kan «mysteriet» erstatte «sannheten»? - Advent Nytt

More documents

Recommendations

Info

❞ SYNSPUNKT En evig hellig- dom i tid Sabbaten ble til for menneskets skyld. Kan vi forbedre det som er fra begynnelsen? ✎ OVE S. BERNTSEN En ikke altfor god dag i disiplenes erfaring tok Jesus til orde og sa: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.» Det er vanskelig å være menneske, med mye strev og stress, ytre og indre forventninger og krav, angst og uro. Legenden sier at en mann kom til himmelporten og ble spurt av Sankt Peter: «Og hva har så du brukt livet til?» «Overtid,» svarte mannen. For noen har strevet vært umenneskelig, for eksempel de millioner av slaver som står bak mange av verdens underverker som i dag er turistmål. Tilværelsen var tung og trist, hvile var et fremmedord. Men selv om slaveriet er opphørt de fleste steder i verden, er alle mennesker tynget av byrder som bare Kristus kan løfte av. Vi sammenligner oss med hverandre. Vi bekymrer oss for framtiden. Vi er urolig for ensomheten og engster oss for døden. Er livet godt? Eller er det en underlig ting som hender oss på vei mot graven? Vi kan stille slike spørsmål på en annen måte: Hvem eller hva står bak alt? Er tilværelsen en tilfeldighet? En prosess uten mening? Eller er det noen som elsker oss? Har vi en framtid? Hvile for hvem? Vi kan nevne to svært ulike svar, som så å si er prologen og gjennomgangstonen i den store strid mellom Kristus og Satan. I Bibelen er Babylon prototypen for den tankegang som står Guds rike imot, og den er nedfelt allerede i beret- ningen om de første ting. Innbyggerne i den store verdensbyen tok det for gitt at en gang hadde det vært en verden med stridbare guder. «Skapelsesberetningen» skildrer en avgjørende strid mellom disse guddommer. På den ene siden stod Marduk og hans allierte. Mot dem stod Tiamat og hennes etterfølgere. Marduk vant. Han kløvde Tiamat i to og skapte himmelen og jorden. De guder som hadde vært med Tiamat, erklærte at de nå helhjertet støttet Marduk. Ifølge sagnet forklarte Marduk at han planla å bygge et kjempestort bosted for gudene. Byen skulle hete Babylon. Marduk lot det meste av bygningsarbeidet bli utført av de guder som hadde stridt mot ham. De fryktet selvsagt for at de skulle bli slaver og alltid utføre grovarbeid. Så de bad Marduk garantere at det ikke skulle skje. Da fattet Marduk en avgjørende beslutning. Han ville skape en primitiv skapning. «Han skal hete menneske.» Det er deg og meg. Vår oppgave er å spare gudene for det harde og triste arbeidet. Menneskene skulle være slaver for gudene, for at de skulle få «hvile». Slik så babylonerne seg selv – som skapt av en tyrann, en gud som ikke var interessert i dem og som i alle fall ikke innbød til fellesskap med seg. I Bibelen finner vi et helt annerledes perspektiv: Himmelen og jorden er skapt av én Gud. Verden er ikke i klørne på mange stridende guder. Og enda bedre: Det er en Gud som elsker men- 18 A D V E N T N Y T T – J U N I 2 0 0 3 ■ ■ ■
nesket, ja, som til og med innstiftet en særskilt dag som en gave til oss. Akkurat som i det babylonske gudesagnet er hvilen viktig; ordet «sabbat» betyr jo nettopp dette. Gud hvilte da han avsluttet sitt verk, og han deler sin hvile med menneskene som han har skapt. I det babylonske verdensbildet er hvilen en luksus som menneskene ikke får noen del av. Et jødisk tegn? Sabbaten forsikrer oss om at vi er skapt ved én kjærlig skapers vilje, at vi kan stole på ham, at hans trofasthet aldri tar slutt. På sabbaten får vi kraft fra Gud til å elske hverandre og mot til å kjempe mot skuffelser. Vi opplever igjen og igjen at hos ham er det hvile, visshet, glede og fred. Mot slutten av 600-tallet f.Kr. inntok kong Nebukadnesar av Babylon det lille naboriket Juda. Store deler av befolkningen ble bortført som slaver. Mer enn noen gang før trengte de forvissningen om at Gud var med dem. I en slik kritisk tid ble sabbaten særlig viktig for dem. Profeten Esekiel, som også var tvangsforflyttet, oppfordret dem til å huske den hviledag Gud hadde skapt for dem. Slik lød Guds budskap: «Hold mine hviledager hellige! De skal være et tegn på pakten mellom meg og dere, så dere kan vite at jeg er Herren deres Gud» (Esek 20,20). Hva betyr sabbaten for oss i det 21. århundre? Den er fortsatt et tegn som peker forbi vårt strev, og mot en Gud som bryr seg om oss og som er sterkere enn hver fiende vi møter. Hver uke kommer sabbaten som en omfavnelse og visker bort vår redsel, lindrer vår sorg og tar brodden av våre vanskelige minner. Når den tilbyr hvile fra hverdagens arbeid, gir den oss også hvile fra eksistensiell uro og fyller oss med glede, livsvilje, tillit og fred. Noen mener at sabbaten er et jødisk tegn som ikke har noen gyldighet lenger. Søndagen viderefører og fullkommengjør