige! De skal være<br />
et tegn på pakten mellom meg og<br />
dere, så dere <strong>kan</strong> vite at jeg er Herren<br />
deres Gud» (Esek 20,20).<br />
Hva betyr sabbaten for oss i det 21.<br />
århundre? Den er fortsatt et tegn som<br />
peker forbi vårt strev, og mot en Gud<br />
som bryr seg om oss og som er sterkere<br />
enn hver fiende vi møter. Hver uke<br />
kommer sabbaten som en omfavnelse<br />
og visker bort vår redsel, lindrer vår<br />
sorg og tar brodden av våre vanskelige<br />
minner. Når den tilbyr hvile fra hverdagens<br />
arbeid, gir den oss også hvile fra<br />
eksistensiell uro og fyller oss med<br />
glede, livsvilje, tillit og fred.<br />
Noen mener at sabbaten er et jødisk<br />
tegn som ikke har noen gyldighet lenger.<br />
Søndagen viderefører og fullkommengjør<br />
sabbaten slik at den blir en del<br />
av Guds rike. Man sier at det er dette<br />
Jesus mener med forsikringen om at<br />
han ikke kom for å oppheve, men for å<br />
oppfylle (Matt 5,17). Det negative element<br />
(avhold fra arbeid) var hovedsaken<br />
i den gamle pakt, hevder man,<br />
mens den nye pakt legger vekt på det<br />
positive element (helligelse ved gudsdyrkelse).<br />
Jødenes helligdag var først<br />
og fremst en hviledag; søndagen er<br />
først og fremst «Herrens dag», og bare<br />
som en følge av dette er den også blitt<br />
hviledag (J. van der Burg: Forklaring av<br />
Daniels Profetier og Johannes’ Åpenbaring,<br />
81).<br />
Dette er en misforståelse av sabbatens<br />
hensikt, som både jøder og syvendedags-adventister<br />
må ta en god del av<br />
skylden for. Hovedtanken med avhold<br />
fra arbeid var et svært positivt element:<br />
Medfølelse med de svake i samfunnet,<br />
omsorg for trellen og trellkvinnen, ja, til<br />
og med oksen og eselet (5 Mos 5,12-<br />
15). Sabbaten var en frigjøringsdag i<br />
den beste betydningen av ordet.<br />
De mange regler for hva man <strong>kan</strong> og<br />
ikke <strong>kan</strong> gjøre, enten de hører hjemme<br />
i gammeltestamentlig eller nytestamentlig<br />
tid, er et forsøk på å beskytte<br />
hviledagen som en åndelig dag. Det er<br />
ingen dårlig intensjon, men slike regler<br />
<strong>kan</strong> ikke forklare sabbaten som et symbol<br />
for frihet, tillit og fred. Vårt eget<br />
mer eller mindre morsomme regelverk<br />
er i stor grad en arv fra den puritanske<br />
bekymring for søndagens situasjon.<br />
Sabbaten som symbol for hvile, og<br />
først og fremst for hvilen i Kristus, <strong>kan</strong><br />
aldri bli <strong>erstatte</strong>t av noe bedre. At<br />
Kristus stod opp påskemorgen, den<br />
første dag i uken, har ingen betydning<br />
for sabbaten som et evig tegn.<br />
Hvorfor vil vi være slaver?<br />
Hvorfor er det så vanskelig å nå inn til<br />
hvilen? Hvorfor vil vi heller være slaver?<br />
Streve og slite? Perfeksjonismen er ikke<br />
først og fremst et teologisk eller filosofisk<br />
begrep, men en holdning som er<br />
like rotfestet i vårt vesen som synden.<br />
Det er fremdeles en hviledag i vente<br />
for Guds folk, sier apostelen (Hebr 4).<br />
Argumentet er omtrent slik: De kom<br />
ikke inn i løftets land – som er omtalt<br />
som hvilen – på grunn av vantro. I førti<br />
