kan «mysteriet» erstatte «sannheten»? - Advent Nytt

More documents

Recommendations

Info

✍ UNDERVISNING Hva er synd? Innlegg holdt på teologikonferansen i vinter ✎ BJØRN EIVIND HOLM Innledning Jeg må innrømme at jeg synes temaet «Hva er synd?» er svært omfattende. Det kan innbefatte alt som har med den store strid mellom Gud og Satan å gjøre, det ondes problem, ja alt som gjelder menneskenaturen og frelsesplanen. Jeg føler derfor at mitt innlegg bare dekker en svært begrenset del av det som kunne vært sagt. Men det forstår jeg også er årsaken til at man har valgt å be flere personer snakke om samme tema. Med flere innfallsvinkler blir temaet som regel bedre belyst. Mitt innlegg vil i hovedsak gi en beskrivelse av hvordan Bibelen omtaler synd. Vi har hatt flere innledningsforedrag som har sett på begrepet synd fra historiske og leksikalske vinkler, og sammenlignet med andre religioner. Disse sidene vil jeg derfor ikke gå inn på. Synd omtales hundrevis av ganger i Bibelen. Og jeg synes det er verd å merke seg at den snakker om «synd» på forskjellige måter: 1) «Synd» som fenomen, der syndens eksistens og realitet beskrives. 2) Dernest snakker Bibelen også om «synder», dvs. selve konkrete syndige handlinger som er utført. I sammenheng med dette bruker den også ordet som verb, «å synde», dvs. det å gjøre noen galt. Disse ulike aspektene vil gå igjen når jeg nå beskriver Bibelens fremstilling av hva synd er. Det gamle testamente I det tredje kapitlet i Bibelen beskrives det vi ofte kaller «syndefallet». Litt overraskende er det derfor at ingen av de vanlige ordene for synd er nevnt i dette kapitlet. Men dette er hendelsen som bringer synden inn i verden. Det sentrale i historien synes å være at menneskene får kunnskap om og erfaring med ting de aldri skulle kjent til. Kanskje det gir en første pekepinn på hva synd er. Synd er alt som er til skade for Guds univers. I tillegg legger vi merke til Guds spørsmål til Adam: «Har du ett av treet jeg forbød deg å ete av?» (1 Mos 3,11). Synden hadde åpenbart å gjøre med overtredelse av et påbud fra Gud. Grunnen til at en slik overtredelse er alvorlig vil jeg komme tilbake til. Det gamle testamente er i større grad enn Det nye testamente fokusert på menneskenes synd og synder i betydningen aktive handlinger. Et eksempel finner vi i Esekiel: «Men når den ugudelige vender om fra alle de synder han har gjort, og holder alle mine bud og gjør rett 14 A D V E N T N Y T T – J U N I 2 0 0 3 ■ ■ ■
og rettferdighet, da skal han visselig leve - han skal ikke dø» (Esek 18,21). Utallige forseelser mot mer og mindre sentrale lover omtales som synd. Dette bør imidlertid ikke oppfattes snevert og entydig. Det finnes mange eksempler på et bredere syn på synd, og kanskje særlig hos personene vi føler størst teologisk slektskap med – dem vi kanskje føler hadde størst åndelig modenhet. Til Potifars kone uttrykker Josef hvordan han ikke vil svikte sin herre: «Han har ikke selv mer å si her i huset enn jeg, ingen ting har han nektet meg unntatt deg, fordi du er hans hustru. Hvordan skulle jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud?» Selv om Josef ikke ønsket å svikte Potifar, var en slik handling primært en «synd mot Gud». Synd er i første rekke et svik og et opprør mot Skaperen. David ga uttrykk for lignende tanker etter sin affære med Batseba. Da profeten Natan konfronterte ham med hans synd, sa David: «Jeg har syndet mot Herren» (1 Sam 12,13). I salmen han forfattet om samme hendelse skrev han: «Mot deg alene har jeg syndet...» (Sal 51,6). Daniel ble til de grader oppfattet som rettskaffen at da hans politiske motstandere ønsket å sverte ham, fant de ingenting å sette fingeren på (Dan 6,5). Selv var imidlertid Daniel svært bevisst sin egen syndige tilstand. Idet engelen Gabriel kom til ham som følge av hans bønn, sier Daniel: «Mens jeg ennå talte og bad og bekjente min egen og mitt folk Israels synd… kom Gabriel…» (Dan 9,20-21). For Daniel var synd noe dypere enn det mennesker rundt ham kunne observere. Interessant er det også hva Daniel begrunner sin appell med, når han ber om tilgivelse for synd og gjenoppbygging av Jerusalem: «Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt og gjør det, dryg ikke – for din egen skyld, min Gud! For din stad og ditt folk er kalt med ditt navn» (Dan 9,19). Daniel synes å si at synd tyder på at Guds plan har mislyktes, og at det var på sin plass med et opprør mot Ham, og han ber om at deres