sabbaten slik at den blir en del av Guds rike. Man sier at det er dette Jesus mener med forsikringen om at han ikke kom for å oppheve, men for å oppfylle (Matt 5,17). Det negative element (avhold fra arbeid) var hovedsaken i den gamle pakt, hevder man, mens den nye pakt legger vekt på det positive element (helligelse ved gudsdyrkelse). Jødenes helligdag var først og fremst en hviledag; søndagen er først og fremst «Herrens dag», og bare som en følge av dette er den også blitt hviledag (J. van der Burg: Forklaring av Daniels Profetier og Johannes’ Åpenbaring, 81). Dette er en misforståelse av sabbatens hensikt, som både jøder og syvendedags-adventister må ta en god del av skylden for. Hovedtanken med avhold fra arbeid var et svært positivt element: Medfølelse med de svake i samfunnet, omsorg for trellen og trellkvinnen, ja, til og med oksen og eselet (5 Mos 5,12- 15). Sabbaten var en frigjøringsdag i den beste betydningen av ordet. De mange regler for hva man kan og ikke kan gjøre, enten de hører hjemme i gammeltestamentlig eller nytestamentlig tid, er et forsøk på å beskytte hviledagen som en åndelig dag. Det er ingen dårlig intensjon, men slike regler kan ikke forklare sabbaten som et symbol for frihet, tillit og fred. Vårt eget mer eller mindre morsomme regelverk er i stor grad en arv fra den puritanske bekymring for søndagens situasjon. Sabbaten som symbol for hvile, og først og fremst for hvilen i Kristus, kan aldri bli erstattet av noe bedre. At Kristus stod opp påskemorgen, den første dag i uken, har ingen betydning for sabbaten som et evig tegn. Hvorfor vil vi være slaver? Hvorfor er det så vanskelig å nå inn til hvilen? Hvorfor vil vi heller være slaver? Streve og slite? Perfeksjonismen er ikke først og fremst et teologisk eller filosofisk begrep, men en holdning som er like rotfestet i vårt vesen som synden. Det er fremdeles en hviledag i vente for Guds folk, sier apostelen (Hebr 4). Argumentet er omtrent slik: De kom ikke inn i løftets land – som er omtalt som hvilen – på grunn av vantro. I førti år vandret de omkring i ørkenen. Så legger han en annen betydning i ordet hvile. Den har vært der fra skapelsen. Det var også en av rabbinernes favorittforestillinger at sabbaten er en evig dag. Om de første seks dager i skapelsesuken hører vi at det ble kveld og det ble morgen. Begynnelse og slutt. Men ■ ■ ■ A D V E N T N Y T T – J U N I 2 0 0 3 den sjuende dag har ikke en slik avgrensning. Andre dager tok slutt, Guds hvile har ingen ende. Så selv om Israel ikke kom inn til hvilen, er den fremdeles åpen. Enda en gang går apostelen tilbake til forståelsen av hvilen som løftets land. Etter de førti år inntok de landet. Var så løftet oppfylt? Nei, de forherdet hjertet, som salmisten sier, og kom ikke inn til hvilen. Flere hundre år etter Josvas tid appellerer Gud fortsatt om at de må komme inn til hvilen. «Altså er det fremdeles en hviledag i vente for Guds folk. Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile fra sine gjerninger, likesom Gud hvilte etter sine gjerninger.» Det er en fantastisk tanke: Hele historien har Jesus, skaperen stått med åpne armer: Kom til meg, alle dere som strever. Kom inn til min hvile… Sabbaten er hvilens «sakrament»; den retter seg mot den innerste kjernen i kristenlivet: Å finne hvile i nådens identitet, å forankre sine følelser i det Jesus har gjort, å oppleve frihet fra strev og prestasjonsangst. Det finnes ingenting i mitt liv av opplevelser, tanker, følelser, nederlag og hemmelige selvanklager som Jesus ikke kan identifisere seg med. Det finnes ingen skyld som ikke han har sonet. Jeg er ikke lenger et dårlig menneske; jeg er Guds barn, jeg hører himmelriket til. Jeg er elsket over alle menneskelige prestasjonskrav og verdifull på tross av min svakhet. Dette er evangeliet. Det er ikke til å fatte, men det er til å tro. Sabbaten er evangeliets fingeravtrykk i Guds lov. Sabbaten ble til for menneskets skyld, som et uttrykk for skaperens mening med oss. Det som er fra begynnelsen, trenger ingen forbedring. 19
Page 1 and 2: side 12 - Vi kan forandre verden si
Page 3 and 4: INNHOLD 3 REDAKSJONELT: Hvordan opp
Page 5 and 6: Dåp i Fredrikstad Sabbaten 3. mai
Page 7 and 8: Sommerfryd mot ny storhetstid Mange
Page 9 and 10: Alle drømmer om fred på jorden og
Page 11 and 12: fladisk og i verste fall en grov fo
Page 13 and 14: Vis tro! Dette var konklusjonen til
Page 15 and 16: Annar fra Levanger Enkelte menneske
Page 17 and 18: «Hvis helvete finnes» … på rad
Page 19 and 20: og rettferdighet, da skal han visse
Page 21: for rettferdigheten - det fører ti
Page 25 and 26: hvor sognepresten forrettet. Famili
Page 27: HEI I GJEN! Det er godt å ha en be

kan «mysteriet» erstatte «sannheten»? - Advent Nytt

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?