år vandret de omkring i ørkenen. Så<br />
legger han en annen betydning i ordet<br />
hvile. Den har vært der fra skapelsen.<br />
Det var også en av rabbinernes favorittforestillinger<br />
at sabbaten er en evig<br />
dag. Om de første seks dager i skapelsesuken<br />
hører vi at det ble kveld og det<br />
ble morgen. Begynnelse og slutt. Men<br />
■ ■ ■ A D V E N T N Y T T – J U N I 2 0 0 3<br />
den sjuende dag har ikke en slik<br />
avgrensning. Andre dager tok slutt,<br />
Guds hvile har ingen ende. Så selv om<br />
Israel ikke kom inn til hvilen, er den<br />
fremdeles åpen.<br />
Enda en gang går apostelen tilbake<br />
til forståelsen av hvilen som løftets<br />
land. Etter de førti år inntok de landet.<br />
Var så løftet oppfylt?<br />
Nei, de forherdet hjertet, som salmisten<br />
sier, og kom ikke inn til hvilen.<br />
Flere hundre år etter Josvas tid appellerer<br />
Gud fortsatt om at de må komme<br />
inn til hvilen. «Altså er det fremdeles en<br />
hviledag i vente for Guds folk. Den som<br />
kommer inn til hans hvile, får jo hvile<br />
fra sine gjerninger, likesom Gud hvilte<br />
etter sine gjerninger.»<br />
Det er en fantastisk tanke: Hele historien<br />
har Jesus, skaperen stått med<br />
åpne armer: Kom til meg, alle dere som<br />
strever. Kom inn til min hvile…<br />
Sabbaten er hvilens «sakrament»;<br />
den retter seg mot den innerste kjernen<br />
i kristenlivet: Å finne hvile i nådens<br />
identitet, å forankre sine følelser i det<br />
Jesus har gjort, å oppleve frihet fra<br />
strev og prestasjonsangst. Det finnes<br />
ingenting i mitt liv av opplevelser, tanker,<br />
følelser, nederlag og hemmelige<br />
selvanklager som Jesus ikke <strong>kan</strong> identifisere<br />
seg med. Det finnes ingen skyld<br />
som ikke han har sonet. Jeg er ikke<br />
lenger et dårlig menneske; jeg er Guds<br />
barn, jeg hører himmelriket til. Jeg er<br />
elsket over alle menneskelige prestasjonskrav<br />
og verdifull på tross av min<br />
svakhet. Dette er evangeliet. Det er ikke<br />
til å fatte, men det er til å tro.<br />
Sabbaten er evangeliets fingeravtrykk<br />
i Guds lov. Sabbaten ble til for<br />
menneskets skyld, som et uttrykk for<br />
skaperens mening med oss. Det som er<br />
fra begynnelsen, trenger ingen forbedring.<br />
19
✝<br />
VI MINNES<br />
✝<br />
ROLV BERGE HANSEN<br />
1/2-1950 – 28/2-2003<br />
Pastor Rolv Berge Hansen<br />
døde 17. april 2003, 76 år<br />
gammel, og ble begravd fra<br />
Greipstad kirke ved Kristiansand<br />
fredag 25. april 2003.<br />
Mange tok del i sørgehøytideligheten.<br />
Sammen med<br />
Rolvs nærmeste familie tok<br />
en rekke pastorer og menighetsmedlemmer<br />
del.<br />
Pensjonistforeningen var<br />
representert ved formannen<br />
Kåre Kaspersen, Rolf Kvinge<br />
og undertegnede. Pastor<br />
Robert Hansen, sekretær i<br />
DNU, hilste fra unionen og<br />
takket for lang og tro tjeneste. Gunnar Holanger hilste fra<br />
Arendal menighet. Båren var rikt smykket med blomster, bl.a.<br />
kranser fra <strong>Advent</strong>istsamfunnet i Norge, Vestnorsk distrikt,<br />
menighetene i Arendal, Kristiansand, Mandal, Songdalen kommune,<br />
slekt og venner. Pastor Robert Hansen hilste fra DNU og la<br />
ned en krans på båren. Det samme gjorde Gunnar Holanger på<br />
