kan «mysteriet» erstatte «sannheten»? - Advent Nytt

side 12 

– Vi kan forandre verden 

side 8 

Jan Paulsen hos Bondevik 

På veien til en lysere framtid: 

6-2003 

KAN «MYSTERIET» side 6 

ERSTATTE «SANNHETEN»?

ADVENT NYTT 

www.adventnytt.no 

EKSPEDISJON 

Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse 

Tlf.: 32 16 15 60 / Faks 32 16 15 51 

E-post: salg@norskbokforlag.no 

REDAKTØR 

Gunnar Jørgensen 

E-post: adventnytt@adventnytt.no 

FASTE MEDARBEIDERE 

Atle Haugen, Kjell Aune, Robert Hansen, 

Terje Bjerka, Tor Tjeransen 

ADVENTISTSAMFUNNETS ORGANISASJONER: 

DEN NORSKE UNION 

Besøksadresse: Vik senter, Vik i Hole 

Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse 

E-post: sda.dnu@adventist.no 

Tlf.: 32 16 16 70 / Faks 32 16 16 71 

Bankgironr.: 6061.05.14076 

Leder: Tor Tjeransen 

E-post: tor.tjeransen@adventist.no 

Sekretær: Robert Hansen 

E-post: robert.hansen@adventist.no 

Økonomisjef: Johann É Johannsson 

E-post: johann.e.johannsson@adventist.no 

Adventistsamfunnets ressurssenter: 


Tlf.: 32 16 15 64 / Faks 32 16 15 51 


NORDNORSK DISTRIKT 

9100 Kvaløysletta 

Tlf.: 77 68 22 15 / Faks 77 61 08 11 

E-post: sda.nnd@adventist.no 

Leder: Atle Haugen 

VESTNORSK DISTRIKT 

Einerkollen 25, 5172 Loddefjord 

Tlf.: 88 00 98 89 / Faks 55 50 98 94 

E-post: sda.vnd@adventist.no 

Leder: Kjell Aune 

ØSTNORSK DISTRIKT 

John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo 

Tlf.: 22 75 50 25 / Faks 22 75 50 26 

E-post: sda.ond@adventist.no 

Leder: Terje Bjerka 

E-post: terje.bjerka@adventist.no 

NORSK AVHOLDSFORBUND 

Akersgata 74, 0180 Oslo 

Tlf.: 22 20 88 89 / Faks 22 20 53 27 

E-post: navholds@online.no 

ADRA Norge 

Akersgt. 74, 0180 Oslo 

Bankgironr.: 6061.05.14939 

Tlf.: 22 11 20 80 / Faks: 22 20 53 27 

E-post: 102555.2157@CompuServe.com 

NORSK BIBELINSTITUTT 


Tlf.: 32 16 16 32 / Faks 32 16 16 31 

Rektor: Roger Robertsen 

E-post: nbi@norskbibelinstitutt.no 

KURBADGÅRDEN 

Akersgata 74, 0180 Oslo 

Tlf.: 22 20 64 14 / Faks 22 20 53 27 

MATTESONSKOLEN 

Granheim, rute 501, 1850 Mysen 

Tlf.: 69 89 73 89 / Faks 69 89 74 16 

NORSK BOKFORLAG 

Postboks 103, 3529 Røyse 

Tlf.: 32 16 15 50 / Faks 32 16 15 51 

Bangironr.: 6001.05.59696 


SKOGLI HELSE- OG REHABILITERINGSSENTER 

2614 Lillehammer 

Resepsjon: 61 24 91 00 

Inntaktsktr.: 61 24 92 00 / Faks 61 24 91 99 

E-post: skogli@skogli.no 

MOSSERØD ALDERS- OG SYKEHJEM 

Plutosvei 24, 3226 Sandefjord 

Tlf.: 33 48 81 00 / Faks 33 48 81 88 

TYRIFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE 

3530 Røyse 

Tlf.: 32 16 26 00 / Faks 32 16 26 01 

E-post: post@tyrifjord.vgs.no 

ADVENT NYTTkommer ut hver måned og 

kan bestilles på alle postkontorer og i ekspedisjonen. 

Pris kr 200,00 pr. år. Til utlandet koster bladet 

kr 225,00 pr. år. Bankkonto: 6001 05 59696 

Stoff til bladet må være innlevert senest den 7. i 

hver foregående måned. 

Grafisk formgivning: NB Grafisk/Bjørn Kendel 

Trykt og bundet av Øko-Tryk, Danmark 

AKTIVITETSKALENDER 

JUNI: 

1. Styremøte ØND, Ulsrud, Oslo 

1. Styremøte TVS, TVS 

6.-8. Generalforsamling NND, Tromsø 

12. Styremøte/generalforsamling Skogli, Vik 

15. Styremøte DNU, Vik 

15. Generalforsamling Skogli AS, Vik 

15. Generalforsamling Skogli Eiendom AS, Vik 

15. Generalforsamling Norsk Bokforlag AS, Vik 

15. Generalforsamling Tyrifjord videregående 

skole, Vik 

20.-22. Årsmøte VND, Fana, Bergen 

25. Arbeidermøte ØND, TVS, Røyse 

25. Årsmøte Mattesonskolen, Mattesonskolen, 

Granheim, Mysen 

26.-29. Generalforsamling ØND, TVS 

28. Adventsangerne, opptreden under ØNDs 

årsmøte, TVS 

30. Sommerkolportasje, Mattesonskolen 

(varer til 13. juli) 

30. Bibelskole, DNU, TVS 


30. Speiderleir, DNU, Nisser 


JULI: 

7.-13. Familieleir, DNU, Nisserdal 

9.-19. Ungdommers misjonsreise til Russland, 

Drammen SDA 

13.-19. Sommerseminar, Hjertegod, Fredheim 

23.-27. Prosess 2003, TVS 

30. Lærerstevne, TED, Potoroz, Slovenia 

(varer til 3. august) 

MENIGHETSKALENDER 

JUNI: 

14. Offer: Newbold College (TED) 

JUNI: 

Sommerens stevner 

HVORDAN BRUKES 

KOLLEKTEN? 

14. JUNI: Newbold College 

Newbold er vår divisjons «college/universitet» og tilbyr utdannelse 

utover videregående skole. Norske elever reiser til 

Newbold for å få pastorutdannelse, så vel som utdannelse på 

andre fagfelter, slik som forretningsfag, historie og språkfag.

INNHOLD 

3 REDAKSJONELT: 

Hvordan oppsto dette 

fjellet 

4 POSTKASSEN 

5 SISTE NYTT 

10 Guds identitet 

12 – Vi kan forandre 

verden 

12 Under det høyeste av 

himmelen 

13 «Hvis helvete finnes» 

... på radio 

14 Hva er synd? 

18 En evig helligdom i tid 

20 VI MINNES 

21 ÅREMÅLSDAGER 

22 ANNONSER 

23 BARNAS SIDE 

24 TORS TANKER: 

Hva vil Gud nå? 

REDAKSJONELT 

Hvordan 

oppsto 

dette fjellet? 

Jeg har en venn som kan alt mulig og er nesten 

som et leksikon på mange områder. Men noen 

ganger ser vi ting det nesten er umulig å forklare, 

og selv han måtte gi opp å forklare hvordan dette 

fjellet (se bildet) kunne ha blitt til. Men hva har 

det å gjøre med frihet og kjærlighet? 

På dette bildet ser vi det tydelig: Flere lag fjell horisontalt og på skrå. Så er det 

farger som delvis går på tvers av lagene og delvis følger lagene. Og som om 

ikke det skulle være nok er det vertikale sprekker som går på tvers av alt. Det er 

ikke lett å tenke ut hvordan et slikt fjell kan ha blitt til. Kanskje vi bare bør godta 

fjellet som det er og nyte fargene og den flotte strukturen? 

Men slik er det med mye i tilværelsen. Ofte tror vi at vi kan trekke sikre konklusjoner 

på grunnlag av det vi ser. Enkelte personer gjør ekle ting mot oss, og vi 

trekker den konkusjonen at de er onde. Vi ser 

at de er ekle mot andre, og trekker den konklusjonen 

at de neppe kan være til å stole på. På 

den måten lager vi oss et mentalt bilde av vår 

omgivelser. 

I neste runde kan dette begynne å tære på 

vårt eget selvbilde. Kanskje det er noe galt med 

meg siden folk er så ekle mot meg? Noen 

ganger kompenserer vi for vårt manglende 

selvbilde ved å skape illusjoner om vår egen 

fortreffelighet. Det vil i så fall legge grunnlaget 

for en utrivelig nedtur mang en gang. 

På sikt vil dette undergrave vår tillit til andre og jage oss inn i vårt indre villnis 

av uavklarte følelser, og jo mer vi roter oss rundt i dette villniset, jo mer ensom vil 

vi føle oss og jo mindre føler vi oss elsket. For selv om behovet for å bli elsket øker, 

kan det se ut som om evnen til å elske og å bli elsket avtar. 

Hvis vi ikke engang kan forklare hvordan et stykke fjell er blitt til, hvordan kan vi 

da trekke så skråsikre konklusjoner om andre mennesker som er mye mer komplisert 

enn et fjell? 

Men hva om vi lærer å være litt mer åpne slik at vi gir de andre mer rom til å 

være seg selv? Det underlige er at når vi gjør det, vil vi selv være mye lettere å 

elske! Da er du fritatt for å tvinge andre til å mene det samme som du. Du slipper 

å tre noe ned over hodet på andre. Kristendom og tvang hører ikke sammen. Du 

er fri – fri til å elske din neste som deg selv! 

Gunnar Jørgensen

✉ POSTKASSEN 

Adventister og den israelskpalestinske 

konflikten 

Etter samtale med søsken om den israelsk-palestinske 

konflikten, sitter jeg igjen med en nagende uro for at vi 

er blitt et folk med sterke antipatier mot jødene. 

Norsk medias framstilling av denne striden er etter 

min mening ensrettet, propalestinsk og israelfiendtlig. 

En daglig porsjon med palestinsk propaganda setter 

sine spor også hos adventister. Gir vi oss TV i vold, må 

vi selvsagt bære omkostningene – vi lar oss påvirke. 

Kirkens forfølgelse av jøder gjennom historien, 

Holocaust, dødstransporter, gasskamre, nordmenns 

unnfallenhet for å hjelpe norske jøder under siste krig 

og nå araberlandenes samstemmige rop om utslettelse 

av Israel, er et faktum. Skulle ikke også dette få oss til å 

være på vakt? La oss ta noen eksempler på ensidig 

journalistikk: 

I april meldte Dagsrevyen at israelske styrker hadde 

rasert bygninger i byen Rafah og at flere kvinner og 

barn var blitt drept. Det de ikke nevnte var at de ødelagte 

husene skjulte nedganger til tunneler for smugling 

av våpen inn til palestinske terrorister, eller aktivister 

som noen ynder å kalle dem. 

I flere aviser 16. februar kunne vi lese at Israel i helgens 

løp hadde rykket to ganger inn i Gaza, med 12 

drepte og 51 sårede som resultat. Ingen av dem fortalte 

at israelernes aksjoner hadde til formål å stanse arabisk 

skyting av nærmere 30 Kassam-raketter innrettet 

mot den israelske byen S`derot. 

I mange israelske raid blir ofte palestinske barn 

drept. Dette fordi terroristene bruker sine kvinner og 

barn som gisler og skjold. Slik kunne vi fortsette. Golda 

Meir uttalte i sin tid: «Når palestinerne lærer å elske 

sine barn like sterkt som de hater jødene, er krigen 

over.» Utsagnet har sin gyldighet den dag i dag. 

Ingv. Emil Seglem 

Leserbrev til Advent Nytt 

Vi minner om at leserbrev til Advent Nytt normal ikke bør overstige 

250 ord (ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli 

redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens 

mening vil ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har 

du størst mulighet for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret. 

Innlegg som er relevante for Advent Nytt bør tilstrebe en 

saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon. 

Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter 

som kommer til uttrykk. 

Red.

Dåp i Fredrikstad Sabbaten 3. mai 

var en høytidsdag 

for adventistmenigheten 

i 

Fredrikstad. Da 

ble Jill Jørgensen 

døpt og tatt opp i 

menigheten. Jill 

ble kjent med 

adventbudskapet 

i sitt barndomshjem 

i Vardø. 

Hennes mor, Anne Juliussen, var et trofast sannhetsvitne, 

og nå har hennes vitnesbyrd båret frukt og hennes bønner 

er blitt besvart, selv om hun for tre år siden måtte legge ned 

sin vandringsstav. Jill gleder seg over at hun nå har tatt 

dette skrittet for å følge i sin mors fotspor, og hele menigheten 

gleder seg med henne. På bildet blir hun ønsket velkommen 

av Arve Dyresen som er forstander og Eva Joensen 

som er menighetsleder i Fredrikstad. 

Treff for pensjonister 

Velferdslaget i Tyrifjord menighet har tradisjon for å 

invitere til lokalt eldretreff en gang i året. Disse 

treffene er blitt velkjente i bygda vår. Vi er ikke så 

mange aktive i laget, men det er mange villige i 

menigheten som gjerne stiller opp med en kake 

eller et fat smørbrød til sånne anledninger, så vi 

bestemte oss for å gjennomføre treffet søndag 11. 

mai. Ca 40 personer kom, hvorav de aller fleste er 

ikke-SDA. Elever fra TVS, barn fra menighetsskolen 

og studentmisjonærer bidro med sang og musikk, 

Eivind Keyn hadde laget en artig musikkonkurranse 

og vår pastor, Vidar Hovden, holdt andakt og spilte 

pan-fløyte. Rolf Beckhaug var en god programleder 

som knyttet det hele sammen. God mat gjorde 

også sitt til at alle hørtes godt fornøyde ut da vi sa 

adjø. 

Hvordan vi samler dem? Vi har lister med navn 

og adresser på eldre, og disse får egne innbydelser. 

Ellers legger vi invitasjoner i postkasser, henger opp 

noen plakater på sentrale steder, og legger igjen 

små bunker på eldresentre og venteværelser. Så 

oppfordrer vi dem til å ta med en venn eller to. Så 

ryktes det, og blir treffene en vane, begynner de å 

spørre etter neste treff når det lir på. Et godt tips er 

å tilby transport. 

Hilsen oss i Tyrifjord velferdslag 

■ ■ ■ A D V E N T N Y T T – J U N I 2 0 0 3 

Kiwi flytter 

SISTE NYTT✂ 

Adventistsamfunnet, Norsk Bokforlag og Norsk Bibelinstitutt 

har for lengst flyttet inn i gode lokaler på Vik Senter i Hole 

kommune. Kiwi vil flytte over til nybygget ved siden av som 

nå begynner å ta form. Men det er ikke bare Kiwi som flytter 

ut av Vik Senter. Blomsterbutikken tenker på å flytte 

sammen med Kiwi, og posten er det jo Kiwi som har allerede. 

