Jobb & Utdanning - Advent Nytt
Jobb & Utdanning - Advent Nytt
Jobb & Utdanning - Advent Nytt
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
LESERBREV TIL ADVENT NYTT bør normalt ikke overstige 250 ord<br />
(ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra<br />
plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil<br />
ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet<br />
for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret.<br />
Samarbeid og kontakt<br />
med andre kristne<br />
I artikkelen «Blind- eller gratispassasjerer?» i januar-utgaven av<br />
<strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong>, kom jeg i skade for å videreføre en informasjon<br />
om at Norges Frikirkeråd var medlem av Nordisk Økumenisk<br />
Råd inntil sistnevnte ble nedlagt – uten å kvalitetssikre denne<br />
informasjonen. Det vil jeg gjerne beklage.<br />
Jeg hadde plukket opp denne informasjonen i medias omtale<br />
høsten 2003. I kontakt med Vårt Land opplyser de at dette<br />
var bygget på Årbok for Den norske kirke 2003, side 344, hvor<br />
Nordisk Økumenisk Råd var presentert. Der var Norges<br />
Frikirkeråd og Norges Kristne Råd listet opp som medlemmer<br />
og observatører. På Internettsiden til Nordisk Økumenisk Råd<br />
står Norges Frikirkeråd oppført kun med observatørstatus.<br />
Denne presiseringen endrer lite på mitt hovedanliggende i<br />
artikkelen. Det er et faktum at sterke krefter blant medlemmene<br />
i Norges Frikirkeråd ønsker en sammenslåing med Norges<br />
Kristne Råd. Norges Frikirkeråds sterke engasjement innenfor<br />
rammen av observatør til Nordisk Økumenisk Råd avspeiler<br />
også dette. Når vi vet hvilke tanker som gjør seg gjeldende, er<br />
det viktig for oss å være årvåkne for denne utviklingen.<br />
Spørsmålet er ikke hva vi gjør hvis det blir aktuelt med en<br />
sammenslåing, men hva gjør vi når det skjer?<br />
Spørsmålet dreier seg også om engasjement i forhold til<br />
økumenisk orienterte organisasjoner generelt. Det er ingen tvil<br />
om at den økumeniske bevegelse har som målsetting en organisatorisk<br />
enhet kirkesamfunnene imellom. Dette er neppe en<br />
framskutt tanke blant de ansvarlige og deltakerne i lokale<br />
arrangement som f. eks. den årlige økumeniske bønneuken for<br />
kristen enhet. Likevel ser vi også her at det flyttes grenser for<br />
hvert år.<br />
Fra Vatikankonsil II har det vært arbeidet målbevisst og langsiktig.<br />
Roma er målet! Det er vel ingen som i denne sammenheng<br />
forundres over at det er fra denne kanten man ivrer mest<br />
for en organisatorisk sammenslåing? I adventistisk sammenheng<br />
har vi mye materiell som tydelig peker på hvilken retning<br />
dette går – og hvordan det hele vil ende. I dette lys må jeg få<br />
lov å gjenta spørsmålet: Hvorfor engasjerer<br />
<strong>Advent</strong>istsamfunnet seg i et samarbeid langs en vei vi likevel<br />
ikke kan fullføre?<br />
Når dette er sagt, skal vi selvfølgelig ha kontakt med kirkeledere<br />
og menighetsmedlemmer fra andre kirkesamfunn. De<br />
dialoger som har funnet sted er verdifulle bidrag for å rydde<br />
misforståelser og fordommer av veien for begge parter.<br />
Kommunikasjon vil alltid være positivt og av det gode. I noen<br />
saker som for eksempel bibelspredning, avholdssaken, humanitært<br />
hjelpearbeid etc. kan vi også samarbeide. Vi trenger som<br />
adventister å ha venner og omgås både andre kristne og ikkekristne<br />
i en mye større grad enn hva vi har praktisert i fortiden.<br />
For hvordan skal vi ellers kunne dele med dem det budskapet<br />