vegne av menigheten i Arendal. Tone Holman Elvebråten sang<br />
og spilte vakkert i kirken.<br />
Rolv Berge Hansen ble født i Tjeldsund i Nord-Norge 13.<br />
august 1926. Han vokste opp i et kristent hjem og kom som ung<br />
til Onsrud Misjonsskole i Ullensaker. Etter seksårig misjonsutdanning<br />
giftet han seg i 1949 med Ester Breivik og reiste til<br />
Færøyene som pastor. Familien arbeidet der i flere år. Så fulgte år<br />
med pastortjeneste forskjellige steder i Norge, avbrutt av teologiske<br />
studier ved Newbold College i England. Her fikk han sin B.<br />
A. i teologi. I 1971 tok han et avbrudd i tjenesten og gjennomførte<br />
utdanning som fysioterapeut ved Skodsborg<br />
Fysioterapiskole i Danmark. Befolkningen i Sogndalen kommune<br />
fikk dernest glede av ham som fysioterapeut inntil han i 1989/99<br />
måtte pensjonere seg av helsemessige årsaker.<br />
Som pensjonist tok Rolv Berge Hansen aktivt del i pastoral tjeneste<br />
på Sørlandet. Han var en høyt respektert pastor, kunnskapsrik<br />
og glad i mennesker.<br />
Rolv Berge Hansen hadde i sine seneste leveår store helseproblemer.<br />
Han opplevde sterke smerter og store fysiske begrensninger.<br />
Trass i dette var han i stand til å formidle håp og oppmuntring<br />
til andre. Han formidlet sitt eget sterke håp om evig liv og<br />
sin sterke tro på Jesus Kristus til sine medmennesker. Han etterlater<br />
seg hustruen Ester, sønnene Hakon og Thorolf og datteren<br />
Anett, svigerbarn og barnebarn. Ni barnebarn fulgte ham med<br />
blomster til graven og tok også del i kirken med vakker sang.<br />
Øivind Gjertsen<br />
TORBJØRN VALTER SAGMO, Namsos<br />
menighet, har gått bort. Torbjørn ble født 21.<br />
oktober 1913 og vokste opp i Namsos som en<br />
av ni søsken. I 1938 giftet han seg med sin Eva.<br />
Familien planla krondiamantbryllup til sommeren.<br />
Eva og Torbjørn fikk fire barn sammen – en<br />
familie han satte stor pris på. Han var glad i barn<br />
og var svært interessert i sine ni barnebarn og<br />
13 oldebarn. Han tenkte mye på sine og ba for<br />
dem hver dag. Torbjørn hadde godt humør og<br />
klarte å se det lyse i livet. Familie og venner sitter<br />
igjen med mange gode minner. Troen betydde<br />
mye for Torbjørn, og livet hans var fylt av<br />
håp; håpet om at Jesus gjør i stand et sted for<br />
oss og at han snart kommer igjen for å hente oss<br />
hjem. Dette håpet fant han i <strong>Advent</strong>kirken, og<br />
Torbjørn ble døpt i 1945 av pastor Skyllstad.<br />
<strong>Advent</strong>kirken hadde en stor plass i hans hjerte.<br />
Han deltok aktivt i menigheten og hentet gjerne<br />
folk til kirken. Torbjørn Valter Sagmo gikk brått<br />
bort 9. april 2003. En kjærlig og snill ektemann,<br />
far, bestefar, oldefar og venn har gått bort. Han<br />
sovnet i troen på sin frelser og med håp om<br />
oppstandelsen og løftet om en ny himmel og en<br />
ny jord. Familie og bekjente tok farvel fra<br />
Sykehuskapellet i Namsos der undertegnede<br />
forrettet. Må de gode minner og håpet om oppstandelse<br />
fortsette å gi trøst og håp i dagene<br />
som kommer. Vi lyser fred over Torbjørn Valter<br />
Sagmos gode minne.<br />
Tom K. Angelsen<br />
ESTER SKONNORD døde 16. mars, vel 83 år<br />