Frisøren som var i huset, har gått av med pensjon. 

Kanskje vi blir stående igjen med Adventistsenteret i stedet 

for Vik Senter? Av alle virksomheter som var i huset, er det 

bare banken som blir igjen. 

I august/september flytter Kiwi over til det nye bygget 

som ligger mellom Vik-senteret og Vik Torg. 

Planen er at nybygget skal festes sammen med Vik Torg 

med en innebygd gang eller bru, så man slipper å gå ute for 

å komme fra det ene bygget til det andre. 

Kiwi sier de flytter fordi de trenger mer plass. De vil også 

komme nærmere andre butikker. De sier at de er nødt til å 

flytte nærmere hvis de vil fortsette å ha like mange kunder. 

De har kanskje glemt at en del av kundene deres i 12-13tiden 

hver arbeidsdag i uka er sultne adventister som vil ha 

lunsj? Nå er de nødt til å krysse parkeringsplassen for å 

kjøpe mat. Klarer de det, eller vil de begynne å ha med mat? 

Det er Adventistsamfunnet som har kjøpt lokalene som 

nå blir ledige. Der Kiwi nå er, skal Norsk Bokforlag inn. De 

skal fortsatt ha lokalene sine i andre etasje, men nå får de 

mer plass. Nå har Norsk Bokforlag lager på litt forskjellige 

steder, men de skal få samlet alt på ett sted. Hovedlageret 

som de nå har, er det gamle samvirkelaget som ligger like 

ved siden av selve Vik-senteret. Det var for lite og trangt, og 

det det de får nå er bedre. 

Det er ennå ikke bestemt hva resten av bygget skal brukes 

til. En av de tingene man har snakket om er at Unionen 

skal få flere kontorer og lage et møterom. Man har også 

tenkt på å samle alt som tilhører HASDA på ett sted. HASDA 

er Adventistsamfunnets historiske arkiv. Dessuten har man 

lyst til å lage et lite museum med gamle historiske ting som 

har med adventistene i Norge å gjøre. «Det ville være å ta 

vare på egen historie», sier Robert Hansen. De har faktisk en 

del ting allerede, så de er på god vei. 

Hanne Brekke 

5

På veien til en lysere framtid: 

Kan «mysteriet» erstatte 

«sannheten»? 

For første gang siden 1991 ble det i tiden 28. april til 2. 

mai holdt et felles medarbeidermøte for pastorer i mer 

enn ett av de skandinaviske land. Det var tydelig at pastorer 

fra Sverige, Danmark og Norge hadde mye å snakke 

om, tanker å utveksle og teologiske spørsmål å finne ut 

av mellom de mange foredragene. 

Møtene ble denne gangen holdt på 

Himmerlandsgården på Jylland, et leirsted 

som Adventistsamfunnet i 

Danmark har hatt i mange år og som 

de nå vil selge. Men nå var det samlet 

rundt 100 pastorer fra de tre skandinaviske 

landene til felles oppbyggelse en 

kort uke i overgangen april-mai. Det 

var planlagt møter fra morgen til kveld, 

men likevel var det noen tidslommer 

der man kunne finne veien ned til 

sjøen eller inn i skogen. På Himmerlandsgården 

er det bare «bortoverbakker», 

så du må jogge for å bli andpusten. 

Det var lagt opp til mange workshops 

i løpet av arbeidermøtet der man 

kunne velge det som var av størst 

interesse. Emnene spente fra helseevangelisme 

til utbrenthet, fra etikk til 

bruk av tiden, fra åndsmakter til fler- 

Ivrige samtaler om viktige emner. 

kulturelt arbeide. Det syntes å være 

noe for enhver smak. 

Det var invitert tre hovedtalere ved 

plenumsamlingene: Gunnar Pedersen, 

Interessante møter med interessante talere for en interessert forsamling. 

som underviser på Newbold, Sigve 

Tonstad, lege og pastor fra Oslo, og 

Peter Roennfeldt, som leder predikantavdelingen 

i Trans-Europeisk Divisjon. 

Peter Roennfeldt talte om familielivet, 

åndelige prioriteringer og et 

smittende evangelisk arbeide. Han 

talte engasjert om hvordan vi kan 

representere Guds sak i en postmoderne 

tid. 

Gunnar Pedersen stilte spørsmålet: 

«Hvor lenge kan man si at Jesus kommer 

snart?» Han henviste til at reformasjonen 

utfordret herskerteologien 

som mente at man kunne fremme det 

gode ved makt og tvang, men avskaffet 

den ikke. Nå ser det ut til at mens 

folk har sluttet å lete etter sannheten 

og i stedet legger vekt på opplevelser, 

følelser og underholdning, så har herskerteologien 

fått en renessanse og 

«mysteriet» ser ut til å erstatte «sannheten». 

Det kan også se ut som om 

enkelte ledere i verden i større grad tyr 

til makt for å fremme det godes sak. 

Kristus har imidlertid aldri gitt kirken 

politisk makt for å fremme Guds rike. 

Vår oppgave er å forkynne evangeliet 

om riket for alle. Ingenting kan erstatte 

«sannheten». 

Sigve Tonstad hevdet i sine foredrag 

at sabbaten er et uttrykk både for 

Guds identitet og vår identitet som 

kristne. I Guds fortelling er sabbaten 

som et flagg som ikke kan byttes ut 

uten at det har vært en maktovertakelse 

i himmelen. Det har det jo ikke 

vært, og derfor står sabbaten fast som 

et tegn på at Gud ikke er vilkårlig, krevende 

og uforsonlig, men inviterer oss 

til å få del med ham. 

6 A D V E N T N Y T T – J U N I 2 0 0 3 ■ ■ ■

Sommerfryd mot ny storhetstid 

Mange adventister med røtter i 

nord får stjerner i blikket når de 

begynner å mimre fra Sommerfryd. 

Her var de på leir, møtte venner og 

fikk kjærester. Mange møtte Jesus 

og er blitt døpt her. Alle husker 

myggstikkene... 

Men det er ikke nostalgi som har fått oss til å gjenoppbygge 

leirstedet etter at vi for tre år siden ble 

velsignet med litt mer snø enn det gamle bygget 

kunne bære... Nordnorsk distrikt satser hardt på 

Sommerfryd som det navet i hjulet det er i arbeidet 

vårt i nord. Visjonen for distriktet er å bygge «et 

nettverk av inkluderende menighetsfellesskap som 

tjener mennesker i sitt nærmiljø slik at mennesker 

ønsker å være Jesu disipler.» Sommerfryd skal 

være stedet hvor vi utruster hverandre til tjeneste, 

tar med oss venner for å styrke fellesskapet og ikke minst fortsetter 

å undervise, inspirere og samle barn og unge. 

Nybygget er nå så godt som ferdig. (Bildet er dessverre 

fra i fjor høst). Ekrehagen skole og speiderne fra Tromsø har 

allerede begynt å bruke stedet igjen. 

Noe av det mest spennende er at vi har fått voldsom 

interesse og oppmerksomhet i bygda i byggeperioden. 

Sommerfryd står tydeligvis mye sterkere i folks bevissthet 

enn vi har vært klar over. Nå ser det også ut til at vi får til et 

samarbeid med den lokale 4H-klubben som har 60 barn og 

Nå også på TV 

Yngvar Børresen, Per de Lange, Tor 

Tjeransen, Finn Myklebust og flere 

andre er nå på god vei til å bli tv-kjendiser. 

Hver dag mellom kl. 19.00 og 

Sigve Gjengstø arbeider 

med lokalradio i Oslo og 

Kanal 7' TV-sendinger 

sammen med Yngvar 

Børresen. 

20.00 er de 

på tv. De er 

stjerner i 

eget program. 

Den 24. 

mars startet 

nemlig 

Adventistsamfunnet 

opp eget 

fjernsynsprogram 

som sendes 

via satellitten 

Tor 3. 

Programmet 

heter Kanal 

7 og vises på kanalen Visjon Norge. For 

å få inn programmet må man ha parabol 

og stille den mot Tor 3 som ligger 

på 1o vest, og så må man velge program 

96 på satellittmottakeren. 

Grunnen til at man valgte å sende et 

program på tv i tillegg til å ha sendinger 

på lokalradio er ifølge Sigve 

Gjengstø, som arbeider for Kanal 7 i 

Oslo, at de som ser på tv er flere enn de 

som hører på radio, og man ønsker å 

nå ut til flest mulig med det kristne 

budskapet. Det er også en fordel med 

tv at seerne følger bedre med når de 

ser den som snakker. 

Hele meningen med programmet er 

å spre budskapet om Gud. Man tar 

opp den kristne livsstil, helse, historie 

og rene evangeliske virksomheter. Det 

kan være taler, gudstjenester og virksomheter 

gjort om til programmer. De 

fleste programmene lages av Kanal 7 

selv, men noen er innkjøpte opptak fra 

det store utland. De kommer gjerne fra 

land som Australia og USA. 


unge som medlemmer. Vi håper å knytte mange kontakter 

lokalt slik at stedet kan brukes til menneskers glede og Guds 

ære i hverdag og helg. I et distrikt med store avstander og 

små menigheter er det flott å ha muligheten til å samles på 

et sted som er vårt eget. Derfor håper og tror vi at 

Sommerfryd vil kunne bli det senteret for nettverksbygging 

av troende vi drømmer om. 

Nå blir dessuten stedet klargjort for helårsdrift, og vil virkelig 

kunne leve opp til sitt motto, «Med Gud i lys og mørke.» 

Atle Haugen 

Yngvar Børresen er redaktør for Kanal 7 TV. 

Det er ingen lett sak å lage programmer. 

Det tar lang tid, for ikke bare må 

man lage alle opptakene, men man må 

også klippe og sette dem sammen slik 

at programmene får en mening. 

Tilbakemeldingene har vært positive. 

Folk sier at innhold og kvalitet på 

programmene er bra. Seertallet er 

ukjent, men noen er det som ser på, 

for hver dag får man tilbakemeldinger. 

De fleste er positive, så det er verdt å få 

med seg programmet. 

Hanne Brekke 

7

Jan Paulsen hos Bondevik 

Terje Bjerka (til venstre) og Jan Paulsen (til høyre) på besøk hos statsminister Kjell 

Magne Bondevik (i midten). 

bibelskole 

Tyrifjord Videregående Skole 

30. juni - 6. juli 2003 

Bibelskolen arrangeres primært 

sett for medlemmer og 

pastorer som kan ta med seg 

menighetens venner og spredt- 

boende. Bibelskolen vil være til stor 

hjelp for både besøkere og besøkende for brevskole- 

og bibelgaveplanelever, medlemmer av lokale 

bibelskoler og ikke minst for dem som arbeider i og 

med smågrupper. Med andre ord Bibelskolen er sted 

hvor vi møter både medlemmer og dem vi ønsker å dele 

vår tro med. 

Påmelding: Norsk Bibelinstitutt, Postboks 133, 3529 

Røyse, tlf. 32 16 16 32, faks: 32 16 16 31, 

e-post: nbi@norskbibelinstitutt.no innen 13. Juni 2003 

Priser: Kr. 1100,- for alle måltider og oppreid seng i 

dobbeltrom. Kr. 1350,- for enkeltrom. Første måltid 

kveldsmat 30. juni kl.18.00, siste måltid søndag 6. juni kl. 

08.00. 

Seminarer og møter: Hovedtaler er Patrick Johnsen 

som vil holde kveldsmøtene. Ellers vil der være forskjellige 

talere og undervisere ved formiddagsmøtene og seminarene. 

Fra programmet kan vi nevne følgende seminarer: 

Der Bibelen er taus, «Jeg tror, Herre, hjelp min vantro!», 

Han kommer igjen, Når livet er tungt, Min pakt 

med Gud, Hvile – med Gud, Blader fra livets dagbok. 

Reisebeskrivelse: Med Paulus i Hellas. 

Pastor Jan Paulsen, leder for adventistenes 

verdensorganisasjon, avla tirsdag 

13. mai en høflighetsvisitt hos 

statsminister Kjell Magne Bondevik. 

Visitten var kommet i stand på initiativ 

av den norske ambassadøren i 

Washington D.C., hvor verdensorganisasjonen 

har sitt hovedkvarter. 

Pastor Paulsen orienterte statsministeren 

om adventistenes arbeid i verden 

og la spesielt vekt på det skole- og 

helsearbeid som drives. Statsministeren 

framholdt at helse og utdanning 

er avgjørende faktorer i arbeidet med 

å skape en bedre verden. Pastor Terje 

Bjerka, leder i østnorsk distrikt, ledsaget 

pastor Paulsen under visitten. 

Statsminister Bondevik kjente godt til 

at Adventkirken i Molde ligger i 

Frænaveien. Ved avslutningen av visitten 

mottok statsministeren en gave 

både fra generalkonferensen og 

Adventistsamfunnet i Norge. 

Teje Bjerka 

8 A D V E N T N Y T T – J U N I 2 0 0 3 ■ ■ ■

Alle drømmer om fred på jorden 

og mange arbeider for at 

jorden skal bli et bedre sted. 

Adventkirken Betel arrangerte i 

tiden 6. til 11. mai en fredsuke 

med kunstutstilling, foredrag, 

konsert og lystenning. Det ble 

holdt foredrag gjennom uken 

av representanter fra Røde 

– Folk må stadig 

minnes om 

hvor mye ufred 

det er i verden og 

at alle arrangement 

som kan 

være med på å 

fokusere på fred, 

er viktig. Om 

Fredsprisen deles 

ut en gang i året, 

er det fortsatt over 300 dager vi må 

minne hverandre på at fred er viktig på 

jorden vår. Det var også viktig å slå fast 

at adventistene og Betel vil jobbe for 

fred. 

AN: Dere hadde mange aktiviteter 

og emner i løpet av fredsuken, blant 

annet kunst, religion, utviklingsarbeid, 

musikk m.m. Hvordan kommer 

alt dette inn under begrepet «fred»? 

– Man må ha ting som folk føler de 

vil komme på – så man kan ha et publikum 

å snakke fred med. Ved å ha 

mange aktiviteter, får man også besøk 

av mange typer mennesker. Kunst og 

konsert kostet også noe, så dette var en 

måte til å etablere det fondet vi ønsket 

– nemlig «Fondet for barn rammet av 

FREDSUKE I OSLO 

AN: Hva var hensikten 

med å 

arrangere en 

fredsuke i den 

byen der Nobels 

fredspris blir 

utdelt? 


krigen» – hvor 

pengene skal gå til 

barn som har problemer 

etter krigen. 

