Jobb & Utdanning - Advent Nytt

More documents

Recommendations

Info

katolske oppfatningen av communio [fellesskap], som den katolske økumeniske visjon.» 12 I sine bilaterale samtaler har katolikkene lagt merke til at samtalene vanligvis «definerer den synlige enheten blant alle kristne som communion-enhet, og er enige om å forstå dette – i samsvar med den opprinnelige trinitarianske modellen – ikke som ensartethet, men som enhet i ulikhet og ulikhet i enhet.» 13 Syvendedags adventister, derimot, ser fortsatt denne modellen som uakseptabel. Noen forstår apostolsk tro på en måte som er en forvrengning av denne troen. I adventistisk tankegang er det så å si umulig å skille vår forståelse av evangeliet fra andre trospunkter. Adventistenes læresetninger er ikke uavhengige enheter, men en enhet som er sentrert i Jesus. Når læresetningene ses som en helhet, skapes en teologi som er større enn de enkelte delene. Risker Adventistenes hensikt med å involvere seg i samtaler med andre trossamfunn, har aldri vært å søke enhet med andre kirkelige grupper. Vi har benyttet slike samtaler som et middel til å dele vår sanne identitet og vårt oppdrag med andre, og som en måte å eliminere misforståelser og fordommer mot oss på. I den forbindelse har rådet for tro og mellomkirkelige forhold (Council on Interchurch/Faith Relations) i Generalkonferensen spilt en betydelig rolle; den har vært til stor nytte for Adventistmenigheten og har representert den med verdighet og respekt. 14 Alle samtaler, formelle eller uformelle, innbærer risker så vel som fordeler. Her er noen av riskene: ❤ A D V E N T N Y T T UNDERVISNING 1. Menighetens enhet kan bli kompromittert. Vi lever i en tidsalder med mistenksomhet og frykt for konspirasjoner. Det er mange menighetsmedlemmer, noen av dem i ytterkanten av menigheten, som konsekvent ser sammensvergelser i alt menighetens ledere og teologer gjør. De får høre at menigheten er i samtaler med et annet kirkesamfunn, og umiddelbart mistenker de at våre trospunkter blir forandret eller kompromittert. Andre ganger kan de oppfatte menighetens deltakelse i mellomkirkelige samtaler som en trussel mot vår misjon, spesielt i sammenheng med begivenhetene i de siste dager. Denne risken kunne være mindre dersom det var bedre kommunikasjon mellom menighetens ledere og menighetsmedlemmene om begrunnelsen for slike møter. 2. Kompromittere vår tro. De som er involvert i samtaler med andre kristne grupper kan bli fristet til å legge mindre vekt på ulikhetene mens de legger mer vekt på likhetene. Dette ser faktisk ut til å være en del av psykologien i forbindelse med samtaler på tvers av trosretningene når Kirkenes verdensråd er involvert. Risken for å fremstille ulikhetene på en uriktig måte er alltid til stede når man ønsker å gjøre dem mer spiselige for samtalepartneren. Det er derfor svært viktig for menigheten å være sikker på at de personene som blir utpekt til å delta i samtalene har grundig kjennskap til det vi tror, har personlig forpliktet seg på vårt budskap og at de ikke skammer seg over det. De burde ikke gå til møtene for å inngå kompromisser eller forhandle om hva vi tror, men representere oss etter beste evne. 18 3 - 2 0 0 4 3. Kompromittere evangelisme. Det å komme for nær andre religiøse samfunn kan vanskeliggjøre vårt misjonsoppdrag overfor dem. Det er fristende å trekke den konklusjon at siden troende i disse trossamfunnene er gode kristne, har vi lite eller ingenting å tilby dem. Hvorfor skulle vi innby dem til å bli adventister? Ville vi føle oss fri til å fortelle medlemmene av disse trossamfunnene at evangeliet og loven ikke står i motstrid til hverandre, eller at det deres pastor forteller dem om sabbaten og Jesu annet komme er falskhet? Derfor er det viktig for oss, når vi har samtaler med andre religiøse grupper, både å legge vekt på våre trospunkter så vel som vårt misjonsoppdrag. De må forstå at vi har en spesiell rolle i den kristne verden, og at vårt mål ikke er noe spesielt religiøst samfunn, men hele verden. Vårt misjonsoppdrag er at vårt budskap skal gå ut til hvert folk, tungemål og nasjon. Vi bør gjøre det klart at proselyttering ikke er galt, men er en vesentlig del av den friheten som Gud har utrustet menneskene med, og at dette er en sunn måte å holde på en balanse av uensartethet som er så nødvendig i vår søken etter sannhet. Det er viktig å påpeke at når man blir konfrontert med andre alternativer til trospunktene, har vi alle en rett til å vurdere og revurdere det vi har, og til og med oppgi ideer vi kjæler for. Fordeler Til tross for de potensielle riskene er det også potensielle fordeler i forbindelse med det å møte andre kristne. Derfor burde vi ikke søke å hindre, formelt eller uformelt, det å ta kontakt med andre kristne eller til og med andre religioner. SDA KVINNEFORUM Treff 23.