gammel. Hun ble døpt og opptatt i menigheten i<br />
Drammen som ganske ung. Hun var født og<br />
oppvokst i by, men levde sitt voksne liv som<br />
småbrukerkone. Med fire barn fikk hun sin rikelige<br />
del av det slitet som følger med et slikt yrke.<br />
Tålmodig, vennlig og selvoppofrende skapte<br />
hun et hjem som barna minnes med glede og<br />
takknemlighet. Hun var alltid til stede. Hun stilte<br />
opp uten å klage selv når kreftene begynte å ta<br />
slutt. Hun var en hjemmets kvinne, en mor i<br />
ordets beste betydning. Hun var også en mor i<br />
Israel. Inntil sin død arbeidet hun, sammen med<br />
sin mann Thorleif, med å spre det evangeliet<br />
som hun satte så høyt. Den vidunderlige sannhet<br />
om den uforskyldte troens rettferdighet ble<br />
hennes egentlige livsinnhold. Dette arbeidet ga<br />
henne mange skuffelser og mye motgang. Men<br />
selv om menigheten ikke lenger ønsket å ha<br />
henne som medlem, bevarte hun sin tro og<br />
levde et liv som var evangeliet verdig. Hun døde<br />
i trygg forvissning om at hennes synd var sonet<br />
og skylden betalt – fortsatt levende opptatt av<br />
at dette måtte bli en virkelighet for oss alle.<br />
Bisettelsen foregikk fra en fullsatt Siljan kirke<br />
20 A D V E N T N Y T T – J U N I 2 0 0 3 ■ ■ ■
hvor sognepresten forrettet. Familien og bygda tok<br />
farvel med en god mor, en god nabo og en levende<br />
kristen som tross sitt stillferdige liv etterlater et stort<br />
tomrom hos alle som kjente henne. Fred med hennes<br />
gode minne.<br />
Leif Halvorsen<br />
LUCIEL LIE ANDERSEN, født 10. september 1918<br />
i Brooklyn, New York, USA, døde 27. april 2003, 84<br />
år gammel, og ble den 7. mai begravd fra<br />
Kristiansand kapell. Naboer og medlemmer fra sørlandsmenighetene<br />
var til stede sammen med Luciels<br />
nærmeste. Vakre blomster omkranset kisten.<br />
Svigerinnen Berit Lie og hennes datter Ingunn og<br />
sønn Kenneth sang vakkert under høytideligheten.<br />
Undertegnede forrettet. Luciel etterlater seg ektefelle<br />
Erling Andersen, sønnen Marlow, gift med Åse, og<br />
datteren Linda samt barnebarna Marlow-Andre og<br />
Glenn Raymond. Hennes brødre Harold Lie og Arne<br />
Lie og deres familier er også med i sørgeskaren.<br />
Luciel ble gift med Erling Andersen i 1948. De<br />
bosatte seg i Kristiansand og ble boende her.<br />
Sørlandsmenighetene, og særlig Kristiansand menighet,<br />
fikk stor glede av Luciels musikalske talenter.<br />
Hun var for øvrig en hjemmets kvinne som sørget<br />
godt for sin mann og sine barn og barnebarna da de<br />
kom. De kristne adventistiske tradisjonene i hjemmet<br />
var forbilledlige. Våre tanker går til Erling og<br />
resten av familien. Håpet om et gjensyn når Jesus<br />
kommer er sterkt. Måtte Herren styrke dem alle og<br />
trøste dem i sorgen. Fred over Luciel Lie Andersens<br />
gode minne.<br />
Øivind Gjertsen<br />
RUTH SÆVES, Moss menighet, døde 5. april, 89 år<br />
gammel. Hun var født 4. juli 1913 i Hvitsten og<br />
bodde i sin ungdom i Son. Hun ble kjent med<br />
adventbudskapet i sitt barndomshjem, og 18. juni<br />
1932 ble hun døpt og opptatt i menigheten. Som<br />
nygift flyttet hun i 1943 til Rakkestad der hun sammen<br />