Hvis vi ser på 

konserten – så er 

det slik at sang og 

Kors, Amnesty International, 

Norsk Folkehjelp, Redd Barna 

og de Forente Nasjoner. I tillegg 

til å fokusere på fred var formålet 

også å etablere et fond for å 

hjelpe barn etter krigen. 

Advent Nytt har intervjuet initiativtakeren 

til dette prosjektet, 

Bjørn I. Ødegård. 

musikk skaper fellesskap, 

og med 

budskapet i de 

sangene som ble 

fremført, så tror 

jeg at mange forstod 

at fokus var 

på FRED. 

AN: Hva har 

dere oppnådd 

ved å sette fokus 

på fred? 

– Vi har fått en bekreftelse på at 

adventisme er et fredens budskap og at 

vi står for å hjelpe de barna som har problemer 

etter krigens grusomheter. Likeså 

har flere mennesker i Oslo funnet ut at 

det er en kirke som heter Betel og at det 

er mennesker der som bryr seg! 

AN: Har ikke folk i dag for mye 

«ufred» i form av stress til å ta tid til 

å delta i en fredsuke? 

– Nei – folk synes det er et kjempefint 

tiltak. Vi hadde en kupong på brosjyren 

vår som folk kunne legge igjen, 

og det er kommet mange positive 

tilbakemeldinger og kommentarer – 

meget gledelig! Aftenpostens aftenutgave 

skrev en halv side om tiltaket. 

9

✍ 

FORDYPNING 

Guds identitet 

– ifølge «den disippel 

som Jesus hadde kjær» 

Boken som etter eget utsagn er forfattet av «den disippel som Jesus hadde 

kjær» (Joh 21,20.24), har sin egen indre dynamikk og sitt eget drama som 

går tapt hvis den ikke leses som en helhet. For den som vil høre stemmen 

til «den disippel som Jesus hadde kjær» – og indirekte stemmen til Jesus – 

finnes det derfor ingen erstatning for å ta for seg hele fortellingen. Dette 

utelukker imidlertid ikke at man kan ta for seg bruddstykker fra bokens 

mest sentrale temaer. 

✎ SIGVE TONSTAD 

Guds identitet 

«Den disippel som Jesus hadde kjær» 

tror på Gud, men han bruker ikke krefter 

på å bevise eller begrunne den 

delen av sin tro. Noe annet enn en 

grunnleggende gudstro ligger utenfor 

hans synsfelt eller erkjennelsesverden; 

det er som om en slik oppfatning av 

virkeligheten ikke faller ham inn. I stedet 

er hele hans oppmerksomhet fokusert 

på hva slags person Gud er og hva 

Gud står for. «Ingen har noen gang sett 

Gud,» skriver han i prologen sin, «men 

den enbårne, som er Gud, og som er i 

Faderens favn, han har vist oss hvem 

han er» (Joh 1:18). Det er koblingen 

mellom Gud og Jesus som opptar ham, 

for det er gjennom Jesus Gud har gitt 

seg til kjenne. 

Selv om ingen har sett Gud, er Gud 

likevel i en viss grad en kjent størrelse. 

Fortelleren vet godt at andre har snakket 

om Gud før ham, og han legger 

ikke skjul på at hans bidrag er å utdype 

en fortelling som allerede er i gang. 

Guds identitet knytter seg til «Gud» slik 

Gud er beskrevet i Det gamle testamente. 

Fortelleren har den samme personen 

for øye; det er ikke en ny «Gud» 

som kommer på banen. Det kan vi se 

allerede fra første setning. Fortellingen 

begynner med nøyaktig den samme 

ordlyden som den første boken i 

Bibelen: «I begynnelsen…» (1 Mos 1,1; 

Joh 1,1). Det er Skaperens historie som 

fortelles i 1. Mosebok, og fortellingen 

om den samme Skaperen utdypes av 

«den disippel som Jesus hadde kjær». 

Trådene som knytter fortellingen til 

Det gamle testamente er vevd tett, og 

veveren fortsetter et etablert og kjent 

mønster. Allerede i innledningen trer 

tre skikkelser fra Det gamle testamente 

inn i synsfeltet: «Messias», «Elia» og 

«profeten» (Joh 1,19-21). Disse skikkelsene 

er sakset fra hver sin bok i Det 

gamle testamente og knytter seg til forventninger 

som ble sådd i fortellinger 

langt forut for denne bokens tid. 

Forestillingen om Messias – «den som 

er salvet» – er tydeligst i Daniels bok 

(Dan 9,25). Elia var den mest ruvende 

profeten i Det gamle testamente, men 

det var også gitt et løfte om en Elialignende 

person som skulle komme en 

gang i fremtiden (Mal 4,5). «Profeten» 

har Moses som forbilde (5 Mos 18,15). 

Alle disse trådene fra Det gamle testa- 

mente møtes i Jesus. Jesus snakker 

senere til et publikum som påberoper 

seg Abraham og Moses som grunnlag 

for sitt gudsbilde og sin trosidentitet. 

Men Jesus driver sine kritikere fra 

denne skansen. «Hadde dere trodd 

Moses, hadde dere også trodd meg. 

For det er om meg han har skrevet,» 

sier Jesus (Joh 5,39). Selv Abraham 

hadde Jesus i sitt synsfelt. «Deres far 

Abraham jublet over å skulle oppleve 

min dag. Han fikk oppleve den og frydet 

seg,» fastslår han (Joh 8,56). 

Guds identitet og sabbaten 

Det er imidlertid sabbaten som klarest 

uttrykker Guds identitet i fortellingen til 

«den disippel som Jesus hadde kjær». I 

nesten to hele kapitler (kap. 5 og 9) 

fortelles det om helbredelser utført på 

sabbaten, den ene av en mann som har 

vært invalidisert i trettiåtte år (5,5), den 

andre av en mann som er født blind 

(9,1). Begge gangene fører dette til 

heftig kritikk av Jesus fra de jødiske 

lederne (5,16; 9,14). Mange teologer 

tar denne kritikken for god fisk i den 

tro at Jesus brydde seg lite om sabbaten. 

Dette inntrykket er i beste fall over- 

10 A D V E N T N Y T T – J U N I 2 0 0 3 ■ ■ ■

fladisk og i verste fall en grov fortegnelse 

av virkeligheten. Det er sant at 

Jesus ikke hadde noe til overs for 

jødenes sabbatspraksis på den tiden. 

Men korreksen fra hans side kan ikke 

tolkes som en forkastelse av sabbaten. 

Sabbaten er fra historiens morgen 

knyttet til Guds identitet (1 Mos 2,1-3). 

Sabbaten er – sagt med litt andre ord – 

et grunnleggende element i Guds fortelling, 

og det er bare Guds fortelling 

som gir oss mulighet til å danne oss et 

bilde av hvem Gud er. Vissheten om 

dette gir Jesu handlinger på sabbaten 

svært vidtrekkende følger. Sabbaten er i 

denne fortellingen bindeleddet mellom 

den Gud som skapte og den Jesus som 

helbreder. I erkjennelse av sabbatens 

betydning knyttes Jesu identitet til 

Guds identitet og omvendt. «Min Far 

arbeider til denne dag; også jeg arbeider,» 

sier Jesus med tydelig henvisning 

til sabbaten og skapelsen (Joh 5,17). I 

den dypeste og mest bokstavelige forstand 

er helbrederen Jesus identisk 

med Skaperen. «Alt er blitt til ved ham; 

uten ham er ikke noe blitt til av alt som 

er til,» sier «den disippel som Jesus 

hadde kjær» allerede i begynnelsen av 

sin fortelling (Joh 1,3). 

Et brudd i Guds fortelling 

Her har kristne teologer og kristendommens 

historie påført ettertiden et alvorlig 

tankekors. Gnostikeren Markion 

insisterte i det andre århundret på at 

det ikke er noen sammenheng mellom 

«Gud» i Det gamle testamentet 

og det bildet av 

Gud som ble åpenbart 

gjennom Jesus. Den kristne 

forestillingen om Gud 

våget ikke å gå så drastisk 

til verks, men forkastelsen 

av sabbaten til fordel 

for søndag har like 

fullt skapt et brudd i 

Guds fortelling. Hvis 

«Gud» seiler under et nytt 

flagg i Det nye testamente, 

er det nærliggende å 

tro at han er en annen 

person. Jesu gjerninger 

på sabbaten er i kristen 

tradisjon tolket som om 

sabbaten ikke betyr noe. 

«Den disippel som Jesus 

hadde kjær» hadde en 

helt annen tanke. Fordi 

sabbaten betyr noe, bru- 

ker han det som sitt springbrett for å 

forene Guds og Jesu identitet. Veien i 

Johannes-evangeliet går ikke fra en 

betydningsfull Jesus til en betydningsløs 

sabbat; den går fra en betydningsfull 

sabbat til en betydningsfull Jesus. 

Dessuten ønsker fortelleren ikke bare å 

si hvem Gud er. Hovedsaken er å vise 

hva Gud står for. Han lar oss se en Gud 

som helbreder og retter opp igjen det 

som er gått galt, ikke en Gud som er 

mest opptatt av å dømme eller straffe 

(5,22;12,44-48). 

Spørsmålet om Guds identitet står 

så sentralt i fortellingen til «den disippel 

som Jesus hadde kjær» at det lydhøre 

øre vil høre et ekko av skapelsen i 

Jesu siste ord på korset. Her kan fortelleren 

falle tilbake på Jesu ord: «Det er 

fullbrakt!» Det tilføyes at Jesus umiddelbart 

etter dette bøyde hodet «og 

oppgav sin ånd» (Joh 19,30). På norsk 

er det blitt tre ord – «det er fullbrakt» – 

av et eneste ord på gresk: tetélestai, fra 

ordet telein, som betyr å fullføre. I 

denne formen møter vi handlingen i 

ferdig fortid med en betydning som 

ikke bare griper handlingens ferdige 

resultat, men som også ser for seg hele 

prosessen som førte til resultatet. 

Men dette uttrykket har også sin historie. 

Andre fortellere har brukt ordet 

før ham. Fortellerstilen til «den disippel 

som Jesus hadde kjær» slurver ikke med 

detaljer i så måte. Ordet som er så viktig 

i avslutningen av hans fortelling om 

Jesus, ble også brukt helt i begynnelsen 

av Guds fortelling i Det gamle testamente 

og gir en tydelig brodd til hans 

egen hensikt. «Slik ble himmelen o g 

jorden fullført med hele sin hær. Den 

sjuende dagen hadde Gud fullført hele 

sitt verk. Og Gud hvilte den sjuende 

dagen etter at han hadde gjort alt 

dette» (1 Mos 2,1.2). Det ble fullført, 

suneteléstheisan, fra telein, og «Gud 

fullførte,» igjen fra telein, «hele sitt 

verk.» Fortelleren i Det nye testamentet 

har lyttet grundig til sin fortellende forgjenger 

i Det gamle testamentet og 

valgt sine ord med overlegg og omhu. I 

hans sinn handler fortellingen om 

samme person. Han som skapte og 

hvilte på den syvende dag, har nå gjort 

godt igjen det som gikk galt og gitt seg 

til kjenne fullt ut på korset. 

Men her har vi antagelig gitt fortelleren 

mer ros enn han fortjener. I stedet 

bør hovedpersonen i fortellingen få 

æren for den tydelige tråden mellom 

skapelse og gjenreisning. Ordvalget må 

spores til personen som i denne fortellingen 

var til stede ved begge anledninger. 

Personen i fortellingen er som 

sagt ikke en ny Gud. Gjenoppretteren 

seiler under det samme flagg som 

Skaperen fordi han er samme person. 

Sabbaten er ikke uten betydning i 

denne sammenhengen, for den minner 

oss om at Gud har én sammenhengende 

fortelling. Så mye kan vi trygt si 

om Guds identitet på grunnlag av fortellingen 

til «den disippel som Jesus 

hadde kjær.»

✚ 

MISJON 

Påtroppende ADRA-leder: 

– Vi kan forandre verden 

Styret for ADRA Norge la fram sitt 

forslag til ny leder på styremøtet i 

DNU den 27. april om at Pia 

Reierson skulle overta som leder av 

ADRA Norge etter Kåre Lund. 

- Norge er et godt land å leve i, men bare noen timers flytur 

unna lever mennesker som ikke eier ’nåla i veggen’. Ja, 

mange av dem har ingen vegg heller. Jesus var radikal og 

gjorde noe for dem som var rammet av urettferdighet og 

rike menneskers egoisme. ADRA ønsker også å gjøre noe 

med den uretten som ikke rammer oss selv, men som vi likevel 

er en del av. Det arbeidet har jeg lyst til å være med på, 

sier Pia Reierson til Advent Nytt, og legger til: 

- Kåre har bygget opp mye tillitt til ADRA både blant 

adventister og offentlige myndigheter, som for eksempel i 

NORAD. Dette må vi ta vare på videre. Gjennom god kvalitetsikring 

av prosjektene i Sør og effektiv forvaltning av ressursene 

kan vi føle oss trygge på at midlene blir brukt til 

beste for fattige familier – og ikke minst barna. 

AN: Det er ikke mange ansatte i ADRA Norge, hvordan 

skal du få hjulene til å gå? 

- Jeg har sansen for Rosenborg fotballags filosofi: Det 

handler om å spille hverandre gode. Dette må vi bruke for 

hva det er verd: Vi må bruke mulighetene vi har til ’å spille 

hverandre gode’. Vi kan være et lag her i Norge, hvor unge 

og gamle, adventister og andre kan ’spille’ sammen for å 

nedkjempe fattigdom og urettferdighet. Jeg gleder meg til 

å samarbeide med alle som har lyst å bidra med nye og kreative 

ideer og løsninger– i kampen mot fattigdom. 

AN: Hva tror du de største utfordringene vil være? 

- Utfordringer er det mange av: Hvordan revitalisere ’hjel- 

peaksjonen’? Hvordan øke inntektene fra individuelle givere 

og det offentlige? Hvordan engasjere flere for ADRAs unike 

arbeid? Men vi kan også snu på det og si: Vi har utrolig 

mange ulike talenter og ressurser innen adventistsamfunnet. 

Hvordan kan disse få utfolde seg maksimalt, slik at andre 

kan ha glede av dem. Jeg tror mye spennende vil komme 

opp i løpet av de neste månedene og årene. 

AN: Hvordan kan vi klare å utrette noe særlig i en verden 

med så mye elendighet? 