vi er betrodd? Spørsmålet, slik jeg ser det – blir noe annerledes<br />
når vi vurderer hvor langt vi kan og bør engasjere oss i<br />
økumenisk samarbeid formalisert gjennom organisasjoner?<br />
Spørsmålet blir også om slikt engasjement blir en «blindvei»<br />
som demper vår aktivitet i det evangeliserende arbeidet? La<br />
A D V E N T N Y T T<br />
MIN MENING<br />
Innlegg som er relevante for <strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong> bør tilstrebe en saklig<br />
framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon. Redaksjonen<br />
er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til<br />
uttrykk.<br />
Red.<br />
oss ikke «lure» hverandre med å ufarliggjøre det som skjer. Vi<br />
preges naturlig nok også av det som er «in» i tiden. Økumenisk<br />
arbeid i sin natur forutsetter at man toner ned læremessige<br />
forskjeller og ikke «stjeler sauer» hos hverandre, og i fellesskap<br />
heller konsentrerer innsatsen om å vinne kirkefremmede. Vår<br />
oppgave som Syvendedags <strong>Advent</strong>ister er å arbeide aktivt for å<br />
vinne både kirkefremmede og de som allerede er kristne i<br />
andre kirkesamfunn.<br />
Karl Johan Bergland<br />
Hva med det niende bud?<br />
Som samfunn gleder vi oss over lyset vi har fått over sabbatsbudet,<br />
men kanskje vi trenger mer lys over de andre budene<br />
også, for eksempel det niende?<br />
Når kristne i andre samfunn sier at «jeg er frelst», er det<br />
mange hos oss som har motforestillinger og henviser til en<br />
uttalelse av Ellen G. White om at vi ikke skal bruke det uttrykket.<br />
På hennes tid var det grupperinger som hevdet «en gang<br />
frelst, alltid frelst, og det var den ideen hun imøtegikk. Men<br />
hvem hevder det i dag? Hva mener kristne i andre samfunn når<br />
de sier «jeg er frelst»? Jo, ganske enkelt at jeg har tatt imot<br />
frelsen i Jesus Kristus og er et Guds barn. Dersom vi tillegger<br />
dem en annen tolkning, bryter vi det niende bud om ikke å si<br />
falskt vitnesbyrd mot sin neste. Vi trenger å lære motpartens<br />
språk for å unngå misforståelser. De erkjenner som vi, muligheten<br />
til å falle fra, men gleder seg over den herlige visshet at jeg<br />
er et Guds barn i dag.<br />
For noen år siden hadde vi et helt kvartal i sabbatsskolen<br />
om frelsesvisshet, og jeg trenger stadig å bli minnet om det.<br />
Satan unner oss ikke denne vissheten som er selve grunnlaget<br />
for gleden i Herren. Glemmer vi at frelsen har to faser? Av nåde<br />
ER dere frelst, sier Paulus. Det gjelder her og nå. Så har vi den<br />
endelige frelsen når Jesus kommer igjen. Ellen G. White hadde<br />
et mer nyansert syn på frelsen enn vi kanskje er klar over. Hun<br />
sier nemlig et annet sted: «Du behøver ikke å tvile på om du er<br />
frelst eller ikke. Tror du på Jesus som din personlige frelser? Da<br />
har du grunn til å fryde deg!» Han som siterte dette i bladet<br />
Review avsluttet med følgende setning: «Det er en tragedie at<br />
det råder så mye forvirring i dag om dette emnet.» Kanskje nettopp<br />
det er hovedårsaken til den fordom vi ofte møter.<br />
En kvinne på Sørlandet hadde holdt sabbat i flere år før hun<br />
ble kjent med adventister. Jeg glemmer ikke hennes uttalelse<br />
etter at hun hadde vært på flere av våre møter: «Det er så riktig<br />
alt det de forkynner, men de er så lite glade!» Var det manglende<br />
frelsesvisshet? La ikke den onde få stjele denne dyrebare<br />
gaven fra oss så vi av hjertet kan synge: SALIGE VISSHET,<br />
JESUS ER MIN.<br />
Maria Molvik<br />
4 3 - 2 0 0 4