-25. april 2004 Sted: Rivermont ved Harstad Tema: «Ungdom, overgang, solnedgang» Seminarleder: Dr.med. Serena Tonstad Pris: Enerom kr. 700,- / Dobbeltrom kr. 600,- Sengetrekk tas med! Påmelding innen 15.april Ring DNU 32161679 eller Turid Myklebust 32121445 eller 97956112 DAMER I ALLE ALDRE HJERTELIG VELKOMMEN TIL ÅRETS «OPPHYGGELIGE» WEEKEND
1. Dele vårt budskap med menighetsledere som er ikke-adventister. Samtaler med andre mennesker utenfor adventistkretsen burde ses på som en del av vår evangelistiske aktivitet; ikke at vi gjør åpenlyse forsøk på å omvende dem, men at vi deler vår tro med dem. Det er vårt ansvar å informere den kristne verden om grunnen for vår eksistens som et religiøst samfunn. Vår vektlegging av ting som har å gjøre med endens tid krever at vi gjør vårt budskap godt kjent i hele den kristne verden. Vi burde bruke hver anledning til å gjøre kjent for andre den sannheten for endetiden som vi forkynner. 2. Den nærværende sannhet på en tiltalende måte. Sannsynligvis er det en av de viktigste fordelene ved det å ha samtaler med andre kristne at vi blir utfordret til å vurdere vår lære og forsøker å uttrykke dem på en ikke-konfronterende måte. I samtaler med andre kristne er det uunngåelig at det kommer til konfrontasjon vedrørende uforenlige ideer, men disse ideene må man legge fram på en ikke-truende, til og med tiltalende, måte. Hensikten med å holde fram spesielle sannheter burde ha som mål å få venner, ikke fiender. Det betyr ikke at vi skal ofre sannhet for å oppnå vennskap, men at hver anstrengelse må gjøres for å legge fram sannheten i en tiltrekkende innpakning. Dette innebærer at vi må gi vårt budskap en innpakning som vil gjøre det lettere å forstå og det vil lede andre til å erkjenne, selv om de fremdeles er uenige med oss, at det er fornuft i det vi sier og at det har en bibelsk basis. 3. Avklare spørsmål på en uformell måte. I tillegg til de avhandlingene som blir lagt fram i møtene og som har å gjøre med vårt budskap og misjonsoppdrag, er det mange muligheter for uformelle samtaler. Disse viktige øyeblikkene skaper en anledning til å snakke mer fritt enn i et åpent møte. Vanligvis har våre samtalepartnere mange spørsmål som de føler seg fri til å snakke om når vi spaserer litt rundt i en pause eller når man spiser UNDERVISNING sammen. Ved slike møter blir vi bedre kjent med hverandre, og av og til blir det stilt spørsmål bak kulissene på grunnlag av et voksende vennskap. Man kan trygt si at disse spørsmålene ikke ville blitt stilt i de mer formelle omstendighetene under hovedmøtene. Her får vitnetjenesten en mer personlig dimensjon på et tidspunkt da faren for konfrontasjon er liten. 4. Eliminere fordom. Nært beslektet med de andre bemerkningene, er det også slik at samtaler er svært nyttige for å framlegge pålitelig informasjon om vår menighet som vil bidra til å redusere fordom. I noen tilfeller har fordommen vært Adventister har ikke isolert seg selv fra den kristne verden og dens søken etter enhet... så sterk at det har vært vanskelig for vår motpart å godta at vi faktisk forteller dem våre virkelige standpunkt i et spesielt teologisk emne. Deres forutfattede ideer har hindret dem i å lytte. På den annen side kan også vi adventister ha feilaktige eller unøyaktige oppfatninger om andre kirkesamfunn eller grupper av troende. Bare sannhet er det som har størst virkning når man har med andre å gjøre. Feilaktige stereotype oppfatninger og mangel på korrekt informasjon svekker vårt vitnesbyrd. Det er selve hensikten med samtalen å skape en atmosfære der vi er villige til å lytte til hverandre i en vennlig og kristelig ånd. Konklusjon Adventister har ikke isolert seg selv fra den kristne verden og dens søken etter enhet. Vi har vært selektive i vårt engasjement i samtaler med andre religiøse samfunn, ikke fordi vi ønsker å