- Vi må ha verdiene levende i oss i alt vi gjør, og så må vi 

være ydmyke i forhold til det vanskelige arbeidet som ADRA 

gjør i Sør. Det er ikke enkelt å endre verden – men det er 

mulig! Ett liv av gangen… 

Pia Reierson er godt kvalifisert til denne stillingen. Hun 

har en mastergrad i «Edcucation and Development» fra 

University of Bristol samt en Cand. Mag. grad fra 

Universitetet i Oslo innen utviklingsstudier. Hun har arbeidet 

for bistandsorganisasjonen CARE (fra 1992-1996) og for 

Strømmestiftelsen siden 1996. Siden juni 2002 har hun 

arbeidet som programsjef og har reist mye til utviklingsland 

for å følge opp prosjekter. Hun kjenner derfor godt til det 

norske bistandsarbeidet og har mye å tilføre ADRA. 

Pia Reierson er for tiden bosatt i Mandal og tar sikte på å 

tiltre sin nye stilling pr. 1. august i år. 

Hjelpeaksjon 2003 

Produksjonen av utstyr til 

Hjelpeaksjon 2003 er tidligere ute 

i år enn tidligere og er faktisk allerede 

sendt ut til menighetene. 

Husk at tiden er inne til å forberede 

hjelpeaksjonen ved å sjekke om distriktet 

er delt inn i områder og at alt 

er organisert på best mulig måte. 

Finn fram til april-nummeret 

av Advent Nytt og 

les gjennom innstikket 

om 

hjelpeaksjonen, 

dersom du 

ikke allerede har 

gjort det. Der står 

det mange nyttig 

tips! 

Hanne Brekke sjekker utstyret til 

Hjelpeaksjon 2003. 

12 A D V E N T N Y T T – J U N I 2 0 0 3 ■ ■ ■

Vis tro! Dette var 

konklusjonen til en 

reisende på vei 

gjennom ørkenen. På 

sin vandring fant 

han en vannpumpe 

og et 

brev festet 

til denne. 

TVSkontakten 

NYHETSBREV FRA TYRIFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE 

Skandinavisk skolesamarbeid med 

ADRA Tanzania sommeren 2003 

Elever fra Vejlefjord, Toivonlinna, 

Ekebyholm og Tyrifjord skal delta i et 

spennende prosjekt i Tanzania fra 

midten av juli sammen med sine 

ledere. Fra Norge (TVS) er det en 

gruppe på sju elever og tre ledere som 

skal være med på prosjektet, og vaksiner 

og visa ordnes i skrivende stund. 

Vi gleder oss til turen som går til 

Hanang-distriktet i det nordvestlige 

Tanzania, hvor ADRA Danmark med 

støtte fra Danida er i gang med et 

stort helse- og vannforsyningsprosjekt. 

Området er fattig med en befolkning 

som hovedsakelig lever av jordbruk og 

kvegdrift. Det er helseproblemer og 

problemer med tilgang på rent vann i 

området. Bare en tredjedel av befolkningen 

har rent drikkevann. 

Dette blir ikke en sydenferie. Vi er 

der for å jobbe. Vi kan velge mellom 

følgende hovedaktiviteter: 

Helse – Tannbehandling fra en 

mobil tannlegeklinikk og helseaktiviteter 

ved det lokale sykehuset og helseklinikker, 

samt undervisning i HIV/AIDS 

forebygging og alminnelig hygiene. 

Byggeprosjekt – Renovering av skoler 

og nedgraving av vannrør 

Undervisning – Ta del i engelskundervisning 

og sportsaktiviteter ved 

skolene i området. 

Mange opplevelser venter oss. Vi 

planlegger en Safari-tur til Rift Valley 

og Ngorongoro-krateret samt en tur 

til Meru nasjonalpark hvor ADRA har 

gjennomført et stort vannprosjekt for 

ti landsbyer. Vi vil også besøke Masaibosteder 

og markedsplasser. 

Vi skal bo på klasserom i en lokal 

skole. Det er vann og toalett på skolen 

(ingen har nevnt dusj!), og matlagingen 

vil foregå felles. 

Om noen har reklameprodukter – 

penner eller andre småting – som vi 

har plass til å ta med til utdeling, eller 

har lyst til å støtte prosjektet på annen 

Her stod følgende: 

Kjære venn 

Vannpumpen er i 

orden per juni 1932. 

Den har nye foringer 

som skal holde i 5 år. 

Men foringene tørker og 

må bli fuktet før pumpen 

kan nyttes. Under den 

hvite steinen ved siden 

av ligger en flaske med 

vann. I den er det nok 

vann for å fukte pakningene 

i pumpen, men 

ikke nok dersom du drikker 

noe av det. Tøm 

ca ¼ del av innhold i 

pumpen. Tøm så 

resten inn i pumpen 

og pump hurtig. 

Da vil vannet komme. 

Når du har fått nok 

vann, sørg for å fyll opp 

flasken på nytt og legg 

den under den hvite steinen 

slik at neste person 

kan få vann. 

Brevet oppsummerer 

den visdommen som 

Jesus gir oss når det 

gjelder vårt forhold til 

ham når han sa: «Ha 

tro». Tillit er forutsetningen 

for å erfare Guds 

kraft og den kan styrkes 

når vi tilbringer tid med 

Gud. 

Styrkår Dramstad 

måte, kan dere henvende 

dere til Tyrifjord 

videregående skole, 

tlf. 32162600 innen 

4. juli. Deltakerne 

betaler reisen selv. 

Vi tror dette er en 

flott anledning til å 

se verden litt i perspektiv, 

til å gjøre 

en innsats for 

andre og bli 

sveiset sammen 

med søsken på 

tvers av landegrenser. 

Husk 

på dette prosjektet 

i dine 

bønner! 

juni2003 

Tanzaniaprosjekt... 

Helse & sosial... 

Annar fra Levanger 

Derfor ble det TVS 

Tyrifjords Venner

Glimt fra faget «Helselære». 

Grete orienterer Espen om 

hvordan nyrene er bygd opp. 

Iselin og Tonje Celine 

(«TC») er gode venninner. 

På grunn av relativt 

små klasser er det et 

godt og tett klassemiljø. 

Gruppearbeid er en av de 

pedagogiske metodene vi 

bruker forholdsvis ofte. 

Gruppearbeid er populært. 

Vi har et stort og godt 

utstyrt skolekjøkken. Faget 

«Kost og ernæring» er ukas 

høydepunkt. Både grunnkurset 

og VK I har timer i dette 

faget hver uke. Elevene får 

enkelte ganger være med på 

å bestemme menyen. 

Vil du inn? Eivor 

ønsker velkommen. 

Espen foran datamaskinen. På Helse 

& Sosial har vi fire datamaskiner. Vi 

har interaktive, selvinstruerende 

programmer i flere fag. 

Læreren har et nært og godt 

forhold til alle sine elever.

Annar fra Levanger 

Enkelte mennesker er tusenkunstnere. 

De kan alt, og de 

er alltid villige til å gjøre en 

innsats. Annar Sandstad er 

et slikt menneske. 

Han kom til TVS i august i fjor. 

Landsinnsamlingen førte med seg ekstra 

aktiviteter. Skolen trengte derfor 

på midlertidig basis en person som 

kunne avlaste personalet på gården 

og verkstedet. 

Vi skulle få erfare at denne karen har 

godt humør. Han følger Paulus oppfordring 

om alltid å være glad. Med så 

absolutt vekt på alltid. Det har ikke noe 

for seg å være sur. En skal ikke ta seg 

selv og tingene for alvorlig, ler Annar. 

Da Annar kom, ble han straks satt i 

sving med de forskjelligste jobber. 

Han skulle reparere senger og brytere 

og lakkere gymsalen. Det var nok 

å gripe tak i. 

Annar har en variert arbeidserfaring 

bak seg. Han er utdannet bilmekaniker 

og har vært teknisk befal i Forsvaret i 

over 30 år. Arbeidet har ført ham rundt 

i hele Norges land. Inntil for 2 år siden 

var han dataansvarlig og driftsleder på 

Hvalsmoen med 40 ansatte – både 

befal og sivile. 

Hobbyer? 

Tja, nei – arbeidet er mer eller mindre 

hobbyen. Men jeg liker å fotografere. 

Spesielt liker jeg å jobbe i mørkerommet. 

Annar er medlem av Sentrum 

Kirken i Hønefoss. Han er vaktmester i 

menigheten og har for øvrig ansvar 

for det tekniske. 

Annar faller godt inn i miljøet på 

Tyrifjord. Han føler seg som en del av 

fellesskapet som alle andre selv om 

han har en annen menighetstilknytning. 

Jeg føler dere er kristne som tar 

deres kristendom på alvor, sier Annar. 

Annar står tidlig opp. Han bruker 

ikke bil til jobben hvis han kan unngå 

det. Han sykler. Det blir 32 kilometer 

Paul Gardner er dagelev 

og bor rett utenfor 

Hønefoss. Han går i 2.klasse 

på allmennfaglig studieretning. 

– Da jeg gikk på Hole ungdomsskole, trodde jeg at 

Tyrifjord lå på Tyristrand. Men da 10-klassingene ble invitert 

til Tyrifjord, ble jeg veldig overrasket da jeg oppdaget 

at Tyrifjord ikke var lenger unna enn på andre siden av 

Røysehalvøya! ler Paul. 

– Men du hadde ikke bestemt deg for Tyrifjord da? 

– Nei, hvis jeg skulle begynne på Tyrifjord, ville det bli 

for lang reisevei, mente jeg. Det ville bli slitsomt å reise 

fram og tilbake til Tyristrand hver dag! 

– Det ble Tyrifjord? 

– Ja, da jeg kom hit og fikk høre om skolen og om den 

livsstilen skolen ønsker å fremme, bestemte jeg meg raskt: 

Her begynner jeg! 

Det har ikke Paul angret på. Han setter veldig pris på at 

skolen står for et konsekvent neistandpunkt til alle former 

for rusgifter og at den ønsker å fremme en positiv og sunn 

livsstil. 

– Det er i overensstemmelse med det syn min kirke har, 

sier Paul som er et engasjert medlem i Jesu Kristi Kirke av 

SDH. 

hver dag. På jobben går det raskt 

unna. Effektivitet er viktig for Annar. 

Derfor løper han gjerne fra den ene 

jobben til den andre. Å gå tar for lang 

tid, mener altmuligmannen, gladgutten 

og friskusen fra Levanger. 

Derfor ble det Tyrifjord 

Men det er ikke bare livsstilsspørsmål Paul er opptatt av. 

– Det er både riktig og bra at Tyrifjord underviser i kreasjonisme. 

I de offentlige skolene er utviklingslæren helt 

enerådende. Elevene får ikke greie på at det er forskere 

som ikke tror på evolusjonsteorien. Teorien blir fremstilt 

som bevist og dermed basta! 

– Det er ikke fair! Etter min mening er det ingen motsetning 

mellom sann religion og sann vitenskap. De har 

samme kilde. Det er for øvrig interessant å legge merke til 

at enkelte evolusjonister går bort fra hva de tidligere har 

ment og setter spørsmålstegn ved hele utviklingslæren, sier 

Paul. 

Paul liker å diskutere. 

– Det kan vi gjøre her fordi lærerne i biologi for 

eksempel presenterer begge syn. I de fleste skoler her til 

lands er ikke 

det mulig ganske 

enkelt fordi 

det kreasjonistiske 

synet ikke 

blir nevnt eller 

det blir latterliggjort 

som useriøst, 

avslutter 

Paul som kommer 

rett fra 

tentamen nettopp 

i biologi.

TYRIFJORDS VENNER 

TYRIFJORDS VENNER 

For noen år siden startet vi en venneforening her ved 

TVS. Entusiasmen var stor, og mange uttrykte glede 

over at vi hadde startet en slik forening. Ofte er det 

slik at når den første iveren har lagt seg, daler interessen 

og tiltakslysten. Slik også med venneforeningen. 

Det er vanskelig å finne noen som er villige til å 

ta ansvar for at en slik forening skal fungere. Selv 

ivrer jeg fremdeles for en venneforening, men føler 

ikke at jeg kan drive den alene. Jeg kan godt ta på 

meg ansvaret for at foreningen har ligget litt i dødvannet 

i det siste. Ansvaret for landsinnsamlingen tok 

mye av min tid. 

Hvorfor fikk vi det ikke til slik vi ønsket? Kanskje 

satte vi oss for høye mål? Vi hadde et ønske om at 

alle tidligere elever skulle være medlemmer av venneforeningen. 

Det krevde at vi skulle ta kontakt med 

dem, og det igjen at vi kunne finne adressen til hver 

elev. Den oppgaven ble for stor. Dessuten ble det 

kostbart å sende ut medlemsblad til hundrevis (tusenvis) 

av personer. Det er heller ikke sikkert at alle er 

interessert i å være medlemmer. Derfor har noen av 

oss tenkt at vi burde gjøre det på en annen måte. 

Under landsinnsamlingen det siste halvannet året 

har flere kommet i vane med å gi et beløp til skolen 

hver måned. Enkelte har gitt uttrykk for at det kunne 

de tenke seg å forsette med. Venneforeningen for 

Bankkontoen for Tyrifjords Venner er 

3000.16.64901. Både medlemskontingent og 

gaver forøvrig settes inn på denne kontoen. 

SISTEnytt 

DÅP 

Sabbaten 15. mars var det igjen dåp på 

Tyrifjord. Da ble 2.-klassingen Inga Maria 

Johansen fra Bergen døpt. Et program 

med sang, musikk og tale dannet en fin 

ramme rundt begivenheten. 

DØRER 

Dørene i mange klasserom er nå pusset 

opp og lakkert slik at de ser helt nye 

ut. Dører i offentlige rom er byttet ut 

med branndører. De gamle branndørene 

i trappeoppgangene blir byttet ut 

med nye. 

AUDIENS PÅ SLOTTET 

Edith Takle (som fikk Kongens fortjenestemedalje 

i sølv i høst) har vært i 

audiens på Slottet. 

Audiensen var kombinert med 

omvisning på Slottet. Hennes kommentar 

etter besøket: Både Harald og 

Sonja er svært hyggelige mennesker! 

RIDEBANE 

Det anlegges nå ridebane på gården, 

ikke langt fra stallen. Banen får grusdekke 

og er inngjerdet. Hensikten er 

å skape gode trygge rideforhold. 

Banen blir på 20 ganger 40 meter. 

TVS bør derfor være en forening en melder seg inn i 

og betaler en årlig kontingent til. Vi kunne tenke oss 

å foreslå 50 kr. per måned eller 500 kr. året som et 

minimumsbeløp. Vi håper selvfølgelig at mange synes 

dette er lite og vil gi mer. 

Skolen sliter fremdeles med dårlig økonomi. 

Venneforeningens primæroppgave blir derfor å hjelpe 

til slik at vi også kan ha en skole i framtiden til beste 

for ungdommen. Videre håper vi å kunne ha noen 

samlinger her ved skolen slik at tidligere elever kan 

komme sammen å mimre litt. 

Om fem år har skolen 50-års jubileum, og venneforeningen 

bør spille en viktig rolle i planleggingen av 

den begivenheten. Hva med en jubileumsbok? 

