kan «mysteriet» erstatte «sannheten»? - Advent Nytt

✝
VI MINNES
✝
ROLV BERGE HANSEN
1/2-1950 – 28/2-2003
Pastor Rolv Berge Hansen
døde 17. april 2003, 76 år
gammel, og ble begravd fra
Greipstad kirke ved Kristiansand
fredag 25. april 2003.
Mange tok del i sørgehøytideligheten.
Sammen med
Rolvs nærmeste familie tok
en rekke pastorer og menighetsmedlemmer
del.
Pensjonistforeningen var
representert ved formannen
Kåre Kaspersen, Rolf Kvinge
og undertegnede. Pastor
Robert Hansen, sekretær i
DNU, hilste fra unionen og
takket for lang og tro tjeneste. Gunnar Holanger hilste fra
Arendal menighet. Båren var rikt smykket med blomster, bl.a.
kranser fra Adventistsamfunnet i Norge, Vestnorsk distrikt,
menighetene i Arendal, Kristiansand, Mandal, Songdalen kommune,
slekt og venner. Pastor Robert Hansen hilste fra DNU og la
ned en krans på båren. Det samme gjorde Gunnar Holanger på
vegne av menigheten i Arendal. Tone Holman Elvebråten sang
og spilte vakkert i kirken.
Rolv Berge Hansen ble født i Tjeldsund i Nord-Norge 13.
august 1926. Han vokste opp i et kristent hjem og kom som ung
til Onsrud Misjonsskole i Ullensaker. Etter seksårig misjonsutdanning
giftet han seg i 1949 med Ester Breivik og reiste til
Færøyene som pastor. Familien arbeidet der i flere år. Så fulgte år
med pastortjeneste forskjellige steder i Norge, avbrutt av teologiske
studier ved Newbold College i England. Her fikk han sin B.
A. i teologi. I 1971 tok han et avbrudd i tjenesten og gjennomførte
utdanning som fysioterapeut ved Skodsborg
Fysioterapiskole i Danmark. Befolkningen i Sogndalen kommune
fikk dernest glede av ham som fysioterapeut inntil han i 1989/99
måtte pensjonere seg av helsemessige årsaker.
Som pensjonist tok Rolv Berge Hansen aktivt del i pastoral tjeneste
på Sørlandet. Han var en høyt respektert pastor, kunnskapsrik
og glad i mennesker.
Rolv Berge Hansen hadde i sine seneste leveår store helseproblemer.
Han opplevde sterke smerter og store fysiske begrensninger.
Trass i dette var han i stand til å formidle håp og oppmuntring
til andre. Han formidlet sitt eget sterke håp om evig liv og
sin sterke tro på Jesus Kristus til sine medmennesker. Han etterlater
seg hustruen Ester, sønnene Hakon og Thorolf og datteren
Anett, svigerbarn og barnebarn. Ni barnebarn fulgte ham med
blomster til graven og tok også del i kirken med vakker sang.
Øivind Gjertsen
TORBJØRN VALTER SAGMO, Namsos
menighet, har gått bort. Torbjørn ble født 21.
oktober 1913 og vokste opp i Namsos som en
av ni søsken. I 1938 giftet han seg med sin Eva.
Familien planla krondiamantbryllup til sommeren.
Eva og Torbjørn fikk fire barn sammen – en
familie han satte stor pris på. Han var glad i barn
og var svært interessert i sine ni barnebarn og
13 oldebarn. Han tenkte mye på sine og ba for
dem hver dag. Torbjørn hadde godt humør og
klarte å se det lyse i livet. Familie og venner sitter
igjen med mange gode minner. Troen betydde
mye for Torbjørn, og livet hans var fylt av
håp; håpet om at Jesus gjør i stand et sted for
oss og at han snart kommer igjen for å hente oss
hjem. Dette håpet fant han i Adventkirken, og
Torbjørn ble døpt i 1945 av pastor Skyllstad.
Adventkirken hadde en stor plass i hans hjerte.
Han deltok aktivt i menigheten og hentet gjerne
folk til kirken. Torbjørn Valter Sagmo gikk brått
bort 9. april 2003. En kjærlig og snill ektemann,
far, bestefar, oldefar og venn har gått bort. Han
sovnet i troen på sin frelser og med håp om
oppstandelsen og løftet om en ny himmel og en
ny jord. Familie og bekjente tok farvel fra
Sykehuskapellet i Namsos der undertegnede
forrettet. Må de gode minner og håpet om oppstandelse
fortsette å gi trøst og håp i dagene
som kommer. Vi lyser fred over Torbjørn Valter
Sagmos gode minne.
Tom K. Angelsen
ESTER SKONNORD døde 16. mars, vel 83 år
gammel. Hun ble døpt og opptatt i menigheten i
Drammen som ganske ung. Hun var født og
oppvokst i by, men levde sitt voksne liv som
småbrukerkone. Med fire barn fikk hun sin rikelige
del av det slitet som følger med et slikt yrke.
Tålmodig, vennlig og selvoppofrende skapte
hun et hjem som barna minnes med glede og
takknemlighet. Hun var alltid til stede. Hun stilte
opp uten å klage selv når kreftene begynte å ta
slutt. Hun var en hjemmets kvinne, en mor i
ordets beste betydning. Hun var også en mor i
Israel. Inntil sin død arbeidet hun, sammen med
sin mann Thorleif, med å spre det evangeliet
som hun satte så høyt. Den vidunderlige sannhet
om den uforskyldte troens rettferdighet ble
hennes egentlige livsinnhold. Dette arbeidet ga
henne mange skuffelser og mye motgang. Men
selv om menigheten ikke lenger ønsket å ha
henne som medlem, bevarte hun sin tro og
levde et liv som var evangeliet verdig. Hun døde
i trygg forvissning om at hennes synd var sonet
og skylden betalt – fortsatt levende opptatt av
at dette måtte bli en virkelighet for oss alle.
Bisettelsen foregikk fra en fullsatt Siljan kirke
20 A D V E N T N Y T T – J U N I 2 0 0 3 ■ ■ ■