synd ikke må ødelegge for Guds plan. Det nye testamente Det nye testamente er i større grad opptatt av å beskrive begrepet synd og resultatene av synden. Men det er mest Johannes og Paulus som tar opp dette i sine skrifter, de andre forfatterne er oftere opptatt av synder som handlinger mennesker utfører. De synoptiske evangeliene Matteus, Markus og Lukas har et fokus på synd som ligner det vi finner i Det gamle testamente. De beskriver nesten uten unntak synd som umoralske handlinger. Det er imidlertid en viktig forskjell: Når Det gamle testamente omtaler synder, er det oftest i en sammenheng der menneskenes ondskap og umoral fremheves. Den nærliggende løsningen er at «dette bør dere slutte med». Nesten hver gang Det nye testamente omtaler synder er det i sammenheng med tilgivelse og frelse fra synd: «Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder» (Matt 1,21). «Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: Sønn, dine synder er deg forlatt!» (Mark 2,5; jf. Luk 7,47-48). Tilgivelse av synd er naturligvis fremtredende også i Det gamle testamente. Men Det nye testamentes større fokus på tilgivelsen er tydelig. Unntakene gjelder stort sett omtale av religiøse lederes hykleri. Når Matteus, Markus og Lukas snakker om synder og tilgivelse, skjer det ofte i sammenheng med bekjennelse av konkrete synder, og særlig skjedde det i forbindelse med døperen Johannes’ virke. Dette finner vi også igjen hos Jakob (Jak 5,15-16). Et siste moment å ta med fra de synoptiske evangeliene gjelder Herrens bønn. Lukas gjengir det ene avsnittet slik: «Og forlat oss våre synder, for også vi tilgir hver den som står i skyld til oss.» Her omtales synd som det å stå i skyld til noen, man har pådratt seg en forpliktelse. Matteus bruker det samme ordet: «Og forlat oss vår skyld, som vi ■ ■ ■ A D V E N T N Y T T – J U N I 2 0 0 3 òg forlater våre skyldnere» (Luk 11,4; Matt 6,12). Ordet uttrykker at den ene part har en forpliktelse – en gjeld – overfor den andre. Dette er imidlertid ikke en utbredt måte å omtale synd på i Bibelen. Johannes’ forfatterskap Hos Johannes finner vi et annet fokus på synden enn hos de andre evangelistene. Han er generelt ikke så opptatt av synder, selv om han også nevner det, men skriver mye om synden. Om vi skal holde oss til bildene som ofte brukes for å beskrive synd, kan vi si det slik: De synoptiske evangeliene harmonerer godt med bildet av «å bomme på målet», som ofte gis som en grunnbetydning av ordet «synd». Vi gjør synd når vi bommer på Guds ideal for livene våre. Hos Johannes er denne bruken ikke så fremtredende. For ham er synden som et hull vi mennesker blir født oppi, og som vi trenger hjelp for å komme oss opp av. Eller den er som et klebrig svineri som klistrer seg på oss og griser til alt vi kommer borti. Vårt behov er å «bli rene», og Jesus er den eneste som kan rense oss. (Særlig Paulus og Peter omtaler også synd som «urenhet».) Johannes skriver for eksempel: «Derfor sa jeg til dere at dere skal dø i Vi gjør synd når vi bommer på Guds ideal for livene våre... deres synder. For dersom dere ikke tror at jeg er den jeg er, skal dere dø i deres synder» (Joh 8,24). Synd er ikke bare noe man «gjør», det er noe vi «har»: «Hadde jeg ikke gjort slike gjerninger blant dem som ingen annen har gjort, da hadde de ikke synd. Men nå har de sett dem og hater likevel både meg og min Far» (Joh 15,24). «Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss» (1 Joh 1,8). Mennesket «har» synd, men Jesus kom for å ta den bort. Døperen Johannes’ sa jo: «Se der Guds lam, som bærer [tar bort] verdens synd!» (Joh 1,29). «Dere vet at han er åpenbaret for å ta bort våre synder, og synd er ikke i ham» (1 Joh 3,5). «Men 15
Page 1 and 2: side 12 - Vi kan forandre verden si
Page 3 and 4: INNHOLD 3 REDAKSJONELT: Hvordan opp
Page 5 and 6: Dåp i Fredrikstad Sabbaten 3. mai
Page 7 and 8: Sommerfryd mot ny storhetstid Mange
Page 9 and 10: Alle drømmer om fred på jorden og
Page 11 and 12: fladisk og i verste fall en grov fo
Page 13 and 14: Vis tro! Dette var konklusjonen til
Page 15 and 16: Annar fra Levanger Enkelte menneske
Page 17: «Hvis helvete finnes» … på rad
Page 21 and 22: for rettferdigheten - det fører ti
Page 23 and 24: nesket, ja, som til og med innstift
Page 25 and 26: hvor sognepresten forrettet. Famili
Page 27: HEI I GJEN! Det er godt å ha en be

kan «mysteriet» erstatte «sannheten»? - Advent Nytt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?