Dette var bare noen ideer. Jeg håper på respons fra 

dere! Her ved skolen ønsker vi å sette dette i gang så 

fort som mulig. Så får vi heller justere kursen etter 

hvert. 

God sommer til alle i den store TVS-familien! 

Birger Holanger 

GUTTENES BADSTU 

Det er store forventninger til guttenes 

nye badstu. som har fått en 

betydelig ansiktsløftning. 

Den har nytt panel, og kapasiteten 

er betydelig utvidet. Det er sosialt å 

være i badstu både for elever og 

ansatte! 

EKSAMEN 

Når dette leses er eksamen i gang. 

Eksamen for 3. klasse allmennfaglig 

studieretning begynner mandag 2. 

juni. Skoleavslutningen blir søndag 22. 

juni.

«Hvis helvete finnes» … på radio 

Adventistmenigheten i Norges evige hovedstad, Trondheim, har drevet lokalradio 

i over 20 år. De sender 16 timer pr. uke og har et sterkt team som samarbeider 

effektivt med menigheten og pastoren. 

Det 

var høsten 

1982 det første programmet 

fra Radio Adventkirken gikk på 

lufta i Trondheim. Den første tiden var det 

Terje Keyn som var pådriver i radioarbeidet 

og fordi man ikke hadde konsesjon selv, 

kjøpte man sendetid hos KONRAD (en studentradio). 

Den gang hadde man ikke et 

studio å arbeide i. Faktisk ble de første programmene 

tatt opp på soverommet til 

Herold Olsen som hadde hybel i samme 

bygg som Adventkirken og som studerte på 

NTH. Han fikk dermed et så nært forhold til 

radioarbeidet på et så tidlig stadium at han 

har vært med mer eller mindre siden. De 

senere årene har han, i samarbeid med 

Torstein Kongsjorden, bidratt til å utvikle 

dataprogram for avvikling av radioprogram, 

både manuelt og automatisk. Dette har 

flere andre lokalradioer også fått gleden av. 

Selv er han blitt som en «sjuende far» i 

radiohuset. 

Nå har Radio Adventkirken for lengst fått 

egen konsesjon og sender 16 timer pr. uke. 

De har både yngre og eldre medarbeidere i 

staben og synes å ha et svært produktivt 

samarbeide. I det siste har de også blitt forsterket 

med Solveig Tonstad som i mange år 

har produsert hundrevis av radioprogram i 

Kanal 7 i Oslo, og svært mange av disse programmene 

er blitt sendt over lokalradioer 

over hele landet. Nå er hun flyttet til 

Trondheim og fortsetter sitt radioengasjement 

der. 

Advent Nytt har snakket med en del av 

radioteamet i Trondheim: 

Herold Olsen, sjuende far i 

radiohuset (i hornet): 

– Jeg har holdt på med nærradio i 

Trondheim i vel tjue år nå og jeg synes at 


radioen er viktig ikke minst 

fordi den engasjerer 

menigheten og er nyttig 

i forhold til å nå ut 

med adventbudskapet 

i Trondheim. 

Bente Sjager, 

daglig leder: 

– Jeg har holdt med radioarbeid 

i ganske 

mange år. Radio 

er et veldig ufarlig 

møte med det 

som har med 

kristendom å 

gjøre for folk. For 

det er ingen som 

ser at de er engasjert 

i den aktiviteten når de lytter på radio, 

og vi kan på mange måter tenne en liten 

gnist som kan vokse seg større, og når de 

er moden for det ta kontakt. Og der tror 

jeg radioen har en unik mulighet til å være 

et første møte som kan danne en grobunn 

for større interesse senere. 

Melvin Jakobsen, ansv red.: 

– Noe av det jeg 

synes er mest 

interessant med 

radio er faktisk å 

høre fra lyttere. 

Og vi har adventister 

som ikke så 

ofte kommer i 

kirka, og de igjen har naboer som har fortalt 

at de har hørt på når vi har hatt bibelstudier. 

Det er noe av det jeg synes er mest 

gledelig med radio. 

Rebekka 

Iversen, 

tekniker: 

– Jeg er tekniker 

og radioen er viktig 

for meg fordi 

den gir meg teologiskekunnskaper. 

Johannes Aspli, tekniker: 

AN: Hvor lenge har du jobbet i radioen? 

– I 2 år gjetter jeg. 

AN: Har du opplevd noe interessant i 

din tid i radioen? 

– Nei, men jeg har 

gjort en masse feil. 

AN: Og har du lært 

noe av dine feil? 

– Ja, det har jeg. 

AN: Vil du fortsette å 

jobbe med radio? 

– Ja 

Solveig Tondstad, veteran: 

– Jeg har hatt privilegiet å jobbet med 

radio både i Oslo og nå litt i Trondheim. Og 

vi blir stadig mer overbevist 

om at radioen har en 

viktig plass for å nå ut til 

alle i et lokalmiljø. Den 

tilgjengeligheten som 

radioen tror jeg er veldig 

verdifull. For oss selv er 

den med på å krystallisere 

hva vi selv tror på og 

hva vi har lyst til å formidle utad, og vi får 

tilbake melding fra lyttere om at de setter 

pris på radioen og at de hører på. Det kan 

være de vi minst aner som er lyttere, det 

synes jeg at kan være både inspirerende og 

utfordrende. Det er et veldig stort privilegium 

å få jobbe med radio synes jeg. 

Stig Aspli, styreleder: 

– Jeg har vært med, litt 

usammenhengende i 

tjue år og nå er jeg styreleder. 

Fremdeles læregutt. 

Jeg er veldig fascinert 

av å få være med i 

program som kan presentere 

bibelske sannheter 

og skape en hederlig omtale om Gud. 

Tom K. Angelsen, pastor: 

– «Jeg hørte deg på radio’n i går, det du sa 

var tankevekkende,» sa en av mine venner i 

Trondheim. Dagen før 

hadde han hørt programmet 

«Hvis helvete 

finnes, hater jeg Gud» på 

vei til jobben. De to siste 

årene har Solveig 

Tonstad, Stig Aspli, 

Herold Olsen og jeg selv 

laget radioprogrammer over samme tema 

som Adventkirkens møteserie. Dette har 

gitt oss mulighet til å dele Bibelens budskap 

med flere enn kun de som kommer 

og tar del i møtene. 

13

✍ UNDERVISNING 

Hva er synd? 

Innlegg holdt på teologikonferansen i vinter 

✎ BJØRN EIVIND HOLM 

Innledning 

Jeg må innrømme at jeg synes temaet «Hva er synd?» er svært omfattende. 

Det kan innbefatte alt som har med den store strid mellom Gud 

og Satan å gjøre, det ondes problem, ja alt som gjelder menneskenaturen 

og frelsesplanen. Jeg føler derfor at mitt innlegg bare dekker en 

svært begrenset del av det som kunne vært sagt. Men det forstår jeg 

også er årsaken til at man har valgt å be flere personer snakke om samme 

tema. Med flere innfallsvinkler blir temaet som regel bedre belyst. 

Mitt innlegg vil i hovedsak gi en beskrivelse av hvordan Bibelen omtaler 

synd. Vi har hatt flere innledningsforedrag som har sett på begrepet synd 

fra historiske og leksikalske vinkler, og sammenlignet med andre religioner. 

Disse sidene vil jeg derfor ikke gå inn på. 

Synd omtales hundrevis av ganger i Bibelen. Og jeg synes det 

er verd å merke seg at den snakker om «synd» på forskjellige 

måter: 1) «Synd» som fenomen, der syndens eksistens og 

realitet beskrives. 2) Dernest snakker Bibelen også om 

«synder», dvs. selve konkrete syndige handlinger som er 

utført. I sammenheng med dette bruker den også 

ordet som verb, «å synde», dvs. det å gjøre noen 

galt. Disse ulike aspektene vil gå igjen når jeg nå 

beskriver Bibelens fremstilling av hva synd er. 

Det gamle testamente 

I det tredje kapitlet i Bibelen beskrives det vi 

ofte kaller «syndefallet». Litt overraskende er 

det derfor at ingen av de vanlige ordene for 

synd er nevnt i dette kapitlet. Men dette er 

hendelsen som bringer synden inn i verden. 

Det sentrale i historien synes å 

være at menneskene får kunnskap om 

og erfaring med ting de aldri skulle 

kjent til. Kanskje det gir en første 

pekepinn på hva synd er. Synd er alt 

som er til skade for Guds univers. I 

tillegg legger vi merke til Guds spørsmål 

til Adam: «Har du ett av treet jeg 

forbød deg å ete av?» (1 Mos 3,11). 

Synden hadde åpenbart å gjøre med 

overtredelse av et påbud fra Gud. 

Grunnen til at en slik overtredelse er 

alvorlig vil jeg komme tilbake til. 

Det gamle testamente er i større grad 

enn Det nye testamente fokusert på menneskenes 

synd og synder i betydningen aktive 

handlinger. Et eksempel finner vi i Esekiel: «Men 

når den ugudelige vender om fra alle de synder 

han har gjort, og holder alle mine bud og gjør rett 

14 A D V E N T N Y T T – J U N I 2 0 0 3 ■ ■ ■

og rettferdighet, da skal han visselig leve 

- han skal ikke dø» (Esek 18,21). Utallige 

forseelser mot mer og mindre sentrale 

lover omtales som synd. 

Dette bør imidlertid ikke oppfattes 

snevert og entydig. Det finnes mange 

eksempler på et bredere syn på synd, 

og kanskje særlig hos personene vi 

føler størst teologisk slektskap med – 

dem vi kanskje føler hadde størst åndelig 

modenhet. Til Potifars kone uttrykker 

Josef hvordan han ikke vil svikte sin 

herre: «Han har ikke selv mer å si her i 

huset enn jeg, ingen ting har han nektet 

meg unntatt deg, fordi du er hans 

hustru. Hvordan skulle jeg da gjøre 

denne store ondskap og synde mot 

Gud?» Selv om Josef ikke ønsket å svikte 

Potifar, var en slik handling primært 

en «synd mot Gud». Synd er i første 

rekke et svik og et opprør mot 

Skaperen. 

David ga uttrykk for lignende tanker 

etter sin affære med Batseba. Da profeten 

Natan konfronterte ham med hans 

synd, sa David: «Jeg har syndet mot 

Herren» (1 Sam 12,13). I salmen han 

forfattet om samme hendelse skrev 

han: «Mot deg alene har jeg syndet...» 

(Sal 51,6). 

Daniel ble til de grader oppfattet 

som rettskaffen at da hans politiske 

motstandere ønsket å sverte ham, 

fant de ingenting å sette fingeren på 

(Dan 6,5). Selv var imidlertid Daniel 

svært bevisst sin egen syndige tilstand. 

Idet engelen Gabriel kom til 

ham som følge av hans bønn, sier 

Daniel: «Mens jeg ennå talte og bad 

og bekjente min egen og mitt folk 

Israels synd… kom Gabriel…» (Dan 

9,20-21). For Daniel var synd noe 

dypere enn det mennesker rundt ham 

kunne observere. Interessant er det 

også hva Daniel begrunner sin appell 

med, når han ber om tilgivelse for 

synd og gjenoppbygging av 

Jerusalem: «Herre, hør! Herre, tilgi! 

Herre, gi akt og gjør det, dryg ikke – 

for din egen skyld, min Gud! For din 

stad og ditt folk er kalt med ditt 

navn» (Dan 9,19). Daniel synes å si at 

synd tyder på at Guds plan har mislyktes, 

og at det var på sin plass med et 

opprør mot Ham, og han ber om at 

deres synd ikke må ødelegge for Guds 

plan. 

Det nye testamente 

Det nye testamente er i større grad 

opptatt av å beskrive begrepet synd og 

resultatene av synden. Men det er mest 

Johannes og Paulus som tar opp dette i 

sine skrifter, de andre forfatterne er 

oftere opptatt av synder som handlinger 

mennesker utfører. 

De synoptiske evangeliene 

Matteus, Markus og Lukas har et fokus 

på synd som ligner det vi finner i Det 

gamle testamente. De beskriver nesten 

uten unntak synd som umoralske handlinger. 

Det er imidlertid en viktig forskjell: 

Når Det gamle testamente omtaler synder, 

er det oftest i en sammenheng der 

menneskenes ondskap og umoral fremheves. 

Den nærliggende løsningen er at 

«dette bør dere slutte med». Nesten 

hver gang Det nye testamente omtaler 

synder er det i sammenheng med tilgivelse 

og frelse fra synd: 

«Hun skal føde en sønn, og du skal 

gi ham navnet Jesus, for han skal frelse 

sitt folk fra deres synder» (Matt 1,21). 

«Da Jesus så deres tro, sa han til den 

lamme: Sønn, dine synder er deg forlatt!» 

(Mark 2,5; jf. Luk 7,47-48). 

Tilgivelse av synd er naturligvis fremtredende 

også i Det gamle testamente. 

Men Det nye testamentes større fokus 

på tilgivelsen er tydelig. Unntakene 

gjelder stort sett omtale av religiøse 

lederes hykleri. 

Når Matteus, Markus og Lukas snakker 

om synder og tilgivelse, skjer det 

ofte i sammenheng med bekjennelse 

av konkrete synder, og særlig skjedde 

det i forbindelse med døperen 

Johannes’ virke. Dette finner vi også 

igjen hos Jakob (Jak 5,15-16). 

Et siste moment å ta med fra de 

synoptiske evangeliene gjelder Herrens 

bønn. Lukas gjengir det ene avsnittet 

slik: «Og forlat oss våre synder, for også 

vi tilgir hver den som står i skyld til 

oss.» Her omtales synd som det å stå i 

skyld til noen, man har pådratt seg en 

forpliktelse. Matteus bruker det samme 

ordet: «Og forlat oss vår skyld, som vi 


òg forlater våre skyldnere» (Luk 11,4; 

Matt 6,12). Ordet uttrykker at den ene 

part har en forpliktelse – en gjeld – 

overfor den andre. Dette er imidlertid 

ikke en utbredt måte å omtale synd på i 

Bibelen. 

Johannes’ forfatterskap 

Hos Johannes finner vi et annet fokus 

på synden enn hos de andre evangelistene. 

Han er generelt ikke så opptatt av 

synder, selv om han også nevner det, 

men skriver mye om synden. Om vi skal 

holde oss til bildene som ofte brukes 

for å beskrive synd, kan vi si det slik: De 

synoptiske evangeliene harmonerer 

godt med bildet av «å bomme på 

målet», som ofte gis som en grunnbetydning 

av ordet «synd». Vi gjør synd 

når vi bommer på Guds ideal for livene 

våre. Hos Johannes er denne bruken 

ikke så fremtredende. For ham er synden 

som et hull vi mennesker blir født 

oppi, og som vi trenger hjelp for å 

komme oss opp av. Eller den er som et 

klebrig svineri som klistrer seg på oss 

og griser til alt vi kommer borti. Vårt 

behov er å «bli rene», og Jesus er den 

eneste som kan rense oss. (Særlig 

Paulus og Peter omtaler også synd som 

«urenhet».) 