med sin mann, Thor, drev en gård inntil de midt<br />
på 1960-tallet flyttet tilbake til Son. Hun var trygg i<br />
sin tro og fant stor glede i å studere Bibelen og<br />
menighetens litteratur. Som hun selv uttrykte det:<br />
«Hun likte å lese på leksa». Hun var også gavmild<br />
overfor menigheten og dens behov. De senere<br />
årene var det ikke alltid like enkelt for henne å få<br />
transport for å komme til menighetens møter og<br />
gudstjenester, men hun satte stor pris på det hver<br />
gang noen tilbød henne skyss, likesom hun satte<br />
stor pris på å få besøk fra menigheten. Ruth Sæves<br />
ble begravd fra Strømbråten kapell fredag 11. april,<br />
og undertegnede minnet om at Jesus har seiret over<br />
døden, slik at vårt håp om oppstandelse og evig liv<br />
er sikret i ham. Vi lyser fred over Ruth Sæves'<br />
minne.<br />
Odd-Henrik Olsen<br />
90<br />
■ ■ ■ A D V E N T N Y T T – J U N I 2 0 0 3<br />
THORALF SJØLYST, Betel menighet, 21. juni<br />
ANNY GRØNNING, Steigen menighet, 26. juni<br />
HJØRDIS ARNTZEN, Fredrikstad menighet, 29. juni<br />
AGNES BJERKA, Stavanger menighet, 10. juli<br />
85<br />
HILDUR J. LOSVIK LARSEN, Bergen menighet, 24. juni<br />
MARGRETE M. BREIVOLL, Ålesund menighet, 29. juni<br />
LILLI KIRK, Betel menighet, 30. juni<br />
TORALV A. DE LANGE, Arendal menighet, 1. juli<br />
80<br />
JENS HALVORSEN, Svelvik menighet, 19. juni<br />
GRETHE MARTINIUSSEN, Horten menighet, 22. juni<br />
KARIN TORSTENSEN, Bergen menighet, 9. juli<br />
SOFIE A. KLEMETSEN, Hammerfest menighet, 15. juli<br />
75<br />
ØIVIND GJERTSEN, Tyrifjord menighet, 16. juni<br />
GUNHILD K. HEMNES, Kopervik menighet, 19. juni<br />
BODIL BRINGAKER, Sandefjord menighet, 23. juni<br />
KNUT WILLIAM HEIBERG, Ulsrud menighet, 25. juni<br />
KJELL SKYLLSTAD, Betel menighet, 30. juni<br />
EDITH IRENE WICKS, Betel menighet, 9. juli<br />
70<br />
ÅREMÅLSDAGER<br />
EILERT HARALD DAHL, Ålesund menighet, 22. juni<br />
JAN JOHAN INGULFSEN, Ramfjord menighet, 12. juli<br />
21
D I V E R S E<br />
Brukt Seventh-Day <strong>Advent</strong>ist Bible Commentary, 10 bind<br />
ønskes kjøpt. Kontakt Gjermund Johansen på tlf. 400 83 697<br />
Hjertelig takk...<br />
... til Betel menighet, Den norske union, venner og familie for all<br />
oppmerksomhet på min 100-årsdag den 11. april 2003. Dagen<br />
ble god og minnerik.<br />
Margit Halvorsen<br />
SDA<br />
Kvinneforum<br />
Tema: «….men inni er vi ikke like»<br />
Sted: Hornsjø Høyfjellshotell ved Lillehammer<br />
Tid: 3. - 5. oktober 2003<br />
Seminarleder: Birgit Philipsen, ADRA Danmark<br />
Pris: kr. 1000,-<br />
Påmelding: DNU tlf. 32 16 16 70 eller<br />
32 12 14 45<br />
Bindende påmelding<br />
innen 22. september 2003<br />
BORRESTEVNET<br />
Sabbaten 21. juni<br />
Gjestetaler: Pastor Atle Haugen<br />
(distriktsleder i <strong>Advent</strong>istsamfunnets nordnorske distrikt)<br />
Det er blitt en tradisjon med friluftsgudstjeneste for hele<br />
familien i Borreparken like utenfor Horten tidlig på forsommeren<br />
hvert år. Etter hvert har dette arrangementet<br />
blitt så populært at folk også kommer fra menigheter i<br />
Telemark, Buskerud og Østfold. Det fellesskapet vi opplever<br />
ved å være sammen til bibelstudium, gudstjeneste og<br />
