24.12.2012 Views

Jobb & Utdanning - Advent Nytt

Jobb & Utdanning - Advent Nytt

Jobb & Utdanning - Advent Nytt

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

LESERBREV TIL ADVENT NYTT bør normalt ikke overstige 250 ord<br />

(ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra<br />

plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil<br />

ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet<br />

for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret.<br />

Samarbeid og kontakt<br />

med andre kristne<br />

I artikkelen «Blind- eller gratispassasjerer?» i januar-utgaven av<br />

<strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong>, kom jeg i skade for å videreføre en informasjon<br />

om at Norges Frikirkeråd var medlem av Nordisk Økumenisk<br />

Råd inntil sistnevnte ble nedlagt – uten å kvalitetssikre denne<br />

informasjonen. Det vil jeg gjerne beklage.<br />

Jeg hadde plukket opp denne informasjonen i medias omtale<br />

høsten 2003. I kontakt med Vårt Land opplyser de at dette<br />

var bygget på Årbok for Den norske kirke 2003, side 344, hvor<br />

Nordisk Økumenisk Råd var presentert. Der var Norges<br />

Frikirkeråd og Norges Kristne Råd listet opp som medlemmer<br />

og observatører. På Internettsiden til Nordisk Økumenisk Råd<br />

står Norges Frikirkeråd oppført kun med observatørstatus.<br />

Denne presiseringen endrer lite på mitt hovedanliggende i<br />

artikkelen. Det er et faktum at sterke krefter blant medlemmene<br />

i Norges Frikirkeråd ønsker en sammenslåing med Norges<br />

Kristne Råd. Norges Frikirkeråds sterke engasjement innenfor<br />

rammen av observatør til Nordisk Økumenisk Råd avspeiler<br />

også dette. Når vi vet hvilke tanker som gjør seg gjeldende, er<br />

det viktig for oss å være årvåkne for denne utviklingen.<br />

Spørsmålet er ikke hva vi gjør hvis det blir aktuelt med en<br />

sammenslåing, men hva gjør vi når det skjer?<br />

Spørsmålet dreier seg også om engasjement i forhold til<br />

økumenisk orienterte organisasjoner generelt. Det er ingen tvil<br />

om at den økumeniske bevegelse har som målsetting en organisatorisk<br />

enhet kirkesamfunnene imellom. Dette er neppe en<br />

framskutt tanke blant de ansvarlige og deltakerne i lokale<br />

arrangement som f. eks. den årlige økumeniske bønneuken for<br />

kristen enhet. Likevel ser vi også her at det flyttes grenser for<br />

hvert år.<br />

Fra Vatikankonsil II har det vært arbeidet målbevisst og langsiktig.<br />

Roma er målet! Det er vel ingen som i denne sammenheng<br />

forundres over at det er fra denne kanten man ivrer mest<br />

for en organisatorisk sammenslåing? I adventistisk sammenheng<br />

har vi mye materiell som tydelig peker på hvilken retning<br />

dette går – og hvordan det hele vil ende. I dette lys må jeg få<br />

lov å gjenta spørsmålet: Hvorfor engasjerer<br />

<strong>Advent</strong>istsamfunnet seg i et samarbeid langs en vei vi likevel<br />

ikke kan fullføre?<br />

Når dette er sagt, skal vi selvfølgelig ha kontakt med kirkeledere<br />

og menighetsmedlemmer fra andre kirkesamfunn. De<br />

dialoger som har funnet sted er verdifulle bidrag for å rydde<br />

misforståelser og fordommer av veien for begge parter.<br />

Kommunikasjon vil alltid være positivt og av det gode. I noen<br />

saker som for eksempel bibelspredning, avholdssaken, humanitært<br />

hjelpearbeid etc. kan vi også samarbeide. Vi trenger som<br />

adventister å ha venner og omgås både andre kristne og ikkekristne<br />

i en mye større grad enn hva vi har praktisert i fortiden.<br />

For hvordan skal vi ellers kunne dele med dem det budskapet<br />

vi er betrodd? Spørsmålet, slik jeg ser det – blir noe annerledes<br />

når vi vurderer hvor langt vi kan og bør engasjere oss i<br />

økumenisk samarbeid formalisert gjennom organisasjoner?<br />

Spørsmålet blir også om slikt engasjement blir en «blindvei»<br />

som demper vår aktivitet i det evangeliserende arbeidet? La<br />

A D V E N T N Y T T<br />

MIN MENING<br />

Innlegg som er relevante for <strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong> bør tilstrebe en saklig<br />

framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon. Redaksjonen<br />

er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til<br />

uttrykk.<br />

Red.<br />

oss ikke «lure» hverandre med å ufarliggjøre det som skjer. Vi<br />

preges naturlig nok også av det som er «in» i tiden. Økumenisk<br />

arbeid i sin natur forutsetter at man toner ned læremessige<br />

forskjeller og ikke «stjeler sauer» hos hverandre, og i fellesskap<br />

heller konsentrerer innsatsen om å vinne kirkefremmede. Vår<br />

oppgave som Syvendedags <strong>Advent</strong>ister er å arbeide aktivt for å<br />

vinne både kirkefremmede og de som allerede er kristne i<br />

andre kirkesamfunn.<br />

Karl Johan Bergland<br />

Hva med det niende bud?<br />

Som samfunn gleder vi oss over lyset vi har fått over sabbatsbudet,<br />

men kanskje vi trenger mer lys over de andre budene<br />

også, for eksempel det niende?<br />

Når kristne i andre samfunn sier at «jeg er frelst», er det<br />

mange hos oss som har motforestillinger og henviser til en<br />

uttalelse av Ellen G. White om at vi ikke skal bruke det uttrykket.<br />

På hennes tid var det grupperinger som hevdet «en gang<br />

frelst, alltid frelst, og det var den ideen hun imøtegikk. Men<br />

hvem hevder det i dag? Hva mener kristne i andre samfunn når<br />

de sier «jeg er frelst»? Jo, ganske enkelt at jeg har tatt imot<br />

frelsen i Jesus Kristus og er et Guds barn. Dersom vi tillegger<br />

dem en annen tolkning, bryter vi det niende bud om ikke å si<br />

falskt vitnesbyrd mot sin neste. Vi trenger å lære motpartens<br />

språk for å unngå misforståelser. De erkjenner som vi, muligheten<br />

til å falle fra, men gleder seg over den herlige visshet at jeg<br />

er et Guds barn i dag.<br />

For noen år siden hadde vi et helt kvartal i sabbatsskolen<br />

om frelsesvisshet, og jeg trenger stadig å bli minnet om det.<br />

Satan unner oss ikke denne vissheten som er selve grunnlaget<br />

for gleden i Herren. Glemmer vi at frelsen har to faser? Av nåde<br />

ER dere frelst, sier Paulus. Det gjelder her og nå. Så har vi den<br />

endelige frelsen når Jesus kommer igjen. Ellen G. White hadde<br />

et mer nyansert syn på frelsen enn vi kanskje er klar over. Hun<br />

sier nemlig et annet sted: «Du behøver ikke å tvile på om du er<br />

frelst eller ikke. Tror du på Jesus som din personlige frelser? Da<br />

har du grunn til å fryde deg!» Han som siterte dette i bladet<br />

Review avsluttet med følgende setning: «Det er en tragedie at<br />

det råder så mye forvirring i dag om dette emnet.» Kanskje nettopp<br />

det er hovedårsaken til den fordom vi ofte møter.<br />

En kvinne på Sørlandet hadde holdt sabbat i flere år før hun<br />

ble kjent med adventister. Jeg glemmer ikke hennes uttalelse<br />

etter at hun hadde vært på flere av våre møter: «Det er så riktig<br />

alt det de forkynner, men de er så lite glade!» Var det manglende<br />

frelsesvisshet? La ikke den onde få stjele denne dyrebare<br />

gaven fra oss så vi av hjertet kan synge: SALIGE VISSHET,<br />

JESUS ER MIN.<br />

Maria Molvik<br />

4 3 - 2 0 0 4

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!