Johannes skriver for eksempel: 

«Derfor sa jeg til dere at dere skal dø i 

Vi gjør synd når vi bommer på 

Guds ideal for livene våre... 

deres synder. For dersom dere ikke tror 

at jeg er den jeg er, skal dere dø i deres 

synder» (Joh 8,24). Synd er ikke bare 

noe man «gjør», det er noe vi «har»: 

«Hadde jeg ikke gjort slike gjerninger 

blant dem som ingen annen har gjort, 

da hadde de ikke synd. Men nå har de 

sett dem og hater likevel både meg og 

min Far» (Joh 15,24). «Dersom vi sier at 

vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, 

og sannheten er ikke i oss» (1 Joh 1,8). 

Mennesket «har» synd, men Jesus 

kom for å ta den bort. Døperen 

Johannes’ sa jo: «Se der Guds lam, 

som bærer [tar bort] verdens synd!» 

(Joh 1,29). «Dere vet at han er åpenbaret 

for å ta bort våre synder, og 

synd er ikke i ham» (1 Joh 3,5). «Men 

15

dersom vi vandrer i lyset, likesom han 

er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, 

og Jesu, hans Sønns blod renser 

oss fra all synd» (1 Joh 1,7). Og i 

Åpenbaringen skriver Johannes om 

Jesus: «Han som elsker oss og løste 

oss fra våre synder med sitt blod» (Åp 

1,5). Jesus kom for å ta bort synden, 

for å løse oss – sette oss fri, for å 

rense oss. 

Johannes har et fokus på «synd» 

som en tilstand – et problem vi er født 

med og lever i, men som Jesus kom 

for å fri oss fra. Han beskriver også 

tydelig hvilken betydning Jesu frelse 

har for våre synder – handlingene 

våre. «Mine barn! Dette skriver jeg til 

dere for at dere ikke skal synde. Og 

hvis noen synder, har vi en talsmann 

hos Faderen, Jesus Kristus, Den 

Rettferdige» (1 Joh 2,1). Når Jesus 

renser oss, så frir han oss også fra slaveriet 

under synden, der mennesket er 

dømt til å synde. Johannes vet godt at 

vi rett som det er trenger tilgivelse, og 

Jesu forsoning er alltid tilgjengelig i 

himmelen. Men Johannes poengterer 

svært sterkt – nesten ubehagelig sterkt 

– at det å synde ikke er en normal aktivitet 

for en kristen. «Hver den som blir 

i ham, synder ikke. Hver den som synder, 

har ikke sett ham eller kjent 

ham… Hver den som er født av Gud, 

gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir i 

ham. Han kan ikke synde, fordi han er 

født av Gud» (1 Joh 3,6.9). Johannes 

tror ikke at en kristen ikke kan synde, i 

betydningen at det er umulig. Men 

han mener at å synde ikke hører til i 

kristenlivet. La oss imidlertid alltid 

poengtere at «hvis noen synder, har vi 

en talsmann hos Faderen». 

I tillegg til dette må jeg nevne at det 

er nettopp Johannes som gir den tradisjonelle 

definisjonen på synd: «Synd er 

lovbrudd» (1 Joh 3,4). Vi bør i denne 

sammenheng forstå «lov» i bibelsk 

betydning, der ordet er et uttrykk for 

hele Guds åpenbarte vilje – naturligvis 

inkludert de ti bud, men ikke begrenset 

til det. 

Apostlenes gjerninger 

I denne boken får vi et verdifullt innblikk 

i de første kristnes forkynnelse 

Johannes har et fokus på 

«synd» som en tilstand 

– et problem vi er født med 

og lever i, men som Jesus 

kom for å fri oss fra... 

angående synd. Og bildet er helt entydig. 

Hver gang temaet er på bane, så er 

deres fokus på «syndenes forlatelse» i 

forbindelse med en personlig omvendelse. 

Dette var de kristnes budskap. 

Menneskene får tilgivelse for sine synder 

ved tro på Jesus Kristus. Her er 

ingen teologiske eller filosofiske 

betraktninger over temaet. Uvant for 

oss er det kanskje at syndenes tilgivelse 

to ganger nevnes i klar sammenheng 

med dåpen. 

Paulus’ forfatterskap 

Paulus er teologen og den dominerende 

forfatteren i Det nye testamente. 

Hans betraktninger er svært viktige. Jeg 

har imidlertid lyst til å stille følgende 

spørsmål når vi er samlet til denne konferansen: 

Hva er det vi ønsker oss? Hva 

trenger vi? Er det teologisk velartikulerte 

definisjoner vi er på jakt etter, eller 

ønsker vi oss et budskap vi kan dele 

med våre venner? De to tingene henger 

opplagt sammen, og begge deler er 

viktig. Men når vi skal vurdere nytten av 

det vi driver med, så er det svært viktig 

å fokusere riktig. Apostlenes gjerninger, 

som jo i stor grad handler om Paulus’ 

forkynnelse, har mye å lære oss i så 

måte. 

Paulus’ forståelse av synd og frelse 

vil bli sentralt senere under konferansen 

også, og jeg skal på ingen måte 

uttømme Paulus sine bidrag her. Men 

noen hovedpoenger må vi ta med. 

Paulus’ hovedtese er at alle mennesker 

er syndere: «Det er ikke én rettferdig, 

ikke en eneste» (Rom 3,10). Vi er 

syndere på grunn av én persons synd, 

Adam. Men på samme måte blir vi 

frelst på grunn av én persons rettferdighet, 

Jesus: «Altså, likesom én manns 

overtredelse ble til fordømmelse for alle 

mennesker, slik blir også én manns rettferdige 

gjerning til livsens rettferdiggjørelse 

for alle mennesker. For likesom de 

mange kom til å stå som syndere ved 

det ene menneskes ulydighet, så skal 

også de mange stå som rettferdige ved 

den enes lydighet» (Rom 5,18-19). 

Dette er kjernen i evangeliet ifølge 

Paulus. 

Videre i Romerbrevet forklarer han 

hvilken betydning dette har for hverdagslivet 

vårt. «Hvis vi både er syndere 

og blir frelst på grunn av andre, da har 

vel mitt eget liv liten betydning.» 

Paulus kunne formelig høre innvendingen. 

«Vi vet at vårt gamle menneske 

ble korsfestet med ham for at syndelegemet 

skulle bli tilintetgjort, så vi 

ikke lenger skal være slaver under synden» 

(Rom 6,6). Vi som er rettferdiggjort 

i Jesus skal «vandre et nytt liv» 

Paulus har derfor et syn 

helt parallelt til Johannes, 

der synder ikke er en naturlig 

del av kristenlivet... 

(Rom 6,4). Paulus har derfor et syn 

helt parallelt til Johannes, der synder 

ikke er en naturlig del av kristenlivet. 

«For likesom dere før bød fram deres 

lemmer til tjeneste for urenheten og 

lovløsheten som førte til lovløshet – så 

by nå deres lemmer fram til tjeneste 

16 A D V E N T N Y T T – J U N I 2 0 0 3 ■ ■ ■

for rettferdigheten – det fører til helliggjørelse» 

(Rom 6,19). Kapitel 7 og 8 

oppfatter jeg som en fortsettelse av 

denne tanken, der det tidligere livet i 

synd settes i kontrast til den nye friheten 

vi har fått i Jesus: «For livets Ånds 

lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra 

syndens og dødens lov» (Rom 8,2). 

Men dette kommer vi tilbake til atskillige 

ganger disse dagene. 

For øvrig synes jeg at utenom 

Romerbrevet er Paulus svært opptatt av 

nettopp den evangelistiske siden av 

syndenes forlatelse: «For jeg overgav 

dere blant de første ting det som jeg 

selv mottok: At Kristus døde for våre 

synder etter Skriftene» (1 Kor 15,3). 

Dette var Paulus’ store budskap. 

Jakobs og Peters 

forfatterskap 

Jakob er, på tross av sitt rykte, ikke særlig 

opptatt av de enkelte syndige gjerningene. 

Han årsaksforklarer våre synder 

på følgende måte: Vår syndige 

natur lokker 

oss til 

å gjøre 

noe galt – 

det kalles 

«fristelse». 

Hvis vi velger 

å gi 

etter for 

fristelsen, «føder den synd», sier han. 

Og når synden er moden, «fører den til 

død» (Jak 1,14-15). Det er altså vår syndige 

natur som er grunnen til at mennesket 

gjør syndige handlinger. 

Han har også en svært vid forståelse 

av loven. «Den som altså vet hva godt 

han burde gjøre, men ikke gjør det, for 

ham er det synd» (Jak 4,17). Blant 

annet er det en synd å gjøre forskjell på 

folk (Jak 2,9). 

Peters uttrykk er langt mer likt de 

synoptiske evangeliene, med fokus på 

synd som handlinger. Han forkynner 

om Jesus som led for våre synder (1 Pet 

2,24; 3,18). 

Definisjoner på synd 

Det er viktig å ikke låse seg fast i bare 

én side ved synden. Som vi har sett, har 

Bibelen et bredt spekter med problemstillinger. 

Alle disse bør vi ta høyde for, 

selv om vi fokuserer på forskjellige sider 

av det til forskjellige tider. La meg ta 

noen punkter som oppsummerer det 

jeg har sagt. 

● Gal 3,22: «Skriften har innesluttet 

alt under synd.» I utgangspunktet 

er alt som har med vår verden å 

gjøre besmittet av synd. Det gjelder 

også oss. Vi bor i fiendeland, 

og må være klar over at vi ikke er 

upåvirket av det. 

● 1 Joh 3,4: «Synd er lovbrudd.» 

Guds vilje er utgangspunktet for 

hva som er godt og rett for hans 

skapninger. Enhver holdning eller 

handling som bryter med Guds 

vilje, er synd fordi det bryter med 

livgiveren. Paulus skriver: «Ved 

loven kommer erkjennelse av 

synd» (Rom 3,20). Når Gud artikulerer 

eller åpenbarer sin vilje, er 

det for å hjelpe oss å forstå hva 

som er rett og galt. 

Den sentrale tanken i 

Det nye testamente er 

tilgivelse av syndene... 

● Rom 14,23: «Alt som ikke er av 

tro, er synd.» I tillegg til å bryte 

Guds åpenbarte vilje, var hovedproblemet 

med syndefallet at 

menneskene hadde mistet tilliten 

til Gud. Gud kastet ikke 

Adam og Eva ut av Eden fordi 

han var fornærmet. Syndens 

kanskje største problem er at 

Skaperen har mistet sine skapningers 

tillit. Og det er en katastrofe 

for hele universet, ikke 

bare for Gud. Resultatet av dette 

tillitsbruddet ser vi veldig tydelig 

når det første som skjer etter 

syndefallet er at forholdet 

mellom mennesket og Gud ødelegges, 

så vel som forholdet 

mennesker imellom og forholdet 

mellom mennesket og 

resten av skaperverket (1 Mos 

3,8-19; jf. Jes 59,2). Mye mer 

kunne sier om resultatet eller 


konsekvensene av synd, men jeg 

har ikke fokusert på det her. 

● Jak 4,17: «Den som altså vet hva 

godt han burde gjøre, men ikke 

gjør det, for ham er det synd.» 

Gud er kjærlighet. Hans natur er 

å glede og hjelpe andre. Slik 

ønsket han at hele hans skaperverk 

skulle være. Om vi vet at vi 

har mulighet til å følge Skaperens 

eksempel i dette, men lar være, så 

er det et tegn på at syndens 

dominans ikke er over ennå. 

Konklusjon 

Bibelen beskriver synd både som en tilstand 

menneskene etter fallet er født i, 

men også som konkrete handlinger vi 

utfører, enten ved å gjøre det onde 

eller ved å unnlate å gjøre det gode. 

Selv om vi er født som syndere på 

grunn av Adams fall, så er likevel synd 

et moralsk anliggende også for oss, der 

vi tar avgjørelser om hvorvidt vi skal ta 

imot Jesu frelse fra synden, 

eller forbli i den. Bibelen gir 

ingen lisens til å synde bare 

fordi vi er født inn i en syndig 

verden. 

Samtidig må vi huske at den 

sentrale tanken i Det nye testamente 

er tilgivelse av syndene. 

Selv om vi har gjort mye galt 

og er preget av synden på mange 

måter, så holder Gud det ikke mot oss, 

på grunn av Jesu forsoning. Det nye 

testamente er gjennomsyret av tanken 

på at vi er frigjort, vi er renset. La oss 

glede oss over frelsen. 

Hva er det aller første som står om 

mennesket i Bibelen? Jo, at det ble 

skapt i Guds bilde (1 Mos 1,26-27). Det 

var kanskje den mest fundamentale 

egenskap hos menneskene, til forskjell 

fra dyrene. Synden ødela vår gudlikhet. 

Og kanskje er det den mest fruktbare 

forståelse av synd. Synd er alt som ødelegger 

Guds bilde i mennesket. Da forstår 

vi også at vi bærer preg av synden 

inntil Guds bilde er fullstendig gjenopprettet. 

Den nye fødsel gjenoppretter 

noe av Guds bilde i oss. Den hellige 

ånd hjelper oss hver dag til å bli mer lik 

ham. Men den endelige forvandlingen 

til det fullkomne Guds bilde skjer når vi 

møter Herren. 

17

❞ 

SYNSPUNKT 

En evig hellig- 

dom i tid 

Sabbaten ble til for menneskets skyld. Kan vi forbedre 

det som er fra begynnelsen? 

✎ 

OVE S. BERNTSEN 

En ikke altfor god dag i disiplenes 

erfaring tok Jesus til orde og sa: 

«Kom til meg, alle dere som strever og 

bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere 

hvile.» 

Det er vanskelig å være menneske, 

med mye strev og stress, ytre og indre 

forventninger og krav, angst og uro. 

Legenden sier at en mann kom til himmelporten 

og ble spurt av Sankt Peter: 

«Og hva har så du brukt livet til?» 

«Overtid,» svarte mannen. 

For noen har strevet vært umenneskelig, 

for eksempel de millioner av slaver 

som står bak mange av verdens 

underverker som i dag er turistmål. 

Tilværelsen var tung og trist, hvile var 

et fremmedord. 

Men selv om slaveriet er opphørt de 

fleste steder i verden, er alle mennesker 

tynget av byrder som bare Kristus kan 

løfte av. Vi sammenligner oss med 

hverandre. Vi bekymrer oss for framtiden. 