undervisning fra Guds Ord – og mye sang og musikk, blir<br />
spesielt idet vi samles i disse naturskjønne omgivelsene.<br />
Bibelstudium kl. 11.00<br />
«Høydepunktet: Det salige Håp»<br />
Det blir studium i smågrupper; dessuten alternativ sabbatsskole/»bibelsti»<br />
for barna og de voksne som ønsker å delta i<br />
denne varianten (kle deg for å kunne gå/løpe i skog og mark).<br />
Gudstjeneste kl. 12.30<br />
«Tvileren Tomas, deg og meg:<br />
Sammen i Guds nettverk»<br />
Det blir også her innslag for barna.<br />
Ettermiddagsmøte kl. 15.00<br />
«Nettverksbygging på Guds premisser»<br />
Ta med: Bibel, leksehefte, mat og drikke, campingstol etc.<br />
Værforbehold: Det er alltid spennende hvordan været blir.<br />
Vi har vært velsignet med godt vær de aller fleste gangene.<br />
Be om at det blir godt vær også denne gangen. Skulle<br />
det likevel bli regn eller for kaldt, vil møtene bli holdt i<br />
<strong>Advent</strong>kirken, Bullsgt. 15, Tønsberg.<br />
HJERTELIG VELKOMMEN!<br />
INSPIRASJONSUKE<br />
Har du lyst til å bli kjent med nye mennesker, friske opp<br />
gamle bekjentskaper, høre på interessante foredrag, spise<br />
god mat, nyte naturen – i det hele tatt bli fornyet på<br />
mange områder, vil vi foreslå at du setter av en uke i juli!<br />
HVEM KOMMER?<br />
Ty Gibson<br />
Forfatter og predi<strong>kan</strong>t som er opptatt av Guds nåde og<br />
kjærlighet – og som gjerne vil formidle videre<br />
det han selv har opplevd.<br />
Stephen Wallace<br />
Pastor som er mye brukt i skolesammenheng.<br />
Han leder bønneuker, holder foredrag og underviser<br />
på en praktisk og personlig måte.<br />
Kenneth Jørgensen<br />
Pastor og lærer som brenner for å spre evangeliet.<br />
Han skal blåse nytt liv i historiene om adventpionerene.<br />
TEMA<br />
Hvordan gi adventismen en ny giv<br />
DATO<br />
14. - 19. juli 2003<br />
STED<br />
Fredheim Helsesenter, Kongsberg<br />
For påmelding ring: 32 86 71 00<br />
Seminaravgift: kr. 700,- for hele uka, kr. 120,- pr døgn.<br />
NB! Egne aktiviteter for barna!<br />
B O L I G<br />
Vi ønsker oss flere adventister til Vesterålen. Rimelig<br />
hus til salgs. Godt vedlikeholdt med fire soverom,<br />
dobbelgarasje, uthus med 3 rom, ca. 5 mål tomt. Pris<br />
ca. 300.000. For nærmere opplysninger kontakt fam.<br />
Roger Pedersen, tlf. 76 14 76 78.<br />
Hybelleilighet til leie. 35m 2 hybelleilighet til leie på<br />
Røyse nær TVS. Solrik, usjenert, egen inngang, stue<br />
m/sovealkove, kjøkken, bad/WC, hvitevarer. Ledig fra<br />
01.07.2003. Ring 928 51 267 for nærmere info.<br />
Liten leilighet beliggende i gangavstand fra Tyrifjord<br />
videregående skole, til leie fra august. 1 soverom,<br />
stue og kjøkken. Kontakt: 32 15 77 90/402 10 455<br />
johny.havstein@tyrifjord.vgs.no<br />
Nyere møblert loftshybel Stavanger/Sandnes (ca.<br />
30m 2 ) til leie for student fra medio august.<br />
Eget bad, lån av vaskemaskin. Minikjøkken med kokeplater<br />
og kjøleskap. Kr. 2.500 pluss strøm. Ikke røyk og<br />
alkohol. Direkte buss til høgskolen. Tlf 51 63 36 00 /<br />
99 01 66 22<br />
Hytte til salgs. Liten tømmerkoie (15 m 2 ) på fjellet,<br />
ved Vikersund. Bygslet tomt. Prisant. kr 100.000.<br />
Sigmund Sæther, tel: 35 95 83 46, el. 481 39 598.