tilstrebe enhet på deres premisser, men fordi vi ønsker å gjøre oss selv kjent og samtidig eliminere misforståelser. Det er viktig for oss som teologer og pastorer å holde klart i tankene at når vi er med på aktiviteter sammen med representanter for andre religiøse samfunn, er vi kalt til å representere, ikke bare vårt private syn på den menigheten vi tjener. Vår selv-forståelse gjør det umulig for oss å delta i en økumenisk dialog i den retning som er staket ut av 3 - 2 0 0 4 19 A D V E N T N Y T T den økumeniske bevegelse slik den framstår innen Kirkenes verdensråd og Den romersk-katolske kirke. Vi burde likevel dra fordel av den økumeniske ånden for å gjøre oss selv og vårt misjonsoppdrag og budskap bedre kjent på en effektiv og troverdig måte. __________ Kilder: 1 Walter Raymond Beach and Bert Beverly Beach, Pattern for Progress: The Role and Function of Church Organization (Hagerstown, Md: Review and Herald Pub. Assn., 1985), 100. Se også, Statements, Guidelines and Other Documents: A Compilation (Silver Spring, Md.: GC Communication Department, 2000), 122. 2 Blant det varierte materialet på dette området, se følgende: Bert Beverly Beach, Vatican II: Bridging the Abyss (Washington, D.C.: Review and Herald Pub. Assn., 1968), 259-266; Walter R. Beach, «SDA Relations to the National and World Councils of Churches,» Review and Herald, October 9, 1969, 6, 7; Idem., «Why we Stand Apart,» Review and Herald, October 16, 1969, 6,7; Bert B. Beach, «The World Council of Churches: Seventh-day Adventist Conversations and Their Significance,» Ministry, May 1970, 13-15; June 1970, 59-61; Jean Zucher, «Why Adventist Don’t Join the WCC,» Ministry, March 1979, 10-12; May 1979, 6-8; «Ecumenism,» in Seventh-day Adventist Encyclopedia, vol. A-L, edited by Don F. Neufeld (Hagerstown, Md.: Review and Herald Pub. Assn., 1996), 491- 493. 3 Harding Meyer, That All May Be One: Perceptions and Models of Ecumenicity (Grand Rapids, Mich.: Eerdmans, 1999), 43. 4 For en nærmere utredning, vennligst se Meyer, One, 81-100, som jeg står i gjeld til. 5 Meyer, One, 83-86. 6 Se for eksempel den høytidelige erklæringen fra Assembly of the World Council of Churches in Canberra: «Man har nådd målet med å søke etter et fullstendig fellesskap når alle kirkesamfunn er i stand til å anerkjenne i hverandre den hellige, allminnelige og apostolske kirke i sin fylde.» (Official Report of the Seventh Assembly of the World Council of Churches [Geneva: World Council of Churches, 1991], 173). 7 Walter Kasper, «Present Situation and Future of the Ecumenical Movement,» in The Catholic Church in Ecumenical Dialogue 2000: Articles by Members of the Pontifical Council for Promoting Christian Unity (Washington, D.C.: United States Conference of Catholic Bishops, 2002), 9. 8 Meyer, One, 97. 9 Ibid., 107, 108. 10 Ibid., 190. 11 Ibid., 111. 12 Se Kasper, «Ecumenical Movement,» 6-11. Han anser «fullstendig fellesskap i sin egentlige betydning… bare som et eskatologisk håp» (11). 13 Ibid., 6. 14 Jeg vil, hvertfall i en fotnote, gi anerkjennelse til det utmerkede arbeidet som Bert B. Beach, den tidligere lederen for Office of Inter-church Relations, utførte for vår menighet i sitt engasjement i økumeniske kretser som en observatør i over 40 år, og som sekretær for Conference of Secretaries of Christian World Communions i 32 år. Han er godt kjent og respektert i disse kretsene og har vært en seriøs ambassadør for menigheten. __________ Angel Manuell Rodríguez, Th.D., er leder for Syvendedags Adventistenes Biblical Research Institute, Generalkonferensen, Silver Spring, Maryland.
Page 1 and 2: ■ Mat, helse, religion og psykolo
Page 3 and 4: HVA SKJER? AKTIVITETSKALENDER MARS
Page 5 and 6: SDA og Visjon Norge Tarjei Roland s
Page 7 and 8: Kanal 7 TV: Prisen pr. sendetime g
Page 9 and 10: HJELPEAKSJON 2003 Årsrapport for h
Page 11 and 12: 3 - 2 0 0 4 SYNSPUNKT Adventistsamf
Page 13 and 14: Apostelen Paulus uttrykte det slik:
Page 15 and 16: Snart har vi nytt trimrom! De som h
Page 17 and 18: MENIGHETSLIV «Gud, hva vil du Cars
Page 19 and 20: Det har vært bibelstudier i mange
Page 21: deltar anerkjenner hverandre som et
Page 25 and 26: Olav Sandseter, Betel menighet, dø
Page 27 and 28: Hei igjen! Herre jeg vil gjerne tak

Jobb & Utdanning - Advent Nytt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?