Vi er urolig for ensomheten og 

engster oss for døden. Er livet godt? 

Eller er det en underlig ting som hender 

oss på vei mot graven? 

Vi kan stille slike spørsmål på en 

annen måte: Hvem eller hva står bak 

alt? Er tilværelsen en tilfeldighet? En 

prosess uten mening? Eller er det noen 

som elsker oss? Har vi en framtid? 

Hvile for hvem? 

Vi kan nevne to svært ulike svar, som så 

å si er prologen og gjennomgangstonen 

i den store strid mellom Kristus og 

Satan. I Bibelen er Babylon prototypen 

for den tankegang som står Guds rike 

imot, og den er nedfelt allerede i beret- 

ningen om de første ting. 

Innbyggerne i den store verdensbyen 

tok det for gitt at en gang hadde 

det vært en verden med stridbare 

guder. «Skapelsesberetningen» skildrer 

en avgjørende strid mellom disse guddommer. 

På den ene siden stod 

Marduk og hans allierte. Mot dem stod 

Tiamat og hennes etterfølgere. Marduk 

vant. Han kløvde Tiamat i to og skapte 

himmelen og jorden. De guder som 

hadde vært med Tiamat, erklærte at de 

nå helhjertet støttet Marduk. 

Ifølge sagnet forklarte Marduk at 

han planla å bygge et kjempestort 

bosted for gudene. Byen skulle hete 

Babylon. Marduk lot det meste av bygningsarbeidet 

bli utført av de guder 

som hadde stridt mot ham. De fryktet 

selvsagt for at de skulle bli slaver og alltid 

utføre grovarbeid. Så de bad 

Marduk garantere at det ikke skulle 

skje. 

Da fattet Marduk en avgjørende 

beslutning. Han ville skape en primitiv 

skapning. «Han skal hete menneske.» 

Det er deg og meg. Vår oppgave er 

å spare gudene for det harde og triste 

arbeidet. Menneskene skulle være slaver 

for gudene, for at de skulle få 

«hvile». 

Slik så babylonerne seg selv – som 

skapt av en tyrann, en gud som ikke var 

interessert i dem og som i alle fall ikke 

innbød til fellesskap med seg. 

I Bibelen finner vi et helt annerledes 

perspektiv: Himmelen og jorden er 

skapt av én Gud. Verden er ikke i klørne 

på mange stridende guder. Og enda 

bedre: Det er en Gud som elsker men- 

18 A D V E N T N Y T T – J U N I 2 0 0 3 ■ ■ ■

nesket, ja, som til og med innstiftet en 

særskilt dag som en gave til oss. 

Akkurat som i det babylonske gudesagnet 

er hvilen viktig; ordet «sabbat» 

betyr jo nettopp dette. Gud hvilte da 

han avsluttet sitt verk, og han deler sin 

hvile med menneskene som han har 

skapt. I det babylonske verdensbildet er 

hvilen en luksus som menneskene ikke 

får noen del av. 

Et jødisk tegn? 

Sabbaten forsikrer oss om at vi er skapt 

ved én kjærlig skapers vilje, at vi kan 

stole på ham, at hans trofasthet aldri 

tar slutt. På sabbaten får vi kraft fra 

Gud til å elske hverandre og mot til å 

kjempe mot skuffelser. Vi opplever 

igjen og igjen at hos ham er det hvile, 

visshet, glede og fred. 

Mot slutten av 600-tallet f.Kr. inntok 

kong Nebukadnesar av Babylon det lille 

naboriket Juda. Store deler av befolkningen 

ble bortført som slaver. Mer enn 

noen gang før trengte de forvissningen 

om at Gud var med dem. I en slik kritisk 

tid ble sabbaten særlig viktig for dem. 

Profeten Esekiel, som også var tvangsforflyttet, 

oppfordret dem til å huske 

den hviledag Gud hadde skapt for 

dem. Slik lød Guds budskap: «Hold 

mine hviledager hellige! De skal være 

et tegn på pakten mellom meg og 

dere, så dere kan vite at jeg er Herren 

deres Gud» (Esek 20,20). 

Hva betyr sabbaten for oss i det 21. 

århundre? Den er fortsatt et tegn som 

peker forbi vårt strev, og mot en Gud 

som bryr seg om oss og som er sterkere 

enn hver fiende vi møter. Hver uke 

kommer sabbaten som en omfavnelse 

og visker bort vår redsel, lindrer vår 

sorg og tar brodden av våre vanskelige 

minner. Når den tilbyr hvile fra hverdagens 

arbeid, gir den oss også hvile fra 

eksistensiell uro og fyller oss med 

glede, livsvilje, tillit og fred. 

Noen mener at sabbaten er et jødisk 

tegn som ikke har noen gyldighet lenger. 

Søndagen viderefører og fullkommengjør 

sabbaten slik at den blir en del 

av Guds rike. Man sier at det er dette 

Jesus mener med forsikringen om at 

han ikke kom for å oppheve, men for å 

oppfylle (Matt 5,17). Det negative element 

(avhold fra arbeid) var hovedsaken 

i den gamle pakt, hevder man, 

mens den nye pakt legger vekt på det 

positive element (helligelse ved gudsdyrkelse). 

Jødenes helligdag var først 

og fremst en hviledag; søndagen er 

først og fremst «Herrens dag», og bare 

som en følge av dette er den også blitt 

hviledag (J. van der Burg: Forklaring av 

Daniels Profetier og Johannes’ Åpenbaring, 

81). 

Dette er en misforståelse av sabbatens 

hensikt, som både jøder og syvendedags-adventister 

må ta en god del av 

skylden for. Hovedtanken med avhold 

fra arbeid var et svært positivt element: 

Medfølelse med de svake i samfunnet, 

omsorg for trellen og trellkvinnen, ja, til 

og med oksen og eselet (5 Mos 5,12- 

15). Sabbaten var en frigjøringsdag i 

den beste betydningen av ordet. 

De mange regler for hva man kan og 

ikke kan gjøre, enten de hører hjemme 

i gammeltestamentlig eller nytestamentlig 

tid, er et forsøk på å beskytte 

hviledagen som en åndelig dag. Det er 

ingen dårlig intensjon, men slike regler 

kan ikke forklare sabbaten som et symbol 

for frihet, tillit og fred. Vårt eget 

mer eller mindre morsomme regelverk 

er i stor grad en arv fra den puritanske 

bekymring for søndagens situasjon. 

Sabbaten som symbol for hvile, og 

først og fremst for hvilen i Kristus, kan 

aldri bli erstattet av noe bedre. At 

Kristus stod opp påskemorgen, den 

første dag i uken, har ingen betydning 

for sabbaten som et evig tegn. 

Hvorfor vil vi være slaver? 

Hvorfor er det så vanskelig å nå inn til 

hvilen? Hvorfor vil vi heller være slaver? 

Streve og slite? Perfeksjonismen er ikke 

først og fremst et teologisk eller filosofisk 

begrep, men en holdning som er 

like rotfestet i vårt vesen som synden. 

Det er fremdeles en hviledag i vente 

for Guds folk, sier apostelen (Hebr 4). 

Argumentet er omtrent slik: De kom 

ikke inn i løftets land – som er omtalt 

som hvilen – på grunn av vantro. I førti 

år vandret de omkring i ørkenen. Så 

legger han en annen betydning i ordet 

hvile. Den har vært der fra skapelsen. 

Det var også en av rabbinernes favorittforestillinger 

at sabbaten er en evig 

dag. Om de første seks dager i skapelsesuken 

hører vi at det ble kveld og det 

ble morgen. Begynnelse og slutt. Men 


den sjuende dag har ikke en slik 

avgrensning. Andre dager tok slutt, 

Guds hvile har ingen ende. Så selv om 

Israel ikke kom inn til hvilen, er den 

fremdeles åpen. 

Enda en gang går apostelen tilbake 

til forståelsen av hvilen som løftets 

land. Etter de førti år inntok de landet. 

Var så løftet oppfylt? 

Nei, de forherdet hjertet, som salmisten 

sier, og kom ikke inn til hvilen. 

Flere hundre år etter Josvas tid appellerer 

Gud fortsatt om at de må komme 

inn til hvilen. «Altså er det fremdeles en 

hviledag i vente for Guds folk. Den som 

kommer inn til hans hvile, får jo hvile 

fra sine gjerninger, likesom Gud hvilte 

etter sine gjerninger.» 

Det er en fantastisk tanke: Hele historien 

har Jesus, skaperen stått med 

åpne armer: Kom til meg, alle dere som 

strever. Kom inn til min hvile… 

Sabbaten er hvilens «sakrament»; 

den retter seg mot den innerste kjernen 

i kristenlivet: Å finne hvile i nådens 

identitet, å forankre sine følelser i det 

Jesus har gjort, å oppleve frihet fra 

strev og prestasjonsangst. Det finnes 

ingenting i mitt liv av opplevelser, tanker, 

følelser, nederlag og hemmelige 

selvanklager som Jesus ikke kan identifisere 

seg med. Det finnes ingen skyld 

som ikke han har sonet. Jeg er ikke 

lenger et dårlig menneske; jeg er Guds 

barn, jeg hører himmelriket til. Jeg er 

elsket over alle menneskelige prestasjonskrav 

og verdifull på tross av min 

svakhet. Dette er evangeliet. Det er ikke 

til å fatte, men det er til å tro. 

Sabbaten er evangeliets fingeravtrykk 

i Guds lov. Sabbaten ble til for 

menneskets skyld, som et uttrykk for 

skaperens mening med oss. Det som er 

fra begynnelsen, trenger ingen forbedring. 

19

✝ 

VI MINNES 

✝ 

ROLV BERGE HANSEN 

1/2-1950 – 28/2-2003 

Pastor Rolv Berge Hansen 

døde 17. april 2003, 76 år 

gammel, og ble begravd fra 

Greipstad kirke ved Kristiansand 

fredag 25. april 2003. 

Mange tok del i sørgehøytideligheten. 

Sammen med 

Rolvs nærmeste familie tok 

en rekke pastorer og menighetsmedlemmer 

del. 

Pensjonistforeningen var 

representert ved formannen 

Kåre Kaspersen, Rolf Kvinge 

og undertegnede. Pastor 

Robert Hansen, sekretær i 

DNU, hilste fra unionen og 

takket for lang og tro tjeneste. Gunnar Holanger hilste fra 

Arendal menighet. Båren var rikt smykket med blomster, bl.a. 

kranser fra Adventistsamfunnet i Norge, Vestnorsk distrikt, 

menighetene i Arendal, Kristiansand, Mandal, Songdalen kommune, 

slekt og venner. Pastor Robert Hansen hilste fra DNU og la 

ned en krans på båren. Det samme gjorde Gunnar Holanger på 

vegne av menigheten i Arendal. Tone Holman Elvebråten sang 

og spilte vakkert i kirken. 

Rolv Berge Hansen ble født i Tjeldsund i Nord-Norge 13. 

august 1926. Han vokste opp i et kristent hjem og kom som ung 

til Onsrud Misjonsskole i Ullensaker. Etter seksårig misjonsutdanning 

giftet han seg i 1949 med Ester Breivik og reiste til 

Færøyene som pastor. Familien arbeidet der i flere år. Så fulgte år 

med pastortjeneste forskjellige steder i Norge, avbrutt av teologiske 

studier ved Newbold College i England. Her fikk han sin B. 

A. i teologi. I 1971 tok han et avbrudd i tjenesten og gjennomførte 

utdanning som fysioterapeut ved Skodsborg 

Fysioterapiskole i Danmark. Befolkningen i Sogndalen kommune 

fikk dernest glede av ham som fysioterapeut inntil han i 1989/99 

måtte pensjonere seg av helsemessige årsaker. 

Som pensjonist tok Rolv Berge Hansen aktivt del i pastoral tjeneste 

på Sørlandet. Han var en høyt respektert pastor, kunnskapsrik 

og glad i mennesker. 

Rolv Berge Hansen hadde i sine seneste leveår store helseproblemer. 

Han opplevde sterke smerter og store fysiske begrensninger. 

Trass i dette var han i stand til å formidle håp og oppmuntring 

til andre. Han formidlet sitt eget sterke håp om evig liv og 

sin sterke tro på Jesus Kristus til sine medmennesker. Han etterlater 

seg hustruen Ester, sønnene Hakon og Thorolf og datteren 

Anett, svigerbarn og barnebarn. Ni barnebarn fulgte ham med 

blomster til graven og tok også del i kirken med vakker sang. 

Øivind Gjertsen 

TORBJØRN VALTER SAGMO, Namsos 

menighet, har gått bort. Torbjørn ble født 21. 

oktober 1913 og vokste opp i Namsos som en 

av ni søsken. I 1938 giftet han seg med sin Eva. 

Familien planla krondiamantbryllup til sommeren. 

Eva og Torbjørn fikk fire barn sammen – en 

familie han satte stor pris på. Han var glad i barn 

og var svært interessert i sine ni barnebarn og 

13 oldebarn. Han tenkte mye på sine og ba for 

dem hver dag. Torbjørn hadde godt humør og 

klarte å se det lyse i livet. Familie og venner sitter 

igjen med mange gode minner. Troen betydde 

mye for Torbjørn, og livet hans var fylt av 

håp; håpet om at Jesus gjør i stand et sted for 

oss og at han snart kommer igjen for å hente oss 

hjem. Dette håpet fant han i Adventkirken, og 

Torbjørn ble døpt i 1945 av pastor Skyllstad. 

Adventkirken hadde en stor plass i hans hjerte. 

Han deltok aktivt i menigheten og hentet gjerne 

folk til kirken. Torbjørn Valter Sagmo gikk brått 

bort 9. april 2003. En kjærlig og snill ektemann, 

far, bestefar, oldefar og venn har gått bort. Han 

sovnet i troen på sin frelser og med håp om 

oppstandelsen og løftet om en ny himmel og en 

ny jord. Familie og bekjente tok farvel fra 

Sykehuskapellet i Namsos der undertegnede 

forrettet. Må de gode minner og håpet om oppstandelse 

fortsette å gi trøst og håp i dagene 

som kommer. Vi lyser fred over Torbjørn Valter 

Sagmos gode minne. 

Tom K. Angelsen 

ESTER SKONNORD døde 16. mars, vel 83 år 

gammel. Hun ble døpt og opptatt i menigheten i 

Drammen som ganske ung. Hun var født og 

oppvokst i by, men levde sitt voksne liv som 

småbrukerkone. Med fire barn fikk hun sin rikelige 

del av det slitet som følger med et slikt yrke. 