HEI I GJEN!<br />
Det er godt å ha en bestevenn som heter Jesus.<br />
Selv om Anders ikke var rik på penger, hadde han<br />
skjønt hva det var som var viktig i livet og hva<br />
som ga den virkelige rikdommen. En dame som heter<br />
Liv Nordhaug har skrevet noen vers om hvordan<br />
en bestevenn bør være:<br />
En å snakke med når en er sorgfull,<br />
en å smile til når en er glad.<br />
Ja, en trofast venn, en riktig god en,<br />
det behøver vi, det skulle alle sammen ha.<br />
En å ringe til når en er ensom,<br />
en å skrive til og vente svar.<br />
Ja, en trofast venn, en riktig god en,<br />
det behøver vi, det skulle alle sammen ha.<br />
En å komme til når det går dårlig,<br />
en å synge med når alt er bra.<br />
Ja, en trofast venn, en riktig god en,<br />
det behøver vi, det skulle alle sammen ha.<br />
Hilsen Merethe<br />
Oppgave!<br />
1. Hva heter Norges største isbre?<br />
2. Hvilken by blir kalt «Rosenes<br />
by?»<br />
3. Hvor ligger Gratishaugen?<br />
4. Ligger Tønsberg i Østfold?<br />
Løsningen sendes til Norsk Avholdsforbund,<br />
v/Merethe Berger, Akersgt. 74, 0180 OSLO eller<br />
navholds@online.no innen 27. juni 2003.<br />
HVEM ER<br />
RIKEST?<br />
Hentet fra «Bli kjent med Jesus»,<br />
skrevet av Carsten Hjorth Pedersen.<br />
For lenge siden bodde det en rik mann på en stor gård ute<br />
på landet. Han hadde mange arbeidere hos seg. En natt<br />
fikk den rike mannen en merkelig drøm:<br />
En vandringsmann viste seg for ham og fortalte at den<br />
rikeste mannen i landet ville dø før solen gikk ned dagen<br />
etter. Da våknet den rike mannen og fikk ikke sove igjen,<br />
for han visste godt at det var han selv som var den rikeste i<br />
landet.<br />
Dagen etter sa han ikke noe til noen hva han hadde<br />
drømt. Men hvert minutt hele dagen var han redd han<br />
skulle falle overende og dø. Timene sneglet seg av sted.<br />
Endelig ble det kveld, og han gikk ut på jordet for å se på<br />
solnedgangen. Da han så solen synke ned og bli borte, ble<br />
han veldig glad. Han pustet lettet ut og tenkte: «Det var jo<br />
bare en drøm!»<br />
Han var på vei tilbake til huset da en av arbeiderne hans<br />
kom løpende bort til ham. Gutten fortalte at gamle Anders<br />
var død.<br />
Gamle Anders hadde jobbet og strevd som gårdsgutt<br />
hele sitt liv. Alle på gården var veldig glad i den gamle<br />
mannen. Hver dag mens han arbeidet, hadde han sunget<br />
salmer som han kunne utenat. Ofte hadde han snakket om<br />
«landet bakenfor alle fjellene, der Mesteren ventet på<br />
ham.»<br />
Da skjønte den rike mannen at det måtte være gamle<br />
Anders som var rikest i landet. Det var han som døde før<br />
solen gikk ned!<br />
Den rike mannen fikk ikke sove neste natt heller. Nå lå<br />
han og tenkte på hva rikdom er for noe og hvem som<br />
egentlig er rik.<br />
Jesus sier at den virkelige rikdommen er å være rik i Gud<br />
(Lukas-evangeliet kapittel 12, vers 21). Det er Jesus Kristus<br />
selv som er denne rikdommen. Han er «Mesteren» som<br />
ventet på Anders. Gamle Anders var den rikeste i landet<br />
fordi han kjente «Mesteren» Jesus. De som kjenner Jesus<br />
og tror på ham, er de rikeste i hele verden.<br />
««SSå skaall miinn Gudd, hhan soom err sså rriikk ppåå herlligghheett i KKrristtuuss<br />
JJeessuuss, ggi deerre altt dderree ttreennggeerr.»» (FFillippeerrbrreevett kkappiitttel 4<br />
vveerss 1199))<br />
Løsning på oppgave i <strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong><br />
mars 2003 var bokstaven K!<br />
Premier er sendt til:<br />
Marika R. Pettersen HØNEFOSS<br />
Monica Ursett RØYSE<br />
Marianne Rygnestad RØYSE<br />
Katrine og Sara Hernehult AKKERHAUGEN<br />
Olav Ekaas Moe MYKLAND