Advent Nytt 1-2008

TOPPTEKST
SISTE NYTT
FORVANDLET AV JESUS
Terje Larsen (48) fra Larvik ble døpt i mars 2007. Les historien om hvordan han etter 25
år med tungt stoffmisbruk ble satt fri. I dag er han helt rusfri, og lever et liv for Gud.
Rusen kom tidlig inn i livet til Terje. Etter
en arbeidskonflikt mistet han jobben
og følte at livet ramlet sammen. Han var
da 18 år. Dette var starten på et mangeårig
rusmisbruk. Som 20 åring satte han sitt
første skudd med amfetamin. Slik fortsatte
livet, med stadig større og kraftigere doser.
Flere ganger var han døden nær. For tre
år siden kom vendepunktet, da han innså
at han måtte velge mellom livet
eller døden.
Kroppen var
fullstendig
utkjørt, han
var bare
skinn og
bein. Terje
forteller: ”I
fortvilelse
ropte jeg til
Gud etter
hjelp. Nå i dag
forstår jeg at
”For tre år siden var jeg et vrak, men
Jesus reiste meg opp.”
KJÆRE BRØDRE OG SØSTRE
KARI LILL SANDHOLT
Noen lurer på hvorfor det koster så mye.
Kan de ikke bare sitte i enkle plankehus
med jordgulv? Og det gjør de - inntil de får
samlet nok midler til noe større og bedre. Jeg
vil gjerne fortelle litt om deres ønske om å
ære og hedre Jesus gjennom sine gudshus.
Det finnes så mange samfunn som misjonerer
i Afrika, og mange slags kirker fylles
av mennesker i nød. Kenyanerne er et stolt
folkeslag som ønsker å demonstrere sin tro
på en stor Gud som velsigner. De fylles lett
av ærefrykt der omgivelsene inviterer til det.
De ønsker å demonstrere sin tro, og er trofaste
arbeidere i Guds vingård. Menighetens
medlemmer, og mange andre som kommer,
får mot og styrke gjennom fellesskapet, og
kirkene fylles like fort som de bygges.
Vår nye venn, Ezekiel fra Kenya, var en
av kolportørene i Norge denne sommeren.
Han utdanner seg til pastor, og ønsker å
reise hjem til sitt distrikt for å være med å
Gud hørte dette ropet. På et sommerstevne
på Fredheim fikk jeg høre følgende ord fra
profeten Jeremia: ’Rop på meg, så vil jeg
svare deg og fortelle deg store, ufattelige
ting, som du ikke kjenner til’. (Jer 33,3) Da
forsto jeg at Gud hadde hørt mitt rop og
vært med hele veien. Da beslutningen om
å slutte med narkotika var tatt begynte
en steintøff prosess, og jeg må i dag bare
konstatere at Den Hellige Ånd jobbet
knallhardt med meg. At jeg klarte å holde
meg rusfri er et mirakel. Jeg begynte sakte
men sikkert å komme tilbake til livet, en
dag av gangen. Når tankene ble klare
kunne jeg starte en refleksjon over livet.
Jeg kom fram til at kjernen i det nye livet
måtte bygges på sannhet og kjærlighet.
’Hva betyr det?’, spurte jeg meg selv. Jeg
forstod etter hvert at denne livsholdningen
måtte være en aktivitet, ikke en teori. Jeg
begynte å dra i gang et nettverk som skulle
hjelpe narkomane her i Larvik. Da den nye
Adventkirka i Larvik skulle åpnes ble Agnes
Møller Jensen invitert. Kollekten skulle gå
til det arbeidet hun på frivillig basis gjorde
for narkomane i Larvik. Hun inviterte meg
framskynde Jesu gjenkomst. Vår menighet
sendte med ham penger til å kjøpe to drektige
kuer til hans mor, som er enke og alene
med to barn. Kalvene skulle hun gi videre.
Ezekiel hadde ikke noe ønske om å bli i
Norge. Han ville hjem der mottageligheten
for vårt budskap er så stor. Han var skremt
av å møte et folk med så store velsignelser,
men som viste så liten takknemlighet og tok
alt som en selvfølge.
Vi er noen som lot oss bevege av nøden
vi så. Den materielle nøden har lett for å
overskygge, men som lærer, ble jeg selv
opptatt av barna. Ingen kan hjelpe alle,
men alle kan hjelpe noen! Nå har vi fire
ungdommer og en student som får betalt
sin skolegang. Tre av disse har søsken som
vi så gjerne skulle ha hjulpet, men det er så
vanskelig å finne noen som vil engasjere
seg. ADRA er vårt offisielle ansikt som vi
svært gjerne vil støtte! Det er bare det at
med, og det gikk bare noen få minutt før
jeg kjente en sterk overbevisning om at
dette skulle bli mitt hjem. Det var ikke
talen, eller sangen, det var menneskene
som fikk meg til å føle meg hjemme. Dette
er nå nesten 2 år siden. Etter hvert begynte
jeg å studere Bibelen sammen med Morten
Sørum. 31 mars 2007 ble jeg døpt i Adventkirken
i Tønsberg og det gav meg en helt
ubeskrivelig glede. I 1. Korinterbrev sier
Paulus at enhver må bli på den plass han
hadde da han ble kalt, og gjøre det for Gud
(1. Kor. 7,24). Derfor handler livet mitt i dag
om å hjelpe mennesker som er der jeg har
vært.”
Terje gleder seg over det nye livet. Et
liv der Jesus er grunnmuren. Hans to døtre
var til stede da han ble døpt av pastor Karl
Johan Bergland. Og for første gang på 9
år skal han igjen få feire jul med ett av
barna, sin eldste datter på 18 år. ”Jeg er så
takknemlig, Gud har vært så god mot meg.
For meg er hver ny dag en gave, og selv om
vanskeligheter kan oppstå er det umulig for
meg å ikke lovprise Gud.”
Da jeg var i Kenya sommeren 2005 så jeg et mektig kirkebygg. Denne kirken ligger
på en høyde i byen Embu. Menighetens offervilje, i form av midler og dugnad, hadde
brukt fire år på å reise bygningen vi så. Med gaver fra Norge varte det ikke lenge før
kirken var i bruk. Ikke ferdig, men i bruk av mange hundre mennesker.
jeg har møtt disse barna/ungdommene,
og klarer ikke å glemme. Ja, vil heller ikke
glemme. ”Det du har gjort mot en av disse
mine minste, har du gjort mot meg!”
Måtte du også få kjenne gleden ved at
Gud legger en nød på deg – for andre. Din
skjerv betyr noe i den store sammenhengen,
og himmelen velsigner en glad giver.
Dersom du blir svaret på familiers bønner
for sine barn kan du kontakte meg på min
e-post: mispa@c2i.net
Må vår himmelske Far bevare, velsigne
og øke vår tro i denne, for så mange, vanskelige
tid.
Vil du støtte dette prosjektet
gjennom Adventistsamfunnets
kanaler kan du bruke denne
kontoen: 3000.30.30160
ADVENT NYTT 01•2008 | 9