Tålmodig, vennlig og selvoppofrende skapte 

hun et hjem som barna minnes med glede og 

takknemlighet. Hun var alltid til stede. Hun stilte 

opp uten å klage selv når kreftene begynte å ta 

slutt. Hun var en hjemmets kvinne, en mor i 

ordets beste betydning. Hun var også en mor i 

Israel. Inntil sin død arbeidet hun, sammen med 

sin mann Thorleif, med å spre det evangeliet 

som hun satte så høyt. Den vidunderlige sannhet 

om den uforskyldte troens rettferdighet ble 

hennes egentlige livsinnhold. Dette arbeidet ga 

henne mange skuffelser og mye motgang. Men 

selv om menigheten ikke lenger ønsket å ha 

henne som medlem, bevarte hun sin tro og 

levde et liv som var evangeliet verdig. Hun døde 

i trygg forvissning om at hennes synd var sonet 

og skylden betalt – fortsatt levende opptatt av 

at dette måtte bli en virkelighet for oss alle. 

Bisettelsen foregikk fra en fullsatt Siljan kirke 

20 A D V E N T N Y T T – J U N I 2 0 0 3 ■ ■ ■

hvor sognepresten forrettet. Familien og bygda tok 

farvel med en god mor, en god nabo og en levende 

kristen som tross sitt stillferdige liv etterlater et stort 

tomrom hos alle som kjente henne. Fred med hennes 

gode minne. 

Leif Halvorsen 

LUCIEL LIE ANDERSEN, født 10. september 1918 

i Brooklyn, New York, USA, døde 27. april 2003, 84 

år gammel, og ble den 7. mai begravd fra 

Kristiansand kapell. Naboer og medlemmer fra sørlandsmenighetene 

var til stede sammen med Luciels 

nærmeste. Vakre blomster omkranset kisten. 

Svigerinnen Berit Lie og hennes datter Ingunn og 

sønn Kenneth sang vakkert under høytideligheten. 

Undertegnede forrettet. Luciel etterlater seg ektefelle 

Erling Andersen, sønnen Marlow, gift med Åse, og 

datteren Linda samt barnebarna Marlow-Andre og 

Glenn Raymond. Hennes brødre Harold Lie og Arne 

Lie og deres familier er også med i sørgeskaren. 

Luciel ble gift med Erling Andersen i 1948. De 

bosatte seg i Kristiansand og ble boende her. 

Sørlandsmenighetene, og særlig Kristiansand menighet, 

fikk stor glede av Luciels musikalske talenter. 

Hun var for øvrig en hjemmets kvinne som sørget 

godt for sin mann og sine barn og barnebarna da de 

kom. De kristne adventistiske tradisjonene i hjemmet 

var forbilledlige. Våre tanker går til Erling og 

resten av familien. Håpet om et gjensyn når Jesus 

kommer er sterkt. Måtte Herren styrke dem alle og 

trøste dem i sorgen. Fred over Luciel Lie Andersens 

gode minne. 

Øivind Gjertsen 

RUTH SÆVES, Moss menighet, døde 5. april, 89 år 

gammel. Hun var født 4. juli 1913 i Hvitsten og 

bodde i sin ungdom i Son. Hun ble kjent med 

adventbudskapet i sitt barndomshjem, og 18. juni 

1932 ble hun døpt og opptatt i menigheten. Som 

nygift flyttet hun i 1943 til Rakkestad der hun sammen 

med sin mann, Thor, drev en gård inntil de midt 

på 1960-tallet flyttet tilbake til Son. Hun var trygg i 

sin tro og fant stor glede i å studere Bibelen og 

menighetens litteratur. Som hun selv uttrykte det: 

«Hun likte å lese på leksa». Hun var også gavmild 

overfor menigheten og dens behov. De senere 

årene var det ikke alltid like enkelt for henne å få 

transport for å komme til menighetens møter og 

gudstjenester, men hun satte stor pris på det hver 

gang noen tilbød henne skyss, likesom hun satte 

stor pris på å få besøk fra menigheten. Ruth Sæves 

ble begravd fra Strømbråten kapell fredag 11. april, 

og undertegnede minnet om at Jesus har seiret over 

døden, slik at vårt håp om oppstandelse og evig liv 

er sikret i ham. Vi lyser fred over Ruth Sæves' 

minne. 

Odd-Henrik Olsen 

90 


THORALF SJØLYST, Betel menighet, 21. juni 

ANNY GRØNNING, Steigen menighet, 26. juni 

HJØRDIS ARNTZEN, Fredrikstad menighet, 29. juni 

AGNES BJERKA, Stavanger menighet, 10. juli 

85 

HILDUR J. LOSVIK LARSEN, Bergen menighet, 24. juni 

MARGRETE M. BREIVOLL, Ålesund menighet, 29. juni 

LILLI KIRK, Betel menighet, 30. juni 

TORALV A. DE LANGE, Arendal menighet, 1. juli 

80 

JENS HALVORSEN, Svelvik menighet, 19. juni 

GRETHE MARTINIUSSEN, Horten menighet, 22. juni 

KARIN TORSTENSEN, Bergen menighet, 9. juli 

SOFIE A. KLEMETSEN, Hammerfest menighet, 15. juli 

75 

ØIVIND GJERTSEN, Tyrifjord menighet, 16. juni 

GUNHILD K. HEMNES, Kopervik menighet, 19. juni 

BODIL BRINGAKER, Sandefjord menighet, 23. juni 

KNUT WILLIAM HEIBERG, Ulsrud menighet, 25. juni 

KJELL SKYLLSTAD, Betel menighet, 30. juni 

EDITH IRENE WICKS, Betel menighet, 9. juli 

70 

ÅREMÅLSDAGER 

EILERT HARALD DAHL, Ålesund menighet, 22. juni 

JAN JOHAN INGULFSEN, Ramfjord menighet, 12. juli 

21

D I V E R S E 

Brukt Seventh-Day Adventist Bible Commentary, 10 bind 

ønskes kjøpt. Kontakt Gjermund Johansen på tlf. 400 83 697 

Hjertelig takk... 

... til Betel menighet, Den norske union, venner og familie for all 

oppmerksomhet på min 100-årsdag den 11. april 2003. Dagen 

ble god og minnerik. 

Margit Halvorsen 

SDA 

Kvinneforum 

Tema: «….men inni er vi ikke like» 

Sted: Hornsjø Høyfjellshotell ved Lillehammer 

Tid: 3. - 5. oktober 2003 

Seminarleder: Birgit Philipsen, ADRA Danmark 

Pris: kr. 1000,- 

Påmelding: DNU tlf. 32 16 16 70 eller 

32 12 14 45 

Bindende påmelding 

innen 22. september 2003 

BORRESTEVNET 

Sabbaten 21. juni 

Gjestetaler: Pastor Atle Haugen 

(distriktsleder i Adventistsamfunnets nordnorske distrikt) 

Det er blitt en tradisjon med friluftsgudstjeneste for hele 

familien i Borreparken like utenfor Horten tidlig på forsommeren 

hvert år. Etter hvert har dette arrangementet 

blitt så populært at folk også kommer fra menigheter i 

Telemark, Buskerud og Østfold. Det fellesskapet vi opplever 

ved å være sammen til bibelstudium, gudstjeneste og 

undervisning fra Guds Ord – og mye sang og musikk, blir 

spesielt idet vi samles i disse naturskjønne omgivelsene. 

Bibelstudium kl. 11.00 

«Høydepunktet: Det salige Håp» 

Det blir studium i smågrupper; dessuten alternativ sabbatsskole/»bibelsti» 

for barna og de voksne som ønsker å delta i 

denne varianten (kle deg for å kunne gå/løpe i skog og mark). 

Gudstjeneste kl. 12.30 

«Tvileren Tomas, deg og meg: 

Sammen i Guds nettverk» 

Det blir også her innslag for barna. 

Ettermiddagsmøte kl. 15.00 

«Nettverksbygging på Guds premisser» 

Ta med: Bibel, leksehefte, mat og drikke, campingstol etc. 

Værforbehold: Det er alltid spennende hvordan været blir. 

Vi har vært velsignet med godt vær de aller fleste gangene. 

Be om at det blir godt vær også denne gangen. Skulle 

det likevel bli regn eller for kaldt, vil møtene bli holdt i 

Adventkirken, Bullsgt. 15, Tønsberg. 

HJERTELIG VELKOMMEN! 

INSPIRASJONSUKE 

Har du lyst til å bli kjent med nye mennesker, friske opp 

gamle bekjentskaper, høre på interessante foredrag, spise 

god mat, nyte naturen – i det hele tatt bli fornyet på 

mange områder, vil vi foreslå at du setter av en uke i juli! 

HVEM KOMMER? 

Ty Gibson 

Forfatter og predikant som er opptatt av Guds nåde og 

kjærlighet – og som gjerne vil formidle videre 

det han selv har opplevd. 

Stephen Wallace 

Pastor som er mye brukt i skolesammenheng. 

Han leder bønneuker, holder foredrag og underviser 

på en praktisk og personlig måte. 

Kenneth Jørgensen 

Pastor og lærer som brenner for å spre evangeliet. 

Han skal blåse nytt liv i historiene om adventpionerene. 

TEMA 

Hvordan gi adventismen en ny giv 

DATO 

14. - 19. juli 2003 

STED 

Fredheim Helsesenter, Kongsberg 

For påmelding ring: 32 86 71 00 

Seminaravgift: kr. 700,- for hele uka, kr. 120,- pr døgn. 

NB! Egne aktiviteter for barna! 

B O L I G 

Vi ønsker oss flere adventister til Vesterålen. Rimelig 

hus til salgs. Godt vedlikeholdt med fire soverom, 

dobbelgarasje, uthus med 3 rom, ca. 5 mål tomt. Pris 

ca. 300.000. For nærmere opplysninger kontakt fam. 

Roger Pedersen, tlf. 76 14 76 78. 

Hybelleilighet til leie. 35m 2 hybelleilighet til leie på 

Røyse nær TVS. Solrik, usjenert, egen inngang, stue 

m/sovealkove, kjøkken, bad/WC, hvitevarer. Ledig fra 

01.07.2003. Ring 928 51 267 for nærmere info. 

Liten leilighet beliggende i gangavstand fra Tyrifjord 

videregående skole, til leie fra august. 1 soverom, 

stue og kjøkken. Kontakt: 32 15 77 90/402 10 455 

johny.havstein@tyrifjord.vgs.no 

Nyere møblert loftshybel Stavanger/Sandnes (ca. 

30m 2 ) til leie for student fra medio august. 

Eget bad, lån av vaskemaskin. Minikjøkken med kokeplater 

og kjøleskap. Kr. 2.500 pluss strøm. Ikke røyk og 

alkohol. Direkte buss til høgskolen. Tlf 51 63 36 00 / 

99 01 66 22 

Hytte til salgs. Liten tømmerkoie (15 m 2 ) på fjellet, 

ved Vikersund. Bygslet tomt. Prisant. kr 100.000. 

Sigmund Sæther, tel: 35 95 83 46, el. 481 39 598.

HEI I GJEN! 

Det er godt å ha en bestevenn som heter Jesus. 

Selv om Anders ikke var rik på penger, hadde han 

skjønt hva det var som var viktig i livet og hva 

som ga den virkelige rikdommen. En dame som heter 

Liv Nordhaug har skrevet noen vers om hvordan 

en bestevenn bør være: 

En å snakke med når en er sorgfull, 

en å smile til når en er glad. 

Ja, en trofast venn, en riktig god en, 

det behøver vi, det skulle alle sammen ha. 

En å ringe til når en er ensom, 

en å skrive til og vente svar. 



En å komme til når det går dårlig, 

en å synge med når alt er bra. 



Hilsen Merethe 

Oppgave! 

1. Hva heter Norges største isbre? 

2. Hvilken by blir kalt «Rosenes 

by?» 

3. Hvor ligger Gratishaugen? 

4. Ligger Tønsberg i Østfold? 

Løsningen sendes til Norsk Avholdsforbund, 

v/Merethe Berger, Akersgt. 74, 0180 OSLO eller 

navholds@online.no innen 27. juni 2003. 

HVEM ER 

RIKEST? 

Hentet fra «Bli kjent med Jesus», 

skrevet av Carsten Hjorth Pedersen. 

For lenge siden bodde det en rik mann på en stor gård ute 

på landet. Han hadde mange arbeidere hos seg. En natt 

fikk den rike mannen en merkelig drøm: 

En vandringsmann viste seg for ham og fortalte at den 

rikeste mannen i landet ville dø før solen gikk ned dagen 

etter. Da våknet den rike mannen og fikk ikke sove igjen, 

for han visste godt at det var han selv som var den rikeste i 

landet. 

Dagen etter sa han ikke noe til noen hva han hadde 

drømt. Men hvert minutt hele dagen var han redd han 

skulle falle overende og dø. Timene sneglet seg av sted. 

Endelig ble det kveld, og han gikk ut på jordet for å se på 

solnedgangen. Da han så solen synke ned og bli borte, ble 

han veldig glad. Han pustet lettet ut og tenkte: «Det var jo 

bare en drøm!» 

Han var på vei tilbake til huset da en av arbeiderne hans 

kom løpende bort til ham. Gutten fortalte at gamle Anders 

var død. 

Gamle Anders hadde jobbet og strevd som gårdsgutt 

hele sitt liv. Alle på gården var veldig glad i den gamle 

mannen. Hver dag mens han arbeidet, hadde han sunget 

salmer som han kunne utenat. Ofte hadde han snakket om 

«landet bakenfor alle fjellene, der Mesteren ventet på 

ham.» 

Da skjønte den rike mannen at det måtte være gamle 

Anders som var rikest i landet. Det var han som døde før 

solen gikk ned! 

Den rike mannen fikk ikke sove neste natt heller. Nå lå 

han og tenkte på hva rikdom er for noe og hvem som 

egentlig er rik. 

Jesus sier at den virkelige rikdommen er å være rik i Gud 

(Lukas-evangeliet kapittel 12, vers 21). Det er Jesus Kristus 

selv som er denne rikdommen. Han er «Mesteren» som 

ventet på Anders. Gamle Anders var den rikeste i landet 

fordi han kjente «Mesteren» Jesus. De som kjenner Jesus 

og tror på ham, er de rikeste i hele verden. 

««SSå skaall miinn Gudd, hhan soom err sså rriikk ppåå herlligghheett i KKrristtuuss 

JJeessuuss, ggi deerre altt dderree ttreennggeerr.»» (FFillippeerrbrreevett kkappiitttel 4 

vveerss 1199)) 

Løsning på oppgave i Advent Nytt 

mars 2003 var bokstaven K! 

Premier er sendt til: 

Marika R. Pettersen HØNEFOSS 

Monica Ursett RØYSE 

Marianne Rygnestad RØYSE 

Katrine og Sara Hernehult AKKERHAUGEN 

Olav Ekaas Moe MYKLAND

kan «mysteriet» erstatte «sannheten»? - Advent Nytt

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?